Spørsmål:
Hva har regjeringen spilt inn til EU i denne prosessen og hvordan vil regjeringen konkret følge opp for å ivareta norske intresser i denne saken?
Begrunnelse:
Retningslinjene for regional støtte, som gjelder for perio-den 2014-2020 er i ferd med å gå ut. EU har startet pro-sessen med å gjennomgå og vurdere oppdateringer av retningslinjene. Eventuelle endringer i retningslinjene for regionalstøtte vil kunne føre til endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Denne ordningen er svært viktig distriktspolitisk for utvikling av arbeidsplas-ser og næringsliv.
Svar:
Regjeringen er helt enig i at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et svært viktig distriktspolitisk virke-middel.
Europakommisjonen har vedtatt å forlenge ret-ningslinjene ut 2021. Regjeringen har allerede fått EFTAs overvåkingsorgan (ESA) sin godkjenning til å forlenge re-gionalstøttekartet (virkeområdet for distriktsrettet inves-teringsstøtte) ut 2021. Det betyr at regionalstøttekartet videreføres som i dag også i 2021.
Regionalstøttekartet ligger til grunn for ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift (DA-ordningen), og måtte være godkjent før vi kunne notifisere forlengelse av DA-ordningen. Nå når støttekartet er godkjent, har regje-ringen startet prosessen med å notifisere en videreføring av DA-ordningen ut 2021.
Regjeringen følger Europakommisjonens prosess med gjennomgangen av de nye regionalstøtteretningslin-jene tett. Europakommisjonen har nylig sendt et forslag til nye regionalstøtteretningslinjer på høring. Regjeringen
vil gi innspill på Europakommisjonens forslag. Dette gjør vi blant annet med sikte på å opprettholde handlingsrom-met til å videreføre ordningen med differensiert arbeids-giveravgift, slik at vi fortsatt kan opprettholde en spredt bosetning gjennom støtte til næringslivet og utviklingen av arbeidsplasser i distriktene.
SPØRSMÅL NR. 2574
Innlevert 10. september 2020 av stortingsrepresentant Elise Bjørnebekk-Waagen Besvart 17. september 2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Spørsmål:
Kan statsråden redegjøre for status for ny forskrift om organisering, bemanning og utrustning av brann- og red-ningsvesen og nødmeldesentraler?
Begrunnelse:
Viser til skriftlig spørsmål (Dokument nr. 15:2350 (2017-2018)). Ny forskrift om organisering, bemanning og ut-rustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentra-ler skal erstatte dagens dimensjoneringsforskrift fra 2002.
DSB har i tett samarbeid med fagmiljøene utarbeidet et
forslag til ny forskrift. DSB sendte forslaget på ny forskrift til Justis- og beredskapsdepartementet i 2017.
Svar:
Forslag til forskrift om organisering, bemanning og ut-rustning av brann- og redningsvesen og nødmeldesentra-lene er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.
Det er ikke tatt endelig stilling til når forslaget vil bli sendt på høring, men det arbeides med sikte på å kunne sende et forskriftsforslag på høring om ikke alt for lang tid.
SPØRSMÅL NR. 2575
Innlevert 10. september 2020 av stortingsrepresentant Silje Hjemdal Besvart 18. september 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Stortinget har vedtatt at barn ikke skal bosettes på syke-hjem i strid med familiens ønske og barnets beste. Likevel viser en oversikt fra Helsedirektoratet at dette fremdeles forekommer.
Vil statsråden sette inn tiltak som sikrer at disse barna får den behandlingen de har krav på?
Begrunnelse:
Dokument 8:67 S (2017-2018), Innst. 125 S (2017-2018) inneholder følgende pålegg fra Stortinget:
Vedtak 507
”Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag til lov- og/eller forskriftsendring for å sikre at kommuner ikke kan bosette barn i sykehjem i strid med familienes ønske og barnets beste.”
Vedtak 508
Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak med orientering om bruk av institusjonsplas-ser for barn i strid med barnets beste og familienes ønsker.”
Vedtak 509
”Stortinget ber regjeringen umiddelbart klargjøre for kom-munene at praksisen med barn som bosettes på sykehjem mot familiens ønske og barnets beste, er i strid med Stortingets in-tensjon og skal opphøre.»
Likevel viser en oversikt fra Helsedirektoratet at ni barn bor på sykehjem i fylkene Innlandet, Vestfold og Te-lemark, Trøndelag og Nordland. Fylkesmennene rappor-terer at tre av de ni ikke ønsker å være der.
Svar:
Barn og unge med nedsatt funksjonsevne bør ha et mest mulig selvstendig liv selv om de er sterkt hjelpetrengende.
Samtidig må man ved utformingen av et tjenestetilbud ivareta faglige hensyn for å sikre en forsvarlig tjeneste, til-rettelagt så langt som mulig etter den enkeltes ønsker og behov.
Det er et kommunalt ansvar å gi et godt omsorgstil-bud, og kommunene bør strekke seg langt for å unngå at unge mennesker mot sin vilje bor permanent på et al-ders- eller sykehjem. For unge personer med stort behov for tjenester bør kommunen i samarbeid med brukeren/
pårørende og spesialisthelsetjenesten, utvikle et botilbud i egen bolig. Det er viktig at alle parter kommer på banen.
Barn og unges rett til nødvendige helse- og omsorgs-tjenester innebærer en individuell vurdering av den enkel-tes behov. For barn og unge med stort behov for tjenester, vil retten til å medvirke – og de faglige og etiske normene i forsvarlighetskravet – være sentrale når kommunene skal sørge for et tilfredsstillende botilbud.
