SPØRSMÅL NR. 2617
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Mona Fagerås
I retningslinjene for gjennomføring legger Udir vekt på at lærerne må forberede elevene på at oppgavene har ulik vanskelighetsgrad, og at ikke alle vil klare alle oppgavene.
Dette er spesielt viktig å kommunisere til elever som stre-ver med grunnleggende ferdigheter eller som for eksem-pel har dysleksi.
Stortinget har i anmodningsvedtak bedt regjeringen sammen med partene om å gjennomgå det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet i etterkant av fagfornyelsen, og komme med forslag til endringer. De nasjonale
prøve-ne er en del av kvalitetsvurderingssystemet og jeg meprøve-ner vi i denne gjennomgangen også må se på elevenes opple-velse av å gjennomføre prøvene.
Jeg har startet gjennomgangen av kvalitetsvurde-ringssystemet sammen med referansegruppen for fag-fornyelsen, hvor partene er representert. Vi diskuterer nå hvordan vi kan videreutvikle prøvene og verktøyene for kvalitetsutvikling framover. Jeg vil komme tilbake til Stor-tinget med resultatene av gjennomgangen, slik det er bedt om i anmodningsvedtaket.
SPØRSMÅL NR. 2618
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Mona Fagerås
Besvart 22. september 2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Spørsmål:
Finansieringssystemet for høyere utdanning gir ikke kan-didatfinansiering for årsenheter. Dette svekker mulighe-tene i høyere utdanning og hindrer institusjonene for å tilby årsenheter i kortere utdanning som arbeidsledige, permitterte og andre som ønsker faglig påfyll, kan ha nyt-te av.
Vil statsråden, i lys av kompetansereformen og den nye situasjonen på arbeidsmarkedet, vurdere om finansi-eringssystemet i høyere utdanning må evalueres og kon-kret; kan kandidatproduksjon kan bli innført som katego-ri for finansiekatego-ring ikke bare for fulle grader, men også for årsenheter som er godkjent ved universitet og høyskoler, og kan dette være aktuelt i kommende statsbudsjett?
Begrunnelse:
I vår vedtok stortinget kompetansereformen. Regjeringen hadde to hovedformål med reformen; Det første var at in-gen skal gå ut på dato på grunn av manglende kompetan-se. Det andre målet er å tette kompetansegapet, det vil si gapet mellom hva arbeidslivet trenger av kompetanse, og den kompetansen arbeidstakerne faktisk har. Med kom-petansereformen ønsket regjeringen å legge til rette for at hele befolkningen kan lære hele livet.
I tillegg til dette har vi denne våren og høsten hatt en svært spesiell situasjon men en internasjonal pandemi som har ført til mange permitteringen og en økende ar-beidsledighet i landet.
Begge disse store utfordringene samfunnet vårt står ovenfor gjør at behovet for påfyll av høyere utdanning
blir større hos stadig flere av oss. Utdanningsinstitusjo-nene ønsker å møte dette økende behovet og flere jeg har vært i kontakt med melder at de ønsker å bygge noen årsenheter i fagemner som de tror mange arbeidsledige, permitterte og andre som ønsker faglig påfyll kan ha nytte av. Og at mange institusjoner vil tilby kurs som kan bidra til kunnskapsløft for mange som nå trenger faglig påfyll.
Dette mener jeg er bra og at vi trenger mer av slike tilbud.
Problemet er at institusjonene i dag bare får inntekter fra studiepoengproduksjon og ikke kandidatproduksjon med dagens finansieringssystem. Da er det krevende å få budsjettmessig aksept for å starte opp arbeidslivsrelevan-te årsenhearbeidslivsrelevan-ter.
Svar:
Finansieringen av universiteter og høyskoler er ett av fle-re virkemidler for å oppnå målene for høyefle-re utdanning og forskning. Regjeringen har sagt at vi i den kommende stortingsmeldingen om styringspolitikken for de statlige universitetene og høyskolene skal vurdere finansierings-systemet som del av en helhetlig gjennomgang av styrin-gen.
Det ligger allerede til grunn i styringen at universite-tene og høyskolene skal bruke de offentlige bevilgningene til å best mulig oppnå de overordnede målene som er satt for virksomheten. Blant målene er god tilgang til utdan-ning og utdanutdan-ninger som bidrar til velferd, verdiskaping og omstilling. Institusjonene mottar en samlet rammetil-deling med stort handlingsrom til å disponere ressursene for å nå målene.
