• No results found

Programmets plass innenfor virkemiddelapparatet

Kapittel 2. Programmets profil og plass i virkemiddelapparatet

2.3. Programmets plass innenfor virkemiddelapparatet

Det næringsrettede virkemiddelapparatet i Norge kjennetegnes av et stort antall programmer og satsinger, og det er klare tangeringspunkter mellom flere av programmene (Jakobsen m.fl.

2004). Et programs berettigelse vil blant annet være knyttet til i hvilken grad det er en direkte overlapping i forhold til andre programmer og satsinger. Stor overlapping tilsier at ordninger kan slås sammen og samordnes.

Når man skal kategorisere ordninger så kan dette gjøres etter ulike dimensjoner. Et alternativ er å se på målgruppe og type støtte. I forhold til målgruppe kan det skilles mellom virkemidler som er rettet mot enkeltaktører og virkemidler som er rettet mot geografiske agglomerasjoner av virksomheter eller hele systemer. I forhold til type støtte kan det skilles mellom ”hard støtte”, dvs. at det gis tilskudd til fysiske investeringer i bygning og produksjonsutstyr, eller tilskudd og lån i forbindelse med etablering og utvikling av bedrifter. For det andre er det

”myk støtte”, som dreier seg om nettverksbygging, kompetanseheving og veileding.

Kombineres disse dimensjonene kan vi operere med fire ulike varianter. Det er naturligvis ikke et skarpt skille mellom virkemidler etter disse to dimensjonene, eksempelvis kan et virkemiddel som fokuserer på bedriftsrettet hard støtte også ha i seg elementer av nettverksbygging. Likevel er grupperingen et nyttig utgangspunkt for å skille mellom de ulike virkemidlene.

Arena-programmet kan i utgangspunktet betegnes som ”myk” støtte som er rettet mot en samling av bedrifter og kunnskapsaktører innenfor et geografisk avgrenset område (tab.2.1).

Tabell 2.1. Klassifisering av utvalgte offentlige næringsrettede virkemidler (videreutviklet fra Aslesen m.fl. 2000 og Jakobsen m.fl. 2001)

Målgruppe Hovedtype av støtte

Hard støtte Myk støtte

Aktører Kjernen i Innovasjon Norges

bedriftsrettede virkemidler (tilskudd, lån)

FRAM

Systemer Kjernen i SIVAs aktivitet ARENA, VS2010

I en studie som er gjennomført av de næringsrettede programmene i distrikts- og regionalpolitikk, deriblant Arena, opereres det med en annen kategorisering. Klassifiseringen baserte seg her utelukkende på målgruppen for virkemidlene, og inkluderer alle virkemidler hvor Kommunal- og regionaldepartementet bidrar i finansieringen. Oversikten gir både en indikasjon på innretningen av virkemiddelbruken og på Arenas posisjon i forhold til andre satsinger.

I oversikten skilles det for det første mellom hvilken type virksomhet ordningen er rettet mot.

Det er virkemidler som i hovedsak er rettet mot bedrifter og virkemidler som er rettet mot samspillet mellom bedriftene/næringslivet og forsknings- og utdanningsinstitusjonene. For det andre skilles det mellom hvilken del av næringslivet man retter seg mot, det ufødte næringslivet eller etablert virksomhet. Ved å kople disse to dimensjonene får vi fire ulike varianter.

Oversikten viser at Arena-programmet her ble kategorisert som et program som retter seg mot samspillet mellom etablerte bedrifter og kunnskapsaktører (gruppe IV). Dette innebærer ikke at prosjektene i Arena-programmet ikke inkluderer det ufødte næringslivet, men at hovedfokuset er mot eksisterende virksomheter. Arena plasseres her i samme kategori som VS2010 (Verdiskapning 2010) og nHS (Næringsrettet høyskolesatsing) og Forskningsbasert kompetansemegling (Kompetansemegling). Samlet går ca. en fjerdedel av støtten fra KRD til virkemidler i denne kategorien.

Tabell 2.2. Kategorisering av målgrupper for de næringsrettede programmene/

satsingene i regional- og distriktspolitikken (samlet bevilgning fra KRD oppgis i parentes) (Kilde Jakobsen m.fl. 2004, s.17).

Type virksomhet: Etablerte virksomheter III: FRAM, NT, BIT,

(37,0 mill. kroner, 16,5 %)

IV: ARENA,VS2010 nHS, FK,

(54,4 mill. kroner, 24,3 %)

Dersom vi ser nærmere på de programmene som inkluderes i gruppe IV kan det identifiseres noen forskjeller mellom dem. I Kompetansemegling har man et hovedfokus mot å kople enkeltbedrifter og forskningsinstitusjoner, dvs. at det skal etableres relativt ”enkle” nettverk (dyader) (Jakobsen og Døving 2006). nHS har et instituttfokus. Programmet skal bidra til institusjonell endring i høyskolene og gjøre dem mer attraktive for næringslivet.

Sannsynligvis er det VS 2010 som ligger ”nærmest” Arena. Forskjellen er at fokuset mot bedriftsnettverk og styrkning av den bedriftsinterne kompetansen er mer dominerende i VS2010. Arena-programmet har et klarere systemfokus, hvor formålet er å bidra til å øke verdiskapningen i regionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige. Nå kan det selvfølgelig hevdes at en slik systemtenkning også har fått et sterkere fotfeste i VS2010, blant annet gjennom vektlegging av det regionale partnerskapet, men vi lar en videre diskusjon rundt dette ligge. Uansett skaper tangeringspunkter mot andre programmer og ordninger utfordringer for prosjektene i programmet i forhold til koordinering og samordning av innsatser. Dette diskuteres nærmere i kap. 5.3.6.

Et siste alternativ i forhold til kategorisering er utviklingsstadium for målgruppen. Innenfor Innovasjon Norges virkemiddelportefølje er det pr. dato tre programmer som retter seg mot utvikling av slike geografiske miljøer: Regional omstilling, Arena og Norwegian Centres of Expertise (NCE). Samlet omtales disse tre programmene som en del av ”nettverkstjenestene”

til Innovasjon Norge (Tjenester 2007, Innovasjon Norge 2.10.2006). Regional omstilling har tradisjonelt vært rettet mot ”problemområder” hvor det er behov for en restrukturering for å

skape grunnlaget for ny vekst i næringslivet, Arena retter seg mot eksisterende eller potensielle klynger med et klart potensial for vekst, mens NCE retter seg mot de mest modne og internasjonalt konkurransedyktige klyngene. En slik inndeling kan i utgangspunktet synes fornuftig, men skaper også en del utfordringer. NCE er et nytt program som fikk på plass sine første prosjekter i 2006, og er i betydelig grad basert på prinsipper fra Arena-programmet. Det er viktig at man i programpraksisen er bevisst både på forskjeller og tangeringspunkter mellom Arena og NCE. Disse programmene vil også fra 2007 ha et felles programsekretariat.

Hvordan NCE eventuelt vil kunne påvirke innretningen av prosjektporteføljen i Arena er det imidlertid for tidlig å si noe om i vår evaluering.