Spørsmål:
Når vil regjeringen legge fram en proposisjon i tråd med Arbeidstilsynets anbefalinger, slik at all arbeidsdykking i Norge underlegges arbeidsmiljøloven, og at Arbeids-tilsynet får tilsynsansvar for all dykking utenfor petrole-umsvirksomheten?
Begrunnelse:
All dykking i norsk petroleumsvirksomhet reguleres av ar-beidsmiljøloven, uavhengig om det dykkes fra skip, platt-form eller fra land. Det har ikke vært dødsulykker under dykking i petroleumsvirksomheten i Norge siden 1987.
Som en følge av en mer eller mindre fragmentert rett-spraksis er dykking utenfor petroleumsvirksomheten i Norge regulert av forskjellige lovverk, med Arbeidstilsy-net og nå i det siste også Sjøfartsdirektoratet som tilsyns-myndighet. Dette medfører bl.a. til uklare grenseoppgan-ger mellom tilsynsetatene. I tillegg mangler dykkere som driver med fangst fra land i sin helhet et regelverk og et tilsynsorgan.
Dykking er en av de mest ulykkesutsatte yrkesgruppe-ne i Norge og trenger derfor et tydelig og enhetlig lovverk og et kompetent og enhetlig tilsynsorgan. Dykkerne og deres verneombud har vært krystallklare i sine advarsler for farene med å splitte både lovverk og ansvaret for tilsyn.
Også arbeidsgivere etterlyser et konkurransenøytralt lov-verk.
Arbeidstilsynet har oversendt et svært grundig utre-det forslag til lovproposisjon der utre-det anbefales å regulere all dykking i Norge under Arbeidsmiljøloven. Utrednin-gen ble oversendt Arbeids- og sosialdepartementet den 21.01.2020.
I juni skriver NTB at «regjeringen vil foreslå at all innaskjærs yrkesdykking skal ha Arbeidstilsynet som til-synsmyndighet. Yrkesdykkerne får da endelig det vernet som de selv ønsker».
Svar:
Som representanten beskriver, er det stor risiko forbundet med yrkesdykking. Regjeringen er opptatt av dykkernes sikkerhet. Det er viktig at dykkerne er underlagt et helse-, miljø- og sikkerhetsregelverk som er best mulig tilpasset den særlige risikoen dykking innebærer, og at tilsynsregi-met er effektivt og kompetent.
Sjøfartsdirektoratet og Arbeidstilsynet hadde som kjent i fjor sommer på høring forslag til nye regler for dyk-king fra skip. Et av temaene i høringen var en avklaring av grenseflaten mellom arbeidsmiljøloven og sjøfartsregel-verket, for så vidt gjelder dykking. Jeg er kommet til at den beste løsningen vil være at arbeidsmiljøloven skal gjel-de for all innaskjærs yrkesdykking, med Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet. Jeg tar sikte på at Stortinget skal få fremlagt et forslag om dette i løpet av høsten.
SPØRSMÅL NR. 2643
Innlevert 16. september 2020 av stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen Besvart 23. september 2020 av landbruks- og matminister Olaug Vervik Bollestad
Spørsmål:
Kan statsråden redegjøre for hvor saken om endring av viltloven § 21 står i dag, og på hvilken måte statsråden kan imøtekomme initiativet som er tatt i brev av 18. april 2018 slik at jegere som er avhengige av rullestol for å ferdes i utmark kan delta på jakt på lik linje med andre?
Begrunnelse:
I april 2018 sendte Norsk Jeger- og Fiskerforbund og Norsk Friluftsliv et brev til Klima- og miljødepartementet hvor de oppfordret til å endre viltloven § 21 slik at Mil-jødirektoratet kan dispensere fra forbudet mot å løsne skudd fra motorkjøretøy. En slik dispensasjonsmulighet vil gjøre det mulig for rullestolavhengige jegere å gå på jakt. Dette, sammen med kommunenes mulighet til å dis-pensere fra forbudet mot motorisert ferdsel i utmark, kan gi rullestolbrukere langt bedre muligheter til å gå på jakt enn hva de har i dag. Og kan bidra til at nye grupper kan ta del i friluftsaktivitet i form av jakt.
