Spørsmål:
Vil justisministeren vurdere å endre praksisen hvor EØS-borgere sendes ut fra landet på grunn av bagatell-messige forhold, som naskeri av en sjokolade eller ei pøl-sepakke, og mener justisministeren at det er forholdsmes-sig at EU-borgere utvises fra Norge for naskeri, og at slike handlinger kan anses å utgjøre en alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn?
Begrunnelse:
I 2013 ga departementet en instruks (GI-02/2013) om å justere praksis for utvisning/bortvisning av utlendinger som er straffet for naskeri eller tyveri av mindre verdier.
Instruksen ble eksplisitt begrunnet i at det kommer flere fattige tilreisende fra EU til Norge, blant annet for å tigge.
Fra juni 2013 og ut 2019 er 1338 EØS-borgere utvist etter instruksen. I snitt er det snakk om mer enn en per-son annenhver dag. I tillegg kommer bortvisninger. Et flertall av dem som utvises etter instruksen er fra Roma-nia. Praksisen etter instruksen rammer fattige tilreisende EØS-borgere hardt. Mange av dem er tilreisende romer, en marginalisert gruppe som opplever utstrakt rasisme og diskriminering her i landet, og som ifølge forsknings-rapporter er den gruppa som flest nordmenn har negative holdninger til.
En sak gjaldt en romkvinne fra Romania, som kom til Norge sammen med ektemannen for å tigge. Hun tok en pakke pølser på Coop til 32 kroner, og fikk en bot på 3000 kr. Det var ingen andre kriminelle forhold i saken. Kvin-nen fikk et forhåndsvarsel om utvisning med to timers frist for å svare, og senere et vedtak om utvisning med to års innreiseforbud. Kvinnen hadde planlagt et opphold i Norge på under tre måneder. Hun ble sendt ut av landet med tvang tre dager før hun og mannen hadde returbil-lett, og fikk dermed også gjeld til norske myndigheter etter påløpte kostnader for uttransportering. Utlendings-nemnda opprettholdt utvisningen i vedtak fra mars 2019.
I EØS-retten er fri bevegelighet et grunnleggende prinsipp, og EU-domstolen har slått fast at unntak og begrensninger i denne retten skal tolkes restriktivt. Ut-lendingsloven slår fast at det er et vilkår for utvisning at det foreligger en «alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshensyn». Utlendingsforskriften presiserer at ut-visning og bortut-visning forutsetter en virkelig og tilstrek-kelig alvorlig trussel mot grunnleggende samfunnshen-syn, utover den forstyrrelse av samfunnsordenen enhver
lovovertredelse innebærer. Utlendingsloven slår også fast at utvisning ikke kan skje hvis det er et uforholdsmessig tiltak.
Svar:
Utvisning er den strengeste forvaltningsreaksjonen i ut-lendingsloven, og det er et inn-gripende tiltak overfor den som blir utvist. Et viktig mål med utvisning er å verne sam-funnet mot kriminelle handlinger.
Det er riktig som representanten viser til, at mitt de-partement sommeren 2013 ga en instruks til Utlendings-direktoratet med det formål å justere praksis for utvisning av utlendinger som er straffet for naskeri eller tyveri av mindre verdier. Instruksen gjel-der både for EØS-borge-re og tEØS-borge-redjelandsborgeEØS-borge-re, men kun for personer som ikke har en tilknytning til Norge, dvs. EØS-borgere som ikke har oppholdsrett her utover tre måneder og tredjelands-borgere uten oppholdstillatelse. For å sikre at instruksen ikke benyttes overfor andre enn dem med liten eller ingen tilknytning til Norge, oppgir instruksen selv en rekke mo-menter som skal tillegges vekt i vurderingen av om utvis-ning skal finne sted.