I lys av både den store økningen i søknader til høye-re utdanning og samfunnets stohøye-re kompetansebehov, ga regjeringen gjennom Utdanningsløftet 2020 betydelige midler for å raskt kunne øke kapasiteten i høyere utdan-ning for både førstegangsstudenter og personer med be-hov for kompetansepåfyll under den krevende arbeids-markedssituasjonen. Regjeringen tildelte 42 mill. kroner for at universiteter og høyskoler raskt kunne utvide tilbu-det til permitterte og arbeidsledige, og økte tildelingen til fleksible utdanningstilbud slik at det i 2020 ble tildelt om lag 100 mill. kroner. Videre økte regjeringen kapasi-teten med 4000 nye studieplasser ved universiteter og høyskoler for opptaket i 2020. Helseutdanningene fikk en særskilt styrking på 40 mill. kroner til økte undervisnings-ressurser og tilpassing av læringsareal. Til sammen 100 mill. kroner ble tildelt for å øke kapasiteten ved nettba-serte opplæringstilbud i videregående opplæring og ved fagskoler, høyskoler og universiteter, hvor permitterte og ledige var en prioritert målgruppe. Den brede og kontante satsingen har gjort det mulig å raskt kunne øke tilbudet av høyere utdanning betraktelig.
Når det gjelder uttellingen for uteksaminerte kandi-dater i finansieringssystemet, skal denne stimulere insti-tusjonene til å arbeide med økt utdanningskvalitet og for bedre gjennomføring av gradsstudier. Institusjoner som får flere kandidater gjennom, vil få uttelling for dette i bud-sjettet to år senere. Gjennom uttellingen for studiepoeng
får institusjonene uttelling for økninger i studiepoeng-produksjonen uavhengig av studium. En produksjonsøk-ning på én 60-studiepoengsenhet i en bachelorutdanproduksjonsøk-ning vil sammenlignet med et årsstudium i gjennomsnitt gi en økt uttelling på ca. 12 000 kroner ved hel gradsfullføring.
De statlig finansierte universitetene og høyskole-ne skal bruke ressursehøyskole-ne sihøyskole-ne til å oppnå målehøyskole-ne satt av Storting og regjering. I lys av dette mener jeg at det ikke er grunn til å frykte at insentivet for gradsfullføring gjør at institusjonene nedprioriterer samfunnsmessig viktige tilbud, som å møte befolkningens kompetansebehov, på bekostning av tilbud som vil kunne gi noe høyere fremti-dige bevilgninger.
Fordi årsstudium gir en fleksibel tilgang til utdan-ning for personer som ikke ønsker å ta en hel grad, er behovet for økt fullføring ikke like påtrengende som for gradsutdanningene, hvor bare rundt halvparten fullfører på normert tid. Videre er det slik at årsstudier kan inngå i en grad hvis studenten velger å fortsette med en grads-utdanning. Det innebærer at det vil bli omfattende krav til rapportering fra institusjonene og knyttet til hver en-kelt student hvis man skal unngå at den samme studen-ten først rapporteres inn som årsstudent og deretter som gradsstudent. Jeg vil derfor ikke nå svekke insentivet for gradsfullføring eller innføre en egen uttelling for fullførte årsstudier utover de insentivordningene som finnes for å produsere studiepoeng.
SPØRSMÅL NR. 2619
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Åsmund Aukrust Besvart 18. september 2020 av arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen
Spørsmål:
Greenpeace har gjennom et undervannsfartøy dokumen-ter store metanlekkasjer fra oljevirksomhet på britisk sok-kel i Nordsjøen. Metanlekkasjer er et problem for både klima og forsuring.
Kan statsråden redegjøre for hvordan norsk sokkel er kartlagt for metanlekkasjer, og kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak som er innført både for å forebygge lekka-sjer og for å bøte på eventuelle lekkalekka-sjer i framtida?
Svar:
Representantens spørsmål omhandler også delvis klima- og miljøministerens og olje- og energiministerens an-svarsområder, og svaret er derfor utarbeidet i samarbeid med disse statsrådene.
