Programmets målsetninger

Begrunnelsen for offentlig inngrep i den systemorienterte innovasjonsteorien vil være at det finnes en systemsvikt som gjør at aktørene innenfor et regionalt næringsmiljø ikke samhandler på en hensiktsmessig måte. Det vil altså forekomme barrierer mot nettverksbasert innovasjon. Formålet med Arena-programmets engasjement vil følgelig være å redusere barrierene, styrke samspillet mellom aktørene og forsterke utviklingsprosessene i regionale næringsmiljøer.

I den første programbeskrivelsen for Arena-programmet (2002) heter det også at programmets hovedmål er å bidra til: ”…å øke verdiskapningen i regionale næringsmiljøer gjennom å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige.”

Videre skisseres det følgende delmål for programmet:

”1. Bedriftenes innovasjonsevne skal styrkes

2. Kunnskapsaktørene skal utvikles til å bli mer aktive samarbeidspartnere for næringslivet 3. Offentlige myndigheter og virkemiddelaktører skal utvikle et mer aktivt og samordnet engasjement for å styrke næringsmiljøets innovasjonsevne.”

Det er altså både bedrifter, kunnskapsaktører (forsknings- og utdanningsinstitusjoner) og offentlige aktører (fylkeskommuner, virkemiddelaktører og finansieringsinstitusjoner) som er målgruppene for programmet. Programmet har slik sett både mange målsetninger og mange målgrupper.

I programbeskrivelsen fra 2004 har man inkludert ytterligere et delmål:

”4. Programmet skal bidra til systematisk læring om innovasjonsprosesser og utvikling av næringsmiljøer.” Det spesifiseres ikke hvem som skal lære, men på bakgrunn av øvrige formuleringer i programbeskrivelsen kan det synes som om det dreier seg om utvikling av kunnskap som kan anvendes av offentlige myndigheter og virkemiddelaktører. Videre er man naturligvis også opptatt av at de enkelte prosjektene kan lære av hverandre, og at det gjennom prosjektaktiviteten kan utvikles en type kunnskap som kan styrke programmets kompetansemessige eller faglige støtte til prosjektene. Det dreier seg altså om læring på ulike nivåer.

I gjeldende programbeskrivelse datert 19.06.2006, er det ikke gjort noen spesifikke endringer i delmålene. Man har imidlertid understreket viktigheten av å styrke læringen blant de offentlige myndighetene og virkemiddelaktørene, ved at det er en tilleggsformulering i del-mål 3 om at disse institusjonene skal: ”…utvikle sin kompetanse.”

I den gjeldende programbeskrivelsen har man imidlertid gjort endringer i formuleringen av hovedmålet. Programmet løser opp på den tidligere sterke orienteringen mot territorielt avgrensede næringsmiljøer som fokusområde. Det blir nå eksplisitt formulert at programmet også kan inkludere nasjonale nettverk og miljøer. Hovedmålet med Arena er å: ”…utvikle næringsmiljøer som er regionalt eller nasjonalt forbundet (egen understrekning) i en innovativ og verdiskapende retning, ved å styrke samspillet mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige.” (Programbeskrivelse 2006, side 3). Det indikeres her også et mer eksplisitt systemfokus for ordningen ved at man skal ”utvikle næringsmiljøer” noe som igjen kan resultere i økt verdiskapning. I den opprinnelige målformuleringen var man mer orientert mot sluttresultatet for næringsaktørene, ved at programmet skulle bidra til ”å øke verdiskapningen.” Praksis i de enkelte prosjektene har imidlertid vært relativt systemrettet, og slik sett dreier endringen seg langt på vei om å ”tilpasse” målsetningen mot det som har vært den reelle innretningen av porteføljen.

I den gjeldende programbeskrivelsen er man også mer spesifikk i forhold til hvilken type klynger (næringsmiljøer) programmet retter seg mot og på hvilken måte programmet skal bidra. Det sies at programmet retter seg mot ”eksisterende eller potensielle klynger som trenger hjelp til å utvikle et tettere samarbeid for å utvikle sitt potensial.”

(Programbeskrivelse 2006, side 3). Videre sies det følgende om ønsket utfall av programmets engasjement: ”Når klyngen er etablert og har en viss modenhet, er Arenas oppgave slutt.

