Spørsmål:
Har statsråden i samtaler med næringen fått tilbakemel-dinger på at kompensasjonsordningen allerede burde vært etablert og forskudd utbetalt og eller at innføringen av full CO2 avgift var en dårlig løsning så lenge overgangs-ordningene var etablert og hvordan er tilbakemeldingene fulgt opp?
Begrunnelse:
Det har vært møter med blant annet Fiskarlaget i Sør på forsommeren og ministeren svarte i mitt tidligere spørs-mål at det skulle holdes en tett og videre dialog med næ-ringslivet. Det er en svært vanskelig situasjon for fiskere langs Sørlandskysten at det ikke kommer en avklaring på dette. i tillegg til den usikre situasjonen som en følge av
koronasituasjonen bekymrer mange seg over den økono-miske usikre situasjonen de settes i når det er så uavklarte forhold knyttet til kompensasjonsordningen for CO2.
Svar:
Først og fremst vil jeg vise til at regjeringen har en ambisiøs klimapolitikk. Norge har forpliktet seg til å nå klimamå-lene i Paris-avtalen, som blant annet innebærer mål om kutt av 45% av utslippene i 2005 i såkalt ikke-kvotepliktig sektor innen 2030. For å nå disse målene må utslippene fra fiskeflåten reduseres i årene fremover. CO2-avgiften er et av de viktigste klimavirkemidlene i dagens klimapoli-tikk. Den stimulerer til markedsbaserte og kostnadseffek-tive tiltak for å redusere utslipp av CO2 gjennom prinsip-pet om at forurenser betaler.
Stortinget vedtok å oppheve den reduserte satsen i CO2-avgiften for mineralolje levert til fiske og fangst i nære farvann fra 1. januar 2020. Det samme gjelder fritaket for CO2-avgiften på naturgass og LPG levert til fiske og fangst i nære farvann. Dette innebærer at fiskefartøyene betaler full CO2-avgift fra 1. januar 2020. Det er innført en midler-tidig kompensasjonsordning som trappes ned over tid for å lette omstillingen for næringen.
I Prop. 1 S (2019–2020) for Nærings- og fiskeridepar-tementet gis det blant annet følgende føringer for ordnin-gen:
• Garantikassen for fiskere (GFF) skal stå for adminis-trasjon av ordningen og utbetaling av midlene.
• Kompensasjonsordningen deles inn i tre grupper;
kystflåten, havflåten og kystrekeflåten.
• Kompensasjonen utbetales proporsjonalt med det enkelte fartøyets andel av samlet førstehåndsverdi av landet fangst i den kompensasjonsgruppen fartøyet tilhører.
• Kompensasjonen betales etterskuddsvis til fartøyene, når førstehåndsverdien for både enkeltfartøy og kom-pensasjonsgruppene foreligger.
• Ordningen er ment å være midlertidig, og det legges opp til at den fases ut over tid.
Det ble bevilget en tilskuddsbevilgning på 255 mill. kro-ner til kompensasjonsordningen i 2020 over kap. 919, post 73. Det er videre besluttet at ordningen skal trappes ned lineært over fem år, og bevilgningen til ordningen ble derfor vedtatt redusert med 51 mill. kroner årlig i en fem-årsperiode.
Jeg mener vi må tilstrebe å uforme en ordning som er lettest mulig å håndtere, og som minimerer risiko for feil ved utbetaling. Dette mener jeg oppnås best ved en etter-skuddsbetaling, i og med at fordelingen skal være basert på fartøyets førstehåndsverdi.
Jeg har mottatt noen innspill fra næringen om at det bør vurderes å utbetale noe av kompensasjonen som et forskudd, men jeg har vurdert det som administrativt kre-vende å foreta utbetalinger gjennom året før faktiske tall for hele 2020 foreligger. Det enkelte fartøys kompensa-sjon måtte i så fall beregnes gjennom en andelsberegning i to ledd, fremfor ett. Begge disse andelene vil påvirkes av det endelige resultatet for året, som ville medføre behov for å korrigere utbetalingene til alle fartøyer i det endeli-ge oppgjøret. Det vil også være kompliserende å håndtere fartøyeierendringer i løpet av året ved forskuddsbetaling.
