Kapittel 7.0 Konklusjon
7.1 Forslag til videre forskning
Det er flere aspekter ved denne oppgaven som kan fungere som forlag til videre forskning, da det generelt eksisterer lite forskning på elevers subjektive forståelse av valg av videregående skole. Blant annet kan det være interessant å undersøke ytterligere hvordan faget utdanningsvalg fungerer i skolen. Samtidig kan det være bidragsnyttig å undersøke mer utfyllende hvordan identitet spiller inn i valg av skole. Et annet viktig tillegg på temaet kan være å gå dypere inn i hvordan søskenbarn og eldre søsken fungerer som veiledere i skolen.
Dette er et resultat som preget store deler av denne oppgavens konklusjon, og burde forskes mer på. På samme tid kan en dypere forståelse av hvorfor studiespesialisering med toppidrett er så trendy være et godt supplement i forskningen på valg i skolen.
85
Litteraturliste Harvard referansestil
Andersen, P. L. (2009) ‘Sosial ulikhet I enhetsskolen: betydningen av klasse og kulturell kapital for skoleprestasjoner’, masteroppgave, 1-141, Universitetet i Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Andrade, S. B. og Thomsen, J-P. (2017) ‘Micro-Education Reproduction’, Social Forces, 96(2), 717-750.
Aarseth, H. (2015) ‘A sound Foundation? Financial Elite Families and Egalitarian Schooling in Norway’, i Maxwell, C. og Aggleton, P. (red.) Elite Education. International Perspectives.
London: London Routledge.
Aschaffenburg, K. Og Maas, I. (1997) ‘Cultural and Educational Careers: The Dynamics of Social Reproduction’, American Sociological Review, 62(4), 573-587.
Bakken, A. og Elstad, J. I. (2012a) For store forventninger? Kunnskapsløftet og ulikhetene i grunnskolekarakterer. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Bakken, A. og Elstad, J. I. (2012b) ‘Sosial ulikhet og eksamensresultater i Oslo-skolen.
Trender i perioden 2002-2011’, Tidsskrift for ungdomsforskning, 12(2), 67-87.
Ball, S. J., Davies, J., David, M. og Reay, D. (2002) ‘‘Classification’ and ‘Judgement’: social class and the ‘cognitive structures’ of choice of Higher Education’, British Journal of
Sociology of Education, 23(1), 51-72.
Ball, S. J., Vincent, C., Kemp, S. og Pietikainen, S. (2004) ‘Middle Class Fractions and the
‘Relational’ and ‘Normative’ Aspects of Class Practices’, Sociological Review, 52(4), 52-78.
Befring, E. (2007) Forskningsmetode med etikk og statistikk. (2.utg). Oslo: Samlaget.
Bernstein, B. (1974) Class, codes and control: Theoretical studies towards a sociology of language. London: Routledge and Kegan Paul
Bernstein, B. (1990) The Structuring of Pedagogic Discourse. Volume IV. Class, codes and control. London: Routledge
Bernstein, B. (2001) ‘Klasseforskelle og pædagogisk praksis, i Chouliarki, L og Bayer, M.
(red.) Basil Bernstein. Pædagogik, diskurs og magt, s. 94-133, Viborg: Akademisk Forlag.
Bjerrum Nielsen, H. (2014) Forskjeller i klassen: nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget.
Blossfeld, H. P. (1997) ‘Were They Pushed or Did They Jump? Individual Decision Mechanisms in Education’, Contemporary Sociology, 26(2), 205-207. (bokomtale) Bore, L. (2010) ‘Ulik bakgrunn. Like muligheter?: skoleprestasjoner blant norske og pakistanske og vietnamesiske innvandrere og etterkommere i grunnskolen og i den
86
videregående skole’, masteroppgave, 1-183, Universitetet i Oslo: Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.
Bourdieu, P. (1984) Distiction: A Social Critique of the Judgement of Taste. London:
Routledge & Kegan Paul.
Bourdieu, P. (2006) ‘Kapitalens former’, Agora, 24(1-2), 5-26.
Bourdieu, P. og Passeron, C.-J. (1990) Reproduction in Education, Society and Culture.
