Dette delkapittelet har som hensikt å prøve og svare på spørsmålet: «Kan man med utgangspunkt i resultatene si noe om hvordan de reisende vil reagere på metrobussystemet?» For å prøve å svare på dette blir det sett på resultater fra spørreundersøkelsen om holdninger til bussbytter og hva de reisende synes er viktig ved en bussreise, i kombinasjon med hvordan det er planlagt at metrobussystemet skal bli. Dette vil likevel bli spekulasjoner og antagelser, da jeg ikke for sikkert kan si noe om hvordan de reisende vil reagere før systemet har blitt satt i bruk, og de har gjort seg erfaringer med det. Jeg har heller ikke stilt noen direkte spørsmål i spørreskjemaet som har til hensikt å svare på dette. Svarene vil også ha et tidsperspektiv som ser på hvordan de reisende vil reagere på systemet på kort sikt. På lang sikt kan flere faktorer endre seg og spille inn, og dette blir derfor vanskelig å si noe om.
Jeg vil først ta utgangspunkt i forrige delkapittel, da faktorer som med fordel kan forbedres, også er sentrale for at de reisende skal være fornøyd med metrobussystemet. Fra figur 28 kommer faktorene «at bussene kommer til rett tid», «kort ventetid» og «komfort» ut som de med størst forbedringspotensiale om man ser på viktighet sammenholdt med fornøydhet i Prinsenkrysset. Metrobussystemet skal føre til økte frekvenser, som kan korte ned ventetiden for mange. Dette gjelder spesielt langs metrobusstraseéne, men der frekvensen er lavere skal i utgangspunktet bussene korrespondere slik at ventetid ikke skal overstige 8 minutter (vedlegg 1, Storrønning). Prosjektet fører også til oppgradering av holdeplasser og nytt bussmateriell, som skal bedre stasjonsstandarden og komforten (vedlegg 1). Dette gjelder midlertidig kun langs metrobusstraseéne.
«At bussene kommer til rett tid» vil derimot være vanskelig å si noe om vil forbedres eller ikke med metrobussystemet. Dette avhenger av at det ikke oppstår forsinkelser, og at systemet fungerer slik det skal og er forutsigbart. Ifølge Solem (fylkesdirektør i Trøndelag) kan det bli litt
«rufsete» i starten, men korrespondansene vil treffe etter hvert. Andre informanter var mer skeptiske da det kan være vanskelig å «time» mange busser, og systemet blir svært følsomt med tanke på korrespondanser som skal gå opp (vedlegg 1). Jeg vil med utgangspunkt i resultatene si at hvordan dette med korrespondanse og pålitelighet blir løst med metrobussystemet, vil være avgjørende for hvordan de reisende vil oppleve det.
Det er også nødvendig å opprettholde faktorer som de reisende ser på som viktige, og som de er fornøyde med i dag i Prinsenkrysset. Dette gjelder faktorer som «enkelt å finne frem på holdeplass», «gangavstand mellom bussene» og «informasjon». Metrobussystemet skal i større grad enn i dag være tilrettelagt for bytting, med bedre informasjon, omstigning på samme plattform, og tilrettelagt infrastruktur (vedlegg 1). Disse faktorene burde derfor i utgangspunktet opprettholdes eller forbedres.
Spørsmålet er om disse faktorene som i utgangspunktet skal forbedres gjennom metrobuss-systemet vil klare å veie opp for omstigningsulempen. Ifølge ATB må de reisende spare tid i tillegg til at frekvensens økes for at reisen skal oppleves som bedre selv om det inkluderer et bussbytte (ATB, 2016a, s. 101). Reisetid vil altså være avgjørende for å øke tilfredshet (Krogstad, 2016).
Resultater fra spørreundersøkelsen viser også til at reisetiden spiller en vesentlig rolle, da de fleste ikke ville ventet lenger enn 4-6 minutter på neste buss, og ville maksimalt sittet 5 minutter lenger på bussen for å unngå å bytte buss. Det vil med metrobussystemet gjøres tiltak for at reisetiden skal bli kortere, som mål om økt snitthastighet på bussene, lenger avstand mellom holdeplassene, økt frekvens og forhåndsbetalt billett. Det vil likevel være vanskelig å korte ned reisetiden om strekningen inkluderer et bussbytte som ikke tidligere var der. Lian (SVV) nevner blant annet i informantsamtalen at bussen må kjøre ekstremt fort om den skal ta igjen for tiden for byttet. Rødseth tror ikke reisetiden i snitt vil bli kortere med metrobussystemet, mens Solem mener at hovedlinjene skal bli så effektive at reisetiden reduseres i snitt. Storrønning mener det vil ta litt tid før det blir kortere reisetid (vedlegg 1). Det er altså spredte meninger på om reisetiden i snitt vil bli kortere, og jeg kan derfor ikke si dette for sikkert før systemet settes i gang.
Det er også mulig å bruke resultatene fra spørreundersøkelsen som viser hvorfor reisende sjelden/aldri reiser med buss, eller hvorfor de velger å reise med buss for å sammenligne dette med endringer med metrobussystemet. Figur 30 viser hvorfor de reisende aldri/sjelden reiser med buss.
Figur 30: Hvorfor reiser du aldri/sjelden med buss?