Selv om enkelte fartøygrupper vil kunne foretrekke å få en forskuddsutbetaling, så mener jeg at den generelle lønnsomhetssituasjonen i fiskeflåten forsvarer en etter-skuddsutbetaling. Kystrekeflåten, som typisk vil være en sårbar gruppe med mer usikker lønnsomhet og høyere drivstofforbruk, er allerede plassert i en egen kompen-sasjonsgruppe. Dette innebærer at de ikke behøver å konkurrere om kompensasjonen med de to andre større gruppene “kyst“ og “hav“.
Det kan også nevnes at refusjon av grunnavgiften er videreført som normalt, og denne vil kunne bidra til økt likviditet kontinuerlig. Denne refusjonsordningen utgjør en større andel støtte enn CO2-avgiftskomponenten i kro-ner og øre.
Det legges derfor opp til at utbetaling av kompensa-sjon for 2020 først vil skje på våren i 2021.
SPØRSMÅL NR. 2586
Innlevert 11. september 2020 av stortingsrepresentant Siv Mossleth Besvart 18. september 2020 av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn
Spørsmål:
Dersom en rovviltkontakt (RVK) i SNO legger inn en rap-port i rovbasen kan den endres av andre uten at det ru-tinemessig bemerkes at endringer er gjort, og hvem som har endret konklusjonen. I dag kan lokal RVK bli stående som ansvarlig for en konklusjon, uten å være enig i den.
Systemet virker å være bygd opp for at byråkratiet med
rovvilt som hovedmål, kan overprøve lokale observasjo-ner og erfaringsgrunnlag.
Kan ministeren forsvare en slik praksis, eller vil han sørge for å endre denne praksisen?
Svar:
Sidan 1980-talet er det i Noreg gjennomført systematis-ke undersøkingar av døde og skadde husdyr og tamrein
når det har vore mistanke om at skaden har vore valda av rovvilt. Gjennom desse åra er omtrent 180 000 innmeldte skadar undersøkte av miljøforvaltninga.
Statens naturoppsyn (SNO) gjer ein viktig jobb med mellom anna undersøking av skadar på beitedyr og ob-servasjonar, spor eller andre teikn frå rovvilt. Mykje av undersøkingane blir gjort av rovviltkontaktane etter in-struksar som gjeld for dette dokumentasjonsarbeidet.
Instruksane er utvikla på bakgrunn av både vitskapeleg arbeid og erfaringane SNO har bygd opp gjennom mange år, og utgjer eit viktig grunnlag for dokumentasjonsarbei-det. Rovviltkontaktane er lokale representantar som er fast tilsett ved tilkalling. Dei kan også vere sau- eller tam-reineigarar i dei aktuelle områda dei arbeider. I tillegg til rovviltkontaktane har SNO fagansvarlege tilsette med an-svar for ulike område i Noreg. Dei faganan-svarlege har mel-lom anna ansvar for å gå gjennom dokumentasjonen rov-viltkontaktane legg fram frå sine undersøkingar, og gjere ei kvalitetssikring opp mot dei fastsette instruksane.
At det skjer ei kvalitetssikring av arbeidet er viktig av fleire årsaker. Dokumentasjonen frå SNO er ein viktig del av grunnlaget for utmåling av erstatning til dyreeigarar, utløysing av eventuelle løyver til skadefelling av rovvilt og vurdering av storleiken på rovviltbestandane. Det er også eit viktig prinsipp at arbeidet som blir gjort i felt skal vere mogleg å etterprøve etter dei fastsette instruksane. I tillegg kan det av ulike årsaker vere krevjande å vurdere alt mate-rialet i ein feltsituasjon og kome fram til riktig konklusjon.
Eg vil også peike på at det er viktig at arbeidet skjer etter samordna metodikk i heile landet, og dette er noko dei fagansvarlege i SNO er ansvarlege for å følgje opp.
