4,2 Hvordan oppstår holdningene?
6.3 Holdning handling
Dersom målsettingen med språkholdningsundersøkelser er å forstå mer av bakgrunnen for språklig variasjon og endring, skulle en tro at et visst samsvar mellom holdning og handling ville være ønskelig i de undersøkelsene som også tar for seg den konative komponenten. Men selv om de fleste er enige om det er et visst positivt samsvar mellom holdning og handling, har jeg tidligere på at mange undersøkelser konkluderer med at det ikke er slik. I norske sosiolingvistiske under-søkelser er det f.eks. et vanlig resultat at folk er positive til egen dialekt, men likevel ikke bruker denne. Dette sees i sammenheng med skillet mellom bevisste og ubevisste holdninger, og slike resultat kan betraktes som et avvik mellom de to størrelsene. I de undersøkelsene
Språkholdningsundersøkelser 75 jeg har tatt for meg, er det bare Elsa Kristiansen som eksplisitt også har undersøkt språklig produksjon. Hun finner at det er et nokså godt samsvar mellom holdning og handling. De trekk informantene er mest kritiske til, er også de som først blir byttet ut. Tore Kristiansen har i andre sammenhenger undersøkt språklig produksjon på Næstved, og finner her at det er den lavkøbenhavnske varieteten som sprer seg blant unge mennesker. Det er også denne gruppen som rangerer denne varieteten høyest i matched-guise-testen. Det er imidlertid riksdansk som rangeres høyest når de bevisste, åpne holdningene undersøkes.
Begge disse eksemplene viser dermed at bruk av indirekte metode ser ut til å kunne få fram et bedre forhold mellom holdning og handling bakgrunnen for våre handlinger, og det kan eksistere intervenerende eller mellomliggende variabler mellom disse to størrelsene. Slike variabler vil ofte være knyttet til den sosiale konteksten. Det kan dreie seg om forhold ved undersøkelsessituasjonen, grad av etnisk bevissthet, ideologisk orientering, ambisjoner eller trekk ved mellomliggende variabler. Tore Kristiansen bruker i sin studie slike variabler til å forklare informantenes handlingsmønster. Han peker på at publikumet på de ulike filmene der han gjennomfører testen, har forskjellig alder, bakgrunn, utdannelse osv, og finner sammenhenger mellom dette og deres atferd. De yngre undersøkelsespersonene ser f.eks. ut til å være mer positive til lavkøbenhavnsk enn de eldre. Det manglende samsvaret mellom holdning og handling kan også avhenge av forholdet mellom den affektive og den kognitive komponenten.
Dersom dette er stabilt, vil et positivt samsvar være mer sannsynlig. En tredje mulighet er at informantene befinner seg på ulike nivåer når de henholdsvis uttrykker generelle, nærmest stereotype holdninger i et intervju, et spørreskjema eller i en matched-guise-test i forhold til når de bruker talemålet sitt i dagliglivet. Raphael Berthele (2001) er en av dem som har utviklet denne måten å betrakte det manglende samsvaret mellom holdning og handling på. Han hevder en kan
76 Marianne Dahl nærme seg et fenomen på ulike nivåer, og at det dermed er fullt mulig å være positivt innstilt til bruk av dialekt på et nasjonalt nivå, mens en ikke er det i den konkrete samtalesituasjonen, fordi det her vil få sosiale konsekvenser som ikke er ønsket av den enkelte. Dermed blir det viktig å klarlegge på hvilket nivå informantene uttrykker sine holdninger, slik at en tolker resultatene på det samme nivået. Det har en større muligheter til å forsikre seg om i direkte metoder, og særlig når en også trekker inn den kognitive komponenten, slik f.eks. Dennis Preston gjør det.
7 Oppsummering
Vi har sett at en i språkholdningsundersøkelser kan fokusere på ulike sider av holdningsbegrepet. Selv om den affektive komponenten an-tagelig vil være den viktigste faktoren, har jeg pekt på at det er viktig å også integrere den konative komponenten, dersom hensikten er å forstå mer av bakgrunnen for språklig variasjon og endring. Samsvaret mellom holdning og handling ser også ut til å kunne bli bedre dersom en benytter en eller annen form for indirekte metode og dermed undersøker de ubevisste holdningene. Bruk av direkte metode der en i tillegg integrerer den kognitive komponenten, kan imidlertid gi verdifull tilleggsinformasjon om folks holdninger og bakgrunnen for disse, i tillegg til at den på en langt klarere måte tydeliggjør hva som er objektet for studiet. Resultatene av språkholdningsundersøkelser forteller oss at våre språkholdninger er nært knyttet til den status eller den solidaritet vi tilkjenner de ulike varietetene, noe som igjen styres av vårt forhold til brukerne av disse, samt av andre sosialpsykologiske prosesser i den konteksten vi beveger oss i. På bakgrunn av slike holdninger kan en altså betegne varietetene som mer eller mindre standardiserte eller vitale og dermed til en viss grad si noe om deres fremtidige utvikling.