Det var et samarbeid mellom Norsk Friluftsliv, Nor-ges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) og Landsforeningen for ryggmargsskadde, som førte til at nevnte brev ble sendt departementet i 2018. For å bedre tilrettelegge for skyte-trening og jakt for denne gruppen. Pr nå er situasjonen at mange ryggmargsskadde bruker motordrevet rullestol.
Flere av modellene er terrenggående og defineres som motorkjøretøy. Dersom en rullestol er motordrevet og konstruert for en hastighet over 10 km/t, regnes den som et kjøretøy etter vegtrafikklovens § 2. Bruk av slik rullestol i jaktsammenheng reguleres både i motorferdselloven ved ferdsel i det som defineres som utmark, samt i vilt-loven mht. å løsne skudd fra motorkjøretøy. Det vises til viltloven § 21 og bokstav d) i den sammenheng.
Norsk Friluftsliv og NJFF skriver i sitt brev at det ikke er et mål om å åpne for at rullestoljegeren skal kunne be-vege seg fritt utenfor vei, men å få til en åpning for en klart avgrenset mulighet til å kunne benytte en terrenggående motordrevet rullestol for å bevege seg i kort avstand fra vei og ut til eksempelvis en jaktpost.
Svar:
Brevet fra Norges Jeger- og Fiskerforbund og Norsk Fri-luftsliv av 18. april 2018, som representant Lundteigen viser til, ble besvart av Landbruks- og matdepartementet 29. juni 2018. I svaret ble det vist til at Landbruks- og
mat-departementet fikk overført ansvar fra Klima- og miljø-departementet for høstbare viltarter (med visse unntak), med virkning fra 1. mai 2018. Videre ble det vist til at de-partementene, i lys av ansvarsdelingen, vil vurdere om det er behov for endringer i regelverket, og at departemente-ne vil ta med seg innspillet fra organisasjodepartemente-nedepartemente-ne dersom det blir aktuelt å igangsette en slik regelverksprosess.
Regjeringen har besluttet å sette i gang et lovarbeid med mål om å gjennomgå og modernisere viltloven. Lo-ven er nærmere 40 år gammel, og jeg mener det er behov for bedre samordning med annet regelverk og klargjøring av nye utfordringer på området. Landbruks- og matde-partementet og Klima- og miljødematde-partementet skal i fel-lesskap følge opp dette lovarbeidet. I tillegg vil Miljødi-rektoratet ha en sentral rolle i denne prosessen. Berørte interesser har anledning til å komme med synspunkter og innspill i forbindelse med lovarbeidet. Jeg vil også nevne at det den 5. juni 2020 ble arrangert et digitalt inn-spillsmøte med bred deltakelse.
Lovarbeidet er nå i en startfase. Reglene knyttet til bruk av motordrevet fremkomstmiddel under jakt, som er regulert i viltloven § 21, vil være ett av mange tema som vil bli vurdert i det pågående arbeidet. Når det gjel-der spørsmål om bruk av motordrevet fremkomstmiddel i utmark, må dette også vurderes opp mot reglene i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag (motorferdselloven).
SPØRSMÅL NR. 2644
Innlevert 16. september 2020 av stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski Besvart 23. september 2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja
Spørsmål:
Kan jeg be statsråden legge fram begrunnelse, med kost-nadstall, for beslutningen om å gå mot planene om å la Nationaltheatret overta det gamle Munchmuseet, og hvil-ke planer departementet har nå for lokalisering av Natio-naltheatret framover?
Begrunnelse:
I januar 2022 skal rehabiliteringen av Nationaltheatret starte, en rehabilitering som vil ta 5 år. Ettersom de ansat-te i ansat-teaansat-teret må være uansat-te av bygget nesansat-te høst er det nå en prosess for å finne alternative lokaler. Både Oslo kommu-ne og teateret selv ønsket å overta det gamle Munchmuse-et på Tøyen. DMunchmuse-ette har imidlertid departementMunchmuse-et avvist på grunn av kostnadene. Nå haster det å finne et egnet lokale.