London: Sage Publications
Boudon, R. (1974) Education, Opportunity, and Social Inequality: changing prospects in Western society. Wiley: New York.
Breen, R. og Goldthorpe, J. H. (1997) ‘Explaining educational differentials: towards a formal rational action theory’, Rationality and Society, 9(3), 275-305.
Breen, R.., Luijkx, R., Müller, W., og Pollak R. (2009) ‘Nonpersistent Inequality in Educational Attainment: Evidence from Eight European Countries’, American Journal of Sociology, 141(5), 1475-1521.
Coleman, J. (1961) The Adolescent Society: The Social Life of the Teenager and its Impact on Education. New York: The Free Press of Glencoe.
Coleman, J. (1982) The Asymmetric Society. Syracuse: Syracuse University Press.
Coleman, J. (1988) ‘Social Capital in the Creation of Human Capital’, American Journal of Sociology, 94, 95-120.
Coleman, J. (1990) Foundations of Social Theory. Cambridge: Belknap Press.
Dagsnytt atten (2018) Lærerrollen har blitt for krevende. Direktesending. 5. mars, [TV]
Dalen, M. (2004) Intervju som forskningsmetode: en kvalitativ tilnærming. Oslo:
Universitetsforlaget.
Danaher, T. og Briod, M. (2005) ‘Phenomenological Approaches to Research with Children’, i Greene, S. og Hogan, D. (red.) Researching Children’s Experience: Approaches and
Methods, 218-235, London: SAGE Publications Ltd.
Datatilsynet (2018) Hva er en personopplysning? [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.datatilsynet.no/om-personvern/personopplysninger/ [Besøkt januar 2018]
De Graaf, N. D., De Graaf, P. M, oh Kraaykmp, G. (2000) ‘Parental Cultural Capital and Educational Attainment in the Netherlands: A Refinement of the Cultural Capital
Perspective’, Sociology of Education, 73(2), 92-111.
De Wit, D. J., Karioja, K., og Rye, B. J. (2010) ‘Student perceptions of diminished teacher and classmate support following the transition to high school: are they related to declining attendance? School Effectiveness and School Improvement, 21(4), 451-472.
87 Eriksen, K. F. (2014) Oslo får linje for superglupe elever, Aftenposten, 21. november.
[Online]. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/osloby/i/O1Gq/Oslo-far-linje-for-superglupe-elever [Besøkt 5. juni 2018]
Erikson, R. og Jonsson, J. O. (1996) Can Education be Equalized? Westview Press: Boulder, Colorado
Esmark, K. (2006) ‘Bourdieus uddannelsessociologi’, i Prieur, A. og Sestoft, C. (red.) Pierre Bourdieu: en introduktion, 71-113. København: Reitzel.
Everett, E. L. og Furseth, I. (2012) Masteroppgaven: Hvordan begynne – og fullføre. (2. utg.).
Oslo: Universitetsforlaget.
Fasting, M. (2016) Bedre skoler gir mindre sosiale forskjeller, Aftenposten, 12. desember.
[Online]. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/Od1M3/Bedre-skole-gir-mindre-sosiale-forskjeller--Mathilde-Fasting [Besøkt 12. mai 2018]
Fekjær, S. B. (2009) ‘Utdanning: Et rasjonelt valg?’, Sosiologisk tidsskrift, 17(4), 291-309.
Flemmen, M. (2012) ‘Vår tids viktigste sosiolog’, Klassekampen, 21. januar, 22-23.
Frønes, I. (2006) De likeverdige. Om sosialisering og jevnaldrendes betydning. 3. utg. Oslo:
Gyldendal Norske Forlag AS.
Frøyland, L. R. og Gjerustad, C. (2012) Vennskap, utdanning og fremtidsplaner: Forskjeller og likheter blant ungdom med og uten innvandringsbakgrunn i Oslo. Oslo: NOVA – Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Gambetta, D. (1987) Were they pushed or did they jump? Individual decision mechanisms in education. Cambridge University Press: Cambridge.
Gillies, V. (2005) ‘Raising the ‘Meritocracy’: Parenting and the Individualization of Social Class’, Sociology, 39(5), 835-853.