Språkholdningsundersøkelser
Litteratur
Agheyisi, R, og
J.
Fishman. 1970. «Språkholdningsundersøkelser. En kort oversikt over metoder». I Engh, Jan (red.): Språksosiologi, Oslo.77
Auer, P., B. Barden. og B. Grosskopf. 1998. «Subjective and objective parameters determining 'salience' in long-term dialect
accomodation», Journal of sociolinguistics 2.
Berthele, Raphael. 2001. «Attitudes and Mental Models of Language:
On the Cognitive Foundation of Sociolinguistic Practice».
Innlegg på TEIN-konferansen Språkleg identitet og haldning på Hardingasete, Norheimsund, Tørvikbygd 19-21 okt. 2001.
Bourhis, R. Y.. 1997. «Language Policies and Language Attitudes: Le Monde de la Francophonie» i Coupland, Nikolas og Jaworski, Adam (red.) 1997: Sociolinguistics, A Reader and Coursebook, New York
Giles, H & R. Y. Bourhis. 1976. «Methodological Issues in Dialect Perception: A Social Psychological Perspective» i
Anthropologicallinguistica 19. (Her sitert etter Tore Kristiansen 1997)
Giles, Howard og Nikolas Coupland. 1991. Language: Contexts and Consequences, N orthampton.
Kristiansen., Elsa. 1995. Holdninger til vikværsk :en kvantitativ analyse av skoleelevers holdninger til noen trekk i
drammensdialekten. Upublisert hovedoppgave, Universitetet i Oslo.
Kristiansen, Tore. 1997. «Language Attitudes in a Danish Cinema». I Coupland, Nikolas og Jaworski, Adam (red.) 1997:
Sociolinguistics, A Reader and Coursebook, New York.
Lambert, W. E., R. C. Hodgson, R. C. Gardner og S. Fillenbaum. 1960.
«Evaluational reactions to spoken language» i Journal
of
Abnormal and Social Psychology (Her sitert etter Giles og Coupland 1991 samt Ryan 1979)
Le Page, R. B. og A. Tabouret-Keller. 1985. Acts of identity. Creole-based approaches to language and ethnicity, Cambridge.
Omdal, Helge. 1982. «Språkholdningar». I Mål og Makt 4.
Preston, D. R.. 1989. Perceptual dialectology, Dordrecht.
Preston, D. R.. 1993. «Folk Dialectology». I Preston, D. (red):
American dialect research, Amsterdam, Philadelphia.
78 Marianne Dahl Ryan, E. B .. 1979. «Why Do Low-Prestige Language Varieties Exist?».
I Giles, H. & St. Clair, R. N: Language and Social Psychology, Oxford.
Ryan, E. B, H. Giles og R.
J.
Sebastian. 1982. «An integrativeperspective for the study of attitudes toward language variation».
I Ryan og Giles: Attitudes towards language variation, London.
Røsstad, Rune. 2001. «Å undersøke oppfatningar om endring og variasjon i eigen dialekt». Innlegg på TEIN-konferansen:
Språkleg identitet og haldning på Hardingasete, Norheimsund, Tørvikbygd 19-21 okt. 2001.
Stahlberg, Dagmar og Dieter Frey. 1988. «Attitudes I: Structure, Measurement and Functions» I Hewstone m.fl. (red):
Introduction to social psychology, Oxford, UK, Cambridge, USA.
Skolseg, Ellen. 2000. «'Vi snakker bare litt bredt' Problemer som kan oppstå når lingvister og ikke-lingvister skal snakke om språk». I Målbryting 4.
Strømsodd, Svein Ame. 1979. Dialektholdninger blant folk i to bydeler i Oslo. Upublisert hovedoppgave, Universitetet i Oslo.
Tru.dgill, Peter. 1972. «Sex, covert prestige and linguistic change in the urban British English of Norwich». I Language in Society 1.
Aaserud, Inger Foss. 2000. Språkhaldningar i eit
språkendringsperspektiv: ei gransking av Oslo-ungdommars haldningar til sj-lkj- samanfallet i samanheng med deira haldningar til talemålet i Oslo-aust og Oslo-vest. Upublisert hovedoppgave, Universitetet i Oslo.