Statsråden har selv uttalt at han ønsker at et stør-re mangfold av befolkningen skal benytte seg av de sto-re, statlige kulturinstitusjonene. Å gi Nationaltheateret Munchmuseet på Tøyen ville vært et solid bidrag til denne målsetningen.
Svar:
Nationaltheatrets hovedbygning på Johanne Dybwads Plass 1 er fra 1899 og har behov for rehabilitering. På opp-drag fra Kulturdepartementet gjennomfører Statsbygg forprosjektering av rehabilitering av Nationaltheatret.
Regjeringen legger vekt på at Nationaltheaterbygningen må bevares samtidig som teatret også i framtiden skal ha lokaler som legger til rette for teaterdrift av høy kunstne-risk kvalitet. Forprosjektet ble igangsatt i 2018 og skal et-ter planen ferdigstilles i 2021. Når forprosjektet er ferdigs-tilt skal det gjennomgå ekstern kvalitetssikring KS2.
Når rehabiliteringsperioden starter, må teatret flytte ut av hovedbygningen. De forventede utgiftene til rehabi-litering av Nationaltheatret vil være betydelige, og regje-ringen har lagt til grunn at utgiftene til alternative lokaler i rehabiliteringsperioden derfor skal holdes lavest mulig.
Nationaltheatret har ønsket seg lokalene til dagens Munchmuseum på Tøyen i rehabiliteringsperioden, men Kulturdepartementet har kommet til at det ikke er grunnlag for å gå videre med dette alternativet. Både øko-nomiske og praktiske hensyn ligger til grunn for denne vurderingen. Å endre Munchmuseet på Tøyen til bruk for Nationaltheatret vil kreve ombygginger og tilpasninger av bygningsmassen, noe som vil medføre relativt høye
kost-nader. Både Oslo kommune (ved Kultur- og idrettsbygg) og Nationaltheatret har understreket at det er nødvendig å gjennomføre et forprosjekt for ombygging for å kun-ne utarbeide et estimat for eventuell framtidig husleie i Munchmuseet. Anslagene i brev fra Nationaltheatret til Kulturdepartementet viser at Munchmuseet-alternative-ne vil kreve mellom 40–44 mill. kroMunchmuseet-alternative-ner i økt driftstilskudd fra Kulturdepartementet per år. Dette er anslag som det knytter seg stor usikkerhet til.
Kulturdepartementet og Nationaltheatret har en på-gående og god dialog om midlertidige lokaler for teatret i byggeperioden. Teatret er bedt om å gjennomføre under-søkelser og vurderinger av ulike alternativer for lokaler og modeller for drift i rehabiliteringsperioden, og departe-mentet har nylig mottatt svar på denne bestillingen.
SPØRSMÅL NR. 2645
Innlevert 16. september 2020 av stortingsrepresentant Hans Andreas Limi Besvart 23. september 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Vil statsråden sette en dato for når flyselskapene må re-fundere forbrukere for kansellerte flyreiser?
Begrunnelse:
Forbrukerrådet mottar daglig henvendelser fra fortvilte forbrukere som har utestående krav for kansellerte flyrei-ser. Det er nå over et halvt år siden samfunnet ble stengt ned og for mange forbrukere dreier det seg om nokså store beløp de har utestående hos flyselskapene. Det er derfor viktig at denne saken nå får en rask avklaring. I spørsmål 15:2422 (2019-2020) om hva statsråden vil gjøre for å sik-re at flyselskapene sik-refundesik-rer billetter for kansellerte fly, svarte Samferdselsministeren at han ”så snart som mulig etter 10. september vil jeg be om en klar redegjørelse fra Luftfartstilsynet om hvordan tilsynet forsikrer seg om at flyselskapene gjør det som må forventes av dem som pro-fesjonelle aktører”. Statsråden hadde også eget møte med SAS, Norwegian, Widerøe og NHO Luftfart 11. september.