Kjennetegn ved denne modenheten er at næringslivet tar ansvar for å videreføre klyngen og at målene satt ved etablering av klyngen er nådd.” (ibid.). Ett viktig suksesskriterium for Arenas involvering i et prosjekt er altså at de deltakende aktørene selv ønsker å videreføre tiltaket etter prosjektets slutt. I den gjeldende prosjektbeskrivelsen understrekes det også at hvert prosjekt skal ”resultere i direkte nytte for næringslivet.”

I prosjektbeskrivelsen for Regionale innovasjonspiloter, som var Arena-programmets forløper, er det et klart fokus mot et ønske om å utvikle kunnskap i virkemiddelapparatet om hvordan man kan stimulere til nettverksbasert innovasjon. For å få bredde i

erfaringsgrunnlaget poengteres det også at det er viktig få fram ulike prosjekter (Prosjektbeskrivelse 07.02.2002). I prosjektbeskrivelsene for Arena-programmet fra 2002 og 2004 er ikke ønsket om å utvikle virkemidler like klart formulert, selv om det hele tiden har vært en implisitt forutsetning for gjennomføring av programmet. Mulighetene for å utvikle nye virkemidler er også noe av bakgrunnen for at Forskningsrådet har bidratt i finansieringen av programmet. I tillegg har Forskningsrådet involvert seg for å få et fokus mot koplingen mellom næringsliv og forsknings- og utdanningsinstitusjoner. I programbeskrivelsen fra 2006 blir imidlertid dette eksplisitt poengtert. Her sies det at ”Arena er eksperimentelt og strukturbyggende. At det er eksperimentelt, betyr at man søker å utvikle gode modeller for innovativ, regionalt utviklingsarbeid. Dette innebærer en viss risiko når det gjelder enkelte prosjekter” (s.2).⁵

Gjennomgangen av programbeskrivelsene viser noen viktige utviklingstrekk. For det første at man i økende grad har et fokus mot at prosjektet skal gi resultater for bedriftene eller næringslivet, som er programmets viktigste målgruppe. For det andre vektlegges det i økende grad at programmet skal være systemorientert, dvs. at det skal bidra til å bygge en regional infrastruktur for innovasjon. For det tredje understrekes det at programmet skal bidra til læring i virkemiddelapparatet og utvikling av virkemidler.

Det er utfordrende å kombinere disse tre intensjonene i ett og samme program. Alle tre intensjonene har gitt føringer for innretningen av porteføljen, men intensjonene trekker ikke nødvendigvis i samme retning. Kan eksempelvis et prosjekt både gi direkte nytte for de involverte bedriftene, bidra til økt samhandling og utvikling av en regional infrastruktur for innovasjon, og samtidig gi nye erfaringer for virkemiddelapparatet som kan anvendes i en forbedring av ordningen ? Eller er det slik at dersom hovedfokuset er på at prosjekter skal ha direkte nytte for bedriftene så bør man vektlegge støtte til næringsdrevne og godt forankrede klynger hvor man kan bruke standardiserte opplegg for prosjektgjennomføring ? Men vil et slikt fokus, som gir en dominans av relativt ”like” næringsdrevne prosjekter, gi samme læring for virkemiddelapparatet som en større heterogenitet av prosjekter ? Når fokuset plasseres mot sterkere nytte for bedriftene, kan en også se for seg at prosjektaktørene i økende grad vil jobbe

5 Formelt sett har Arena i hele prosjektfasen til en viss grad hatt status som et eksperimentelt program, ved at det i Forsknigsrådet har vært plassert som et del-program under MOBI, som pr. definisjon skal være eksperiementerende. Om dette programmet heter det: ”MOBI skal ha en eksperimenterende rolle som bl.a. består i å utvikle og teste ut nye innovasjonspolitiske virkemidler og å videreutvikle mer modne virkemidler.”

mer mot utviklings- og innovasjonsprosjekter, som bedrifter vil ha direkte nytte av, men som er mindre nyttige dersom målet er å utvikle fasilitatorfunksjonen, etablere og videreutvikle nettverkene og styrke den regionale infrastrukturen for innovasjon. Etter vår analyse av programmets prosjektportefølje og resultater av prosjektenes aktiviteter (kap.3-5), vil vi i avslutningskapitlet (kap. 6) diskutere nærmere noen av de problemstillingene som her trekkes opp.