4.2 Etter gjennomføringen av prøvene
5.1.4 Hvem bestemmer over tidsbruken?
Når det fra Utdanningsdirektoratets side understrekes at det er lov til å forberede elevene på
prøveform og oppgavetyper, men at det i prinsippet finnes en grense for hvor stor innsats det vil være fornuftig for skolene å legge ned i forberedelsene, er det interessant å undersøke hvem som
bestemmer over skolenes tidsbruk i forberedelsesfasen. Skolelederne er bedt om å ta stilling til tre utsagn som skal kartlegge slike forhold.
Tabell 5.14 Hvem bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver ved din skole?
Skoleeier Skoleledelsen Lærerkollegiet eller enkeltlærere
Helt uenig 53 % 7 % 8 %
Litt uenig 15 % 7 % 4 %
Både/og 13 % 26 % 18 %
Litt enig 6 % 33 % 33 %
Helt enig 1 % 23 % 34 %
Ubesvart 13 % 4 % 3 %
Sum 100 % 100 % 100 %
Antall (N=) 612 612 612
Tabell 5.14 viser at to av tre skoleledere er uenig i at det er skoleeier som bestemmer, mens like mange er enig i at det er lærerkollegiet eller enkeltlærere som bestemmer. Bare en prosent er helt enig i at skoleeier bestemmer. 56 prosent at mener skoleledelsen bestemmer. Vi ser at det er relativt mange som ikke har svart på utsagnet om skoleeiers innflytelse. Når vi ser nærmere på hvordan disse har svart på de to andre utsagnene, ser vi at ubesvart for en stor del betyr at de er enig i et eller to av de andre utsagnene. De tre utsagnene er strengt ikke gjensidig utelukkende, man kan for eksempel mene at alle tre parter bestemmer. Den aller mest vanlige oppfatningen er likevel at både
skoleledelsen og lærerne bestemmer, og at skoleeier ikke bestemmer. Slik svarene fordeler seg på de tre spørsmålene, er det mest hensiktsmessig å dele materialet i tre grupper. Den første gruppen består av dem som er enig i at både skoleleder og lærere bestemmer, men ikke skoleeier. Disse utgjør 44 prosent av skolelederne. 27 prosent mener at lærerkollegiet eller enkeltlærerne bestemmer, mens 14 prosent peker på skoleledelsen. Endelig er det 15 prosent som mener at makten er delt, eller at det er uklart hvem som bestemmer. Hvor ble det så av den lille gruppa som mener skoleeier bestemmer?
Det viser seg at bare tre av de 41 skolelederne som er litt eller helt enig i dette utsagnet mener at skoleeier bestemmer alene. Tabell 5.15 viser hvordan synspunktene er på tvers av skoleslag.
Tabell 5.15 Hvem bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver? Kombinasjon av svar på tre spørsmål. Etter skoleslag
Ledelse og lærere Lærere Ledelse Alle/uklart Sum Antall (N=)
Barneskole 45 % 26 % 12 % 17 % 100 % 348
1-10 skole 42 % 31 % 10 % 17 % 100 % 144
Ungdomsskole 44 % 27 % 23 % 6 % 100 % 120
Alle skoler 44 % 27 % 14 % 15 % 100 % 612
Signifikant forskjell mellom skoleslag
Forskjellen mellom ungdomsskolene og de øvrige skoleslagene er statistisk signifikant og ligger i at skoleledelsen oftere bestemmer på ungdomsskolene, mens situasjonen er noe mer uklar eller makten delt på de øvrige skoleslagene. Denne forskjellen kan henge sammen med at ungdomsskolene i gjennomsnitt er noe større enn de andre skolene, og tabell 5.17 viser nettopp at vi finner en sammenheng med skolestørrelse.
Tabell 5.16 Hvem bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver? Etter skolestørrelse.
Ledelse og lærere Lærere Ledelse Alle/uklart Sum Antall (N=)
De minste 40 % 35 % 9 % 16 % 100 % 169
De mellomstore 44 % 28 % 12 % 16 % 100 % 258
De største 48 % 19 % 21 % 12 % 100 % 185
Alle skoler 44 % 27 % 14 % 15 % 100 % 612
Signifikant forskjell etter skolestørrelse
Når vi skiller mellom skoler av ulik størrelse, får vi fram et tydeligere mønster ved at lærerne har mer makt på de minste skolene, mens ledelsen har noe mer makt på de største skolene, samtidig som det også er mer vanlig med delt makt på de største skolene enn på de minste.
Et annet relevant størrelsesmål i denne forbindelse er innbyggertallet i kommunen. Figur 5.5 viser at det er en lineær sammenheng mellom kommunestørrelse og fordelingen mellom skoler der lærerne bestemmer og skoler der ledelsen bestemmer. Bare tre prosent av skolelederne i de minste
kommunene mener at skoleledelsen bestemmer, mens andelen er 25 prosent i de største
kommunene. Omvendt synker andelen som mener at lærerne bestemmer fra 39 prosent i de nest minste kommunene til 14 prosent i de største. Vi fant knapt noen skoleleder som mener at skoleeier bestemmer alene. Dette er interessant, fordi det kan fortelle noe om i hvilken grad skoleeier bruker prøvene som styrings- og måleverktøy i utviklingen av skolene. Det figur 5.1 viser kan likevel være en indirekte indikasjon på skoleeiers makt utøvd gjennom skolelederne. Hvis vi antar at skoleeiere i store kommuner har mer innflytelse på styringen av skolesektoren enn i små kommuner, kan det vi finner bety at skoleeier styrer gjennom skolelederne i større grad i store kommuner enn i små. Oslo kommune har ry på seg for å være en skoleeier som styrer sine skoler i stor grad. Av de 31
skolelederne fra Oslo som er med i vårt materiale er det 12, eller 39 prosent, som mener at det er de alene som bestemmer. Dette er en andel som er tre ganger så høy som på landsbasis. Samtidig er det bare én som mener at lærerne bestemmer.
