Personer med funksjonsnedsettelser

Spørreundersøkelsen ble også delt ut til personer med funksjonsnedsettelser gjennom FFO, som fikk den samme spørreundersøkelsen, med et tilleggsspørsmål om deres funksjonsnedsettelse.

Det var flest med bevegelseshemming og kognitiv svikt/utviklingshemming som svarte på undersøkelsen (se figur 43). De som svarte «jeg har ingen funksjonsnedsettelse» på dette spørsmålet er ikke tatt med i resultatene i dette delkapittelet (dette er årsaken til at figur 43 ikke viser 100% til sammen).

Figur 43: Andel respondenter med ulike typer funksjonsnedsettelser

På spørsmål om hvordan de opplever å bytte buss, svarte ca. 64% at de opplever det som litt tungvint, tungvint eller svært tungvint (se figur 44). Dette er en større andel enn utvalget fra caseområdene. Dette kan vise til at personer med funksjonsnedsettelser i større grad enn andre opplever bussbytter som en barriere, noe som undersøkelsen til Sentio Reseach Norge også viser (Bufdir, 2017, s. 24-25).

23%

23%

19%

9%

9%

4%

0% 5% 10% 15% 20% 25%

Bevegelseshemming Kognitiv svikt / utviklingshemming Annen funksjonsnedsettelse Synshemming Psykisk lidelse Hørselshemming

Andel i prosent

Type funksjonsnedsettelse

Figur 44: Opplevelse av bussbytter for personer med funksjonsnedsettelser

Figur 45 viser et gjennomsnittstall for bytteopplevelse hvor 1 tilsvarer positivt og 6 tilsvarer svært tungvint. Også dette resultatet kan tyde på at personer med funksjonsnedsettelser opplever bussbytter som mer tungvint enn andre, selv om ikke forskjellen er dramatisk. Jeg kan likevel ikke si noe sikkert, da antallet respondenter for denne gruppen er svært lav.

Når jeg ser på resultater for hvor ofte de reiser med buss, aldersfordelingen og akseptabel ventetid på holdeplass ved et bussbytte, får jeg lignende resultater som er vist i de tidligere delkapitlene.

Ser man på spørsmålet om hvor mye lenger de reisende med funksjonsnedsettelser ville ha sittet på bussen for å unngå å bytte buss, ser man at andelen som ville brukt samme tid er størst. Dette kan være noe overraskende, da dette også er den gruppen som kan oppleve bussbytter som en større utfordring. Det kan likevel ut fra disse resultatene tolkes som at reisetiden er svært viktig for dem, og mange derfor ville valgt raskeste reisemulighet selv om det innebar at de måtte bytte Figur 45: Gjennomsnittlig bytteopplevelse

eller tungvint Litt tungvint Tungvint Svært tungvint

Andel i prosent

Hvordan opplever du å bytte buss?

4,4 Bytteopplevelse (jo lavere tall jo mer positivt)

Hvordan opplever du å bytte buss?

Figur 46: Verdsetting av reisetid opp mot bussbytter for personer med funksjonsnedsettelser

Ser man på spørsmålet om de ville akseptert et bussbytte på reisen om de til gjengjeld fikk høyere frekvens, får man en andel på 44% som er enig, 24% som verken er enig eller uenig, og 28% som er uenig. At andelen for verken enig eller uenig er høyest tolker jeg som at spørsmålet var stilt på en vanskelig måte, eller at de rett og slett ikke hadde noen sterke meninger om dette, og derfor ønsket å stille seg nøytral. At andelen for litt enig/veldig enig er størst tolker jeg som at også denne gruppen kunne akseptert et bussbytte om det kompenseres med andre positive faktorer (se figur 47).

Figur 47: Verdsetting av frekvens opp mot bussbytter for personer med funksjonsnedsettelser

36%

minutter lenger Over 20 minutter lenger

Andel i prosent

Hvor mye lenger ville du sittet på bussen for å unngå å bytte buss på reisen (gitt at reisetiden er 20 minutter)?

14% 14%

1 (veldig uenig) 2 (litt uenig) 3 (verken uenig eller

enig) 4 (litt enig) 5 (veldig enig)

Andel i prosent

Ville du akseptert et bussbytte om du til gjengjeld fikk 6 bussavganger i timen istedenfor 3?

Jeg vil også trekke frem resultatet fra spørsmålet om hvilke faktorer ved et bussbytte personer med funksjonsnedsettelser opplever som viktig (se figur 48 for resultat).

Figur 48: Viktighet av faktorer ved bussbytter for personer med funksjonsnedsettelser

Her kan man se at personer med funksjonsnedsettelser synes at informasjon om bussavgangene er den viktigste faktoren ved et bussbytte. Like etter kommer «at bussene kommer til rett tid»,

«gangavstand mellom bussene jeg må bytte mellom» og «enkelt å finne frem på holdeplassen».

