Om observasjoner av 5. trinn i prøvesituasjonen

Etter tillatelse fra skoleleder og lærerne som har vært involvert i nasjonale prøver på barnetrinnet, har vi vært til stede under gjennomføring av nasjonal prøve i henholdsvis lesing og regning i totalt fem klasser fordelt på tre barneskoler. På den ene skolen satt klassen fordelt på to rom under prøven, hvor vi fikk lov til å plassere en forsker i hvert av rommene. Slik har vi til sammen seks observasjoner av hvordan disse prøvene har blitt gjennomført på barneskolene i utvalget vårt høsten 2012.

Til grunn for observasjonen lå et observasjonsskjema, utviklet for at forskeren skulle registrere hva som skjedde ved oppstarten av prøven, under selve gjennomføringen av prøven og ved avslutningen av prøven. Observasjonsskjemaet følger som vedlegg til denne rapporten.

Observasjoner kan være egnet i samfunnsvitenskapene når man ønsker å finne ut mer om hvordan aktører samhandler i gitte situasjoner, og kan gjerne utfylles av intervju om hvordan de samme aktørene forklarer eller resonnerer om handlingene (Repstad 2007). Imidlertid er observasjoner tett forbundet med forskningseffekter, det vil si at forskerens tilstedeværelse påvirker samhandlingen mellom aktørene som observeres (Løken 2012; Haug 2011). Dette innebærer at både lærere og elever i klasserommene hvor vi fikk være til stede, var oppmerksomme på vårt nærvær og i noen grad regulerte sin atferd med hensyn til dette. Vi skriver «i noen grad», fordi vi tror at forskningseffekten nok har vært større for lærerne enn for elevene. Med dette mener vi at elevene kanskje var ekstra stille og oppmerksomme i begynnelsen av prøven, men etter hvert som tiden gikk og arbeidet med oppgavene var godt i gang, så det for oss ut som om elevene glemte at det var en ekstra voksen til stede i rommet. Det gjorde naturligvis ikke læreren. Læreren hadde på forhånd gjort elevene kjent med at det kom til å være en forsker til stede i rommet, og startet også prøven med å vise til den av oss som satt i klasserommet og si at denne personen er med i dag for å se hvordan vi jobber med prøven. Likevel mener vi at vi gjennom observasjon har fått tak i viktige data om hvordan klasserom er organisert under prøvene, hvordan lærer og elever samhandler i gjennomføringen av prøvene, og hvordan avslutningen av prøvene foregår. Den forskningseffekt som observasjonen hadde på lærerne, tror vi i noen grad kan oppveies av at vi fikk intervjue de samme lærerne etter at observasjonen var avsluttet og læreren fikk anledning til å kommentere det som hadde skjedd i timen. Alt dette er utdypet i kapittel 7 i denne rapporten.

3 Det statlige nivået

Det er Kunnskapsdepartementet som bestemmer formålet med de nasjonale prøvene.

Utdanningsdirektoratet har ansvaret for administrasjon og gjennomføring av prøvene, inkludert det overordnede ansvaret for informasjon som gjelder nasjonale prøver. Til det statlige nivået hører også fylkesmannsembetene og disse embetenes utdanningsavdelinger. I dette kapittelet skal vi se nærmere på intensjonene med nasjonale prøver uttrykt i regelverk og veiledninger, og søke utdypet forståelse av dokumentene som hjemler regelverket. Denne gjennomgangen av regelverk, veiledninger og tolkninger av disse dokumentene ligger til grunn for våre vurderinger i kapittel 4-7 om hvordan prøvene blir administrert og gjennomført på skoleeier- og skolenivå.

Hovedpunkter i kapittel 3

Kvalitative delfunn - Nasjonale prøver er primært utformet for å gi styringsinformasjon, sekundært for å gi lærerne et arbeidsredskap i å utvikle elevenes læringsarbeid.

- Fritaksreglene gir rom for lokale vurderinger innenfor gitte rammer.

- Skolene oppfordres til å forberede elevene til prøvene.

- Reglene for påmelding av elever til prøvene er presisert.

Hovedfunn i kapittel 3 - Retningslinjene gir rom for en viss grad av lokalt skjønn som kan skape variasjon mellom skoler og kommuner.

- Veiledningene til lærerne kommuniserer i liten grad prioriteringen mellom prøvenes to formål.

Vi har illustrert styringskjeden for nasjonale prøver og gjengitt de viktigste dokumentene som angår administrasjon og gjennomføring av prøvene i figur 3.1 nedenfor.

40

Figur 3.1 Styrings- og kontaktkjede for administrasjon og gjennomføring av nasjonale prøver.

Mandatet for evalueringen omfatter ikke prøvenes innhold og faglige aspekt. Derfor er boksen som viser Utdanningsdirektoratets kontakt med fagmiljø skravert i denne figuren.

Når det gjelder det statlige nivået består materialet og metodene våre i hovedsak av dokumentstudier.

Vi har gått gjennom det tilgjengelige skriftlige materialet som gjelder departementets oppdrag til direktoratet, samt direktoratets retningslinjer og lærerveiledninger for nasjonale prøver (se tabell 3.1 nedenfor). Videre har vi foretatt intervjuer med ansatte i direktoratet på ledernivå⁵ og rådgivernivå.

Disse intervjuene er å regne som eksplorative, idet de bidrar med opplysninger som utfyller

departementets dokumenter som gjelder administrasjon og gjennomføring av prøvene, og gir i tillegg informasjon om hva dette arbeidet innebærer for direktoratet så vel som for kommuner og skoler.

Kommune- og skolenivået får i all hovedsak informasjon og materiell direkte fra direktoratet eller via direktoratets nettsider, og direktoratet får mange henvendelser fra skoler og skoleeiere både før, under og etter at prøvene blir gjennomført lokalt.

Dokumentene vi har undersøkt, er oppsummert nedenfor i tabell 3.1

5 Av hensyn til intervjuobjektenes anonymitet angir vi ikke nøyaktig ledernivå/stillingstittel på kildene i Utdanningsdirektoratet.

Kunnskapsdepartementet

Utdanningsdirektoratet

Fagmiljø for utvikling og kvalitetssikring av prøvene

Fylkesmennenes utdanningsavdelinger

Kommunenivå (skoleeiere)

Skolenivå (skoleledere)

Tabell 3.1 Dokumenter som ligger til grunn for evaluering av nasjonale prøver som system

Avsender Dokument Mottaker Dokumentstatus

1 Kunnskapsdepartementet Oppdragsbrev Utdanningsdirektoratet Styringsdokument

2 Utdanningsdirektoratet Rammeverk for nasjonale prøver («Rammeverket»)

3 Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver – veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring («Retningslinjene»)

Skoleeiere og skoleledere Styringsdokument

4 Utdanningsdirektoratet Hvordan bruke nasjonale prøver som redskap for læring? («generell lærerveiledning»)

Lærere Veiledning

5 Utdanningsdirektoratet Nasjonale prøver. Veiledning til lærere («lærerveiledningene»)

Lærere Veiledning

6 Utdanningsdirektoratet Informasjon om nasjonale prøver til foreldre som har barn på 5., 8. og 9.

Kunnskapsdepartementet fastsetter formålet med nasjonale prøvene og regulerer hva som skal prøves samt tidspunktet for gjennomføring av prøvene. Dette nedfelles i et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet. Oppdragsbrevet til direktoratet fra 2006som effektuerte ny oppstart av nasjonale prøver i 2007 etter evaluering og pause, angir målet for nasjonale prøver slik:

De nasjonale prøvene skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med læreplanens mål for de grunnleggende ferdighetene regning og lesing på norsk og engelsk, slik de er integrert i kompetansemål for fag i LK06 etter 4. og 7. årstrinn. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid.

Oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet (23. mai 2006). Sitert i Rammeverket. ⁷ I brev fra Kunnskapsdepartementet i 2009 fikk Utdanningsdirektoratet videre i oppdrag å administrere gjennomføring av nasjonale prøver i lesing og regning for 9. trinn fra og med høsten 2010, samt starte arbeidet for å forbedre mulighetene for sammenligning av prøveresultater over tid. Mens mandatet for vår evaluering ikke omfatter nasjonale prøver for 9. trinn, er vi i intervju med ansatte i

Utdanningsdirektoratet gjort kjent med forventninger om at evalueringen skal vurdere arbeidet med forbedring av muligheten for sammenligning av prøveresultater over tid.

Arbeidet med å utvikle prøvenes mulighet for å sammenligne elevenes resultater over tid har

betydning for prøvenes funksjon, hvordan dette formidles og omsettes i praksis. Denne utviklingen har opphav i departementets oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet (07.01.09). Her viser til St.meld. nr.

31 (2007-08) Kvalitet i skolen, som redegjør for regjeringens planer om videreutvikling av det

nasjonale prøvesystemet. Departementet skriver i brevet at det er en viktig målsetting at de nasjonale prøvene kan vise endringer i elevenes faktiske kompetansenivå over tid, men understreker samtidig at dette vil være metodisk utfordrende. Departementet ber om at Utdanningsdirektoratet prioriterer dette utviklingsarbeidet, kalt arbeid for å vise trend (vår utheving). På det praktiske planet innebærer dette at

6 Se kapittel 2

7 Her mangler åpenbart preposisjonen «i» i originalteksten. Ved senere henvisninger har vi rettet dette.