8 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET .1 Intensjon og visjon
8.3 Beskrivelse av anlegget
8.3.1 Anleggsteknisk beskrivelse Generelt
Det vil bli etablert biogassanlegg som både kan behandle kildesortert matavfall og
avløpsslam. De to råvaretypene vil bli behandlet i to separate fabrikkavsnitt. En del utstyr, bygg og anlegg vil kunne være felles for begge anleggslinjene.
Biogassanlegget for matavfall
Avfall i Oslo kommune skal utvide kildesortering med følgende fraksjoner:
Matavfall Plastemballasje Restavfall
Matavfall, plastemballasje og restavfall legges i poser med forskjellig farge, og sorteres ut i to optiske sorteringsanlegg på Haraldrud og Klemetsrud. Matavfallet vil bli fraktet videre til biogassanlegget på Krogstad. Det vil også kunne komme kildesortert matavfall fra Romerike Avfallsforedling (ROAF) og eventuelt andre kommuner, samt flytende og fast organisk næringsavfall til anlegget.
Anlegget på Krogstad vil bestå av en mottakshall hvor matavfallet tømmes i bunkere eller på tanker (flytende næringsavfall). Deretter mates avfallet inn i et forbehandlingsanlegg der plast og større gjenstander fjernes, og der biomassen tilsettes vann og homogeniseres slik at den kan tilføres biogassanlegget. Fra biogassanlegget tas det ut biogass som oppgraderes til biometan i et oppgraderingsanlegg. Biovann fra biogassanlegget benyttes enten direkte som gjødsel i jordbruket eller vil eventuelt bli avvannet. Ved avvanning vil den flytende fraksjonen (rejektvannet) brukes delvis til å spe ut innkommende avfall, delvis til flytende organisk gjødsel i jordbruket, mens resten blir sendt i avløpsledning til Sørumsand renseanlegg, hvor
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
det blir renset før utslipp i Glomma. Den tørre fraksjonen (råtneresten) blir brukt som jordforbedringsmiddel eller organisk gjødsel i jordbruket.
Biogassanlegget kan utformes på flere måter, og endelig utforming vil først være klar når man har valgt leverandør for anlegget. Prosessen vil derfor kunne bli noe forskjellig fra den foreløpige beskrivelsen nedenfor.
Det etableres et mottak i prosesshallen med tre separate haller for innkjøring av råvarene til biogassanlegget. To av hallene er for fast avfall, og én hall er for flytende avfall. Hallene for mottak av fast avfall vil ha flere barrierer for å hindre utslipp av lukt. Det vil både være undertrykkventilasjon i hallene, porter som stenges når bilene har kjørt inn eller ut, og luker på mottaksbunkere. Porter og luker vil være forriglet slik at all levering av avfall i bunker vil foregå når portene er lukket. Flytende avfall vil bli levert med tankbil og pumpet rett inn i tett lagertank.
Forbehandlingsanlegget for fast matavfall skal sørge for at poser, feilsortert avfall samt grus og annet avfall som ikke er biologisk nedbrytbart, i tilstrekkelig grad blir fjernet. Det skal også spe ut avfallet med rejektvann/rentvann og male det opp til maks. 12 mm størrelse, i samsvar med kravene i forskrift om animalske biprodukter. Forbehandlingsanlegget vil ha funksjoner som: poseåpning, kverning, sikting og separering av uønsket materiale (rejekt).
Forbehandlingen skjer inne i prosesshallen hvor det blir etablert undertrykkventilasjon samt punktavsug på forbehandlingsutstyret.
Deretter vil matavfallet bli oppvarmet til minst 70 °C i minst én time i et hygieniseringstrinn, for å overholde kravene i forskrift om animalske biprodukter. Hygieniseringen foregår i lukkede tanker inne i prosesshallen, og luktgasser fra tankene suges av og behandles i et luktfjerningsanlegg.
Det vil også bli plassert buffertanker for avfallet for å sikre at biogassanlegget blir matet jevnt over hele døgnet selv ved problemer med utstyr i forbehandlingen, og for å sikre at anlegget ikke stopper opp ved kapasitetsproblemer i avvanningsenheten. Buffertanker vil bli plassert både foran og etter biogassreaktorene.
Biogassreaktorene vil være store lukkede tanker som plasseres utendørs. Her omdannes matavfallet anaerobt til biogjødsel og biogass. Tankvolum, oppholdstid og tørrstoffinnhold i tankene avhenger av valgt løsning. Minimum oppholdstid i tankene vil være 15 døgn, og tørrstoffinnholdet vil normalt ligge mellom 6 og 8 %, ettersom man velger en våt prosess i anlegget. Reaktorene utstyres med omrøring og ledningsanlegg for uttak av biogass.
