10 SPREDNING AV LUKT 10.1 Sammendrag
10.5 Diskusjon av spredningsplottene
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 46
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Det er også gjort betraktninger ved redusert rensegrad (scenario D). Dette kan forekomme ved sviktende / manglende vedlikehold av luktrenseanlegget. Det er også rimelig å anta muligheten for redusert rensegrad ved oppstart av anlegget (ved for eksempel innkjøring av biofilter). I scenario D er rensegraden redusert fra 95 % til 90 % som medfører en fordobling av utslippet. Siden immisjonen er lineært proporsjonal med emisjonen, så kan immisjonen lett vurderes ved ulike rensegrader. En fordobling av luktutslippet medfører en fordobling av luktimmisjonen i følge modellen.
Scenario E illustrerer utslippet uten luktrenseanlegg. Scenarioet vil sannsynligvis ikke forekomme hvis luktrensesystemet er modularisert. Havari av en modul medfører dermed ikke fullstendig havari av hele luktrensesystemet. Hensikten med scenarioet er å vise effekten og betydningen av luktrensingen.
Kanaliseringseffekter og vinterinversjon
Som nevnt i kapitlet om Begrensninger med spredningsmodellen tar modellen ikke høyde for endringer i lokale vindforhold som resultat av terrengets morfologi. I dette tilfellet vil dalføret medføre mer vind langs nv/sø-aksen (kanaliseringseffekten). Dette gjør at immisjonen ifølge plottet er underestimert med minst en faktor 2 langs dalføret.
I tillegg til kanaliseringseffekten vil andre forhold som temperaturinversjonen om vinteren medføre en risiko for at luktgassene kan bevege seg relativt ufortynnet langs dalbunnen mot Krogstad.
Diffuse utslipp kan gi immisjon i anleggsområdet rundt 50 ouE/m3. Hvis de omtalte
terrengeffektene medfører at denne lukten transporteres langs dalbunnen relativt ufortynnet, så kan dette potensielt utgjøre luktbelastning for naboene ved Krogstad. Diffuse utslipp reduseres best ved fortløpende og systematiske luktrisikovurderinger, selvfølgelig fulgt av tiltak for å redusere risikoen for diffuse utslipp.
Skorsteinshøyder og bygningseffekter
Avgjørelsen om at pipehøyden ikke skal overstige høyden av anleggsbyggene (20 m) kan medføre økte luktnivåer på bakkenivå, og dermed også økt risiko for luktepisoder hos naboene runnet kanaliseringseffekter og vinterinversjon (avsnitt 0 og vinterinversjon). Dette skyldes turbulens fra byggene som kan trekke utslippet fra skorsteinen ned til bakkenivå umiddelbart. Dermed vil ikke luften fortynnes, og hensikten med skorsteinen forsvinner.
OML modellen krever i første omgang at avstanden fra nærmeste bygg er minst 2 x byggets høyde for at bygningseffektene skal utelates. Hvis avstanden mellom bygg og skorstein er innenfor dette, regner modellen med at turbulenseffektene vil avta først ved en
skorsteinshøyde på over 1,5 x byggets høyde.
En annen betraktning, som ikke beregnes av OML, er turbulensen som vil forekomme ved de bratte fjellsidene rundt anlegget. Det er derfor også viktig at skorsteinen plasseres med god avstand fra fjellsidene for at røykfanen skal få et godt løft og dermed god fortynning.
I disse beregningene er skorsteinen plassert midt i anleggsområdet minst 40 m fra samtlige bygg. Dermed unngås bygningseffektene. I scenario F er det lagt inn bygningskorreksjon som om det hadde vært en 20 m høy bygning ved skorsteinen. Dette kan medføre luktnivåer opptil 15 ouE/m3 på anleggsområdet
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 48
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Sammenligning mellom OML og AERMOD
Det er utført en sammenligning mellom spredningsberegninger utført med programmet OML-Multi 5.03 (benyttet i denne rapporten) og AERMOD (benyttet i rapporter skrevet av
SWECO). Begge modellene er GPM (Gaussian plume model). Dette vil si at de er basert på boundary-layer teori og ikke på tradisjonelle stabilitetsklasser. Ulikheter i spredningsplott vil ikke avhenge av hvilken modell som benyttes, men på hvilken måte spredningen blir rapportert.