Miljødirektoratet samarbeider med Petroleumstilsy-net for å få bedre oversikt over mulige metanlekkasjer fra og rundt borede brønner, samt naturlige lekkasjer fra hav-bunnen der det ikke er boret. Miljødirektoratet og Petro-leumstilsynet er også i tett dialog med Oljedirektoratet og næringen om hva som finnes av tilgjengelige data. Dette inkluderer ROV-, seismikk- og vannkolonnedata. Infor-masjonen herfra tilsier blant annet at de fleste
metan-lekkasjene som er observert ikke er tilknyttet borevirk-somhet eller brønner på norsk sokkel. Både norsk sokkel og internasjonale havområder inneholder av naturgitte årsaker store mengder metangass i de i øvre delene av havbunnen. De fleste observerte metanlekkasjer er natur-lige utslipp fra havbunnen. Kun i noen få dokumenterte tilfeller er det observert metanutslipp fra havbunnen på utsiden av brønner, og da i svært begrenset omfang.
Metanutslipp og andre gasslekkasjer på sokkelen kan påvirke både havmiljø og klima. Det stilles strenge krav til miljøovervåkning til havs, blant annet knyttet til grunnlagsundersøkelser før produksjonsboring, overvå-king etter påbegynt petroleumsaktivitet med tre års mel-lomrom og minst to miljøundersøkelser etter avsluttet produksjon. En eventuell gasslekkasje vil kunne oppdages gjennom den regulære overvåkningen, forutsatt at lekka-sjen gir forhøyet innhold av hydrokarbon i sedimentet og prøvepunktet er i nærheten av lekkasjepunktet. Slike overvåkningsundersøkelser har så langt ikke vist indika-sjoner på metanlekkasjer.
Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet gjennomfø-rer i perioden 2020–2021 en tilsynskampanje for å verifi-sere at petroleumsselskapene som opererer på norsk sok-kel etablerer og vedlikeholder tilstreksok-kelige systemer for å oppdage akutte utslipp fra innretninger på havbunnen. I tillegg har Miljødirektoratet i 2020 fått i oppdrag å utrede kunnskapsstatus for miljømessige utfordringer knyttet til nedstengning av felt og avvikling av innretninger på sok-kelen. Metanlekkasjer på sokkelen inngår i dette arbeidet.
HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten stiller for øvrig strenge krav til operatørselskapene knyttet til brønnsikkerhet og barrierer som skal hindre akutte ut-slipp. Dette gjelder blant annet metoder for plugging av brønner som også kan forebygge metanlekkasjer. Kravet til brønner som plugges permanent, er at de skal være tet-te. Petroleumstilsynet fører tilsyn med at operatørselska-pene etterlever kravene i regelverket, og at brønnene på norsk sokkel har nødvendige barrierer for å hindre akutte utslipp – både når brønnene bores, når de er i produksjon og etter at de er plugget og forlatt.
SPØRSMÅL NR. 2620
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 22. september 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Hvordan følger Sørlandet sykehus HF opp evalueringsrap-porten knyttet til flyttingen av nyfødtposten fra Arendal til Kristiansand; hvilke tiltak vil bli iverksatt, og når kan man forvente at disse tiltakene er gjennomført?
Begrunnelse:
I skriftlig spørsmål 15:2040 (2019-2020) stilte jeg helsemi-nisteren spørsmål om hvilke tiltak Sørlandet sykehus HF vil gjennomføre for å følge opp evalueringsrapporten for nyfødtmedisin ved Sørlandet sykehus HF, etter at nyfødt-posten i Arendal ble flyttet til Kristiansand.
Helseministeren svarte da at:
«Behandlingen av rapporten i sykehusledelsen ble utsatt grunnet Covid-19 pandemien. Dermed har det videre arbeidet med denne rapporten blitt forsinket, rapporten står på dags-orden i august 2020. Evalueringen viser at tilbudet er forsvarlig men rapporten identifiserer områder for forbedring, flere av disse slik som hospitering og økt utdanningskapasitet av barne-sykepleiere på Sørlandet er allerede påbegynt. Ytterligere tiltak vil bli igangsatt etter behandling i sykehusledelsen.»
Siden august nå er passert, vil det derfor være interes-sant å få vite hvilke tiltak som iverksettes i oppfølgingen av denne evalueringen.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet svar fra Helse Sør-Øst RHF, som igjen har innhentet en redegjørel-se fra Sørlandet Sykehus HF. Redegjørelredegjørel-sen fra Sørlandet Sykehus HF er i helhet gjengitt under:
”Sørlandet sykehus gjennomførte i 2019 en eksternt ledet evaluering av flytting av nyfødtposten fra Arendal til Kristi-ansand. Behandlingen av rapporten i helseforetaket ble forsin-ket pga. Covid-19, rapporten ble ferdigbehandlet i august og drøftet med tillitsvalgte og brukerutvalg i september.