Biosubstratet vil etter utråtningen enten bli benyttet direkte som gjødsel i jordbruket eller bli avvannet i sentrifuger eller andre avvanningsmaskiner. Tørrstoffinnholdet i råtneresten vil være ca. 25 - 35 %, og denne fraksjonen vil kunne brukes som jordforbedringsmiddel i jordbruket. Den flytende fraksjonen vil kunne brukes som flytende biogjødsel. Denne søkes primært anvendt direkte i jordbruket som flytende organisk gjødsel. En del av biogjødselen vil bli resirkulert i prosessen for å spe ut innkommende matavfall. Det som ikke kan anvendes direkte i jordbruket, vil bli avvannet og omsatt som jordforbedringsmiddel til landbruket, grøntarealer mm. Noe flytende biogjødsel vil etter avvanning bli ledet i avløpsledning til rensing på Sørumsand renseanlegg før utslipp i Glomma. EGEs mål er at ressursene i biogjødselen i størst mulig utstrekning skal utnyttes, og man vil arbeide for at mengdene til avløp blir så små som mulig.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 24
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Utkjøring av fast og flytende biogjødsel vil skje fra egen hall som etableres i tilknytning til prosesshallen. Biogjødselhallen vil ha undertrykkventilasjon og to porter som begge må være lukket ved oppfylling på bil.
Uønsket avfall (rejekt) tas ut i forbehandlingen (og eventuelt i etterbehandlingen) av avfallet.
Det meste av rejektet vil være brennbart og kan kjøres til forbrenningsanlegg. All rejekthåndtering vil skje innendørs i prosesshallen.
Biogassanlegg for avløpsslam
Avvannet avløpsslam fra kommunene Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog og Rælingen vil bli levert i et eget mottaksanlegg for dette slammet i Krogstad Miljøpark. Slammet vil bli tømt i en mottaksbunker. Slammet vil bli skrudd inn i et utspedingsanlegg hvor det tilsettes rejektvann eller annet vann (overvann eller brønnvann) slik at tørrstoffinnholdet i slammet blir ca. 6 %. Slammet pumpes derfra til buffertanker før hygienisering. Denne foregår i 3 hygieniseringstanker som enten har en oppholdstid på minst ½ time ved 70 °C, eller minst 2 timer ved 55 °C, for at kravene i gjødselvareforskriften skal overholdes. Dette anlegget behøver ikke overholde forskrift om animalske biprodukter.
Etter hygieniseringen blir slammet pumpet inn i biogassreaktorene, som kan opereres med en temperatur på 37 °C (mesofilt) eller 55 °C (termofilt). Ved termofil blir utråtning
gassutbyttet noe større enn ved mesofil utråtning, men prosessen blir normalt også mer ustabil. Det er vanlig å bruke termofil utråtning med hygienisering ved 55 °C i en del biogassanlegg for avløpsslam nå. Oppholdstiden i reaktorene bør være 12 – 15 døgn.
På samme måte som for matavfallet, blir biosubstratet etter utråtningen avvannet til et tørrstoffinnhold på 25 – 35 %. Den faste delen kan brukes til jordforbedringsmiddel i jordbruket eller på grøntarealer, men det er ekstra restriksjoner på bruk av avløpsslam i jordbruket (kan ikke brukes i økologisk jordbruk, på areal der man dyrker bær, grønnsaker, frukt eller poteter, i eng eller i gartnerier). Biogjødselen kan også ettermodnes i et
ettermodningsanlegg på plassen, eventuelt i samme hall som biogjødselen fra matavfallet.
Rejektvannet kan også brukes i jordbruket i perioder av året, eller noe (ca. 30 %) kan resirkuleres til utspeding av innkommende slam. Resten må renses i Sørumsand renseanlegg.
Anlegg for håndtering av biogass fra matavfall og slam
Biogass ledes til et gasslager plassert utendørs. Gasslageret er en tett tank uten utslipp.
Gassen vurderes oppgradert til biodrivstoff, men en liten del kan brukes til en gassmotor for produksjon av strøm til anleggene. I figur 1 er prosessen i anleggene vist.
Som en sikkerhetsforanstaltning vil det bli etablert fakler som kan brenne av eventuell overskuddsgass dersom ikke gassen brukes i oppgraderingsanlegget eller gassmotoren.