Generelt gjer dei lokale rovviltkontaktane ein svært god jobb. I nokre tilfelle finn likevel dei fagansvarlege i SNO at dokumentasjonen er av slik karakter at konklu-sjonen skal endrast. Det kan vere at fagansvarleg finn at dokumentasjonen tilseier at ein usikker konklusjon frå rovviltkontakten blir styrka, eller at det ikkje er grunn til å konkludere så tydeleg som rovviltkontakten har vurdert.
Justering av ein konklusjon kan altså gå begge vegar.
I dei fleste tilfelle blir den foreløpige konklusjonen frå rovviltkontakten ståande. I tilfelle der fagansvarlege i SNO er usikker på ein konklusjon blir dette som hovud-regel vurdert i samråd med den aktuelle rovviltkontakten.
I nokre tilfelle vil også den fagansvarlege vere usikker i tolkinga av ein skade. Det er difor etablert ei ekspertgrup-pe som uttaler seg i vanskelege saker der det er særskilt krevjande å tolke om rovvilt er årsak til skaden eller ikkje.
Ekspertgruppa, som er satt saman av fagansvarlege i SNO med lang erfaring i arbeid med skadedokumentasjon, bidreg til kalibrering og likebehandling i vanskelege sa-ker.
I rovviltforvaltninga er vi svært opptatt av å ha gode system med kvalitetssikring for å sikre best mogleg kunn-skap som grunnlag for dei vurderingane vi gjer om erstat-ning, løyver til skadefelling m.m. Det handlar altså om å ha korrekt informasjon for å gjere ein best mogleg jobb med oppfylging av eit krevjande politikkområde.
SPØRSMÅL NR. 2587
Innlevert 11. september 2020 av stortingsrepresentant Åsunn Lyngedal Besvart 18. september 2020 av næringsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
Vil statsråden ta de nødvendige grep slik at bedrifter som har lykkes med en innbringende sommer i 2020, eller som har under ett års driftstid, ikke lenger er utelukket fra støt-teordningen ”Tilskudd til likviditetsstyrking som mulig-gjør omstilling og gjenåpning av reiselivet”?
Begrunnelse:
Regjeringens smitteverntiltakene gjør at de reiselivsbe-driftene som har sine inntekter fra utenlandske turister eller store konferanser har mistet store deler av sine
inn-tekter. Disse bedriftene har hatt store forventninger til omstillingsmidlene som nå er stilt til rådighet for bransjen via Innovasjon Norge. Nå viser det seg at de som har klart å holde inntektene i sommermånedene på 70 % av fjorår-ets, er utelukket fra ordningen. Flere reiselivsbedrifter jeg har snakket med reagerer på at referansemånedene man må ha hatt nedgang i for å kvalifisere til omstillingsmidler nettopp er de månedene som enkelte reiselivsbedrifter har klart å få etterlengtede inntekter sommeren 2020.
Et eksempel er reiselivsselskapet Brim Explorer, som startet sin drift i oktober 2019. Brim hadde positivt resultat i 2019, og har kvalifisert for den generelle
kom-pensasjonsordningen, men bedriften kvalifiserer ikke til Innovasjon Norges omstillingsmidler fordi de ikke hadde driftsinntekter i referansemånedene i 2019. I Innovasjon Norges ordning kan ikke referansemånedene flyttes til januar og februar 2020, slik som i den generelle ordnin-gen. Vinterturismen er i en like vanskelig situasjon, de har sin største omsetning i månedene som kommer nå og har stort behov for støtte. Mange kan ikke vise til nedgang i sin lavsesong som er sommermånedene.
Svar:
Regjeringen er kjent med at reglene for den nåværende tilskuddsordningen for bedriftsutvikling i reiselivsnærin-gen rammer bedrifter ulikt. Enkelte nystartede bedrifter kvalifiserer ikke til ordningen, mens andre bedrifters om-setningsfall er ikke like stort i referansemånedene som i forutgående måneder. Regjeringen arbeider med forslag til tiltak på reiselivsområdet. Forslagene skal legges frem for Stortinget i nær fremtid. I dette arbeidet vurderer jeg også utvidelser og justeringer.
SPØRSMÅL NR. 2588
Innlevert 11. september 2020 av stortingsrepresentant Helge André Njåstad