Resultatene stemmer godt overens med tidligere undersøkelser som viser at personer med funksjonsnedsettelser synes det er viktig at reisen er forutsigbar, og at de spesielt kan oppleve utfordringer knyttet til informasjon og orientering (Bufdir, 2018b; Krogstad og Skartland, 2016).

Dette kan være en årsak til at faktoren «informasjon om bussavgangene» havner såpass høyt opp.

Figurene på neste side viser hvorfor respondentene med funksjonsnedsettelser aldri/sjelden reiser med buss, eller hvorfor de velger å reise med buss.

4,7 4,6 4,6 4,6 4,2 4,1 3,7 3,3 2,0

1 2 3 4 5

Informasjon om bussavgangene (skjerm, app, etc.) At bussene kommer til rett tid Gangavstand mellom bussene jeg må bytte mellom Enkelt å finne frem på holdeplassen Komfort på holdeplassen (slik som ly, sitteplasser, etc.) Kort ventetiden mellom byttet Liten trengsel/folksomt på holdeplassen Hyggelige omgivelsene på holdeplassen Servicetilbud på holdeplassen (slik som kiosk, butikker, etc.)

Gjennomsnitt (på en skala fra 1 til 5, der 1 er ikke viktig og 5 er veldig viktig)

Hvor viktig synes du faktorene nedenfor er ved et bussbytte?

Figur 49: Hvorfor reiser du aldri/sjelden med buss (respondenter med funksjonsnedsettelser)

Figur 50: Hvorfor velger du å reise med buss (respondenter med funksjonsnedsettelser)

65%

Jeg mangler alternative transportmåter/det er det beste…

Det er en enkel reisemåte Det er billig Jeg sparer tid Det er dårlige parkeringsmuligheter der jeg skal Det er hyggelig/sosialt Jeg kan bruke tiden jeg sitter i bussen på andre ting (sosiale…

Jeg har kort avstand til holdeplass Avgangstidene passer meg bra Jeg skal drikke alkoholholdig drikke og kan derfor ikke kjøre Det er miljøvennlig Annet, vennligst spesifiser

Andel i prosent

Hvorfor velger du å reise med buss?

0%

Rutetidene passer ikke/det er for få avganger Det tar for lang tid Det er for uforutsigbart Det er for dyrt Jeg må bytte buss på reisen Det er langt å gå til bussholdeplassen Det er for mange folk/for trangt på bussen Det er for dårlig informasjon/vanskelig å forstå Det er lettvint/mer fleksibelt å reise med andre transportmidler…

Jeg bruker bil i mitt arbeid Det går ikke buss dit jeg skal Det er fysisk eller psykisk utfordrende for meg Annet, vennligst spesifiser

Andel i prosent

Hvorfor reiser du aldri/sjelden med buss?

Som man kan se på figur 49 er det flest av respondentene med funksjonsnedsettelser som aldri/

sjelden reiser med buss fordi det er fysisk eller psykisk utfordrende, fordi det er langt å gå til holdeplassen, eller fordi det er mer lettvint å reise med andre transportmidler eller å gå. De to førstnevnte årsaker skiller seg i stor grad ut fra svarene fra caseområdene, da svært få eller ingen har valgt disse alternativene. Dette kan rett og slett være fordi det er mer utfordrende for denne gruppen å komme seg til holdeplassen og å gjennomføre reisen.

På spørsmålet om hvorfor de velger å reise med buss har flest svart at det er fordi de mangler alternative transportmåter/det er det beste alternativet for dem. Dette stemmer med undersøkelsen som Sentio Reseach Norge utførte, hvor de fant at sammenlignet med resten av befolkningen reiser personer med funksjonsnedsettelser i større grad med kollektivt fordi de mangler alternative transportmåter, og i mindre grad fordi de synes det er en enkel reisemåte (Bufdir, 2017, s. 3). Dette viser også resultatene fra denne spørreundersøkelsen, selv om jeg må ta forbehold om at det er få respondenter med funksjonsnedsettelser, og sammenhengene jeg finner derfor kun er antagelser. Likevel kommer svaralternativet «det er en enkel reisemåte» som årsak på hvorfor de velger å reise med buss på hele 45%.

Det er altså viktig å ta hensyn til personer med funksjonsnedsettelser og inkludere dem i planleggingen, for at løsningene også skal være tilpasset denne brukergruppen. Skjetne (2018) nevner også dette gjennom informantsamtalen, at de oppfordrer ATB til å opprette en brukermedvirkningsgruppe som kan fungere som en samtalepartner for å ta opp saker.