Det har ikke kommet informasjon om statsråden i dette møtet tok opp forbrukernes rettigheter eller om han ga en frist for når forbruker må få tilbakebetalt penger for en tjeneste de ikke har mottatt.
Svar:
Jeg har stor forståelse for alle passasjerene som nå er frus-trerte over lang ventetid for å få refundert billetter. Jeg har i min dialog med flyselskapene vært tydelig på at forbru-kerrettighetene står fast og at det er viktig for alle parter at refusjon skjer raskt.
Jeg har tett dialog med Luftfartstilsynet som hånd-hever det regelverket som gir flypassasjerene rett til kon-tant refusjon når flyreiser kanselleres. Tilsynet har brukt sommeren og tiden frem til nå til å skaffe seg oversikt over hvor mange refusjonskrav som har blitt fremsatt, hvor mange av dem som gjelder kanselleringer, hvor mange som til enhver tid har vært ferdigbehandlet, og for dem som ikke har vært ferdigbehandlet; hva som er begrun-nelsen for det.
Status midt i september er at det er forskjeller mellom de tre store norske flyselskapene:
Widerøe opplyser at samtlige krav om refusjon for kanselleringer vil bli ferdigbehandlet innen utløpet av september. Dette omfatter både billetter som er solgt
di-rekte fra flyselskapet til passasjeren, og billetter som er solgt via reisebyrå.
Norwegian opplyser at de har brukt ressurser på å automatisere behandlingen av refusjonskravene. Videre opplyser de at ”vårt mål er å være ajour innen utgangen av oktober.” Luftfartstilsynet føyer til at denne målsettingen gjelder billetter solgt i alle deler av konsernet (ikke bare i Norge), salg direkte fra flyselskap til passasjer og salg via reisebyråer.
Jeg legger til grunn at Luftfartstilsynet følger opp Nor-wegians målsetting tett, og at forsinkelser som ikke har en akseptabel forklaring sanksjoneres.
For SAS er situasjonen mer sammensatt. Luftfartstil-synet har mottatt nokså detaljerte opplysninger om hvor mange refusjonskrav som har vært fremsatt og behandlet siden mars og frem til i dag. I tillegg har SAS informert til-synet om når de antar å være á jour med behandlingen av de kravene som er fremsatt.
Luftfartstilsynets foreløpige vurdering er at takten i SAS’ plan for å komme á jour ikke er akseptabel. Tilsynet er åpent for at SAS kan ha en noe høyere andel ”kompli-serte” krav enn de to andre selskapene, men har vanskelig for å se hvorfor ikke flere krav kan behandles automatisk, og dermed raskere. Dersom SAS ikke øker refusjonstakten sin, mener Luftfartstilsynet at et formelt pålegg med trus-sel om økonomisk sanksjon kan bli nødvendig.
Jeg har fått opplyst at det skal avholdes et nytt møte med SAS hos Luftfartstilsynet 24. september. Jeg forventer at det vil komme en konklusjon om SAS’ videre fremdrift raskt etter dette møtet.
Svenske og danske myndigheter med ansvar for å håndheve refusjonsreglene har til behandling saker som gjelder SAS og Norwegian. Jeg har derfor bedt Luftfartstil-synet om å kontakte disse for å sikre samordning.
SPØRSMÅL NR. 2646
Innlevert 16. september 2020 av stortingsrepresentant Anniken Huitfeldt Besvart 22. september 2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
Hva er tidsplan og status for avhending av Forsvarets F16-jagerfly, inkludert muligheter for norsk forsvarsin-dustri i forberedelsen av flyene før avhending?
Svar:
Forsvarsdepartementet ga i september 2019 Forsvarsma-teriell i oppdrag å lede avhendingen av F-16 systemet innenfor gjeldende regelverk på den mest gunstige måte for staten.
Forsvarsmateriell vurderer mulighetene for norsk for-svarsindustri som ligger i avhendingen av F-16 systemet og har en god dialog med industrien rundt dette.