Det er vedtatt en handlingsplan som svarer ut forbedrings-punkter i rapporten. I tillegg har man valgt å legge til tiltak som ikke er hentet fra rapporten ved å legge inn et pasientperspektiv og en klinisk revisjon av pasientforløp ved overflytting av barn utenfor og i magen.
Fagråd Barne- og Ungdomsmedisin har fått i oppdrag å
• Revidere prosedyrer for transport og overflytting (desem-ber 20)
• Styrke samarbeid mellom prehospitale tjenester og bar-ne- og ungdomsavdelingen (desember 20)
• Styrke teamene på tvers av geografisk tilhørighet. Ansvar fagråd, fagavdelingen og organisasjonsavdelingen (desember 20) • Gjennomgang av fem pasientforløp flytting av syke ny-fødte. Gjennomføres med representasjon fra alle involverte avdelinger (februar 21)
• Gjennomgang av fem pasientforløp med flytting av mor med barn i magen. Gjennomføres med representasjon fra alle involverte avdelinger (februar 21)
Videre er følgende tiltak identifisert
• Videreutdanning av barnesykepleiere må prioriteres ved Universitetet i Ager (igangsatt)
• Etablere robuste og forutsigbare rotasjonsordninger for sykepleiere og overleger. (desember 20)
• Gjennomgang av intensivtransportordningen (egen utredning planlegges høsten 2020)
• Gjennomgang av fem pasientforløp med flytting av syke nyfødte – mor/partners opplevelse (februar 21)
• Gjennomgang av fem pasientforløp ved flytting av mor med barn i magen – mor/partners opplevelse (februar 21) Administrerende direktør har bestilt en rapport fra fagdirektør til foretaksledelsen i januar og mars 2021 hvor alle tiltakene for-ventes å være igangsatt.”
SPØRSMÅL NR. 2621
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Tellef Inge Mørland Besvart 22. september 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Hva slags særskilt kompetanse og tilrettelegging har syke-huset i Kristiansand for å ta imot fødende kvinner med diabetes, hvilke avvik har man registrert når det gjelder denne typen fødsler i Kristiansand de siste årene, og vil Sørlandet sykehus HF vurdere lokale tilpasninger i føde-veilederens seleksjonskriterier, som kan åpne opp for at flere kvinner med diabetes kan føde i Arendal om de øn-sker det?
Begrunnelse:
Sykehuset i Arendal har svangerskapspoliklinikk for gra-vide med diabetes. Imidlertid må gragra-vide som bruker insulin reise til Kristiansand for å føde, med bakgrunn i seleksjonskriteriene i Sørlandet sykehus HF sin fødevei-leder.
Jeg har fått tilbakemelding fra en pårørende til en fø-dende med diabetes, som opplevde å bli sendt til Kristi-ansand for å føde grunnet disse seleksjonskriteriene. Der opplevde hun mangelfull oppfølging. Blant annet gikk hun tom for insulin uten at sykehuset kunne hjelpe, med det resultat at pårørende måtte kjøre bort med insulin til henne. I tillegg var hennes opplevelse at sykehuset ikke var i stand til å passe nivået på blodsukkeret.
Dette fremstår underlig, når sykehuset skal ha sær-skilt kompetanse på diabetespasienter som skal føde der.
I oppfølgingen av denne henvendelsen, har jeg også kom-met over andre tilfeller der fødende som bruker insulin ikke har opplevd en tilfredsstillende oppfølging i Kristi-ansand.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet har innhentet et inn-spill til Helse Sør-Øst RHF. Helse Sør-Øst RHFs inninn-spill er basert på en redegjørelse fra Sørlandet Sykehus HF.
Helsedirektoratets nasjonale veileder «Et trygt fø-detilbud» setter klare kvalitetskrav til fødselsomsorgen.
Sørlandet sykehus HF har fødetilbud ved de tre somatiske lokasjonene i Arendal, Kristiansand og Flekkefjord. Avde-lingen i Kristiansand er en kvinneklinikk, mens Arendal og Kristiansand er fødeavdelinger. «Et trygt fødetilbud»
definerer at gravide med insulinkrevende diabetes melli-tus skal føde ved en kvinneklinikk. Sørlandet sykehus HF opplyser at de følger den nasjonale veilederen og har in-gen planer for å endre dette.
