Direkte og indirekte metoder

Metodene som benyttes i språkholdningsundersøkelser, kan karakteri-seres på ulike måter, men en vanlig inndeling er å skille mellom direkte og indirekte metoder. Dette skillet må sees i sammenheng med distinksjonen mellom bevisste og ubevisste holdninger, samt med hvordan en forholder seg til objektet for undersøkelsen, språket. De vanligste direkte metodene er bruk av spørreskjema eller intervju.

Svein Arne Strømsodd (1979) undersøkte informantenes språk-holdninger ved hjelp av spørreskjema, og dette er også den vanligste måten å undersøke holdninger på når dette er integrert i sosio-lingvistiske undersøkelser. Når en benytter seg av direkte metoder, forsøker en ikke å skjule for mottakeren hva det er en vil undersøke.

En går ikke omveien om språkbrukeren. Dermed blir det muligens enklere å forholde seg til hvilket objekt en faktisk måler holdninger i forhold til, men en må samtidig regne med å få fram de mer bevisste og kanskje stereotype holdningene, siden det går så klart fram hva objektet er. Mange vil kvie seg for å hevde sin egentlige mening, eller de er ikke i stand til å gi uttrykk for denne, siden den i stor grad er ubevisst.

Når en benytter seg av indirekte metoder, forsøker en ofte å kamuflere undersøkelsesobjektet. Matched-guise teknikken og metoder som er utviklet med basis i denne, må karakteriseres som indirekte. Det går her ikke klart fram for informantene at det er holdninger til språk en er ute etter. De tror derimot det er holdninger til den aktuelle språkbrukeren som undersøkes. Hovedårsaken til at en velger å benytte seg av en indirekte metode, er at en oppfatter skillet mellom bevisste og ubevisste holdninger som viktig, og at en mener det er de ubevisste holdningene som best er egnet til å si noe om den språklige utviklingen i et samfunn. Tanken er videre at jo mer naturlig og ufokusert på språk undersøkelsessituasjonen framtrer for informantene, jo mer sannsynlig er det at en klarer å avdekke de

70 Marianne Dahl

«ekte» holdningene, de som har sammenheng med handling. En mener at de generelle og stereotypiske holdninger som en kommer fram til ved bruk av direkte metode, vil ha liten relevans i forhold til den språklige utviklingen. Tore Kristiansen begrunner sitt valg av indirekte metode på nettopp denne måten:

There seems to be fairly general agreement, then, that the best way of detecting 'real attitudes' is to register behavioural reactions to language in real-life situations - in situations in which 'subjects' are unaware that they are taking part in an experiment (1997:292).

Kristiansen mener kinosituasjonen i hans matched-guise-inspirerte undersøkelse representerer en slik situasjon.

Prestons undersøkelser i USA er kanskje det klareste eksempelet på direkte metode blant de undersøkelsene jeg har sett nærmere på.

Preston begrunner sitt valg av metode med at hans mål ikke er å finne fram til de «skjulte» og «ubevisste» holdningene. Han mener derimot at folks åpne utsagn og betegnelser i forhold til språk kan representere et interessant supplement både til mer indirekte metoder og til studier av språklig atferd. Preston og flere andre folkelingvister begrunner denne innstillingen med viktigheten av å undersøke folks oppfatninger om språkbruk, altså den mer kognitive komponenten. Dersom språkbrukerne uttrykker negative holdninger til en bestemt varietet, er det viktig å også få kmilagt hvordan de faktisk definerer og avgrenser denne varieteten, ellers kan språkforskeren og informanten komme til å snakke ulike språk. Et faremoment ved bruk av direkte metoder er imidlertid at folk ofte kan komme til å konstruere holdninger der disse egentlig ikke eksisterer. Derfor mener mange (bl.a. Tore Kristiansen) at slike undersøkelser uansett bør suppleres med mer indirekte metoder, der den affektive og kanskje også den konative komponenten kommer mer i fokus.