Giroux, H. (1983) ‘Theories of Reproduction and Resistance in the New Sociology of Education: A Critical Analysis’, Harvard Educational Review, 53(3), 257-293.
Godø, H. T. (2014) ‘Skolemotstand: Betydninger av kjønn og relasjoner på ungdomstrinnet’, i Bjerrum Nilsen, H. (red.) Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen, s. 118-135, Oslo: Universitetsforlaget.
Goldthorpe, J. H. (1996) ‘Class Analysis and the Reorientation of Class Theory: The Case of Persisting Differentials in Educational Attainment’, The British Journal of Sociology, 47(3), 481-505.
Goldthorpe, J. H. (2000) On Sociology. Numbers, Narratives, and the Integretion of Research and Theory. Oxford University Press: Oxford.
88
Greene, S. og Hogan, D. (2005) ‘Researching Children’s Experience: Methods and Methodological Issues’, i Greene, S. og Hogan, D. (red.) Researching Children’s Experiences: Approaches and Methods, 2-21, London: SAGE Publication Ltd.
Grønmo, S. (2012) ‘Kvalitative og kvantitative metoder: begreper og distinksjoner’, Sosiologisk tidsskrift, 20(1), 85-91.
Gubrium, J. F. og Holstein, J. A. (2003) ‘Active Interviewing’, i Gubrium, J. F. og Holstein, J.
A. (red.) Postmodern Interviewing, 67-80. Thousand Oaks: Sage Publications.
Hansen, M. N. (2008) ‘Rational Action Theory and Educational Attainment. Changes in the Impact of Eonomic Resources’, European Sociological Review, 24(1), 1-17.
Hansen, M. N. (2017) ‘Segregering og ulikhet i Oslo-skolen’, i Ljunggren, J. (red.) Oslo – Ulikhetenes by, 257-276, Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Hansen, M. N. (2018) Bør skoleplasser heller tildeles via lotteri? Aftenposten, 24. april.
[Online]. Tilgjengelig fra: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/wEL2y5/Bor-skoleplasser-heller-tildeles-via-lotteri--Marianne-Nordli-Hansen [Besøkt 15. mai 2018]
Hansen, M. N., Flemmen, M. og Andersen, P. L. (2009) ‘The Oslo Register Data Class Scheme (ORDC). Final Report from the Classification Project’, Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo.
Hansen, M. N., og Ljunggren, J. (2017) Oslo-skolen består ikke laksmustesten i sosial utjevning, Aftenposten, 5. september. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/VEaMJ/Oslo-skolen-bestar-ikke-lakmustesten-i-sosial-utjevning--Marianne-Nordli-Hansen-og-Jorn-Ljunggren [Besøkt 12. mai 2018]
Hansen, M. N., og Mastekaasa, A. (2010) ‘Utdanning – stabilitet og endring’, i Frønes, I. og Kjølsrød, L. (red.) Det norske samfunn. 6. utg., s. 116-143, Gyldendal Akademisk: Oslo.
Heggen, K. og Øia, T. (2007). Ungdom og mestring. Mestring og marginalisering. Oslo:
Abstrakt Forlag AS.
Hegna, K. (2013) ‘Ungdom med innvandringsbakgrunn etter overgangen til videregående opplæring’, Tidsskrift for ungdomsforskning, (13(1), 49-79.
Helland, H. (2006) ‘Produksjonen av sosial ulikhet. Er sosial bakgrunn av betydning for valg av utdanningsretning?’, Sosiologisk Tidsskrift, 14(1), 34-62.
Hennessy, E. og Heary, C. (2005) ‘Exploring Children’s Views through Focus Groups’, i Greene, S. og Hogan, D. (red.) Researching Children’s Experiences: Approaches and Methods, 237-252, London: SAGE Publication Ltd.
Hennum, N. (2002) Kjærlighetens og autoritetens kulturelle koder. Om å være mor og far for norsk ungdom. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
89 Hermansen, A. S. (2016) ‘Moving Up or Falling Behind? Intergenerational Socioeconomic Transmission among Children of Immigrants in Norway’ European Sociological Review, 35(5), 675-689.