Helsedirektoratet har i flere år fått i oppdrag å sør-ge for at fylkesmennene har oversikt over, og følsør-ger opp, kommuner som har unge funksjonshemmede bosatt i alders- eller sykehjem. Fylkesmannen undersøker blant annet om vedkommende ønsker utflytting og om kom-munen har en plan for utflytting. Fylkesmennene skal på bakgrunn av innmelding fra kommunene og etter behov, veilede kommunene for å finne en tilfredsstillende løs-ning. Helsedirektoratet har for 2020 gitt fylkesmennene et tilleggsoppdrag med å rapportere antall barn under
18 år med langtidsopphold i institusjon som f. eks. syke-hjem. Rapporteringen inngår inntil videre som en del av det faste oppdraget med kartlegging av unge med opp-hold i institusjon. Helsedirektoratet rapporterer at det per 31.12.2019 er 9 barn under 18 år som har permanent opphold i en kommunal helse- og oppholdsinstitusjon.
Av disse hadde 3 et flytteønske. Helsedirektoratet opply-ser at alle de 3 har en konkret flytteplan.
I 2018 ble praksisen med barn som bosettes på syke-hjem mot familiens ønske og barnets beste klargjort gjen-nom brev til landets fylkesmenn og landets kommuner.
Det presiseres her at praksisen er i strid med Stortingets ønske og skal opphøre.
En kontaktgruppe med representanter fra Norges handikapforbund (NHF), Funksjonshemmedes felles-organisasjon (FFO), KS, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet følger utviklingen på området.
Departementet vil så snart det lar seg gjøre invitere ar-beidsgruppen til et møte.
For å finansiere nødvendige tiltak for barn og unge utenfor institusjon vises forøvrig til toppfinansieringsord-ningen for ressurskrevende tjenester.
SPØRSMÅL NR. 2576
Innlevert 10. september 2020 av stortingsrepresentant Åsmund Aukrust Besvart 18. september 2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
Spørsmål:
Hvordan ser statsråden på situasjonen for verdensarvsen-trene, og er det vurdert tiltak og ordninger som kan skape forutsigbarhet for sentrene?
Begrunnelse:
Norge har i dag åtte oppføringer på UNESCOs liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. Det er Klima- og miljødepartementet som gir autorisasjon til verdensarvsentrene. De er alle ulike, men har til felles at de er viktige turistattraksjoner. Koronakrisen har medført pålegg om å stenge publikumsinstitusjoner, samtidig som utenlandsk turisme har uteblitt. Dette har gått hardt ut over økonomien til verdensarvsentrene. Gjennom krisen har det ikke vært gitt et felles tilbud om hjelp til sentrene.
Det betyr at det er høyst ulikt hvordan sentrene får hjelp, og i flere tilfeller er det driftsform som diskvalifiserer
sen-trene fra kompensasjon for tapte inntekter. Det er grunn til å tro at koronakrisen i lang tid framover vil påvirke sentrene negativt. Hvis det ikke lages tilpassede støtteord-ninger som sikrer sentrene, vil det ramme vår kultur- og naturarv.
Svar:
Det er per i dag seks autoriserte verdsarvsentre i Noreg:
Bergkunsten i Alta, Rjukan-Notodden industriarv, Røros bergstad og Circumferensen, Urnes stavkyrkje og Vest-norsk fjordlandskap – Geirangerfjorden. Dei er autorisert etter ei felles autorisasjonsordning for besøkssenter nasjo-nalpark, våtmark, rovdyr, villrein og verdsarv i Noreg, som tas hand om av Miljødirektoratet på oppdrag frå Klima- og miljødepartementet. Miljødirektoratet fordeler også tilskot til sentera. Sentera har viktige oppgåver knytta til formidling og har krav til informasjon og utstillingar. Dei
er viktige i lokalsamfunnsutviklinga og skal mellom anna bidra til berekraftig reiseliv. Sentera som autoriserast et-ter denne ordninga er organisert i foreininga ”Autoriserte besøkssentre i Norge” som til saman tel 32 besøkssenter.
Verdsarvsentera er i ulik grad påverka av koronasitu-asjonen. Etter det eg er kjent med har nokon gode besøk-stal, mens andre har sviktande besøk.
Av dei seks verdsarvsentera er tre organisert som del av museum i det nasjonale museumsnettverket. Dette gjelder Alta Museum (Verdensarvsenter for Bergkunst), Rørosmuseet (Verdensarvsenteret Røros bergstad og Circumferensen) og Norsk industriarbeidermuseum (Verdensarvsenter Rjukan-Notodden industriarv). Det nasjonale museumsnettverket vart gitt tilleggsbevilling i samband med Stortingets handsaming av Prop. 127 S
(2019-2020). Når det gjeld dei andre sentera må dei søkje på dei ordinære søknadsbaserte ordningane. Det vil her variere om ein er kvalifisert, mellom anna ut frå organi-sasjonsform, om dei har over 60 % av inntektene sine frå staten mv.
Eg er godt kjend med, og følger situasjonen både for verdsarvsentera og dei andre besøkssentera nøye. Det er viktig at dei autoriserte sentera har driftsvilkår som gjer det mogeleg for dei å ta hand om dei oppgåvene dei skal handsame. Klima- og miljødepartementet har bede Mil-jødirektoratet gjennomføre ein oppdatert kartlegging av dei økonomiske konsekvensane for dei autoriserte be-søkssentera så langt i år. Desse tala skal ligge føre 20. sep-tember 2020.
SPØRSMÅL NR. 2577
Innlevert 11. september 2020 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø