Nærmere om kompetanseutvikling

I vår drøfting av kompetanseutvikling vil vi først si noe om læring blant de involverte aktørene, deretter vil vi diskutere hvilken rolle Arena-prosjektene har hatt i forhold til å forbedre og utvikle kompetansetilbudet i egen region.

5.3.3.1. Læring hos deltakerne

Læring innebærer at organisasjonen eller individer tilføres eller opparbeider seg ny kunnskap, som igjen kan resultere i ny praksis. Det er imidlertid ikke all læring som innebærer endret praksis (Acthenhagen m.fl. 2003, Jakobsen 2004). Relatert til Arena vil det kunne finne sted læring hos de individene som er involvert i organiseringen og gjennomføringen av prosjektene, og blant representanter for bedrifter og kunnskapsaktører. Læring er imidlertid et komplekst og variert fenomen, som kan foregå på ulike måter og kan ha ulikt omfang. Læring som fenomen er også vanskelig å avdekke og måle.

I utgangspunktet må vi anta at selve organiseringen og driften av de regionale prosjektene vil bidra til læring hos de aktørene som er involvert i ledelse og styring av prosjektene. Aktørene tilegner seg kunnskap i forhold til det å jobbe med nettverksbasert utvikling og hvilke arbeidsmetoder som er hensiktsmessige for å oppnå gode resultater. I tillegg vil det også være en betydelig læring blant de aktørene som involveres i de ulike aktivitetene. En viktig tilbakemelding fra informantene våre er at prosjektet har bidratt til å øke involverte aktørers kunnskap om og forståelse av betydningen av nettverk, klynger og systemer for å styrke innovasjonsevnen. Prosjektene har videre bidratt til å øke kunnskapen om egen klynge, og dens styrker og svakheter.

En informant fra Inno-tech uttrykker det slik: ”prosjektet har bidratt til økt forståelse av betydningen av klynger generelt, og aktørene har fått økt kompetanse om egne klynger og hva som skal til for å utvikle disse videre.” Vedkommende mener videre at økt kompetanse i forhold til klyngeutvikling har styrket samhandlingen mellom næringsliv, FoU og virkemiddelapparat i regionen, dermed har man også bidratt til endringer av mer varig karakter når det gjelder samarbeidsklima og forutsetninger for nettverksbasert innovasjon.

En informant fra BIOINN uttrykker at prosjektet hos dem har bidratt til ”økt læring, redusert avstand og økt tillit mellom aktørene.” En informant i Plastklyngen framhever at prosjektet har bidratt til økt læring og kompetanseheving mellom bedriftene, og mellom bedrifter og høgskole. Bedriftene (også lokale konkurrenter) våger nå i større grad enn før å åpne opp og dele sine erfaringer og kunnskaper om teknologi, prosesser og markeder. Prosjektet har bidratt

inkludert konkurrenter, lokalt. Bedrifter har sett og lært av andre bedrifter som er dyktigere enn dem selv på enkelte områder, og brukt dette som en spore til egen forbedring

Et annet forhold som nevnes av flere av respondenter (blant annet Inno-tech, Bioinn, Plastklyngen og Bioklynge Nord) er at Arena-programmet har introdusert nye begreper i miljøene. Spredning og utvikling av nye begreper og fellesforståelser knyttet til innovasjonsprosesser, klynger og innovasjonssystemer, har bidratt til å øke en del av de involverte aktørers innsikt og interesse for klyngeutvikling. Felles forståelse av begreper bidrar også til å lette samhandlingen. Nye begreper, økt kunnskap og felles forståelse er følgelig viktige forutsetninger for at man på sikt skal kunne styrke miljøets innovasjonsevne (se også kap.5.4 hvor vi drøfter læring/kompetanseheving med data fra spørreundersøkelsen).

5.3.3.2. Utvikling av kompetansetilbudet og koplinger mot FoU-miljøene

Arena-prosjektene har også engasjert seg i forhold til det å styrke tilgangen på formell kompetanse i egen region. Fokuset har her i stor grad vært rettet mot det å utvikle et studie- og undervisningstilbud ved høyskolene som er bedre tilpasset næringslivets behov. Under skisserer vi erfaringer og resultater fra utvalgte prosjekter.

Innenfor Bluelight-prosjektet har man etablert et mastergradsstudium i informasjonssikkerhet ved Høyskolen i Gjøvik (HiG). I tillegg er et Bachelorstudium under etablering. I løpet av prosjektet er også forskningsmiljøet ved NiSLAB ved Høyskolen blitt styrket. Det var viktig for initiativtakerne til Bluelight å være med å utvikle et studietilbud innen informasjonssikkerhet. Grunnen til at Bluelight bestemte seg for å samarbeide med Høgskolen om et nytt studietilbud var at man oppfattet HiG som svært fleksibel og omstillingsdyktig.