Hernes, G. (1974) Om ulikhetenes reproduksjon: hvilken rolle spiller skolen? Oslo: Lyche Hodkinson, P. og Sparkes, A. C. (1997) ‘Careership: A Sociological Theory of Career Decision Making’, British Journal of Sociology of Education, 18(1), 29-44.
Hvistendahl, N. E. og Vatnøy, A. (2015) Hun skal ta videregående i superfart. NRK, 30.
august. [Online]. Tilgjengelig fra: https://www.nrk.no/norge/hun-skal-ta-videregaende-i-superfart-1.12483723. [Besøkt 19. juni 2018]
Hyman, H. H. (1953) The Value Systems of Different Classes: A Social Psychological Contribution to the Analysis of Stratification. Bobbs-Merrill: Indianapolis.
Ishaq, S. C. (2015) ‘«Hva skal jeg bli når jeg blir stor? Prosjekt utdanning, rollemodeller og sosiale nettverk. En kvalitativ studie fra Groruddalen’, masteroppgave, institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo.
Johannessen, A., Tufte, P. A., og Kristoffersen, L. (2004) Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode. 2. utg. Oslo: Abstrakt Forlag.
Keller, S. og Zavalloni, M. (1962) ‘Classe sociale, ambition et réussite’, Sociologie du travail, 4(4), 1-14.
Keller, S. og Zavalloni, M. (1964) ‘Ambition and Social Class: A Respecification’, Social Forces, 43, 58-70.
Kelly, S. og Price, H. (2011) ‘The Correlates of Tracking Policy: Opportunity Hoarding, Status Competition, or a Technical-Functional Explanation?’, American Educational Research Journal, 48(3), 560-585.
Kerckhoff, A. C. (1986) ‘Family Position, peer Influences, and Schooling’, I Richardson, J.
G. (red.) Handbook of Theory and Research for the Sociology of Education, 93-112, New York: Greenwood Press.
Kvale, S. (1997) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Kvale, S. og Brinkmann, S. (2015) Det kvalitative forskningsintervju. 3. utg. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Langenkamp, A. G. (2010) ‘Academic Vulnerability and Resilience during the Transition to High School: The Role of Social Relationships and District Context’, Sociology of Education, 83(1), 1-19.
Lareau, A. (2003) Unequal Childhoods: Class, Race, and Family Life. University of California Press: Berkeley.
90
Lareau, A. (2015) ‘Cultural Knowledge and Social Inequality’, American Sociological Review, 80(1), 1-27.
Laurent, D., Vogel, C. og Hewson, C. (2002) ‘Ethics in internet-mediated research’, i Laurent, D., Vogel, C. og Hewson, C. (red.) Internet Research Methods, 2.utg., s. 99-116. London:
SAGE
Lauglo, J. (2009) ‘Sammenhengen mellom familiestruktur og skoleprestasjoner før og etter kontroll for foreldres utdanningsnivå og inntekt’, i Raabe, M. (red.) Utdanning 2009- læringsutbytte og kompetanse. Statistisk Sentralbyrå, 57-78.
Leirvik, M. S. (2010) ‘«For mors skyld». Utdanning, takknemlighet og status blant unge med pakistansk og indisk bakgrunn’, Tidsskrift for ungdomsforskning, 10(1), 23-47.
Ljunggren, J., Toft, M. og Flemmen, M. (2017) ‘Geografiske klasseskiller: Fordeling av goder og byrder mellom Oslos bydeler’, i Ljunggren, J. (red.) Oslo – Ulikhetenes by, 359-376.
Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Lunde (2017): https://www.ung.no/skolen/4158_Utdanningsvalg_på_ungdomsskolen.html Markussen, E. (2011) ‘Frafall i videregående opplæring – i Norge og andre land’, Bedre Skole, 1, 10-15.
McTavish, M., Streelasky, J. og Coles, L. (2012) ‘Listening to Childrens Voices: Children as Participants in Research’, International Journal of Early Childhood, 44(3), 249-267.
