05.11.2019
Vannmengder fra ulike utslippspunkt
Kart over utslippspunkter er tegnet inn i figur 1 sammen med omkringliggende aktive uregulerte avløpsstasjoner.
Figur 1: Kart over Krokstadbekken (rød prikk), Gransbekken (blå firkant), Djupdalsbekken (grønn trekant) og Veråa (oransje kryss) sammen med omkringliggende aktive uregulerte avløpsstasjoner. Kart hentet fra NEVINA.
2 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Krokstadbekken
Krokstad2 (figur 2) får med seg bidraget fra Djupdalsbekken som ligger i Djupdalen.
Figur 2: Krokstad1 (venstre) og Krokstad2 (høyre)
3 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Nord for Kompveien (hovedveien) er en del av feltet tatt med i NEVINAfeltet. Det er ikke funnet noen synlig kulvert under hovedveien som transportere overflatevann fra den nordlige delen av feltet (nord for Kompeveien) til sør for veien. Hovedveien ligger betydelig mye høyere i terrenget enn områdene rundt (observert ved befaring) slik at området nord for veien mest sannsynlig aldri når sørsiden av veien, men går i grøftene langs veiens nordside.
Forskjellen i arealet mellom Krokstad1 og Krokstad2 med og uten vei er på ca. 0.4 km2 (se tabell 1)
Middelvannføring og alminnelig lavvannsføring i tabell 1 er gitt av NEVINA.
Tabell 1: Middelvannføring [l/s km2], lavvannsføring [l/s km2] og nedbørsfeltets areal [km2] for feltene vist i figur 2 og 3 med verdier fra NEVINA
Nedbørsfelt Middelvannføring [l/s km2]
Alminnelig lavvannføring [l/s km2]
Areal [km2]
Eff. Sjø [%]
Feltlengde [km]
Krokstad1 18,5 0,5 3,3
Krokstad2 18,7 0,4 7,6
Krokstad1 u/vei 18,5 - 3,3-0,4 =
2,9
0,0 2,0
Krokstad2 u/vei 18,7 0,4 7,2 0,0 3,5
Djupdalsbekken 18,9 0,3 3,5 0,2 3,0
Figur 3: Krokstad2 u/vei(venstre). Arealet nord for veien utgjør ca. 0.4 km2 sammenlignet med Krokstad2 i figur 2.
Djupdalsbekken (høyre) som utgjør en del av Krokstad2.
4 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Tabell 2: Middelvannføring og lavvannsføring i l/s, m3/s og m3/døgn beregnet fra NEVINA Nedbørsfelt Middelvannføring Volum Alminnelig
lavvannsføring
Volum
l/s m3/s [m3/døgn] l/s m3/s [m3/døgn]
Krokstad1 61 0,06 5184 1,7 0,002 143
Krokstad2 142 0,14 12096 3,0 0,003 259
Krokstad1 u/vei 54 0,054 4635 - -
Krokstad2 u/vei 135 0,135 11621 2,9 0,003 249
Djupdalsbekken 66 0,066 5715 1,05 0,001 90
Innholdet fra NEVINA inneholder en usikkerhet og må ikke benyttes som eksakte verdier. Dette gjelder spesielt lavvannsindeksene der usikkerheten varierer mye avhengig av geografisk beliggenhet og hydrologiske forhold. Lavvannsføringen er derfor studert for seg selv i avsnittene under.
De omkringliggende uregulerte stasjonene med normalavrenning og feltareal er vist i tabell 3 og figur 4.
Tabell 3: Feltarea [km2], effektiv sjøprosent og feltlengde [km2] hentet fra NEVINA og er beregninger.
Middelavrenning [l/s km2] og [m3/s] er observert middelvannføring fra 1972-2018 for Sæternbekken og 1968-2018 for Gryta..
St. ID St. Navn Feltareal [km2]
Eff.
Sjø [%]
Feltlengde [km]
Middelavrenning [l/s km2]
Middelavrenning [m3/s]
6.10.0 Gryta 7,0 0,4 3,6 21,4 0,150
8.6.0 Sæternbekken 6,3 0,0 4,1 17,3 0,109
5 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Tabell 4: Middelavrenning, alminnelig lavvannsvannføring (ALV) og % av lavvannsføringen av middelvannføringen hentet fra NVEs programbibliotek.
St. ID St. Navn Middelavrenning [m3/s]
ALV [m3/s] % av Middel
6.10.0 Gryta 0,150 0,009 6,0
8.6.0 Sæternbekken 0,109 0,005 4,6
Begge stasjonene har tilsvarende likt areal som Krokstad2 u/vei. Sammenligningsstasjonene har lenger feltlengde. Effektiv sjøprosent er høyere i Gryta enn Krokstad2 u/vei. Sæternbekken blir brukt som sammenligningsstasjon.
Forventet lavvannsføring for utslippspunktene er vist i tabell 5.
Tabell 5: Alminnelig lavvannsføring basert på observert alminnelig lavvannsføring (ALV) av sammenligningsstasjon 8.6.0 Sæternbekken.
