Informasjon om nasjonale prøver

Tabell 6.2 viser at nesten alle lærere, 91 prosent, får informasjon om nasjonale prøver gjennom nettbasert materiale som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet, og det er også en stor andel, 77 prosent, som selv har søkt informasjon på nettet. Dette kan tolkes som at lærerne er opptatt av å sette seg inn i nasjonale prøver og være godt forberedt. Muntlig informasjon, både fra skoleledelse eller kommune og fra kollegaer er også viktig, og mange snakker også med kollegaer for å få informasjon om prøvene. Andelen som svarer «ja» er signifikant høyere på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet for det første og de to siste alternativene, med andre ord er det klart flere av lærerne på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet som bruker disse informasjonskanalene.

Tabell 6.2 Informasjon om nasjonale prøver til lærerne

Hvordan får du informasjon om nasjonale prøver? Prosent

"ja" Antall (N=) Nettbasert materiale om nasjonale prøver utarbeidet av Utdanningsdirektoratet 91 % 463 * Nettbasert eller skriftlig materiale om nasjonale prøver utarbeidet av skoleledelse eller

kommunen 37 % 463

Muntlig informasjon om nasjonale prøver fra skoleledelse eller kommunen 75 % 463 Nettbasert eller skriftlig materiale om nasjonale prøver utarbeidet av fagforening eller

faglærerorganisasjon 4 % 463

Muntlig informasjon fra lærerkolleger 73 % 463

Jeg har selv tatt initiativ til å søke på nettet etter informasjon om nasjonale prøver 77 % 463 * Jeg har selv tatt initiativ til å oppsøke kolleger for å få informasjon om nasjonale

prøver 62 % 463 *

* Signifikant høyere andel på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet

Derimot er det svært få, kun åtte prosent, som har fått tilbud om kurs eller seminar med opplæring i nasjonale prøver, mens seks prosent har deltatt på kurs. Det er ingen forskjell mellom lærere på de to trinnene. Blant lærerne som har vært på kurs, er over halvparten fra Oslo og Akershus.

Tabell 6.3 Kurstilbud om nasjonale prøver

Alle

Har du fått tilbud om kurs/seminar med opplæring i

nasjonale prøver de siste fire skoleår? 8 %

Har du deltatt på kurs/seminar med opplæring i nasjonale

prøver de siste fire skoleår? 6 %

Antall (N=) 469

Av lærernes kommentarer til spørreskjemaet går det frem at enkelte lærere har blitt tilbudt fagspesifikke kurs (matematikklærere) eller kurs i registrering og bruk av resultatene.

Generelt ser det ut til at lærere oppfatter all type informasjon om nasjonale prøver som forholdsvis viktig, ved at flertallet svarer «nokså viktig» eller «veldig viktig» på så å si alle alternativene. Imidlertid er det hele 59 prosent som sier at det er veldig viktig med informasjon om hvordan de kan bruke elevenes resultater fra nasjonale prøver, og dette utmerker seg dermed som det lærerne er mest opptatt av. Samtidig er det også mange som synes at rutiner ved gjennomføring av og etter de nasjonale prøvene, hvordan de selv kan bruke elevenes resultater fra nasjonale prøver, hvordan skolen kan bruke resultatene samt lærerveiledninger til enkeltprøver, er informasjon som er viktig i deres arbeid som lærer (tabell 6.4).

104

Tabell 6.4 Viktigheten av ulike typer av informasjon om nasjonale prøver Hvor viktig er følgende informasjon om

nasjonale prøver for deg i arbeidet som

lærer? Ikke

viktig Mindre

viktig Både/og Nokså viktig Veldig

viktig Sum Antall (N=) Hensikten med nasjonale prøver 5 % 10 % 26 % 31 % 29 % 100 % 457 Det faglige innholdet av de nasjonale

prøvene 2 % 6 % 20 % 35 % 36 % 100 % 458 *

Regelverket for de nasjonale prøvene 4 % 12 % 26 % 34 % 25 % 100 % 453 * Lærerveiledninger til enkeltprøver 2 % 4 % 14 % 34 % 46 % 100 % 453 * Rutiner ved forberedelse av de nasjonale

prøvene 2 % 6 % 17 % 36 % 39 % 100 % 456 *

Rutiner ved gjennomføring av de

nasjonale prøvene 1 % 2 % 11 % 38 % 49 % 100 % 455 *

Rutiner ved etterarbeid ved de nasjonale

prøvene 2 % 4 % 15 % 32 % 47 % 100 % 455 *

Hvordan skolen kan bruke resultatene fra

de nasjonale prøvene 3 % 5 % 17 % 26 % 49 % 100 % 459

Hvordan jeg kan bruke elevenes

resultater fra de nasjonale prøvene 2 % 3 % 13 % 24 % 59 % 100 % 457

* Signifikant høyere viktighet for lærere på mellomtrinnet enn på ungdomstrinnet

Vi finner også forskjeller mellom hvilke årstrinn lærerne har erfaring med når vi undersøker

betydningen av ulike typer informasjon. Det er signifikante forskjeller mellom lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet når det gjelder viktigheten av informasjon om det faglige innholdet i nasjonale prøver, regelverket for nasjonale prøver, lærerveiledninger for enkeltprøver samt rutiner for

forberedelse av de nasjonale prøvene (se tabell 6.4). Felles for alle disse spørsmålene er at det er en signifikant større andel av lærerne på mellomtrinnet som mener at det er nokså viktig eller veldig viktig for deres arbeid. Forskjellene varierer mellom sju og 16 prosentpoeng.

Figur 6.1 viser at hoveddelen av lærerne mener at de får tilstrekkelig informasjon og veiledning til å kunne administrere de nasjonale prøvene. Det er over 55 prosent som mener at informasjonen i stor grad dekker deres behov, mens det kun er i overkant av 7 prosent som mener at de ikke eller kun i liten grad har fått oppfylt sitt informasjonsbehov.

Figur 6.1 I hvilken grad har materiellet og veiledningen om nasjonale prøver som du har mottatt vært tilstrekkelig for at du kunne administrere prøvene?

Flesteparten av lærerne mener derfor at de i stor eller i noen grad har god nok informasjon til å kunne administrere de nasjonale prøvene. At mellom 30 og 40 prosent av disse mener at informasjonen «i noen grad» er god nok, tyder samtidig på at en del skoleledere kan ha noe vei å gå for å oppfylle sitt ansvar i å sørge for at lærerne har tilstrekkelig informasjon om nasjonale prøver, eller det kan tyde på at lærerne mener at informasjonsmateriellet fra Utdanningsdirektoratet er mangelfullt. Vi ser av spørreundersøkelsen at lærerne i stor utstrekning skaffer seg informasjon selv ved å lese på

Utdanningsdirektoratets nettsider, og spør derfor om denne informasjonen i større grad bør suppleres på skolenivå. Våre data tyder på at tilnærmet alle foreslåtte tema knyttet til nasjonale prøver (se tabell 6.4) har betydning for lærerne i forberedelse og etterarbeid ved prøvene.

I spørreskjemaet har lærere brukt kommentarfelt for å utdype hva de mener om informasjonen de får om nasjonale prøver. Her går det blant annet frem at enkelte lærere mener at det å skaffe seg informasjon blir for mye opp til den enkelte lærer, og at informasjonen oppleves som nesten overveldende og vanskelig å finne frem i. En av dem skriver:

Min kunnskap om bruken av nasjonale prøver er alt for liten i forhold til hvordan jeg kan bruke dette i undervisningen. Å få tilsendt et hefte og et krav om gjennomføring er svært lite

inspirerende. Det burde ha vært obligatorisk med kursing i hvordan og hvorfor vi skal gjennomføre prøvene. Inspirér lærerne!

Flere kommentarer til spørsmålene om informasjon i spørreundersøkelsen berømmer de nye lærerveiledningene. Vi skal siden komme tilbake til hvordan veiledningene brukes. Andre lærere skriver i kommentarfeltet at de er bekymret for hvordan regelverk tolkes og praktiseres ulikt på skolene, og at dette kan gi urettmessige skjevheter når resultater siden sammenlignes.

Av de kvalitative dataene går det frem at skoleleder viser til informasjon som finnes på

Utdanningsdirektoratets nettsider, slik at lærerne selv bestemmer hvor mye tid de må ha for å sette seg inn i hva prøvene er og hvordan de skal gjennomføres. På to av skolene vi besøkte, hadde lærerne selv fått ta en gammel nasjonal prøve på internett som en del av skolens plandag på høsten.

Dette for at lærerne selv skulle få et inntrykk av hvordan det var for elevene å arbeide med prøven.

Lærere som vi fikk intervjue, er tilfredse med å finne informasjonen på nettet selv på denne måten.

«Den informasjonen vi har fått har vært helt grei,» sier en av dem. «Det er jo bare å plukke det man trenger,» sier en annen.

En av lærerne vi intervjuet, påpekte at regelverket var uklart med hensyn til fritak og tilrettelegging:

Det må jo være et enkeltvedtak for å få fritak, det er jo greit nok, men det kunne kanskje vært litt mer klart hvem kan du for eksempel lese opp for i regning? Nå gikk jeg ut fra at det var greit at jeg leste opp for min dyslektiker, men hva er kriteriene der? Det synes jeg ikke jeg fant noe om. Det står bare at du ikke kan lese opp i engelsk og norsk. Og det sier seg jo sjøl, for det

106

skal jo måle lesing. Men jeg synes – der synes jeg det var lite informasjon å finne. Men ellers er jeg egentlig fornøyd med informasjonen. Jeg har fått det jeg trenger, jeg.

Vi har ikke brukt spørreundersøkelsen til å spørre lærerne om hvordan de eventuelt arbeider for å informere elevenes foreldre og foresatte før prøven. Gjennom de kvalitative intervjuene har vi derimot fått vite at det er vanlig å informere de foresatte på foreldremøte, samt at lærere distribuerer brosjyren som gir informasjon om prøvene til foreldre/foresatte. Det vanligste spørsmålet foreldrene stiller lærerne, er hvilke dager prøvene skal gjennomføres. Mange skoler oppmuntrer også foreldre til å la barna øve på gamle prøver eller eksempeloppgaver som er tilgjengelige via Utdanningsdirektoratets nettsider. To av skolene vi besøkte, hadde latt foreldrene få prøve seg på gamle nasjonale prøver på nettet, som del av et informasjonsmøte om prøvene. Da vi snakket med FAU-representanter på de samme skolene, mente de at denne «testkjøringen» hadde vært et nyttig og interessant supplement til informasjonen som de fikk fra skolene. Dette gjaldt ikke minst foreldre med innvandrerbakgrunn.

Lærere vi har snakket med, mener jevnt over at foreldrene ikke synes å være veldig opptatt av nasjonale prøver før prøvene gjennomføres. Interessen fra foreldrene handler i større grad om hvordan deres sønn eller datter har gjort det på prøven, noe vi skal komme tilbake til senere i dette kapittelet.