Mellingsæter, H. (2016) I høst begynte 1334 elever på yrkesfaglig i Oslo. Kun 84 er fra skoler på vestkanten. Aftenposten, 30. november. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.aftenposten.no/osloby/i/L7oJV/I-host-begynte-1334-elever-pa-yrkesfag-i-Oslo-Kun-84-er-fra-skoler-pa-vestkanten [Besøkt 13. januar 2018]
Neuman, W. L. (2000) Social Research Methods. Qualitative and Quantitative Approaches.
Boston: Allyn and Bacon.
Nordahl, T. (2003) ‘Møtet mellom en hegemonisk skole og handlende ungdom’, Tidsskrift for ungdomsforskning, 3(2), 69-88.
NSD (2018) Våre brukere. [Online]. Tilgjengelig fra:
http://www.nsd.uib.no/personvernombud/brukere.html [Besøkt mars 2018]
OECD (2017) Education at a Glance 2017: OECD Indicators. OECD Publishing: Paris.
Olsen, B. (2018) Unge med innvandringsbakgrunn i arbeid og utdanning 2016.
Oslo/Kongsvinger: Statistisk Sentralbyrå.
Osloskolen (2018) Edvard Munch videregående skole. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://edvardmunch.vgs.no/ [Besøkt 5. juni 2018]
91 Oslo Kommune (2018a) Gjennomsnittlig inntakspoengsum for ordinært inntatte søkere til ordinære Vg1, skoleåret 2017/2018, 1. inntaksrunde. Ungdom med opplæringsrett. [Online].
Tilgjengelig fra:
https://www.oslo.kommune.no/getfile.php/13140590/Innhold/Skole%20og%20utdanning/Gje nnomsnittlig%20inntakspoeng%20per%201%20inntak%2C%20Vg1%2020172018.pdf [Besøkt februar 2018]
Oslo Kommune (2018b) Skoler i Oslo. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.oslo.kommune.no/skole-og-utdanning/skoler-og-skoletilhorighet/skoler-i-oslo/#gref/c|f_school_age_junior_school#!#gref/c|f_school_age_junior_school
[Besøkt februar 2018]
Oslo Kommune (2018c) Yrkes- og utdanningsmessen (YoU) i Oslo Spektrum. [Online].
Tilgjengelig fra:
https://www.oslo.kommune.no/skole-og-utdanning/videregaende-skole/utdannings-og-yrkesveiledning/yrkes-og-utdanningsmesse-you/#gref [Besøkt februar 2018]
Oslo Spektrum (2010) Messe YOU. [Online]. Tilgjengelig fra:
http://www.oslospektrum.no/you.4822108.html [Besøkt januar 2018]
Personvernombudet (2017) Barnehage og skole – frivillig deltakelse. [Online].
Tilgjengelig fra:
http://www.nsd.uib.no/personvernombud/hjelp/forskningstema/barnehage_skole.html [Besøkt mars 2018]
Reay, D. (2011) ‘Schooling for Democracy: A Common School and a Common University’, Democracy and Education, 19(1), 1-4.
Reay, D. (2017) Miseducation: Inequality, education and the working classes. Policy Press:
Bristol.
Sevendal, H. N. (2011) Jevnalderrelasjoner for ungdom på spesialskole: en fenomenologisk analyse av intervju med fem ungdommer. Oslo: Universitetet i Oslo, Institutt for
spesialpedagogikk.
SSB, statistikkbanken (2015, 2016) – statistikk Østensjø og Vestre Aker
Skaugen, O. (2015) ‘Generasjon prestasjon: Barn av senmodernismen’, avhandling, 10-81, Universitetet i Bergen: Det psykologiske fakultet.
Smette, I., Stefansen, K. og Strandbu, Å. (2017) ‘Den lille og den store selvstendigheten – ungdoms fortellinger om å lære selvstendighet’, i Erstad, O. og Smette, I. (red.)
Ungdomsskole og ungdomsliv: Læring i skole, hjem og fritid, s. 136-150, Cappelen Damm Akademisk: Oslo.
Stefansen, K. (2006) ‘Det handler om klasse: Barneoppdragelsens kulturelle logikker’, Sosiologisk tidsskrift, 14, 108-113. (bokomtale)
Stefansen, K., Strandbu, Å. og Smette, I. (2017) ‘Foreldre som «bakkemannskap» for ungdomsskoleelever: klasserelaterte forskjeller’, i Erstad, O. og Smette, I. (red.)