Selv om en ved en indirekte metode som matched-guise-teknikken har forsøkt å holde alle andre faktorer enn språkbruken konstante, skal en ikke se bort fra at det kan være forhold ved under-søkelsessituasjonen som likevel fører til at det ikke først og fremst er språkbruken som blir evaluert. Kanskje blir informantene forvirret, de skjønner ikke poenget, evaluerer opplesningsferdighetene osv. Dess-uten er den originale matched-guise-versjonen blitt kritisert for å være noe kunstig, siden den presenterer prøver som er tatt ut av sin originale kontekst. Det at den samme prøven gjentatte ganger repeteres, kan dessuten virke kjedelig for tilhørerne. En rekke andre forhold omkring matched-guise-teknikken har også blitt utsatt for kritikk. Er det mulig å finne et emne som blir vurdert nøytralt av alle

Språkholdningsundersøkelser 71 tilhørerne, og er det mulig å finne personer som mestrer de ulike varietetene tilfredsstillende? Det siste dilemmaet har ført til at det i en del undersøkelser har blitt vanlig å bruke ulike personer til å lese de ulike språkprøvene. Metoden kalles da «verbal guise». Elsa Kristiansen benyttet seg av denne formen i sin undersøkelse. Her vil en igjen komme opp i dilemmaet hvorvidt det ikke egentlig er holdninger til de ulike talerne som undersøkes. Alder, kjønn og uttrykksmåte til personen som leser inn prøven, samt prøvens innhold dersom de ulike personene leser ulike prøver, kan få betydning. Det kan dermed på mange måter virke som om matched-guise teknikkens mål om å nøytralisere alle andre faktorer utenom den språklige er nokså vanskelig, for ikke å si umulig å oppnå.

Dersom metoden ikke fungerer etter intensjonene, kan en stille spørsmålstegn ved om det ikke også i matched-guise- undersøkelser lett kan bli bevisste holdninger som trer frem. Både Agheyisi og Fishman, samt Tore Kristiansen, mener faren for det absolutt er til stede i matced-guise-undersøkelser som utelukkende tar for seg den affektive komponenten, og der testen ikke integreres i en naturlig kontekst. Da blir det mer usikkert om matched-guise undersøkelser er et egnet redskap, dersom målet er å komme fram til en bedre forståelse av framtidige endringstendenser i en varietet. Selv om både Tore Kristiansen og Bourhis og Giles i sine undersøkelser utvider teknikken til å omfatte det konative elementet, så undersøker de ikke in-formantenes faktiske språkbruk, og dermed vil jeg hevde at sammen-hengen mellom holdning og handling fremdeles blir noe uklar. En kan f.eks. synes walisisk er et morsomt språk og dermed velge å delta i spørreundersøkelsen, selv om en ikke selv vil ta språket i bruk.

Dersom målet er å si noe om sannsynlige språklige utviklings-tendenser, synes det i alle fall helt nødvendig å integrere den konative komponenten i holdningsundersøkelsen i form av språklig atferd.

6 Resultat

Jeg vil nå forsøke å si noe samlende om de resultat en har kommet fram til i undersøkelser av språkholdninger, og da særlig i de under-søkelsene jeg tidligere har gått litt nærmere inn på. Størrelsene teori og resultat er ofte knyttet nært sammen. Det som blir resultatet av en undersøkelse, blir ofte teorigrunnlaget for den neste. Likeledes er det som regel deler av teorigrunnlaget en ønsker å teste ut gjennom de ulike undersøkelsesmetodene. Jeg har tidligere som en del av teori-grunnlaget drøftet de stimuli som ligger til grunn for våre holdninger

72 Marianne Dahl

(jf.4.2). Jeg fokuserte i den sammenheng for en stor del på trekk ved den sosiale konteksten. Dette rammeverket brukes ofte som en beskrivende og til dels også forklarende faktor bak de resultat som avtegner seg i de ulike undersøkelsene. Jeg vil derfor i forbindelse med resultatene av språkholdningsundersøkelser se nærmere på enkelte elementer av dette. I den forbindelse vil jeg først kommentere noen generelle egenskaper ved de ulike varietetene som ser ut til å være avgjørende for språkbrukernes vurderinger. Deretter vil jeg gå nærmere inn på en sosialpsykologisk dimensjon som kan sies å fungere som en samlende forklaringsfaktor bak informantenes holdninger. Jeg har flere ganger pekt at det jeg betrakter som det primære målet med språkholdningsundersøkelser, er å se på hvorvidt de kan bidra til å forklare språklig variasjon og endring. Derfor vil jeg til slutt gå nærmere inn på forholdet mellom holdning og handling.