• No results found

De jeg har snakket med var av den oppfatning at de daværende styresmakter i Norge neppe ville gi fra seg makten frivillig i en revolusjonær situasjon, eller i en situasjon der partiet ville oppnå et flertall i valg. Logikken var da at det ville bli nødvendig å ta våpen i bruk. Som vi skal ta for oss i kapittel 6.1 varierte det sterkt i hvilken grad vanlige medlemmer greide å ta inn over seg et slikt mulig scenario.

Som vi kan se er spekteret stort når det gjelder politiske beveggrunner for innmelding.

Selv om det er naturlig å anta at blant annet Vietnam-krigen var en fellesnevner for de fleste, vil nok mange av de øvrige argumentene variere i stor grad ettersom hvem man spør. Men forklaringene rommer både konkrete politiske saker og mer ideologiske overbevisninger.

4.2 Sosiale dimensjoner

Ved å gå videre inn på årsaker for innmelding, finner vi også at den innebærer en rekke sosiale forhold og betingelser. I dette kapitlet vil jeg se på den politiske påvirkningen som mange opplevde allerede i oppveksten, samt den sosiale attraktiviteten som ml-miljøet representerte.

4.2.1 Påvirkning hjemmefra

Flere av dem jeg har intervjuet ble påvirket allerede under primærsosialiseringen. Eirik forteller at politiske diskusjoner var en naturlig del av familiesammenkomstene:

Den viktigste faktoren var nok hjemmesituasjonen. Jeg vokste opp i et miljø hvor foreldrene mine har vært politiske aktive og radikale. Faren min var jo med i SF (…) og hele slekta har jo på en måte vært…

ikke politisk aktive, men de har vært politisk engasjerte eller interesserte, slik at alltid i sånne familiesammenkomster så har det jo vært diskusjoner om politikk, så jeg har på en måte vokst opp i det.

Pluss at miljøet rundt meg… foreldrene til kameratene mine var politisk, faktisk aktive delvis, i alle fall interessert og på venstresiden de også. Jeg vokste opp et sted der det var SF’ere og NKP’ere, for å si det sånn.

Det er tydelig at han dermed har fått med seg en solid porsjon politisk kapital hjemmefra, og at denne ballasten har vært viktig for senere politisk engasjement på venstresiden, er det nok liten tvil om. Det samme gjaldt en annen av mine informanter: ”Når man har en far som er en offentlig person blir man nødt til å følge med på hva han står for og foretar seg”.

Når det gjelder situasjonen til Kristine kan man også si at hun har blitt påvirket hjemmefra. Hennes far var politisk engasjert, men med motsatt fortegn:

Faren min var medlem av NS under krigen, så jeg er oppfostret med at Stalin spiser småbarn, og at svarte, samer og sigøynere er undermennesker, og at Arbeiderpartiet er forferdelige, og for ikke å snakke om kommunistpartiet (…) Så jeg kom i voldsom konflikt med ham, vi kranglet bestandig, og det gikk som regel på rasisme… hans syn på andre folkeslag.

Denne type påvirkning kan ha fungert vel så sterkt som i de tilfellene hvor barn og foreldre har trukket lasset i samme politiske retning, og kan ha tvunget frem en tidlig refleksjon og stillingtaken som ellers ikke ville ha vært tilfelle.

4.2.2 Et attraktivt sosialt miljø

På spørsmål om det først og fremst var politiske eller sosiale grunner til at han ble med svarer Knut:

Nei, nei, nei, dette var jo en utvikling som utelukkende, nesten utelukkende, var politisk. Samtidig selvsagt, at det var noe fascinerende ved at det var… utrolig mye kloke folk som var med.

Knut vektlegger den politiske rollen i størst grad, selv om han også sier at han beundret mange av de som var der. Forøvrig blir det umulig å sette opp et strengt skille mellom meningsfaktorer og sosiale faktorer. Disse to faktorene påvirker hverandre gjensidig.

I denne sammenhengen vil en beundring for en person i stor grad være avhengig av denne personens politiske analyser og praksis.

Et annet aspekt, som blant annet gjelder Knut, er at den politiske interessen ofte hadde ligget der en stund allerede. Her kan man ikke utelukke muligheten for at de sosiale faktorene kan ha hatt en betydning, eller fungert som en utløsende faktor i en aktiviserings- eller innmeldingsfase (Gerlach og Hine 1970). Nettopp dette kan Trines lange tilnærmingsprosess indikere. Hun hadde en rik politisk erfaring bak seg fra hun ble medlem av AUF da hun var 13 eller 14 år gammel. Hun kaller seg moderat aktiv inntil Sovjets invasjon i Tsjekkoslovakia, som ble skjellsettende i livet hennes. Samtidig var hun svært opptatt av kjønns- og kvinneperspektivet på verden, og var organisert feminist. Hvorfor det ikke var aktuelt å nærme seg ml-bevegelsen på denne tiden forklarer hun slik:

(…) Ml-bevegelsen hadde et helt håpløst syn på homofili, ikke sant, så det var ikke snakk om for meg å nærme meg organisert ml-bevegelse på det tidspunktet. Jeg var vel politisk midt mellom feministbevegelsen og ml-bevegelsen i den forstand at jeg synes at feministbevegelsen begynte å bli nokså snever og… det var spørsmål og saker jeg ikke fant noe rom for å ta opp der, og noe av det var jo 21. august markeringene og Tsjekkoslovakia11.

Hun hadde imidlertid mange venner i ml-bevegelsen, og da kvinnene kom mer på banen på midten av 70-tallet, opplevde hun ikke lenger veien dit som like lang. I tillegg ble hun i løpet av studietiden kjæreste med en ml’er, og dette kan ha vært den utløsende faktoren.

Da hun endelig meldte seg inn i 1977 syntes hun at hun var overmoden, men fant det likevel stort at de andre fant henne verdig til å være med der. Selv om det sosiale nettverket spiller en viktig rolle, påpeker samtidig (Gerlach og Hine 1970) at det ikke dermed er sagt at gryende medlemmer har oppfatninger som strider mot bevegelsens politiske mål. Men grunnlaget for det første møtet med bevegelsen er ofte at noen i omgangskretsen oppfordret til det.

Rune er den av informantene mine som med størst tydelighet vektlegger det attraktive miljøet, selv om dette selvsagt ikke er løsrevet fra de verdier dette miljøet representerte:

(…) jeg må si for min egen del vært en veldig positiv person som… jeg ønsket å frigjøre menneskeheten, at vi skulle skape et nytt og bedre samfunn. Jeg trodde det da jeg var ferskt medlem og

11 Sovjetunionen invaderte Tsjekkoslovakia 21. august 1968.

var rundt 18 år, og så på disse AKP’erne... og så til å begynne med at dette var en ny og bedre menneske… på en måte fordi de var så idealistiske og så oppofrende og…

Som vi skal gå nærmere inn på i kapittel 5, hevder Friedman og McAdam (1992) at mye av motivasjonen for deltakelse i en sosial bevegelse er knyttet til identitetsperspektivet.

For å rekruttere nye medlemmer er det viktig at den kollektive identiteten bevegelsen kan tilby er i overensstemmelse med den selvoppfatning potensielle medlemmer har. Slik jeg forstår dette perspektivet kan det både innebære meningsfaktorer og sosiale faktorer (jfr.

Repstad 1984). Selv om vi ut i fra Runes utsagn ikke kan konkludere med at søken etter kollektiv identitet var hovedårsaken til innmelding, kommer det klart frem at det var et sterkt samsvar mellom hva ml’erne tilsynelatende hadde å tilby i forhold til både hvordan han så på seg selv og hva han søkte.