Bakgrunnen for instruksen var en sterk økning i an-tall tilreisende uten et bestemt formål med oppholdet i Norge. Større mobilitet blant borgere fra land både i og utenfor Schengenområdet, kombinert med til dels store økonomiske forskjeller mellom de ulike landene, har gitt store utfordringer knyttet til grensekryssende kriminali-tet. Naskeri og tyveri utgjør en stor andel av den vinnings-kriminaliteten som begås og har et omfang som påvirker den generelle samfunnstryggheten. Svært mange av dem politiet tar for slike tyverier er utlendinger. Denne formen for kriminalitet krever en uforholdsmessig stor andel av politiets ressurser og medfører store samfunns-økono-miske kostnader. Det kan ikke aksepteres at det kommer utenlandske borgere til Norge for å begå kriminalitet.
Det er viktig for landets innbyggere at også det som anses som «småkriminalitet»; tyveri av mindre verdier både fra bedrifter og fra privatpersoner, får konsekvenser, og at slik kriminalitet forebygges med de virkemidler vi har tilgjengelig. Dette er viktig for allmennhetens generel-le samfunnstrygghet. Jeg ser derfor ingen grunn til å trek-ke tilbatrek-ke instruksen, da den fortsatt anses for å ha en god kriminalitetsforebyggende effekt.
SPØRSMÅL NR. 2628
Innlevert 15. september 2020 av stortingsrepresentant Marianne Marthinsen
Besvart 22. september 2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Spørsmål:
Hva vil regjeringen gjøre for å sikre utdanning og rekrutte-ring til demografifaget i årene som kommer?
Begrunnelse:
Forskning på demografiske problemstillinger er viktigere enn noen gang. Aldring, historisk lav fruktbarhet, økt mi-grasjon og virkningene av den globale pandemien illus-trerer dette. Demografiske fremskrivninger utgjør en vik-tig del av grunnlaget for langsikvik-tige politiske beslutninger, for eksempel om pensjon og planlegging av fremtidig vel-ferdstilbud og infrastruktur. Perspektivmeldingen er et av de viktigste politiske dokumentene som blir lagt frem i løpet av en stortingsperiode.
I Norge har registerdata av ekstremt høy kvalitet. Det burde legge grunnlaget for et demografisk forskningsmil-jø med solid nyrekruttering. I stedet smuldrer faget nå opp. Antallet demografer i SSB, som har vært et hovedsete for norsk demografisk forskning krymper fordi forske-re ikke er blitt erstattet ved avganger. På UiO, det eneste universitetet som har undervist i demografi siden midten av 90-tallet, vil faget nå forsvinne på grunn av avgang og manglende nyrekruttering. Resultatet er at ingen lenger tar et overordnet ansvar for å sikre at det utdannes demo-grafer i Norge. Faget mangler et institusjonelt hjem, og står dermed i fare for å forsvinne uten at det har vært noen politisk oppmerksomhet om det.
Svar:
Det er ingen tvil om at forskning på demografiske pro-blemstillinger er viktig for å forstå samfunnsutviklingen og for å legge til rette for framtidig verdiskaping og forvalt-ning av offentlige tjenester i Norge.
Demografi er et utpreget tverrfaglig fagfelt. Forsknin-gen ligger ofte i skjæringspunktet mellom mange fag, noe som kan eksemplifiseres ved å se på forskningen til en av våre mest siterte pandemi-eksperter, samfunnsgeografen Svenn-Erik Mamelund. En rekke fagområder, inkludert historie, statistikk og demografi, er sentrale i hans inter-nasjonalt anerkjente studie av sammenhengen mellom spanskesykens dødelighet og ofrenes sosiale status.
Universitetene og høyskolene har et lovpålagt ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet. Det er universitetene og høyskolene selv, ved styrene, som har ansvaret for de faglige prioriteringene på institusjonene.
Dette innebærer også å utvikle gode utdanningstilbud og arbeide for tilstrekkelig rekruttering til relevante fagom-råder. Den indre organiseringen av fagområdene er en del av dette.
Regjeringen har besluttet at det skal utarbeides en stortingsmelding om styringspolitikken for universiteter og høyskoler. Avveininger mellom institusjonenes faglige uavhengighet og samfunnets behov for kompetanse lig-ger til grunn for vurderingene som skal gjøres i dette ar-beidet. Etter planen skal stortingsmeldingen legges fram våren 2021.