82
Figur 5.5 Hvem bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver? Etter kommunestørrelse.
Vi skal også vise fordelingen på de fire kategoriene etter landsdel (tabell 5.17). Oslo og Akershus vises her samlet, mens vi allerede har fortalt om at andelen som mener ledelsen bestemmer er betydelig høyere i Oslo enn det tabell 5.17 viser. Til gjengjeld er andelen i Akershus omtrent som landsgjennomsnittet. Den variasjonen vi finner mellom landsdelene vil nok i noen grad henge sammen med kommunestruktur og skolestørrelse. Når andelen som mener lærerne bestemmer er særlig høy på Sør- og Vestlandet, kan det henge sammen med at det er mange små skoler der, mens den lave andelen som peker på ledelsen i Midt- og Nord-Norge kan forklares med mange små kommuner. Vi har også undersøkt om det er noen forskjell mellom offentlige skoler og private, men finner ikke at dette er tilfellet.
Tabell 5.17 Hvem bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver? Etter landsdel.
Hvem bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver
Ledelse og lærere Lærere Ledelse Alle/uklart Sum Antall (N=)
Oslo og Akershus 52 % 13 % 23 % 12 % 100 % 84
Østlandet 41 % 28 % 16 % 14 % 100 % 172
Sør- og Vestlandet 38 % 33 % 13 % 16 % 100 % 215
Midt- og Nord-Norge 52 % 26 % 7 % 16 % 100 % 141
Alle skoler 44 % 27 % 14 % 15 % 100 % 612
Signifikant forskjell etter landsdel
Vi har også spurt om det er andre enn de tre partene som utsagnene viser til som bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver. Hvis det er tilfelle, har vi bedt skolelederne om å spesifisere dette nærmere. De svarene vi har fått forteller om ulike mellomformer, som i de aller fleste tilfeller er et samarbeid mellom ulike parter på skolen:
Rektor gjev beskjed om at elevane må få tid til å gå gjennom eksempeloppgåve, slik at dei er førebudde på typen oppgåver. Det er opp til faglærar å gjennomføre førebuinga.
I samarbeidsmøte mellom skolens ledelse og teamet på 5. trinn drøftes det hvordan skolen kan legge til rette for gjennomføring av prøvene.
Skoleleder ber om at lærerne går inn på de forskjellige prøvene som ligger fra tidligere år, og ber lærerne selv om å bruke den tiden som er nødvendig ut fra sin klasse/gruppe.
Utsagnene tyder på stor autonomi for skolene ved skolelederen. Dette tilsvarer norske funn fra OECD-undersøkelsen TALIS i 2008 (Vibe, Aamodt og Carlsten 2009). Noen avvik fra dette relativt
harmoniske bildet finner vi likevel. En skoleleder svarer i kommentarfeltet at det er myndighetene som bestemmer tidsbruken i forberedelsene, da prøveregimet «ikke er pålagt oss frivillig.» En annen skoleleder viser til det politiske nivået og mener at det stilles store krav og forventninger til resultater.
Følgelig er dette nivået indirekte med på å bestemme hvor mye tid som skal gå med til forberedelser.
Et par skoleledere nevner dessuten at FAU er involvert i dette, men foreldreengasjementet kan nok variere mye fra skole til skole og mellom foreldrene:
Vi opplever at det er forskjell blant foreldre hvor mye de følger opp og oppmuntrer til øving i forkant av prøvene.
Skoleeierne er bedt om å ta stilling til tilsvarende påstander om hvem som avgjør hvor mye tid skolene skal bruke på forberedelser til nasjonale prøver (tabell 5.18). Her gjelder det ikke bare forberedelser av elevene, men all tid til forberedelser. Det viser seg at oppfatningen her er like tydelig som den er ved skolene. Det er ikke skoleeier som bestemmer dette, og i den grad skoleeier har innflytelse, så er det sammen med skolen.
Tabell 5.18 Hvem bestemmer hvor mye tid skolen skal bruke på å forberede elevene til nasjonale prøver? Skoleeiers syn. Totalprosentuert (N=116)
Hvem avgjør hvor mye tid skolene skal bruke på forberedelser til nasjonale prøver
Skolen avgjør
Skoleeier avgjør Helt uenig Litt uenig Både/og Litt enig Helt enig Sum
Helt uenig 3 % 1 % 1 % 3 % 52 % 60 %
Litt uenig 0 % 0 % 0 % 13 % 7 % 20 %
Både/og 0 % 1 % 7 % 4 % 3 % 16 %
Litt enig 0 % 0 % 0 % 1 % 1 % 2 %
Helt enig 1 % 0 % 0 % 0 % 2 % 3 %
Sum 4 % 2 % 8 % 22 % 65 % 100 %
Over halvparten av skoleeierne er helt uenig i at det er de som avgjør, mens de er helt enig i at det er skolen som avgjør hvor mye tid som skal gå med til forberedelser. Når vi slår sammen «litt enig» og
«helt enig», finner vi at tre av fire skoleeiere mener skolen bestemmer, og at skoleeier ikke bestemmer dette. Den siste fjerdedelen består for det aller meste av skoleeiere som mener at begge parter bestemmer, det vil si at det her er et samarbeid. Bare én av 116 skoleeiere er helt uenig i at skolen avgjør tidsbruken og helt enig i at skoleeier gjør dette.