I denne rapporten blir immisjonsverdiene rapportert som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimalt minuttmiddel i henhold til danske retningslinjer [4] som anbefales av norske myndigheter. Dette tilsvarer minuttet med størst luktbelastning i den 99 prosentende mest belastede timen i måneden med størst luktbelastning. I praksis tilsier dette at 7 timer i måneden kan det være større luktbelastning enn hva spredningsbildet viser, men den resterende tiden vil det være tilsvarende hva spredningsbildet viser eller mindre luktbelastning.
Til sammenligning er det i Sverige vanlig å rapportere minuttverdier beregnet som 99 persentilen. Denne måten å uttrykke spredningen på avviker fra rapporteringsformen i henhold til danske retningslinjer på to punkt. Det blir sett på middelverdier for minuttene i stedet for minuttet med størst lukt belastning, og det blir sett på årlig 99 % timefraktil i stedet for maksimal månedlig 99 % timefraktil.
Minuttmiddel er en faktor ca. 2,8 større enn timemiddel. Da det er behov for i begge
programmene å konvertere fra timemiddel til minuttmiddel vil dette ikke utgjøre noen forskjell mellom rapporterte spredningsbilder fra Molab og SWECO. Ved rapportering i minuttmiddel benyttes konverteringsfaktor 2,8, men maksimal minuttmiddel per time er i tillegg ca. en faktor 2,8 større enn minuttmiddelet per time. Dette gjør at det benyttes en faktor ca. 7,8 ved rapportering av maksimal minuttmiddel per time. Forskjellen mellom minuttmiddel og
maksimal minuttmiddel utgjør dermed en faktor 2,8.
Årlig 99 % timefraktil er i faktorintervallet 1-2 lavere enn den maksimale månedlige 99 % timefraktil som vist i Figur 9.
Dette fører til en samlet konverteringsfaktor i intervallet 2,8 – 5,6 mellom modellene.
Avrundet kan det opereres med konverteringsfaktor 4 for spredningsmodeller rapportert som minuttverdier beregnet som 99 persentilen som skal gjøres om til spredningsmodeller
rapportert som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimalt minuttmiddel (Figur 9).
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS Figur 9. Timefraktiler for et år.
Konklusjon
Nærmiljørapporten på Klemetsrud setter krav til grenseverdi hos nærmeste nabo på 0,5 ou/m3 i minuttverdier beregnet som 99 % persentil (slik det beregnes i AERMOD). Slik det er foreslått i avsnittet om Sammenligning mellom OML og AERMOD, kan det benyttes en faktor 4 for å gjøre om kravet for AERMOD til å gjelde for OML som utrykker frekvensen som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel. For å sammenligne med kravet satt for Klemetsrud, kan derfor kravet i dette tilfellet settes til 2 ou/m3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel. Det presiseres at luktterskelen er 1 ou/m3 uavhengig av hvilken modell som benyttes. Hvis hensikten med kravet er at
luktimmisjonen skal ligge under luktterskelen, bør denne også settes til under 1 ou/m3 ved bruk av OML. Forskjellen på modellene er hovedsakelig frekvensen som benyttes til å uttrykke immisjonen, og OML benytter en frekvens i henhold til danske retningslinjer [4] som anbefales av norske myndigheter.
Spredningsberegningene (Figur 7) viser at luktimmisjonen vil ligge i området 0,5 – 1 ou/m3 under normale driftsforhold, som er en faktor 2-4 under kravet. Selv om underestimeringen i forhold til kanaliseringseffekter tas til betraktning (faktor 2), så vil resultatene ligge i området 1 – 2 ou/m3 som er under kravet på 2 ou/m3.
Luktnivåene på bakkenivå i anleggsområdet grunnet diffuse utslipp og eventuelle bygningseffekter på utslippet fra skorsteinen, kan medføre problemer i henhold til
betraktningene som er gjort i avsnitt 9.4. Det kan være risiko for luktkonsentrasjoner hos naboene i samme størrelsesordren som på anleggsområdet ved spesielle meteorologiske forhold. Dette er likevel vurdert å forekomme med en frekvens under 1 % av timene i måneden. Det kan utføres nærmere meteorologiske vurderinger for å fastslå dette.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 50
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Under forutsetning om god kontroll med luktkilder viser analysene at Krogstad vil være en godt egnet plassering av anleggene gitt de forutsetningene om anleggsdesign og øvrige forutsetninger som er gjort. Det er et gårdsbruk og en bolig innenfor risikoområdet. Analysen viser at målsetningen om at anleggene vil gi lukt mindre enn 2 ou/m3 ved nærmeste nabo med sannsynlighet vil ivaretas under de gitte forutsetningene.