Jeg forventer også at både institusjonene og Forskningsrådet bidrar til at tverrfaglig forskning og ut-danning har gode vilkår. Det er helt vesentlig at det åpnes for forskningssatsninger med innfallsvinkler fra flere fag for å møte store samfunnsmessige utfordringer. Demogra-fiske studier vil ofte kunne være relevante for slike tverr-faglige satsinger. Norges forskningsråd har i samarbeid med institusjonene utarbeidet den kommende utlysnin-gen Stort, tverrfaglig forskningsprosjekt. Utlysninutlysnin-gen ble utsatt på grunn av covid-19, men vil snart bli annonsert på nytt.
SPØRSMÅL NR. 2629
Innlevert 15. september 2020 av stortingsrepresentant Cecilie Myrseth Besvart 21. september 2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Spørsmål:
I Troms politidistrikt pågår det nå en prosess med å utre-de sammenslåing av tjenesteenheter.
Vil statsråden sørge for at også politimesteren i Troms følger tidsplanen om evaluering av politireformen før yt-terligere sammenslåing av lensmannsdistriktene og poli-tistasjonsdistriktene utredes og eventuelt iverksettes?
Begrunnelse:
I Troms politidistrikt pågår det en prosess der det utre-des å slå sammen tjenesteenheter, dvs sammenslåing av lensmannsdistrikt, eller politistasjons- distrikt og lens-mannsdistrikt. Det påpekes at dette ikke er et spørsmål om tjenestestedene, som statsråden viser til i sitt svarbrev til undertegnede datert 10.9.20.
Den prosessen som nå pågår berører et betydelig an-tall kommuner i politidistriktet og ni ordførere har allere-de unallere-derskrevet et protestbrev til politimesteren. Saken er også bragt inn til Fylkestinget og KS.
Svar:
Regjeringen vil opprettholde antall tjenestesteder på samme nivå de nærmeste årene, bortsett fra der det er lo-kal enighet om noe annet.
Jeg finner grunn til å gjenta at det for regjeringen er viktig at politiressursene brukes kostnadseffektivt og mål-rettet for å bekjempe kriminalitet og utføre de andre opp-gavene politiet har ansvar for. Det er politimesteren som har ansvaret for å fordele ressursene internt i politidis-triktet og sørge for at det lokale tjenestetilbudet utvikles i samråd med kommunene.
Politidirektoratet opplyser at Troms politidistrikt på bakgrunn av krav om effektivisering og frigjøring av budsjettmidler har foretatt interne vurderinger av orga-nisasjonsstruktur og kapasitet i politidistriktet. Troms politidistrikt har nylig sendt en utredning på høring til politidistriktets kommuner med forslag om å samle namsmannsoppgavene under en ledelse, men med de-sentralisert tjenesteproduksjon, samt å samle den sivile rettspleien på grunnplanet i politidistriktet på fire steder i stedet for fem steder som i dag.
Justis- og beredskapsdepartementet har ved brev 14.
september 2017 delegert myndighet til Politidirektoratet til å fastsette inndeling i namsmannsdistrikter iht. poli-tiloven § 17. Det ble gitt føring om involvering av berørte kommuner. POD kan delegere myndigheten videre til po-litimestrene.
Jeg legger til grunn Politidirektoratets opplysning om at Troms politidistrikt forholder seg til de retningslinjene som er gitt om endring av lokal struktur.
SPØRSMÅL NR. 2630
Innlevert 15. september 2020 av stortingsrepresentant Dag Terje Andersen Besvart 22. september 2020 av næringsminister Iselin Nybø
Spørsmål:
Vil statsråden sørge for at de som i dag faller utenfor kom-pensasjonsordningen for lovpålagt vedlikehold for for-nøyelsesinnretninger får ta del i ordningen?
