Før oppgaven dykker inn i prosjektets metodiske tilnærming er det nødvendig å legge frem den prosessen elevene må gjennom når de skal velge videregående skole. Dette gjøres for å gi et bilde av søknadsprosessens omfang. Samtidig blir rangeringer av vgs-skoler i Oslo lagt frem for å gi leseren en oversikt over hvilke skoler elevene snakker om i oppgaven og hva de krever av karaktersnitt.
Med Kunnskapsløftet kom faget utdanningsvalg. Faget trådde i kraft i 2008 og ble revidert i 2015. Faget er obligatorisk for alle ungdomsskoleelever og målet er å gi elever «kompetanse i å håndtere ulike valg knyttet til karriere» (Utdanningsdirektoratet, 2015, s. 2). De tre områdene faget fokuserer på er: personlige valg, utdanning og yrker, og arbeid. Dette er altså et fag som skal gi alle elever i Norge på ungdomsskolen sjansen til å mestre de valgene de skal ta i løpet av utdannings- og arbeidslivet. Skolene kan selv velge når de vil starte med faget, enten på 8. trinn eller 9. trinn.
En del av faget er å gi elevene grundig opplæring i hvordan de skal søke seg inn på en videregående skole. Dette lærer de ved å gå gjennom hva de ulike utdanningsprogrammene innebærer, begrensninger og muligheter knyttet til utdanningsprogrammene, yrkesmuligheter knyttet til de ulike utdanningsprogrammene, og programfag og fellesfag de ulike utdanningsprogrammene tilbyr. På samme tid går de noe gjennom hva de ulike skolene krever av karaktersnitt i de ulike fylkene. Et viktig element i faget er hvordan søknadsprosessen foregår.
3.1 Søknadsprosessen
Steg 1: Valget mellom studieforberedende og yrkesfaglig
Å søke seg inn på en videregående skole er en lengre prosess enn det kanskje mange tror.
Elever på ungdomsskolen blir bedt om å tenke på hvilket utdanningsprogram de ønsker å søke seg inn på allerede det første året på ungdomsskolen. De forskjellige studieretningene de har å velge mellom er studieforberedende utdanningsprogram og yrkesfaglig utdanningsprogram.
27 Hvis en velger studieforberedende oppnår elevene det som kalles generell studiekompetanse som betyr at en kan søke seg inn på universitet og høyskoler etter fullført videregående (vilbli.no, 2017). Hvis en velger yrkesfaglig oppnår eleven yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev som gir grunnlag for videre utdanning på fagskole (ibid.). På fagskoler får eleven en yrkesrettet utdanning som bygger på videregående utdanning (utdanning.no, 2017). Det er også mulig å ta påbygging til generell studiekompetanse. Det betyr at eleven fullfører videregående med både yrkesfag og generellstudiekompetanse og kan søke seg inn på universitet og høyskole. Med andre ord spiller valg av studieretning en stor rolle for videre utdannings- og arbeidsliv.
Steg 2: Valg av retning innenfor utdanningsprogram
Etter eleven har bestemt seg for utdanningsprogram må han/hun velge retning av utdanningsprogram. Hvis en har valgt studieforberedende utdanningsprogram finnes det fem ulike alternativer. De ulike programmene er:
Om valget er yrkesfaglig utdanningsprogram finnes det åtte alternativer å velge mellom:
1. Bygg og anleggsteknikk
28
Studieforberedende
På studieforberedende må eleven fullføre tre års skolegang for å kunne søke opptak på universitet og høyskole. Det første året består av fellesfag, det andre året fortsetter med fellesfag i tillegg til valg av programfag, og det tredje året består av fordypning av programfag. På studieforberedende er fagene som regel teoretiske. Programfag er valgfrie fag eleven kan velge ut i fra valgt programområde (ibid.).
Yrkesfaglig
Det tar mellom tre til fem år å fullføre yrkesfaglig opplæring. Oppsettet de tre første årene er nokså likt som studieforberedende, hvor eleven på første året får grunnleggende opplæring ut i fra valgt utdanningsprogram, og andre og tredje år går på valg av og fordypning av programfag. Grunnen til at yrkesfaglig kan ta opptil fem år er fordi eleven kan velge å gå i praksis/opplæring i bedrifter (ibid.). Valg mellom studieforberedende og yrkesfaglig utdanningsprogram skjer alltid på høsten på tiende trinn.