Nedbørsfelt Middelvannføring [m3/s]
% av Middel ALV [m3/s] ALV [l/s]
Krokstad1 u/vei 0,054 4,6 0,003 2,5
Krokstad2 u/vei 0,135 4,6 0,006 6,2
Djupdalsbekken 0,066 4,6 0,003 3,0
Dette er noe høyere enn det som er beregnet ved hjelp av NEVINA (tabell 2).
Figur 4: Figur av de nærliggende avløpsstasjonene (røde trekanter). Krokstadbekken er ved den røde prikken. Blå sirkel med stasjonsnavn indikerer hvor stasjonene 8.6.0 Sæternbekken og 6.10.0 Gryta er lokalisert. Kart hentet fra NEVINA.
6.10.0 Gryta
8.6.0 Sæternbekken
6 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Gransbekken
Nedbørsfeltet til utslippspunktene i Gransbekken er vist i figur 5. Middelvannføring og arealer finner man i tabell 6.
Tabell 6: Middelvannføring [l/s km2], lavvannsføring [l/s km2] og areal [km2] for nedbørsfeltene som er vist i figur 5.
Verdier hentet fra NEVINA.
Nedbørsfelt Middelvannføring [l/s km2]
Alminnelig lavvannføring [l/s km2]
Areal [km2]
Eff. Sjø [%]
Feltlengde [km]
Gransbekken1 19,5 0,4 1,7 0,0 2,0
Gransbekken2 19,6 0,4 2,2 0,0 2,2
Tabell 7: Middel- og lavvannsføring i l/s, m3/s og m3/døgn utregnet fra tabell 6.
Nedbørsfelt Middelvannføring Volum Alminnelig lavvannsføring
Volum
l/s m3/s [m3/døgn] l/s m3/s [m3/døgn]
Gransbekken1 33 0,03 2864 0,7 0,0007 59
Gransbekken2 43 0,04 3726 0,9 0,0009 76
Lavvannsverdiene generert av NEVINA inneholder noe usikkerhet og de er derfor studert for seg selv.
Forventet lavvannsføring for utslippspunktene langs Gransbekken er funnet i tabell 8.
Figur 5: Gransbekken1 (venstre) og Gransbekken2 (høyre)
7 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Tabell 8: Alminnelig lavvannsføring basert på observert alminnelig lavvannsføring av sammenligningsstasjon 8.6.0 Sæternbekken
Nedbørsfelt Middelvannføring [m3/s]
% av Middel ALV [m3/s] ALV [l/s]
Gransbekken1 0,03 4,6 0,001 1,4
Gransbekken2 0,04 4,6 0,002 1,8
8 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Varåa
Nedbørsfeltet til utslippspunkt i Varåa har en mye høyere effektiv sjøprosent og areal enn de andre feltene. I tillegg er Heia demt opp (se figur 6). En høyere effektiv sjøprosent vil mest sannsynlig kunne føre til at de laveste vannføringene ikke blir like lave som i felt med utløp fra en liten innsjø. Heidammen er demt opp hovedsakelig for å bevare biologisk mangfold. Den ble rehabilitert i 2016 hvor det bygges et fritt overløp i tilnærmet hele damlengden. Hvordan vannstanden varierer i løpet av året er ikke kjent. Siden det ikke er noen aktiv tapping eller regulering fra vannet renner Heia sannsynligvis over hele tiden. Mengende som renner over avhenger av tilsiget til enhver tid. Det vil si at vannet ligger fult hele tiden. For at beregningene fra NEVINA skal være gjeldende er det forutsatt at vannet ligger fullt hele tiden og alt av tilsig renner over dammen.
Tabell 9: Middelvannføring [l/s km2], lavvannsføring [l/s km2] og areal [km2] for nedbørsfeltene som er vist i figur 6.
Verdier hentet fra NEVINA.
Nedbørsfelt Middelvannføring [l/s km2]
Alminnelig lavvannføring [l/s km2]
Areal [km2]
Eff. Sjø [%]
Feltlengde [km]
Varåa 18,4 1,4 17,9 4,5 5,0
Figur 6: Kartutsnitt over nedbørsfeltet til utslippspunktet i Varåa (vesntre). Kartutsnitt av Heia i nedbørsfeltet til utslippspunktet Varåa (høyre). Sirkelen viser hvor Heia er demt opp.
9 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Tabell 10: Middel- og lavvannsføring i l/s, m3/s og m3/døgn utregnet fra tabell 9.
Nedbørsfelt Middelvannføring Volum Alminnelig lavvannsføring
Volum
l/s m3/s [m3/døgn] l/s m3/s [m3/døgn]
Varåa 329,4 0,329 28457 25,1 0,025 2160
10 (10)
NOTAT 05.11.2019
memo03.docx 2012-03-28
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\beregning_vannmengder\notat_vannmengder_biogass.docx
Referanser
NVE (2015). NEVINA Brukerveiledning.
Notat
Oppdragsgiver: Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Oppdragsnr.: 5193045 Dokumentnr.: P-05
2019-12-04 | Side 1 av 4
\\norconsultad.com\dfs\nor\oppdrag\begrenset\519\30\5193045\5 arbeidsdokumenter\52 prosess\p-05_rejektvannskvalitet og mengde_j02.docx
Til: Jon Mills Fra: Bjarne Paulsrud Dato 2019-12-04