Spørsmål:
Greenpeace har i sommer dokumentert metanlekkasjer i Nordsjøen som de mener har vart i 30 år. Ifølge miljøorga-nisasjonen kan det lekke opp mot 30.000 tonn metan fra borehull i Nordsjøen hvert eneste år. Petroleumstilsynet arbeider med å kartlegge metanlekkasjar på norsk sokkel.
Når vil denne kartleggingen være ferdig, og hva vil statsråden gjøre for å stanse lekkasjene?
Begrunnelse:
Metan er en klimagass med 25 ganger sterkere klimapå-virkning enn CO2. Målt i CO2-ekvivalenter er metan den nest største bidragsyteren til klimagassutslipp i Norge.
Ifølge Miljødirektoratet står olje- og gassvirksomhet for rundt 10 prosent av norske metanutslipp.
Metanutslipp i havet kan også bidra til havforsuring, som kan skade korallrev og annet dyreliv i havet.
Svar:
Representantens spørsmål omhandler også delvis Klima- og miljøministerens og Olje- og energiministerens an-svarsområder, og svaret er derfor utarbeidet i samarbeid med disse statsrådene.
Miljødirektoratet samarbeider med Petroleumstilsy-net for å få bedre oversikt over mulige metanlekkasjer fra og rundt borede brønner, samt naturlige lekkasjer fra hav-bunnen der det ikke er boret. Miljødirektoratet og Petro-leumstilsynet er også i tett dialog med Oljedirektoratet og næringen om hva som finnes av tilgjengelige data. Dette inkluderer ROV-, seismikk- og vannkolonnedata. Infor-masjonen herfra tilsier blant annet at de fleste metan-lekkasjene som er observert ikke er tilknyttet borevirk-somhet eller brønner på norsk sokkel. Både norsk sokkel og internasjonale havområder inneholder av naturgitte årsaker store mengder metangass i de i øvre delene av havbunnen. De fleste observerte metanlekkasjer er natur-lige utslipp fra havbunnen. Kun i noen få dokumenterte tilfeller er det observert metanutslipp fra havbunnen på utsiden av brønner, og da i svært begrenset omfang.
Metanutslipp og andre gasslekkasjer på sokkelen kan påvirke både havmiljø og klima. Det stilles strenge krav til miljøovervåkning til havs, blant annet knyttet til grunnlagsundersøkelser før produksjonsboring, overvå-king etter påbegynt petroleumsaktivitet med tre års mel-lomrom og minst to miljøundersøkelser etter avsluttet
produksjon. En eventuell gasslekkasje vil kunne oppdages gjennom den regulære overvåkningen, forutsatt at lekka-sjen gir forhøyet innhold av hydrokarbon i sedimentet og prøvepunktet er i nærheten av lekkasjepunktet. Slike overvåkningsundersøkelser har så langt ikke vist indika-sjoner på metanlekkasjer.
Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet gjennomfø-rer i perioden 2020–2021 en tilsynskampanje for å verifi-sere at petroleumsselskapene som opererer på norsk sok-kel etablerer og vedlikeholder tilstreksok-kelige systemer for å oppdage akutte utslipp fra innretninger på havbunnen. I tillegg har Miljødirektoratet i 2020 fått i oppdrag å utrede kunnskapsstatus for miljømessige utfordringer knyttet til nedstengning av felt og avvikling av innretninger på sok-kelen. Metanlekkasjer på sokkelen inngår i dette arbeidet.
HMS-regelverket for petroleumsvirksomheten stiller for øvrig strenge krav til operatørselskapene knyttet til brønnsikkerhet og barrierer som skal hindre akutte ut-slipp. Dette gjelder blant annet metoder for plugging av brønner som også kan forebygge metanlekkasjer. Kravet til brønner som plugges permanent, er at de skal være tet-te. Petroleumstilsynet fører tilsyn med at operatørselska-pene etterlever kravene i regelverket, og at brønnene på norsk sokkel har nødvendige barrierer for å hindre akutte utslipp – både når brønnene bores, når de er i produksjon og etter at de er plugget og forlatt.
SPØRSMÅL NR. 2614
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Hege Haukeland Liadal Besvart 21. september 2020 av olje- og energiminister Tina Bru
Spørsmål:
Hvordan kan NVE/OED gi konsesjon til vindkraftparker når ikke kommuner er hørt og vurdert i forhold til støy-problematikk?
Begrunnelse:
Kommuner er støymyndighet i Norge. Der det nå er gitt konsesjon til utbygging av vindkraftverk på land opple-ver kommuneledelse at de ikke blir hørt i forkant av gitte konsesjoner. Erfaringer fra oppsatte vindkraftparker på land er at det er betydelig støy. Norge har betydelig lavere krav til avstand for privathus enn f.eks. Danmark. Dan-mark har strengere krav gitt de erfaring de har hatt over år med vindkraftverk på land og det skadeomfang det har gitt for mennesker som lever tett på parkene.
Svar:
Det er ikke korrekt at det det gis konsesjon til vindkraft-verk uten at vertskommunene blir hørt. Kommunene er
alltid en svært viktig part i vindkraftsaker. Støy er et av de temaene som utredes i konsekvensutredningene og som vurderes i konsesjonsbehandlingen. I forbindelse med godkjenning av detaljplaner for utbygging, utarbeides det oppdaterte støyberegninger med utgangspunkt i den tur-bintypen som skal benyttes. Kommunen skal involveres ved utarbeidelse av detaljplaner, og vil få planene på hø-ring når de er oversendt NVE.
Generelt er det slik at vindkraftkonsesjoner gis med vilkår om at støynivået ved boliger skal ligge under gren-sen i Retningslinje for behandling av støy i arealplanleg-ging T-1442 fastsatt av Klima- og miljødepartementet.