De to faktorene som flest har svart som årsak til at de aldri/sjelden reiser med buss er «det er lettvint/mer fleksibelt å reise med andre transportmidler eller å gå», og «rutetidene passer ikke/det er for få avganger». Metrobussen skal som sagt føre til økte frekvenser, som kan gjøre at rutetidene passer bedre for de reisende. Man ønsker med metrobussprosjektet å forbedre bussystemet slik at det blir mer lettvint å reise med buss, men om de reisende opplever dette eller ikke, vet jeg ikke før systemet er prøvd ut. Den viktigste faktoren for at de velger å aldri/
sjelden reise med buss, kan man derfor ikke vite om vil forbedres eller ikke. Det er midlertidig ikke en stor andel som har svart at de aldri/sjelden reiser med buss fordi de må bytte buss på reisen. Denne andelen ligger kun på 12%, som kan tyde på at andre faktorer er viktigere for dem enn selve bussbyttet. Dette stemmer overens med Urbanet Analyse sin verdsettingsundersøkelse som viste at byttemotstand og byttetid ikke utgjorde mer enn 4-7% til sammen av de generaliserte kostnadene (Ellis og Øvrum, 2014, s. 45).
På samme måte kan man se på hvorfor de reisende velger å reise med buss. Figur 31 på neste side viser resultatene fra dette spørsmålet.
25%
Rutetidene passer ikke/det er for få avganger Det tar for lang tid Det er for uforutsigbart
Det er for dyrt Jeg må bytte buss på reisen Det er langt å gå til bussholdeplassen Det er for mange folk/for trangt på bussen Det er for dårlig informasjon/vanskelig å forstå Det er lettvint/mer fleksibelt å reise med andre transportmidler…
Jeg bruker bil i mitt arbeid Det går ikke buss dit jeg skal Det er fysisk eller psykisk utfordrende for meg Annet, vennligst spesifiser
Andel i prosent
Hvorfor reiser du aldri/sjelden med buss?
Figur 31: Hvorfor velger du å reise med buss?
De to faktorene som flest har svart som årsak til at de velger å reise med buss er «det er en enkel reisemåte» og «jeg mangler alternative transportmåter/det er det beste alternativet for meg». For å beholde de som reiser med buss er det derfor viktig å opprettholde at det er enkelt å reise med buss. «Kort avstand til holdeplass» er også en betydelig faktor for mange, og det er derfor viktig at ikke avstanden blir for lang. Enkelte holdeplasser fjernes når metrobussystemet settes i gang, da færre holdeplasser skal føre til kortere reisetid. Det er vanskelig å si noe om avveiningene de reisende har her, da det ser ut som at både kort reisetid og kort avstand til holdeplass er viktig for dem, og den ene vil ofte gå på bekostning av den andre. Richmond Transit Network Plan gjorde undersøkelser for å finne ut av hva de reisende foretrakk av kort ventetid og kort gåavstand, og endte opp med flere høyfrekvente ruter (Richmond Transit Network Plan, 2017b). Jeg kan derimot ikke ut fra denne spørreundersøkelsen vite hva de reisende i Trondheim foretrekker, utenom å si at de rangerte kort ventetid høyere enn gangavstand mellom bussene i en byttesituasjon, og det kan derfor tenkes at reisetid kan være viktigere for dem.
Fra første delkapittel kan man se at det er 48% som ser på byttet som tungvint av ulik grad. For de som sjelden reiser med buss ligger samme tall på 55%. Det kan derfor være lurt å tenke over at de som sjelden reiser med buss i dag, som innsatsen med metrobussen retter seg i størst grad mot, også er de som kan oppleve bytter som mest tungvint. Dette kan derimot endre seg om de får erfaring med systemet, da byttemotstanden kan være noe lavere for de som er vant til å bytte, enn for de som ikke er vant til dette (Nossum, 2004, s. 8). Det var også ca. halvparten
51%
Jeg mangler alternative transportmåter/det er det beste…
Det er en enkel reisemåte Det er billig Jeg sparer tid Det er dårlige parkeringsmuligheter der jeg skal Det er hyggelig/sosialt Jeg kan bruke tiden jeg sitter i bussen på andre ting (sosiale…
Jeg har kort avstand til holdeplass Avgangstidene passer meg bra Jeg skal drikke alkoholholdig drikke og kan derfor ikke kjøre Det er miljøvennlig Annet, vennligst spesifiser
Andel i prosent
Hvorfor velger du å reise med buss?
av de spurte respondentene som aksepterte et bussbytte om det betydde at de fikk dobbelt så høy frekvens. Det er altså svært individuelt hvordan de reisende opplever å bytte buss og når de godtar et bytte, og det kan derfor også være svært individuelt hvordan de reisende vil reagere på metrobussystemet. Lervåg (Miljøpakken) nevner også dette i informantsamtalen; at noen vil oppleve metrobussystemet som en ulempe, mens andre vil oppleve forbedring (vedlegg 1). Hvor mange som befinner seg i hver enkelt gruppe er vanskelig å si i dag. Storrønning (ATB) mener imidlertid at funnene fra spørreundersøkelsen underbygger det de har vært opptatt av under planlegging av det nye systemet, og at de bekrefter at dem har gjort en del riktige valg i planleggingen. Hvordan de reisende faktisk reagerer på systemet, vet man ikke før det blir tatt i bruk.