Sørlandet Sykehuset HF opplyser videre at det i peri-oden 2018 til september 2020 ble forløst 4902 barn ved sykehusets kvinneklinikk. I samme periode er det i syke-husets kvalitetssystem registrert fire uønskede hendelser hos fødende med insulinkrevende diabetes. Sykehuset opplyser at ingen av hendelsene samsvarer med opple-velsene som er beskrevet i det skriftlige spørsmålet, og
av-delingen har heller ikke mottatt pasientklager med sam-svarende opplysninger. Det er viktig at alle pasienter blir sett og hørt og at deres erfaringer blir vektlagt i arbeide med å forbedre tjenesten. Sørlandet sykehus viser til at de
imøteser pasienthenvendelser med forbedringsforslag og eventuelle klager og bruker disse aktivt inn i helseforeta-kets forbedringsarbeid.
SPØRSMÅL NR. 2622
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Une Bastholm Besvart 21. september 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Ruter, landets største kollektivselskap, er kritisk til regje-ringens foreslåtte løsning for E18-utbyggingen vest for Oslo.
Kan samferdselsministeren garantere at ny E18 vil bli bygget med en sammenhengende kollektivløsning, både inn og ut av Oslo, som sikrer god framkommelighet for bussene i tråd med Ruters faglige anbefalinger?
Begrunnelse:
I april 2020 ble Ruter, landets desidert største kollektivsel-skap som frakter rundt 400 millioner reisende i året, fore-spurt om sin vurdering av samferdselsministerens forslag til E18. Ruters konklusjon var at de fortsatt er usikre på om planene for E18 som nå foreligger dekker fremtidens behov for transport i vestkorridoren på en god nok måte.
Ruter tilbød seg å lage en helhetlig transportanalyse for vestregionen for å kartlegge hvordan transportutfordrin-gene best kan løses, og anbefalte en stresstest for E18 for å avdekke hvordan prosjektet kan få høyere nytte til en lavere kostnad.
Svar:
Ny E18 vil bety bedre kollektivløsninger, bidra mer posi-tivt til å nå nullvekstmålet, ha en lavere prislapp og reduse-re kapasiteten for personbiltrafikken sammenliknet med løsningen som opprinnelig ble foreslått. Prosjektet vil gi støyskjerming, tunneler og lokk, egen gang- og sykkelvei og bedre lokal kommunikasjon også på tvers av E18.
Det vil bli kollektivfelt i både øst- og vestgående ret-ning for å sikre bussfremkommeligheten på E18. Sammen-liknet med dagens E18, vil ett bilfelt ut av Oslo erstattes med kollektivfelt. Utbedring av Lysaker kollektivterminal er også nå inkludert i prosjektet. Utbedring av denne kol-lektivterminalen vil gi bedre overgang mellom buss, tog,
og også til t-bane når Fornebubanen står ferdig. Samtidig vil det arbeides videre med gode løsninger for kollektiv-trafikken på lokalveinettet. Ny E18 vil også gi stedsutvik-lingen et løft mange steder fordi arealer blir frigitt til bolig og næringsarealer på knutepunkter der bedriftenes med-arbeidere kan benytte et godt utbygd kollektivnett.
Alt i alt er dette etter min vurdering et bedre og mer miljøvennlig prosjekt enn det opprinnelige. E18 har vært en del av Oslopakke 3, noe både Oslo kommune og Viken fylkeskommune har skrevet under på tidligere – senest i 2016. Prosjektet som nå skal bygges, er tilpasset kravene Viken fylkeskommune har hatt gjennom forhandlingene denne vinteren/våren.
Ruter har hele tiden vært involvert i planleggingen av kollektivløsningene knyttet til E18. Statens vegvesen har opplyst at det er i tråd med Ruters innspill til E18-pro-sjektet at kollektivfelt erstatter den opprinnelig planlag-te bussveien. I innspillet påpeker Ruplanlag-ter at behovet for ekspress- og fjernbussene løses best ved å tilrettelegge for dette på E18, med kollektivfelt/sambruksfelt på E18 i begge retninger. Selskapet presiserer samtidig at en slik løsning må kombineres med andre tiltak som sikrer at vi ikke får et overbelastet system.
Jeg er kjent med at Oslo og Viken, gjennom den frem-forhandlede byvekstavtalen fra 2019 som er lokalpolitisk behandlet, har forpliktet seg til å gjennomføre slike tiltak om nødvendig.