Steg 3: Valg av videregående skole
Når eleven har valgt utdanningsprogram må han/hun søke seg inn på en videregående skole som tilbyr det valgte utdanningsprogrammet. Eleven må liste opp tre valg i prioritert rekkefølge og har rett til å komme inn på én av dem. Søknaden skjer gjennom vigo.no, og gjøres på vinteren på tiende trinn. Fristen for å søke er alltid 1. mars, med unntak av elever med fortrinnsrett eller individuell behandling (ibid.). På sommeren får elevene svar på hvilken videregående skole de har kommet inn på og det er nødt til å svare innen én uke.
De tre stegene viser at elevene kontinuerlig er nødt til å forholde seg til ulike valg og alternativer når de skal velge videregående skole. Dette er en omfattende prosess som tar tid å sette seg inn i.
3.2 Skolerangeringer
I kapittel 5 og 6 snakkes det mye om de ulike videregående skolene i Oslo. Her kommer en oversikt over hvilke skoler som har høyest og lavest gjennomsnittlig inntakspoengsum
29 innenfor noen studieforberedende utdanningsprogram, skoleåret 2017/2018 (Oslo kommune, 2018a).
Studiespesialisering - høyest Studiespesialisering - lavest
1. Elvebakken vgs 53,50 poeng 1. Hellerud vgs 30,60 poeng 2. Nydalen vgs 52,90 poeng 2. Stovner vgs 31,30 poeng 3. Ullern vgs 51,60 poeng 3. Hersleb vgs 33,40 poeng 4. Foss vgs 48,60 poeng 4. Bjørnholt vgs 33,50 poeng 5. Edvard Munch vgs 48,20 poeng 5. Ulsrud vgs 34,50 poeng
Studiespesialisering med toppidrett Studiespesialisering, komprimert løp 1. Nydalen vgs 52,00 poeng 1. Hersleb vgs 53,30 poeng 2. Persbråten vgs 49,40 poeng
3. Valle Hovin vgs 45,20 poeng
Det er særlig disse skolene elevene snakker om i oppgaven. Hersleb vgs er den eneste skolen i Oslo som tilbyr studiespesialisering, komprimert løp. Det er et tilbud for elever som ønsker å gjennomføre studiespesialisering på to år, i motsetning til tre. I tillegg til karakterkrav holder skolen intervjurunde for å sikre at eleven er motivert nok til å fullføre på to år (Hvistendahl og Vatnøy, 2015). Det er kun Nydalen, Persbråten og Valle Hovin som tilbyr studiespesialisering med toppidrett i Oslo. Lambertseter, Persbråten, Bjerke og Ulsrud tilbyr studiespesialisering med idrettsfag. Idrettsfag tilbyr læring i fysisk aktivitet og trening, treningsledelse, og teoretiske fag (vilbli.no, 2018a). Toppidrett innebærer systematisk og målrettet trening for å øke prestasjonsnivået i en spesifikk idrett (ibid.).
Etter at et rent karakterbasert inntak ble innført igjen i 2009 har det vært lite endringer i hvilke vgs-skoler i Oslo som ligger på topp og hvilke som ligger nederst ut ifra gjennomsnittlig poenggrense. Skoleåret 2011/2012 viser at Elvebakken, Ullern og Foss lå på topp fem, slik de også gjør i dag (Oslo Kommune, 2012). Nydalen, derimot, var en skole som lå midt på skalaen. Edvard Munch eksisterte ikke før i 2015 (Osloskolen, 2018). På det tidspunktet eksisterte det heller ikke rene utdanningsprogram som fokuserte på studiespesialisering med toppidrett og studiespesialisering komprimert løp på Hersleb kom i 2015 (Eriksen, 2014).
30
Dessuten har det også vært lite endringer blant skolene med lavest poenggrense (Oslo Kommune, 2012).
Det er helt tydelig et gjennomgående mønster når det gjelder beliggenhet og poenggrense blant skolene. De skolene som krever et høyere karaktersnitt ligger hovedsakelig i sentrum av Oslo eller på vestkanten, med unntak av Hersleb komprimert løp. De skolene som ikke krever et godt karaktersnitt ligger utelukkende på Oslos østkant. Det har altså vært lite endringer over tid når det gjelder hvilke skoler som topper og ikke topper listene av høyest inntakspoeng blant vgs-skolene i Oslo.
31