92
Ungdomsskole og ungdomsliv: Læring i skole, hjem og fritid, s. 113-132, Cappelen Damm Akademisk: Oslo.
Studsrød, I., og Bru, E. (2011) ‘Upper secondary school students’ perceptions of teacher socialization practices and reports of school adjustment’, School Psychology International, 33(3), 308-324.
Strandbu, Å., Stefansen, K. Og Wiig, C. (2017) ‘Læring i idrett og skole’, i Erstad, O. Og Smette, I. (red.) Ungdomsskole og ungdomsliv: Læring i skole, hjem og fritid, s. 74-91, Cappelen Damm Akademisk: Oslo.
Tangen, R. (2008) ‘Listening to Children’s Voices in Educational Research: Some
Theoretical and Methodological Problems’, European Journal of Special Needs Education, 23(2), 157-166.
Thagaard, T. (2011) Systematikk og innlevelse: En innføring i kvalitativ metode. 3. utg.
Bergen: Fagbokforlaget.
Thorgersen, L. (2012) Maskulinitetskonstruksjon blant mannlige sykepleiere: en studie av menn i kvinnedominert yrke. Nordland: Universitetet i Nordland, Fakultetet for
samfunnsvitenskap
Thuen, H. (2010) ‘Skolen – et liberalistisk prosjekt? 1860-2010’, Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 94(4), 273-287.
Thrane, C. (2005) ‘Utdanningens sosiale reproduksjon – et fokus på mekanismer’, Sosiologisk Tidsskrift, 13(1), 45-102.
Timmermans, S. og Tavory, I. (2012) ‘Theory construction in qualitative research: From grounded theory to abductive analysis’, Sociological Theory, 30(3), 167-186.
Utdanning.no (2017) Fakta om fagskole. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://utdanning.no/tema/nyttig_informasjon/fakta_om_fagskole [Besøkt 13. november 2017]
Utdannings- og forskningsdepartementet (2005) Kunnskapsløftet – reformen i grunnskole og videregående opplæring.
Utdanningsdirektoratet (2015) Utdanningsvalg – veiledningen til lærerplanen.
van de Werfhorst, H. G., og Hofstede, S. (2007) ‘Cultural capital or relative risk aversion?
Two mechanisms for educational inequality compared’, British Journal of Sociology, 58(3), 391-415.
Vilbli.no (2017) Utdanningsprogrammene. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.vilbli.no/nb/nb/no [Besøkt 20 november 2017]
Vilbli.no (2018a) Idrettsfag. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.vilbli.no/nb/nb/no/idrettsfag/program/v.id [Besøkt mai 2018]
93 Vilbli.no (2018b) Lærerplan for toppidrett. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.vilbli.no/nb/nb/no/lareplan-for-toppidrett/ul/v.id/v.idr5-01 [Besøkt mai 2018]
Vilbli.no (2018c) Studiespesialisering. [Online]. Tilgjengelig fra:
https://www.vilbli.no/nb/nb/no/studiespesialisering/program/v.st [Besøkt 20 februar 2018]
Wideberg, K. (2001) Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo:
Universitetsforlaget.
Øia, T (2011) Ungdomsskoleelever: motivasjon, mestring og resultater. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.
Øia, T. og Vestel, V. (2014) ‘Generasjonskløfta som forsvant: et ungdomsbilde i endring’, Tidsskrift for ungdomsforskning, 14(1), 99-133.
Alle kilder som er brukt i denne oppgaven er oppgitt
Antall ord i denne oppgaven er: 29488 (ekskludert sammendrag, forord, innholdsfortegnelse, litteraturliste og vedlegg)
94
Vedlegg
Vedlegg 1: Temaliste
Vedlegg 2: Informasjonsskriv Vedlegg 3: Samtykkeskriv Vedlegg 4: NSD godkjenning
95 Vedlegg 1: Temaliste
96
97 Vedlegg 2: Informasjonsskriv
98
99 Vedlegg 3: Samtykkeskriv
100
101 Vedlegg 4: Godkjenning fra NSD
102