Den geografiske nærheten hadde også betydning. I 2000 hadde man ved Høgskolen i Gjøvik et 3 årig Bachelorstudium i datateknikk og informatikk. Her var drift en mulig spesialisering, og informasjonssikkerhet inngikk som et delområde i drift. I 2006 har man: i) Bachelorstudium i informasjonssikkerhet, oppstart 2005, ii) Masterstudium i informasjonssikkerhet som ble startet opp i 2002. Man har uteksaminert 65 studenter. Dette studiet er det eneste i Norge, og har vært en inspirasjon for opprettelsen av et tilsvarende studium ved Den Kungliga Tekniska Høgskolan i Stockholm, iii) NISLab som er en enhet ved Avdeling for informatikk og mediateknikk, her er det to Forskningsrådsfinansierte forskningsprosjekter hvor en rekke nasjonale samarbeidspartnere er involvert

At Norsk Senter for informasjonssikkerhet (NORSIS) ble etablert i Gjøvik hadde også sammenheng med utviklingen i Bluelight og kompetansemiljøet i informasjonssikkerhet ved Høgskolen. Den relative suksessen man har hatt i Bluelight, har bl.a. sammenheng med: en felles holding om å bidra til fellesskapet, inkludert stor vilje fra næringslivet til å bidra økonomisk og faglig, den gode relasjonen til kunnskapsparken i Gjøvik og Kungliga Høgskolan i Stockholm, og HiG satsing internasjonal på fagmiljøoppbygging.

Prosjektet Innovativ Fjellturisme omfatter fjellturismen på syv viktige destinasjoner i Buskerud, Telemark og Aust-Agder. Intensjonen har vært at en styrking av næringsklyngene på og mellom destinasjonene vil kunne øke attraksjonskraften for fjellturisme. FoU-miljøenes bidrag har vært knyttet til delprosjektet Nettverk og kompetanse, hvor formålet opprinnelig var å gjennomføre ulike fag- og høyskolekurs innen entreprenørskap, innovasjon, produktutvikling og salg. Det har imidlertid vært en utfordring å tilby kurs som er attraktive for reiselivet. Opprinnelig ønsket man å tilby studier av ulik karakter ute i distriktene. Dette fikk ikke en positiv mottakelse. I stedet har man tilbudt 1-2 dagsseminarer rettet mot næringslivet og disse har fungert bedre. Det har vært god oppslutning og deltakelse på disse seminarene. Eksempel på tema er innovasjon, markevarebygging og vertskapsfunksjonen.

Den årlige innovasjonskonferansen framheves spesielt. Det har også vært gjennomført en rekke studieturer innen dette delprosjektet.

En representant for Høgskolen i Buskerud, som har vært prosjektleder for det aktuelle delprosjektet, uttaler at involvering har vært nyttig også for høgskolen. For det første har man startet et studieprogram i reiseliv på Bachelornivå. For det andre har man fått opp et forskningsprosjekt innen AREAL-programmet i Forskningsrådet som i stor grad har kommet i stand som en konsekvens av Arena-deltakelsen. Generelt har Arena-prosjektet økt den direkte kontakten mellom forskningsmiljøene og næringene; gjennom studieturer, konferanser/seminarer, bedriftsstipendiater og studentarbeid. Samtidig er det også barrierer når det gjelder FoU-miljøenes deltakelse i Innovasjon Fjellturisme. For det første er reiselivsnæringen ingen utpreget bruker av forskning. Dette har blant annet sammenheng med at bedriftene jevnt over har få ansatte og at det generelle utdanningsnivået i næringen er lavt.

For det andre pekes det på at anbudssystemet med korte frister favoriserer konsulentbedrifter framfor de regionale høgskolene, som utgjør de viktigste FoU-miljøene for prosjektet.

I prosjektet Innovasjon Havbruk er det fokus på havbruksnæringen i Nordland og Troms, og man har målsetninger om å utvikle relevante utdanningstilbud og forskningsaktiviteter som møter næringens behov. Det er to forsknings/utdanningsmiljøer som har vært sentrale medspillere for prosjektet: Fiskeriforskning i Tromsø og Høgskoen i Bodø. Fiskeriforskning hadde innledningsvis en beskjeden rolle men er kommet mer med etter hvert. For forskningsmiljøet har man også en ambisjon om å rette mer av egen forskning mot temaene innen prosjektet.