Ruter påpeker i sitt innspill at det er usikkerhet om framtidens transportbehov. Jeg er derfor enig i at det er viktig å ta høyde for at kjøretøyene endrer sine egenska-per, og at deres attraktivitet vil kunne endres. Kollektivfelt er en mer fleksibel løsning enn den opprinnelig planlagte bussveien siden kollektivfelt enkelt lar seg tilpasse even-tuelle behov for fremtidige endringer.
SPØRSMÅL NR. 2623
Innlevert 15. september 2020 av stortingsrepresentant Jenny Klinge Besvart 25. september 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Regjeringa vil omorganisere trafikkstasjonane.
Meiner statsråden at denne sentraliseringa av tenes-tetilbodet sikrar eit godt tilbod til ungdom på Sunnmøre og andre stader som blir råka, eller vil han vurdere å trek-kje planane om å omorganisere trafikkstasjonane?
Grunngjeving:
Regjeringa annonserte i juni korleis den vil organisere framtidas trafikkstasjonar. Som skikken har vore dei sis-te åra, set regjeringa ordet «framtid» i samanheng med
«sentralisering». Trass i sterk motstand, vil regjeringa sen-tralisere og fjerne store delar av tenestetilbodet ved tra-fikkstasjonane. Dette inneber nedlegging av tilbodet om førarprøve for motorsykkel, førarprøve for tunge køyretøy og hallkontroll for lette og tunge køyretøy mange stader.
Mellom anna på Sunnmøre fører nedlegginga av til-bodet på Ørsta trafikkstasjon til at 16-åringar som ønskjer å ta førarprøven for lett motorsykkel må reise halvanna time kvar veg til Ålesund. I tillegg må foreldra ta seg fri frå jobb for å køyre ungane sine. Dette går både utover skule-gangen til ungdommane og økonomien til familiane.
I tillegg vil sterke fagmiljø rundt omkring i landet forsvinne om tilbodet ved mange trafikkstasjonar blir ra-sert. Arbeidsplassar kan forsvinne og ein får indirekte ei sentraliseringa av trafikkskular òg, fordi desse gjerne vil opphalde seg og drive undervisning nær der oppkøyrings-tilbodet er. Fråværsgrensa i vidaregåande skule er også re-levant, fordi denne flyttinga av tenestetilbod vil medføre lenger reisetid og dermed meir fråvær frå skulen.
Svar:
Statens vegvesen har kome langt i å digitalisere sine tenes-ter. I dag kan fleire av tenestene gjennomførast heimanfrå utan at ein må møte opp på ein tenestestad. Dette er til nytte for svært mange brukare. Når stadig fleire tenester leverast digitalt, må Statens vegvesen samstundes tilpasse sitt tilbod slik at dei får mest mogleg rasjonell drift. Det har difor vore naudsynt å sjå på justeringar i kva slags te-nester som blir gitt på dei ulike stadene, for å kunne bruke ressursane mest mogleg effektivt til det beste for brukara-ne og samfunbrukara-net.
I november i fjor leverte Statens vegvesen sitt endele-ge forslag til ny tenestemodell og -struktur for tenesta på trafikant- og køyretøyområdet. For regjeringa er det viktig
å sikre gode tenester for brukarane i heile landet. Det har difor vore naudsynt å vurdere forslaget grundig og lytte til innspel frå ulike brukargrupper. Konklusjonen er at dei fleste av tenestestadene som var foreslått nedlagt likevel held fram, men at det vil skje nokre endringar i tenestetil-bodet.
Omsyn til ungdom og lokalt næringsliv har vore sær-leg avgjerande i vurderinga om at tilbodet held fram flei-re stader. Førarkort og køyflei-retøyteneste er viktig for svært mange, både privatpersonar, næringsverksemd og lokal-samfunn, rundt om i heile landet. Det er viktig for ung-dom som skal ta førarkort at dette kan skje utan for lang reiseveg og for mye fråvær frå skule.
Statens vegvesen jobbar no vidare med gjennomfø-ringa av endgjennomfø-ringane på trafikant- og køyretøyområdet, med sikte på at dette skal være gjennomført innan utgan-gen av 2024. Eg kan opplyse om at departementet sam-stundes har bedt om ei vurdering av om dagens ordnin-gar med ambulerande tenester kan utvidast, og om det er fleire tenester som kan vere aktuelle for slike ordningar.
Statens vegvesen skal levere denne vurderinga i oktober.