Foreldrene: en indirekte påvirkning

I dette avsnittet er det foreldrenes medvirkning i prosessen og selve valget som står i fokus.

Som nevnt tidligere har ikke foreldrene til elevene blitt intervjuet, hvilket betyr at dette er funn basert på elevene og lærernes perspektiv. Interessant nok uttrykker lærerne og elevene forskjellige svar når det gjelder foreldrenes medvirkning.

«Jeg opplever at foreldrene er veldig flinke til å tilrettelegge for barna sine og at de selv er oppdatert på informasjon. Foreldrene er gode støttespillere altså. Det er alltid godt oppmøte på foreldremøtene. Foreldrene kommer år etter år, uansett om de vet akkurat det jeg skal si» - Halvor, rådgiver og lærer, Østensjø

«I nesten alle tilfeller er de nysgjerrige og stiller masse spørsmål. De vil være oppdatert på prosessen ... Jeg prøver å gjøre jobben min sånn at jeg er i forkant og at jeg har kontroll. Vise at jeg har oversikt og strukturene mine i orden. Også ringer de eller sender mail hvis de lurer på noe» - Svein, kontaktlærer, Vestre Aker

61 Lærerne Halvor (Ø) og Svein (VA) forteller at foreldrene til elevene i de aller fleste tilfeller er opptatt av valget barna deres skal ta. I samtalen legger de vekt på at de har mye kontakt med foreldre. Denne kontakten skjer som regel gjennom telefon, mail eller på foreldremøter. De to lærerne skaper altså et bilde av engasjerte foreldre som vil være oppdatert på valget barna deres skal ta.

Derimot er det omtrent ingen av elevene som forteller at foreldrene deres er noe særlig med i prosessen eller valget. Samtidig uttrykker de at de heller prater med yngre slektninger, slik som eldre søsken og søskenbarn, i det valget de skal ta.

«Jeg har en kusine som går på Lambertseter. Vi har pratet litt rundt det. Hva snittet mitt er osv., og hvordan jeg ligger an. Mamma og pappa kjenner ikke til hva slags snitt man må ha og sånn» - Henrik, 15 år, Østensjø

«Jeg fikk informasjon fra søsknene mine, også hører man ting fra eldre elever. Men mest søsknene mine» - Hanne, 15 år, Østensjø

«Det var egentlig søsteren min som gjorde meg oppmerksom på karaktersnitt, de forskjellige utdanningsprogrammene og sånn. Men jeg har snakket lite om det med foreldrene mine. Moren min har prøvd å sette seg inn i det, fordi hun bryr seg om hvilke fag jeg skal ta. Men det er jo ikke så lett å forklare» - Sebastian, 15 år, Vestre Aker

Som vist ovenfor forteller elevene at det som regel er storesøsken eller søskenbarn som fungerer som guider for dem utenfor skolen. Ingen av dem synes foreldrene deres er noe spesielt hjelpsomme. Hos både Hanne (Ø) og Henrik (Ø) er det kusine og storesøster som har tatt opp enkelte faktorer ved søknadsprosessen, f. eks. ved å fortelle at man trenger et godt karaktersnitt for å komme inn på de beste skolene, og fortalt om de forskjellige utdanningsprogrammene. Sebastian (VA) forteller at hans foreldre har prøvd å sette seg inn i prosessen, men at dette heller frustrerer han fordi de ikke kan nok om det. Dette viser at elevene ikke er avhengig av at foreldrene skal guide dem gjennom valget, dette får de heller gjennom andre nære rundt dem.

62

Lærerne og elevene forteller tilsynelatende forskjellige historier når det kommer til foreldrenes medvirkning. En mulig forklaring er at kontakten mellom lærere og foreldre fungerer som en sikkerhet for foreldrene. De forsikrer seg om at lærerne har kontroll, slik at barna deres best mulig mestrer valgprosessen. På samme tid viser det at elevene ikke nødvendigvis trekkes mot foreldrene sine for å tilegne seg informasjon. De har mer tillitt til skolen og eldre søsken eller søskenbarn. Det kommer allikevel fram i intervjuene at foreldrene faktisk er mer involvert i valget enn barna deres tror.

«De sier at det kanskje ikke er så lurt å ta musikk hvis jeg ikke er interessert i det. At det ikke er det beste valget» - Henrik, 15 år, Østensjø

«Mamma sier: bli hva du vil, jeg skal ikke stoppe deg. Men du må tenke at du skal leve av det. Hvis du vil dra til Alpene i vinterferien, så må du tenke på yrket ditt og.

Det er ikke alle yrker som gjør at du kan dra på ferie hver vinterferie»

- Sondre, 15 år, Vestre Aker

«Det var en gang han [faren] la fram hva jeg burde tenke på. Det er viktig for han hvilket miljø jeg kommer i etter studier og hvilke venner jeg kommer til å få»

- Sebastian, 15 år, Vestre Aker

Henrik (Ø) har lenge gått i korps og var innom tanken på å begynne på en skole der de tilbyr en musikklinje. Han er flink på det instrumentet han spiller, men er usikker på om han fortsatt er like interessert i musikk som han en gang var. Han forteller at foreldrene har rådet han til å ikke velge en musikklinje hvis han ikke lenger er interessert i musikk. Foreldrene til Sondre (VA), særlig moren, har tatt en litt annen tilnærming enn foreldrene til Henrik (Ø). Moren til Sondre (VA) legger opp til at han får velge helt fritt, men hinter til at han burde velge noe som gjør han økonomisk sterk i framtiden, slik at han har muligheten til å fortsette med sin skihobby senere. Det er tydelig at det er viktig for faren til Sebastian (VA) hvilket miljø Sebastian (VA) kommer til å omgås med. Faren til Sebastian (VA) er layoutdesigner og han forteller at nettverk og miljø var viktig for farens karriere.

I dette avsnittet har vi sett at lærerne og elevene forteller forskjellige historier når det gjelder foreldrenes medvirkning. Et interessant funn er at elevene trekker frem søskenbarn eller eldre

63 søsken som hjelpsomme og nevner i liten grad foreldrene. Hvis foreldrene blir nevnt handler det kun om hva foreldrene ikke kan om valget, blant annet karaktersnitt. Derimot blir det tydelig at foreldrene har en påvirkning, uten at elevene nødvendigvis ser det selv. Neste kapittel behandler og analyserer de empiriske funnene.

Tabell 2 viser en oversikt over elevenes ønsket skolevalg og utdanningsprogram, foreldrenes yrke, og elevenes framtidsplaner.

64 Tabell 2

Skolevalg Utdanningsprogram Yrke foreldre Framtidsplan Bydel Østensjø

Heidi Katta Studiespesialisering Mor: lærer

Far: IT-selskap

65