Høgskolen i Bodø har deltatt i Innovasjon Havbruk i flere år. Man er med i styret og på diverse aktiviteter. Det viktigste av disse er knyttet til forskingsstasjonen på Mørkved. Her bygger man opp kompetanse på reproduksjon. Gjennom deltakelsen i prosjektet har man styrket høyere grads studier i havbruk. Masterstudiet ble startet opp for to års siden. Man har nå 15 studenter. Det er også 7-8 stipendiater på dette feltet. I og med at man ikke har godkjent dr. gradsutdanning ennå, er disse tilknyttet andre læresteder. Det er også en anvendt forskningsgruppe på avdeling for fiskeri og naturfag. Dette er ”portalen” mot havbruksnæringen. Det er 4-5 forskere knyttet til denne gruppen i dag, men man har planer om vekst. I prosjektet har man erfart at det å få til samarbeid mellom næring og FoU er noe som tar tid, men man ønsker å videreføre de prosessene som er startet også etter at Arena-prosjektet er avsluttet.

BIOINN-prosjektet har fokus på kommersialisering av bioteknologi med bakgrunn i husdyravl og fisk. Prosjektet har sin geografiske kjerne i Hamar. Høyskolen i Hedmark ved institutt for natuvitenskap og teknologi har vært en aktiv deltaker. Arbeidet i BIOINN har funnet sted innen fem delprosjekter; Biohus, Biobank, Kommersialisering, Innlandshav og NKA WEB kommunikasjon. Høyskolens deltakelse kan forstås ut fra samarbeidet om Biohus, et nybygg hvor både de sentrale deltakerbedrifter og det aktuelle instituttet er lokalisert. Denne samlokaliseringen forventes å styrke samhandlingen i nettverket.

Sett fra høyskolen sin side har deltakelsen i BIOINN bidratt til en styrking av bachelorstudiet i bioteknologi og utvikling av kurs som er mer relevante for næringsaktørene. Det er også etablert et nytt Master of Science studium i næringsrettet bioteknologi, hvor blant annet kommersialisering av forskning vil være et viktig element. Tettere koplinger mot næringsaktørene har også betydning for innretningen på forskningen. I samarbeid med de

kommersielle aktørene har høyskolen i Hedmark kjøpt inn et instrument som vil bli benyttet for analyse av genetisk materiale.

Høyskolen har altså vært en viktig aktør i BIOINN fra starten. Deltakelsen har påvirket utviklingen av undervisning og forskning i bioteknologi. Men man er likevel i startfasen når det gjelder større forskningssamarbeid med de kommersielle aktørene. Samlokalisering i Biohus anses som en nøkkelfaktor for å få til et dynamisk nettverk og konkrete samarbeidstiltak. Til tross for at man har fått til nye samarbeidsrelasjoner mellom næringsliv og høgskolen, understrekes det fra prosjektet at arbeidet med å vri innretningen på utdanningstilbudet mot behovene i klyngemiljøet har gått noe tregt og gradvis. Også fra andre prosjekter vi har vært i kontakt med poengteres det at arbeidet med å få utdanningsinstitusjoner til å endre det eksisterende utdanningstilbudet eller introdusere nye tilbud ofte er en kronglete og tidkrevende prosess. Det påpekes også at det i den innledende fasen er viktig å komme i kontakt med personer som har et klart engasjement for å kople høyskolene tettere mot næringslivet og å få til en bedre utnyttelse av den kompetansen som finnes i næringslivet.

En viktig del av Inno-tech-prosjektet var å få etablert et kompetansetilbud for oppstarts-bedrifter, samtidig som man ville bidra til å styrke fagmiljøet for regional innovasjon ved Høgskolen i Vestfold. Det er også etablert en samarbeidsavtale mellom teknologiske fag på Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Buskerud for å styrke samhandlingen mellom disse.

Videre har man utviklet et samarbeid for kunnskapsutvikling mellom høyskolene og bedrifter, og gjennom dette samarbeidet så man også nye utviklingsmuligheter og fant nye finansieringskilder gjennom EU og Norges forskningsråd.

I Plasklyngen i Østfold har man gjennom konkrete kompetansehevende tiltak etablert nye permanente studietilbud ved Høgskolen i Østfold (HiØ) bedre tilpasset klyngebedriftenes behov. Arena har også bidratt til å utviklet flere prosjekter mellom HiØ og bedriftene, samt utviklet Borg Plast Nettskolen (skreddersydde fag- og høgskolekurs innen materialkunnskap, entreprenørskap, innovasjon), og workshops for læring og kompetanseheving mellom bedrifter og høgskole.