Forskjeller og begrensninger

Hittil i analysekapitlet har de empiriske funnene blitt analysert i lys av det teoretiske rammeverket. Her har det hovedsakelig blitt sett på sammenligninger til teorien i form av lignende mønstre og klargjøringer på hvorfor de ulike teoriene kan sammenlignes og ikke sammenlignes med de empiriske funnene. Det neste avsnittet skal se på forskjeller blant elevene og de to skolene, samt begrensninger i form av arbeiderklassens fravær i oppgavens utvalg.

Det er kjent i Oslo i dag at det eksisterer forskjeller mellom ungdom på Oslo-øst og Oslo-vest når det gjelder skole og utdanning. Blant annet viser Hansen (2017) at karakternivået til elevene øker når foreldrenes inntekt øker. På Oslos østkant er foreldrenes gjennomsnittsinntekt lavere en gjennomsnittsinntekten til foreldre på Oslos vestkant, og i samsvar med dette viser skoleprestasjonene at elever på vestkanten i gjennomsnitt er høyere

79 enn elever på østkanten. Med tanke på utvalg av intervjuobjekter i denne oppgaven kan det i mindre grad snakkes om store forskjeller i skoleprestasjoner knyttet til foreldrenes inntekt.

Bydel Østensjø er en av de få stedene på østkanten som blir klassifisert som middelklasse (Ljunggren m.fl., 2017). Samtidig befinner alle elevene i denne oppgaven seg i det høyere sjiktet på karakterskalaen, noe som gjør dem relativt like i skoleprestasjoner. De er også like når det gjelder holdninger til yrkesfaglig. Derimot finner oppgaven forskjeller i at elevene på Vestre Aker gjerne velger skole som befinner seg på vestkanten, slik som Handels, Ullern og Persbråten. Med andre ord velger de gjerne skoler som reflekterer det miljøet de kommer fra.

På den andre siden ønsker nærmest alle elevene på Østensjø å begynne på en skole i sentrum eller på vestkanten. Dette kan blant annet tolkes som at elevene på Østensjø i mindre grad føler på en geografisk tilhørighet, og at elevene fra Vestre Aker i større grad opplever en slik stedstilhørighet (Ljunggren m.fl., 2017). Det at elevene på Østensjø i mindre grad føler på en geografisk tilhørighet kan komme av at de ikke relaterer seg til den generelle oppfatningen av østkanten. De kommer fra en middelklassebakgrunn med høyt utdannede foreldre, og har gode skoleprestasjoner. Samtlige av elevene uttrykte at de ikke passet inn i rollen som det de forstår som en stereotypisk østkant-elev. Det kan tyde på at elevene fra Østensjø i større grad opplever at de deler samme livsstil og preferanser som elevene ifra sentrum og vestkanten.

Samtidig er det nødvendig å kommentere at skoler som krever et høyere karaktersnitt hovedsakelig ligger i sentrum eller på vestkanten. Blant disse er Foss, Elvebakken, Handels, Nydalen og Katta (Oslo Kommune, 2018). Kun noen få av dem ligger på østkanten, slik som Hersleb med studiespesialisering, komprimert løp. Det kan derfor også tenkes at elevene på Østensjø opplever at de burde begynne på en skole utenfor nærmiljøet sitt for å kunne dra best mulig nytte av de gode karakterene.

Når det gjelder skole og kjønn finner denne oppgaven ingen forskjeller i skoleprestasjoner, ambisjonsnivå eller foreldrenes medvirkning. Derimot dukker det opp en forskjell i hvordan guttene i oppgaven i større grad velger skole basert på tilhørighet og jevnalderfellesskap, som nevnt tidligere. Dette kan tolkes som at guttene anser aktiviteter utenfor skolen som viktigere når de skal velge skole. Blant annet var det viktig for Håkon (Ø) å velge en skole der han følte tilhørighet til den sporten han driver med. Det kan derfor virke som at det store selvstendighetsprosjektet er viktigere enn tilhørigheten når jentene velger skole.

80

Som nevnt tidligere er arbeiderklassen ikke presentert i utvalget. Det er derfor nødvendig å nevne at de empiriske funnene og analysen kunne vært annerledes dersom arbeiderklassen hadde vært inkludert. For det første hadde funnene vist et bredere spekter av forskjeller mellom elevene. For det andre kunne funnene vært annerledes når det gjelder elevenes selvstendighet i møte med sosiale institusjoner som Lareau (2003, 2015) forklarer det. For det tredje kan det tenkes at funn rundt foreldrenes medvirkning hadde vist forskjeller. Lareau (2003, 2015) mener for eksempel at arbeiderklasseforeldre fører en helt annen oppdragelsesstil enn middel- og overklasseforeldre.

I dette kapitlet har de empiriske funnene blitt analysert i lys av det teoretiske rammeverket.

Dette har blitt gjort ved å tolke og forstå elevenes opplevelser i hvordan de går fram i valget og i hvilken grad de opplever deres foreldre som medvirkende. Oppgaven finner flere interessante elementer gjennom sammenlikning av empirien og teorien. Det er interessant at elevene opplever tilegnelse av informasjon som rasjonelt selv om det kan tolkes som kulturelt.

Det eksisterer en redsel for nedadgående sosial mobilitet og de velger skole strategisk i forhold til karakterer for å kunne beholde sin sosiale posisjon. Valg av skole preges av både selvstendighetsprosjektet og jevnalderfelleskapet, det er kun identitet og tilhørighet som skiller elevene fra hverandre. Jentene velger skole basert på selvstendighet, altså fremtidsmål og ambisjoner, mens guttene i større grad velger ut ifra venner og søskens anbefalinger. Et annet interessant funn er at elevene ikke opplever foreldrene deres som medvirkende i valget til tross for at foreldrene er medvirkende gjennom en uformell sosial kontroll. Det blir også funnet at elevene har arvet en kulturell praksis som gjør dem selvstendige i møte med sosiale institusjoner. Når det kommer til valg av skole ut ifra geografi viser det seg at elevene fra Østensjø foretrekker sentrum og Oslo-vest og at elevene fra Vestre Aker foretrekker nærmiljøet, altså Oslo-vest. Avslutningsvis blir fraværet av arbeiderklassen nevnt som en faktor som kunne gjort analysen annerledes da det kunne vist seg større forskjeller blant elevene i ambisjonsnivå, hvordan elevene møter sosiale institusjoner og foreldres medvirkning.

81