Biogass fra matavfall og avløpsslam vil normalt inneholde 60 – 70 % metan, 30 – 40 % karbondioksid (CO2) og mindre mengder nitrogen, oksygen, hydrogensulfid og vann. For at biogassen skal kunne benyttes til biodrivstoff til kjøretøyer, må gassen renses for CO2, vann og forurensninger. Ettersom biogassanlegget på Krogstad ligger et stykke fra Oslo, hvor biometangassen i stor grad vil bli brukt, vil man mest sannsynlig velge et
oppgraderingsanlegg basert på kryoteknikk. Med denne teknikken får man flytende CO2 og metan hver for seg, og det vil være billigere å transportere gassene.
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS Figur 1. Prosess for biogassanlegg for matavfall og for avløpsslam i Krogstad Miljøpark.
8.3.2 Mengdevurdering
Biogassanlegget for matavfall
Avfallsmengdene i Oslo har økt betydelig de siste årene, som følge av økt befolkning og fordi den enkelte kaster mer fra år til år. Renovasjonsetaten (REN) har med bistand fra Utviklings- og kompetanseetaten (UKE) fremskrevet mengdene restavfall til 2016, og hvor mye
restavfall som man antar vil bli utsortert. I henhold til disse estimatene vil det oppstå ca.
65.000 tonn matavfall i 2016, og man regner med at mellom 30.000 tonn og 40.000 tonn av dette vil kunne bli utsortert. Dette er et konservativt anslag, og man forventer at en større mengde kan bli utsortert med årene.
Biogassanlegget skal dimensjoneres for matavfallet fra Oslo og for noe næringsavfall.
Energigjenvinningsetaten (EGE) vil også kunne tilby kapasitet for behandling av flytende og fast organisk næringsavfall og eventuelt kildesortert matavfall fra andre kommuner.
Anleggsstørrelsen er derfor satt til 50.000 tonn/år med opsjon på utvidelse til 80.000 tonn/år.
Det er da tatt høyde for å kunne ta imot følgende mengder matavfall:
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 26
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Fra: Min. alternativ (tonn/år) Maks. alternativ (tonn/år)
Oslo 30 000 40 000
Andre kommuner 10 000 20 000
Næringsavfall 10 000 20 000
Sum 50 000 80 000
ROAF vil kunne levere sitt utsorterte matavfall til anlegget. ROAF forventer å få ca. 7.000 tonn matavfall pr. år. Aurskog-Høland kommune vil i tillegg kunne levere 550 tonn matavfall pr. år til anlegget. Når dette biogassanlegget står ferdig med overkapasitet, forventes det at mange andre kommuner (for eksempel Asker og Bærum) også vil være interessert i å levere kildesortert matavfall til anlegget.
Mengdene inn til biogassanlegget vil være avhengig av hvor mye matavfall som
kildesorteres, og renheten av det innkommende kildesorterte ”matavfallet”. I forsorteringen vil det bli tatt ut en flytende fraksjon som i hovedsak består av plast, og en bunnfraksjon som består av stein, grus, bein og andre tyngre gjenstander. Størrelsen på disse fraksjonene (rejekt) varierer mye fra anlegg til anlegg, avhengig av kvaliteten på innkommende avfall og hvor godt forbehandlingen skiller ut slike fraksjoner. Rejektfraksjonene kan utgjøre 5-10 vektprosent av innkommende matavfall.
Biogjødsel fra biogassanlegget søkes primært å anvendes direkte i jordbruket som flytende organisk gjødsel. En del av biogjødselen vil resirkuleres i prosessen for å spe ut
innkommende matavfall. Det som ikke kan anvendes direkte i jordbruket vil bli avvannet og omsatt som jordforbedringsmiddel til landbruk, grøntarealer med mer. Noe flytende
biogjødsel vil etter avvanning ledes i avløpsledning til Sørumsand renseanlegg for rensing før utslipp til Glomma. EGEs mål er at ressursene i biogjødsla i størst mulig utstrekning skal utnyttes og vil arbeide for at mengdene til avløp blir så små som mulig.
Biogassanlegget for avløpsslam
Avvannet slam til anlegget kommer fra kommunene Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Gjerdrum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog og Rælingen. Disse forventes å levere følgende slammengder til anlegget i 2010:
Fra: Avvannet slam i 2010 (tonn/år) Tonn TS/år
Aurskog-Høland 1 450 400
Sørum 1 348 269
Fet 1 450 264
Gjerdrum 744 119
Nittedal 2 317 561
Nedre Romerike
Avløpsanlegg 20 000 4 000
Sum 27 309 5 613
Til sammen 2030 36 781 7 560
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Til sammen 2040 42 686 8 774
Med 20 % reserve 51 223 10 528