Begrunnelse:
Kompensasjonsordningen for lovpålagt vedlikehold for foretak med driftstillatelse under lov om taubaner og lov om fornøyelsesinnretninger er en god ordning for å hjel-pe bedrifter med konsekvensene av korona tiltakene det har vært nødvendig å innføre.
Problemet er at det under beskrivelsen av begrens-ninger heter» Det kan søkes kompensasjon for mars, april og mai 2020.»
Dette fører til at sommerdestinasjoner som for ek-sempel Høyt og lavt, som er tilstede mange steder i landet, ikke kan nyte godt av ordningen.
Jeg velger å tro at dette ikke er tilsiktet, og at statsråd Hareide sørger for å rydde opp i dette.
Svar:
Bakgrunnen for denne ordningen var at vedlikeholdskost-nader som er lovpålagt for aktører under taubaneloven og tivoliloven, vanligvis ikke regnes som faste, uunngåelige kostnader, og derfor ikke ble kompensert gjennom den generelle kompensasjonsordningen. Ordningen var først og fremst ment å treffe foretak med lovpålagt vedlikehold
som mistet store deler av årsinntekten sin i perioden med de strengeste smitteverntiltakene, særlig alpinanlegg og fornøyelsesparker. Det er slik at bedrifter kan søke om kompensasjon basert på omsetningsfall i mars, april og mai i år, mens kostnadene de kan søke kompensasjon for, gjelder perioden 12. mars til 31. oktober 2020. Ordnin-gen ansees som en utvidelse av den Ordnin-generelle kompensa-sjonsordningen, og det forutsettes at søkerne har mottatt tilskudd fra denne. Bedrifter som ikke kan vise til et om-setningsfall i månedene med de strengeste smitteverntil-takene, vil ikke kvalifisere for ordningen.
Regjeringen har stilt til disposisjon omfattende til-takspakker for næringslivet, og har nå i tillegg foreslått en betydelig reiselivspakke. Det er mulig at Høyt og Lavt kan dra nytte av noen av disse ordningene.
SPØRSMÅL NR. 2631
Innlevert 15. september 2020 av stortingsrepresentant Karin Andersen Besvart 21. september 2020 av justis- og beredskapsminister Monica Mæland
Spørsmål:
UDI varsler at det kan ta lang tid å få hentet 50 asylsøke-re fra Hellas til Norge. Det er viktig at evakuering kan skje raskt for krisen er akutt og farlig. Andre land har allerede hentet asylsøkere. Norge stiller tilleggsvilkår som er stren-gere en standard prosedyre og det kan forsinke prosessen.
Ville det vært mulig for Norge å hente asylsøkere ras-kere uten norske særkrav?
Begrunnelse:
Det er ikke sikkert at selv den lille kvoten på 50 asylsøke-re fra Hellas som asylsøke-regjeringen har bestemt skal få komme til Norge, vil kunne hentes i 2020. Andre land har allere-de evakuert noen og allere-det er etablert prosedyrer mellom greske myndigheter og FNs organer for å gjøre dette trygt og forsvarlig. Situasjonen i Hellas har vært prekær lenge, både i Moria, men også mange flere steder. Hellas har
kommet i denne situasjonen fordi både Dublin og EU-Tyr-kia avtalen er svært ubalansert og gir alt for tungt ansvar på en grensestat. Det er svært mange asylsøkere i Hellas og mange som også ha fått asyl, og et lite fattig land med store økonomiske problemer vil ikke kunne klare dette, selv med mye økonomisk bistand. Lokalbefolkningen er sinte og redde og har allerede gjort mer enn noen kan forlange. Det er politisk selvsagt svært betent i Hellas og situasjonen er langt over bristepunktet for flyktningene.
Dette er farlig og det er ikke i Norges interesse at det blir uroligheter og ustabilitet i Hellas. Det er derfor behov for rask re-lokalisering av et større antall asylsøkere til andre land og til Norge. Å trekke dette ut i flere måneder er svært kritikkverdig. Asylsøknadene skal uansett behandles her og hvis noen ikke har behov for beskyttelse, vil de bli re-turnert til hjemlandet.