Det er flere potensielle kunder som ønsker å overta F-16 jagerfly. Et salg av flyene er avhengig av godkjenning fra amerikanske myndigheter ettersom det foreligger av-talefestede begrensninger i vår rett til å videreselge for-svarsmateriell som er produsert i USA. Forfor-svarsmateriell vurderer imidlertid at en kontrakt kan være inngått i løpet av første halvår 2021.
SPØRSMÅL NR. 2647
Innlevert 16. september 2020 av stortingsrepresentant Siri Gåsemyr Staalesen
Besvart 22. september 2020 av kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup
Spørsmål:
Vil statsråden ta initiativ til å gripe inn i salgsprosessen slik at St. Olavs gt. 32 kan sikres som studenthus i tråd med Campus strategien som er enstemmig vedtatt av Oslo by-styre?
Begrunnelse:
Regjeringen har tidligere vært positiv til planene om eta-blering av studenthus i lokalene. Daværende kommunal-minister Monica Mæland uttalte til Aftenposten 18. mai i 2019 at regjeringen først skulle avklare om andre statlige aktører var interessert i bygningen og:
«(…) men hvis det ikke finnes andre påtrengende behov for den, og man blir enige om en pris, tror jeg vi kan få dette til. Det er en veldig god idé, rett og slett (...).»
Det viste seg at det ikke var andre statlige aktører som var interessert i bygget, men i strid med det Mæland sa ble det i mai kjent at regjeringen vil selge St. Olavs gt. 32 på det åpne marked, og at bygget skal legges ut for salg allerede tidlig i 2021. Studentene har klart gitt utrykk for at de ikke kan konkurrere med store eiendomsselskaper i et åpent salg.
Bystyret i Oslo har stilt seg bak planene om etablering av et studenthus i St. Olavs gt. 32, og SiO har kommet langt i planlegging for bruk av bygget som på en svært god måte vil bidra til byutvikling i en sentral del av Oslo. Som As-trup selv sier til Aftenposten mandag 14. september er det ikke gjort konkrete undersøkelser fra Statsbyggs side fore-løpig. Det betyr at statsråden fortsatt har handlingsrom til å gripe inn i salgsprosessen, slik at regjeringen kan følge opp signalene som tidligere kommunalminister Mæland har gitt.
Svar:
Jeg er opptatt av at staten som eiendomsaktør har en ak-tiv eiendomsforvaltning for å bevare statens verdier. Ho-vedregelen er at statlig eiendom skal selges i markedet til høystbydende.
Vi har vurdert alle innspill i saken nøye. Dette er en særegen eiendom, lokalisert midt i Oslo sentrum. Vi har flere eksempler på at det er vanskelig å verdsette eien-dommer av en slik karakter uten åpen budrunde. Oslo kommunes salg av gamle Deichmann hovedbibliotek er en god illustrasjon på dette, hvor eiendommen ble solgt for 187 millioner kroner over prisantydningen på 58 mil-lioner kroner. Jeg mener derfor at staten er best tjent med å selge eiendommen i markedet, slik at salgsprisen reflek-terer eiendommens reelle verdi. Staten har flere kostbare
byggeprosjekter under planlegging og utbygging. For de statlige eiendommene hvor staten ikke lenger har behov, må vi vurdere å hente ut de økonomiske verdiene gjen-nom åpen budrunde i markedet. Et åpent salg utelukker ikke at SiO kan kjøpe eiendommen til bruk som student-hus. Dersom kommunen ønsker studenthus i St. Olavs gate 32, kan kommunen gi økonomisk støtte til et kjøp, ev.
kjøpe eiendommen selv for å legge til rette for studenthus.
Riksantikvaren har ytret ønske om å bruke eiendom-men til sin virksomhet. Siden statlige kontorlokaler nor-malt skal leies i markedet, ble det vurdert at Riksantikva-rens behov bør dekkes på den måten.
Jeg vil på denne bakgrunn ikke gripe inn i det planlag-te salget av St. Olavs gaplanlag-te 32.
SPØRSMÅL NR. 2648
Innlevert 16. september 2020 av stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes