9.3.1 Statlig nivå om bruk av resultatene
I følge målsetningen for nasjonale prøver skal prøvene gi informasjon til elever, lærere, skoleledere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid (Rammeverket). Bruken av resultater fra nasjonale prøver omtales imidlertid ulikt i de statlige dokumentene som regulerer nasjonale prøver. I Rammeverket og Retningslinjene, som utgjør det høyeste nivået av Utdanningsdirektoratets styringsdokumenter, er det styringsinformasjonen som prøvene kan bidra med som vektlegges, mens prøvenes verdi i å gi informasjon om elevnivået dempes og nyanseres. Lærernes mulighet til å bruke resultatene fra prøvene til å utvikle og forbedre elevenes læringsarbeid er derimot hovedtema for lærerveiledningene fra Utdanningsdirektoratet.
Disse veiledningene toner samtidig ned prøvenes funksjon som styrings- og målingsverktøy for utdanningsmyndighetene. I lærerveiledningene finner vi ikke formuleringene fra for eksempel Rammeverket for prøvene, om at «det er begrensninger for hva en nasjonal prøveordning alene kan forventes å gi detaljert informasjon om» (Rammeverket s. 6). Tvert om innledes lærerveiledningene med at forutsetningene for å kunne bruke prøvene til å utvikle elevenes læringsarbeid er at elevene
«får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen» og «får råd om hvordan de kan forbedre seg.» Vi skal utdype denne spenningen mellom prøvenes funksjon som styringsverktøy og som pedagogisk verktøy i avslutningen av dette kapittelet.
Tilbakemeldingene og rådene til elevene skal baseres på beskrivelsene av mestringsnivå som følger veiledningene til prøvene. Lærerveiledningene med utvidet omtale av hvordan resultatene kan brukes i møte med elevene var nye i 2012, uten at innholdet i prøvene var endret. Samtidig ble alle oppgaver i matematikkprøven og deler av engelskprøven holdt hemmelig for lærerne i 2012, fordi oppgavene skal brukes på nytt i kommende år. I fremtiden vil dette gjøre det mulig å sammenligne resultater fra forskjellige elevkull over tid.
Alle lærerveiledningene har utfyllende beskrivelser av hvilke prøveresultater som kan sammenlignes, og hvilke aspekter ved resultatene som ikke egner seg til sammenligning. I veiledningene advares det på generelt grunnlag mot å legge vekt på gjennomsnitt der utvalgene av elever er små. I all hovedsak vil det bare være tilrådelig å sammenligne gjennomsnittet av skolens eller kommunens resultater med
det nasjonale gjennomsnittet, eventuelt utfylt ved en sammenligning av fordeling på mestringsnivå.
Det avvises i veiledningene at sammenligning mellom enkeltskoler eller enkeltkommuner kan gi reliabel informasjon, og det har inntil nå ikke vært mulig å sammenligne elevkulls prestasjoner over tid.
Unntaket er sammenligning av fordeling på mestringsnivå mellom elever som både har tatt nasjonale prøver på 5. trinn og siden tar nasjonale prøver på 8. trinn.
9.3.2 Skoleeiers bruk av resultatene
Skoleeier er pålagt å følge opp resultatene fra nasjonale prøver på kommunenivå, vurdere om det skal innføres tiltak for å bedre resultatene, vurdere om enkelte skoler trenger særskilt støtte og se til at skolene selv analyserer og bruker resultatene. Retningslinjene (s. 17-26) gir skolene og skoleeierne råd og veiledning i hvordan resultatene kan følges opp, og ikke minst rettes det en del advarsler til brukerne om begrensningen ved resultatene. Dette gjelder for eksempel at små utvalg og ulik fritaksandel kan gi store utslag ved sammenlikninger, at prøvene ikke er like fra år til år og at elevgruppene heller ikke er de samme, noe som gjør at sammenlikninger over tid er problematisk.
Skoleeierne har i utgangspunktet en svært positiv vurdering av nytten av resultatene fra nasjonale prøver. Vår undersøkelse viser at 86 prosent synes at resultatene er viktige for deres utvikling av grunnskolen. Små kommuner er imidlertid litt mer reservert i sitt syn på nytten enn mellomstore og store kommuner. Når en del små kommuner er mer reservert i sin holdning til å bruke av resultatene, kan dette forklares med at de har få elever på hvert klassetrinn. Dermed blir resultatene beheftet med stor usikkerhet og tilfeldigheter kan gi store utslag. Resultatene som finnes i Skoleporten er dessuten en så grov forenkling av de faktiske prøveresultatene at dette i seg selv kan føre til at skoleeiere og skoler i verste fall risikerer å få misvisende informasjon. Dette har vi behandlet utfyllende i kapittel 8 i denne rapporten. En annen årsak til en mer reservert holdning kan være at små kommuner ikke har skolefaglig kompetanse til å kunne nyttiggjøre seg av resultatene på samme måte som store kommuner.
Vi vet at en av fire kommuner offentliggjør resultater fra nasjonale prøver for enkeltskoler. Dette gjelder i større grad for store enn for små og mellomstore kommuner, og dermed vil andelen av skolene som får sine resultater offentliggjort være betydelig høyere, kanskje så mange som opp mot halvparten av alle grunnskoler. Offentliggjøring kan ha forskjellig form og adresse, enten som innspill til politisk behandling, som tilbakemelding til foreldre, som informasjon på skolens eller kommunens nettsider eller i lokale medier. Uansett vil det dreie seg om offentliggjøring av grovt forenklede gjennomsnittsmål beheftet med stor usikkerhet knyttet til hver enkelt skoles resultat. Dette hindrer likevel ikke at resultatene offentliggjøres og kan bli en del av det politiske beslutningsgrunnlaget. Her inngår resultatene fra nasjonale prøver både i styringsdialogen med skoleeier, årlige
resultatrapporteringer og i kvalitetsmeldinger.
9.3.3 Skoleleders bruk av resultatene
Skoleleder skal følge opp resultatene fra nasjonale prøver på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet og legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen. Skoleleder skal også sørge for at elevene og foreldrene får tilbakemelding om resultatene, og at dette ses i
sammenheng med annen relevant vurderingsinformasjon som læreren har om elevene fra før (Retningslinjene s. 14). Slik som oppgavene beskrives og slik skolehverdagen er, vil de første punktene gjelde konkrete oppgaver skoleleder skal utføre, mens de punktene som gjelder tilbakemelding og vurdering vil være delegert fra skoleleder til lærerne.
I spørreundersøkelsen har vi ikke spurt skolelederne direkte om deres bruk av resultatene fra nasjonale prøver, men vi har stilt dem spørsmål av mer generell karakter om nytten av prøvene. 60 prosent av skolelederne er enig i et utsagn om at nasjonale prøver har gitt dem et godt redskap til å utvikle skolen og 65 prosent mener at lærerne har fått et godt redskap for å utvikle elevenes
læringsresultater. Denne tilfredsheten samvarierer med både skolestørrelse og kommunestørrelse, slik at skoleledere ved små skoler og ved skoler i små kommuner er mindre positive enn skoleledere ved store skoler og ved skoler i store kommuner. Fordi det er flest store skoler i store kommuner, viser
174
de kvantitative analysene at det er skolestørrelse som har særlig betydning her. Andre forhold som samvarierer med opplevd nytte av prøvene er blant annet at elevene forberedes ekstra før prøvene, at skoleleder spiller en aktiv rolle ved forberedelser og gjennomføring av prøvene, at de har god
kjennskap til reglene for fritak og at skolen har tilstrekkelig antall datamaskiner for å gjennomføre prøvene. Skoleledere ved private skoler opplever mindre nytte av prøvene enn ledere ved offentlige skoler, mens skoleledere i Oslo opplever særlig stor nytte av prøvene.
En bruk av resultatene fra nasjonale prøver som ikke er relatert til pedagogisk utviklingsarbeid og vurderingsarbeid, gjelder lærernes avlønning. Skolelederne er spurt om resultatene fra nasjonale prøver påvirker avlønningen av lærere på skolen. Dette synes å være svært uvanlig – det er 95 prosent av skolelederne som benekter dette. I den grad det forekommer, gjelder det i særlig grad Oslo. Hvordan et slikt resultat skal tolkes, kan imidlertid diskuteres. Det behøver ikke å dreie seg om en direkte konsekvens i form av belønning for gode resultater og manglende belønning for dårlige.
Konsekvensen kan også være indirekte ved at skolens resultater påvirke rekrutteringen av lærere. En skole med ekstra utfordringer kan ønske å rekruttere lærere man tror kan bidra til bedre resultater. Da kan noen ekstra lønnstrinn være et effektivt virkemiddel.
9.3.4 Lærernes bruk av resultatene
Gjennom surveyen går det frem at lærerne er svært opptatt av å kunne bruke resultatene fra nasjonale prøver for å gi tilbakemelding til elever og foresatte. De aller fleste lærerne gir tilbakemelding om elevenes resultater gjennom utviklingssamtaler mellom lærere og foresatt, og det er også dette mange av lærerne sier at de legger stor vekt på. I tillegg gir nesten en av tre lærere tilbakemelding til elever gjennom skriftlig vurdering. Dermed oppfyller lærerne formelt kravene om å bruke resultatene fra nasjonale prøver til å gi tilbakemelding til elevene og deres foresatte, slik som Retningslinjene og veiledningene til prøvene pålegger skoleleder å gjøre å gjøre.
Samtidig fremkommer det i intervjuene og i kommentarfeltene fra surveyen at bruken av nasjonale prøver som pedagogisk verktøy er begrenset. Etter intervjuer foretatt høsten 2012 ser vi frustrasjon blant lærerne over at hele eller deler av regne- og engelskprøven ble holdt hemmelig, fordi lærerne mente dette fratok dem muligheten til å gi elevene konkret tilbakemelding om hva de kan jobbe videre med. Mestringsnivåene gir ifølge lærerne lite og dårlig tilpasset informasjon, og kan i mange tilfeller skjule store forskjeller mellom elever som formelt sett befinner seg på samme mestringsnivå. Disse elevene kan ha svært ulike typer utfordringer og derfor ulikt behov for tilrettelegging. Flere av lærerne gir også uttrykk for at de har andre former for kartlegging som gir dem mer grundig og anvendelig informasjon, som de kan bruke i tilretteleggingen av undervisningen for den enkelte. Disse lærerne foretrekker gjerne slike kartleggingsverktøy fremfor nasjonale prøver. Mange lærere ser uansett på prøvene som en kartlegging av elevenes ferdigheter før de begynner på mellomtrinnet respektive ungdomstrinnet.
9.3.5 Elever og foresatte om bruken av resultatene
Fra intervjuer med elever på 8. trinn har vi sett at flere av dem har forventninger om at når de har gjennomført en prøve, skal prøven også kunne brukes til å fortelle dem om hva de kan arbeide mer med for å få bedre resultater. Dette står i motsetning til hvordan de samme elevene beskriver nasjonale prøver i intervjuet: at prøvene skal brukes til å måle skolens, kommunens eller landets resultater, samt hvor gode lærerne er i jobben sin.
De samme elevene sier seg litt skuffet over hvordan de har fått presentert prøvene i møte med lærer (ofte på utviklingssamtaler) etter at prøvene er gjennomført og resultatene kjent. De kan få vite hvor mange oppgaver de har svart riktig på, og de kan få vite hvilket mestringsnivå de er på. De foresatte vi har snakket med, sier på den andre siden at de stoler på at skolen bruker informasjonen til å utvikle undervisningen til det beste for eleven og at de er tilfreds med å få vite elevens mestringsnivå. Likevel er det vårt inntrykk fra elevintervjuene at eleven gjerne vil vite mer.
Noe av årsaken til at elevene ikke får mer dyptgående analyser av resultatene i møte med lærer, kan være at behandlingen av resultatene både nasjonalt og på den enkelte skole trekker ut i tid. Etter at prøvene er gjennomført, starter det enkelte skoleledere har kalt for «analysefasen». Da har det allerede gått mer enn en måned siden elevene hadde den første prøven, og høstens
utviklingssamtaler er som regel avviklet. Verken elever eller lærere synes det er særlig interessant med elevens resultater fra en prøve som ligger langt tilbake i tid. Derfor kan selve tidsaspektet ved analysene av prøveresultatene føre til at eleven får tilbakemeldinger på et generelt nivå kort etter at prøven er avsluttet, mens skolen kan nyttiggjøre seg av resultatene på gruppenivå i lang tid etter at elevene er ferdige med høstens prøver.