Svar:
Relokalisering fra Hellas er basert på en frivillig ordning, hvor landene selv tar stilling til egen mottakskapasitet, og hvordan de kan bidra. Landene som deltar har ulike profiler og nasjonale kriterier for sine uttak. Å relokalisere asylsøkere er en tid- og ressurskrevende prosess. Uansett hvilke asylsøkere et land skal motta kreves forberedelse og koordinering, ikke bare i mottakerlandet, men også på gresk side og i organisasjonene som er involvert.
Fra norsk side ønsker vi ikke å hente asylsøkere som senere må returnere til hjemlandet fordi de ikke kvalifi-serer til opphold. Like viktig er det at vi ikke henter noen som utgjør en trussel mot nasjonale interesser. Det ville overraske meg om andre land ikke gjør sikkerhetsvurde-ringer, når de skal relokalisere asylsøkere som befinner seg i Hellas.
Vi har gitt instruks til Utlendingsdirektoratet om ut-taket. Direktoratet er kjent med at dette er en prioritert
oppgave, og de har allerede begynt forberedelsene. Vi har mye erfaring å bygge på når det gjelder relokalisering. Di-rektoratet er godt kjent med at relokaliseringsprosesser tar tid, og det har vært flere forsinkelser for andre land som har planlagt uttak fra Hellas. Jeg er trygg på at direk-toratet vil finne den mest hensiktsmessige måten å løse denne oppgaven på.
Alle er kjent med de ekstraordinære utfordringene man nå står overfor i Hellas, både når det gjelder branne-ne i Moria og Covid-19-pandemien. Dette er utfordringer som krever ekstra ressurser og forberedelser i alle ledd av prosessen. Det er i alles interesse, inkludert den enkelte asylsøker, at man sørger for en trygg overføring hvor man tar de nødvendige forholdregler når det gjelder smitte-vern. Direktoratet rår ikke over forholdene og forberedel-sene i Hellas, men vi kan være trygge på de vil arbeide for en så rask og trygg relokalisering til Norge for den enkelte søker, som omstendighetene i Hellas tillater.
SPØRSMÅL NR. 2632
Innlevert 15. september 2020 av stortingsrepresentant Himanshu Gulati Besvart 22. september 2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja
Spørsmål:
Vil statsråden ta initiativ til at også selskap som leverer tjenester til breddeidrett, som for eksempel påmeldings- og tidtakingstjenester, skal omfattes av støtteordningene som følge av Covid-19 epidemien?
Begrunnelse:
Covid 19-epidemien har rammet norsk næringsliv hardt og det er etablert flere offentlige støttetiltak for å hindre at levedyktige selskap mister grunnlaget for videre drift.
Innenfor kulturområdet er private underleverandører til kulturarrangementer omfattet av støtteordningene, mens underleverandører til idrettsarrangementer faller utenfor støtteordningene.
Det er vanskelig å se god grunn for at private under-leverandører på kulturfeltet skal behandles bedre enn til-svarende leverandører til breddeidretten, selv om antallet bedrifter som er underleverandører til breddeidrettsar-rangementer er færre i antall.
Svar:
Regjeringen fikk raskt på plass flere brede, nasjonale støt-teordninger for å møte Covid-19-utbruddet. Eksempel på slike ordninger er tilskuddsordningen for foretak med stort omsetningsfall, lånegarantiordningen og ordningen med tilskudd til selvstendig næringsdrivende. I tillegg er det etablert en rekke sektorrettede ordninger, blant annet til kulturnæringen og frivillig sektor.
Kompensasjonsordningen for frivilligheten og idretten er opprettet for å støtte opp om frivillig sektor – herunder idretten. Frivillighetsregisteret er brukt som inngangskriterium for enkelt å kunne avgrense den til or-ganisasjoner som driver frivillig virksomhet jf. § 3 i lov 29.
juni 2007 nr. 88 om register for frivillig virksomhet (frivil-lighetsregisterloven). På denne måten kan det gjøres mas-kinelle, automatiske kontroller som bekrefter at søkerne er innenfor målgruppa. Dette bidrar til at støtten kan bli utbetalt raskt og målrettet. Registrering i Frivillighetsre-gisteret ligger også til grunn for ESAs godkjenning av ord-ningen.
De næringsdrivende selskapene som leverer tjenester til frivilligheten og idretten faller inn under
ordninge-ne som er rettet mot næringslivet. Det tas ikke sikte på å åpne opp for at disse skal kunne søke om kompensasjon fra ordningen for frivilligheten og idretten.
SPØRSMÅL NR. 2633
Innlevert 15. september 2020 av stortingsrepresentant Trygve Slagsvold Vedum Besvart 22. september 2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Spørsmål:
Deler statsråden vurderingene til Høyres medlem i kom-munal- og forvaltningskomiteen og sin statsrådkollega?
Begrunnelse:
Medlem i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stor-tinget og representant for Høyre, Ove Trellevik, fortalte NRK 10. september at det i Norge «Ideelt sett bør det vere om lag 200 kommunar, der alle har minst 10.000 innbyg-garar».
Høyres fiskeriminister deler sin partifelles vurdering.
Han fortalte NRK at å slå sammen kommuner er som å ta med unger ut på tur: «Hadde det vore frivillig for ungane mine å vere med på tur når dei var små, så hadde dei aldri blitt med».
Kommunalministeren har tidligere slått fast at han ønsker flere kommunesammenslåinger. Blant annet ut-talte han i Politisk kvarter 18. februar at ”Det er fortsatt for mange små kommuner. 120 kommuner har under 3000 innbyggere og halvparten av norske kommuner har under 5000 innbyggere. Det er fortsatt for mange sam-menhengende bolig- og arbeidsmarkeder som er delt opp i ulike kommuner som burde vært en kommune».
Svar:
Det er godt kjent at jeg mener vi har for mange små kom-muner, og at det fortsatt er behov for sammenslåinger.
Det bør også være godt kjent at begrunnelsen for denne vurderingen er kommunenes store og komplekse oppga-veportefølje, samt de store utfordringene samfunnet vårt står overfor, blant annet når det gjelder demografi, øko-nomi og klima.
Når det kommer til hvor mange innbyggere kom-munene bør ha, tror jeg ikke vi kan finne en ideell mini-mumsstørrelse gitt landets store variasjon i geografiske og klimatiske forhold. Daværende kommunal- og
moderni-seringsminister Jan Tore Sanner var også tydelig på dette da han mottok rapporten fra Ekspertutvalget for kom-munereformen, hvor de anbefalte at kommunene burde ha 15 000-20 000 innbyggere. Men jeg vil minne om at til grunn for Ekspertutvalgets anbefaling, lå kommunenes egne vurderinger av hvor store de interkommunale sam-arbeidene måtte være for å kunne løse oppgaver innenfor blant annet helse og andre spesialiserte tjenester. I prin-sippet mener jeg kommunene bør ha organisasjoner som har tilstrekkelig kapasitet og kompetanse til å løse de opp-gavene Stortinget har gitt dem ansvar for, uten å være av-hengig av å samarbeide med andre. Et omfattende inter-kommunalt samarbeid innebærer at kommunestyrene får mindre innflytelse og kontroll over oppgaveløsningen.
For innbyggerne gir det lite innsyn og oversikt, og det gjør det vanskelig å vite hvem som skal holdes politisk ansvar-lig.
Regjeringen legger Stortingets vedtak om at sam-menslåinger skal baseres på lokale vedtak til grunn i sitt arbeid. Det innebærer at det blir opp til den enkelte kommune å sørge for en hensiktsmessig og fremtidsrettet kommunestruktur. Jeg vil imidlertid oppfordre kommu-nene til å ta en egenvurdering, f.eks. i planprosessene, om de i årene fremover har forutsetningene som trengs for å gi innbyggerne gode tjenester og drive en god nærings- og samfunnsutvikling.