Retningslinjen skal legges til grunn både av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater. Ved vur-deringene av støy følges Miljødirektoratets veileder med faglig utdyping av prinsipper, metoder og anbefalinger.
I Stortingsmeldingen om vindkraft på land foreslår jeg i tillegg at det settes krav om en minimumsavstand mellom vindturbiner og boliger på 800 meter, som under mange forhold ligger godt utenfor støygrensen i gjelden-de retningslinjer.
SPØRSMÅL NR. 2615
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Lars Haltbrekken
Besvart 22. september 2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Spørsmål:
Stortinget vedtok 30. mai 2017 å be regjeringen sikre de som bor i borettslag rett til å etablere ladepunkt for elbil.
2 år tar det før regjeringen sender et forslag om å endre borettslagsloven ut på høring. Forslaget er å gi de som bor i borettslag rett til å etablere ladepunkt for elbil, slik Stor-tinget vedtok. Høringsfristen gikk ut 1. september i fjor.
Nå har saken vært til behandling i departementet i over ett år. Det har altså gått over 3 år siden Stortinget vedtok at det skulle legges tilrette for elbillading i borettslag.
Når kan vi forvente at forslaget til endring av lov om å gi folk i borettslag rett til å etablere ladepunkt, kommer til Stortinget?
Begrunnelse:
Mulighet for å lade hjemme er svært viktig for om folk vil kjøpe elbil. Fram til nå har flere som bor i borettslag opplevd problemer med å etablere ladepunkt i borettslag.
Derfor vedtok Stortinget 30. mai 2017 følgende: ”Stortin-get ber regjeringen fremme forslag til utforming av nasjo-nal regulering som sikrer eiere i borettslag og sameier rett
til å anlegge ladepunkt – med mindre det foreligger saklig grunn for at en slik etablering ikke kan finne sted.”
Svar:
Arbeidet med å følge opp anmodningsvedtaket om lade-rett i bolade-rettslag har reist en rekke kompliserte spørsmål.
Dagens borettslagslov bygger på en modell der general-forsamlingen er øverste myndighet i borettslaget, og det har derfor vært nødvendig å utrede en individualrett som skal gjelde parallelt med de eksisterende kompetansere-glene. I arbeidet med å utrede en regel om laderett, har det
også vært nødvendig å innhente kunnskap fra andre de-partementer og fagdirektorater. Dette gjelder blant annet kostnadene knyttet til ev. oppgradering av strømnettet for å tilrettelegge for elbil-lading, og brannsikkerhet ved lading av elbil. Lovproposisjonen om laderett i borettslag skulle etter planen legges frem for Stortinget før somme-ren, men på grunn av koronasituasjonen var departemen-tet nødt til å prioritere annet lovarbeid.
Regjeringen vil i løpet av kort tid legge frem en lovpro-posisjon med forslag om laderett for beboere i borettslag.
SPØRSMÅL NR. 2616
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen Besvart 21. september 2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja
Spørsmål:
Hva er fremdriften for stimuleringsordningen for kulturli-vet som ifølge regjeringen skal tre i kraft 1. oktober?
Begrunnelse:
På pressekonferanse 19.08.20 annonserte kulturmi-nisteren at det skulle komme en stimuleringsordning for kulturlivet som skal erstatte den midlertidige kompensa-sjonsordningen for kulturarrangement. Målet var å stimu-lere til at det kan skapes aktivitet.
Kulturlivet sitter nå stille og venter, mens all planleg-ging er satt på hold. Juleproduksjonene som avholdes i november og desember er sammen med festivalene den største kommersielle perioden for mange innen musikk-feltet. NEMAA estimerer omsetningen på de 30 største turneene til å utgjøre ca. 150 millioner kroner i billettom-setning og ca. 800 000 billetter. De 30 største julesjonene sysselsetter mellom 10-15 personer pr produk-sjon, noe som tilsvarer opp mot 500 sysselsatte i perioden.
Totalt er omsetningen estimert til 300 millioner i året på julekonserter, der det selges opp mot 1,5 millioner billet-ter med stort og smått.
Men julekonsertene lager seg ikke selv. De må plan-legges og profileres. Og denne planleggingen burde skjedd nå. Selv om det kun er få uker til 1. oktober etterlyser fle-re i kulturlivet informasjon. I påvente av dette kommer, venter de med å booke arrangement. Usikkerheten rundt hva denne stimuleringsordningen skal være ender derfor
med å stoppe all aktivitet i stedet for å sikre at aktiviteten kommer i gang.
Svar:
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å utvikle ordnin-ger for å avhjelpe de utfordrinordnin-ger aktørene i kultursekto-ren møter som følge av covid-1 9.
Regjeringen har nå lagt fram en tilleggsproposisjon for Stortinget med forslag til tiltak i møte med virusut-bruddet, jf. Prop. 142 S (2019-2020). Her foreslår regje-ringen en bevilgning på 900 millioner kroner til kom-pensasjonsordninger for kultursektoren for perioden 1.
september – 31. desember, og til etablering av en ny sti-muleringsordning som skal gjelde fra 1. oktober.
Mange aktører i sektoren venter på stimuleringsord-ningen og Kulturdepartementet arbeider nå med innret-ningen på ordinnret-ningen- Et utkast til forskrift vil bli sendt på høring til sentrale aktører i sektoren i løpet av kort tid.
Umiddelbart etter at Stortinget har fattet sitt vedtak vil forskriften vedtas. I og med at ordningen skal gjelde fra 1.
oktober vil den måtte få tilbakevirkende kraft.
SPØRSMÅL NR. 2617
Innlevert 14. september 2020 av stortingsrepresentant Mona Fagerås