RAPPORT
3 Alternative utslippspunkter
Som lokale resipienter er det vurdert utslipp i Krogstadbekken og i Djupedalsbekken (sidebekk til Krogstadbekken). Det er også vurdert utslipp til to bekker ved Heia
industriområde (Gransbekken (også kalt Hvalsbekken) og Varåa, som begge munner ut i Glomma ved Fetsund) samt vannet Heia som også ligger ved Heia industriområde. Figur 3-1, Figur 3-2 og Figur 3-3 viser omtrentlige lokaliseringer av utslippspunktene.
Krogstadbekken og Djupedalsbekken tilhører vannforekomst Krokstadåa, Stensrudåa og Korsåa (ID 002-3436-R), og er registrert med God økologisk tilstand og ukjent kjemisk tilstand, og er i liten grad påvirket av tilførsler/forurensninger (Vann-Nett). Gransbekken tilhører vannforekomst Hvalsbekken (ID 002-2803-R), og er registrert med Moderat
3(17)
RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx
repo001.docx 2015-10-05
økologisk tilstand (grunnet begroingsalger) og ukjent kjemisk tilstand, og er påvirket av en rekke diffuse forurensninger/tilførsler. Varåa tilhører vannforekomst Varåa nedre (ID 002-3415-R), og er registrert med Svært dårlig økologisk tilstand (begroingsalger, total nitrogen og bunnfauna) og ukjent kjemisk tilstand, og er i liten til middels grad påvirket av ulike diffuse tilførsler/forurensninger. Heia (ID 002-3107-L) er registrert med Svært dårlig økologisk tilstand (fisk) og god kjemisk tilstand, og er i liten grad påvirket av diffus avrenning/tilførsler.
Figur 3-1. Kart som viser omtrentlig lokalisering av alle utslippspunktene (kartgrunnlag: Norgeskart).
4(17)
RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ
repo001.docx 2015-10-05
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx
Figur 3-2. Kart som viser punkter ved Krogstad hvor det er gjort beregninger vedrørende utslipp (Krogstadbekken 2 er ikke vurdert som alternativt utslippspunkt, men det er innhentet informasjon om vannføringen i dette punktet for å gi et bilde av vannføring rett etter samløpet med
Djupedalsbekken).
5(17)
RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx
repo001.docx 2015-10-05
Figur 3-3. Kart som viser punkter ved Heia hvor det er gjort beregninger vedrørende utslipp.
Punktene baserer seg på de punktene hvor det er hentet ut informasjon om vannføringer. Punktet for Varåa er ikke sammenfallende med eksakt punkt for utslipp, men utslippspunket er ikke langt fra markert punkt på bildet, og det er forventet at dataene for utslippspunktet vil være tilnærmet lik som for punktet på bildet. For Heia er det markert to punkter; punktet ved vannet er der kondensatet vil renne ut i Heia, mens det andre punktet er der kondensatet vil ledes inn på overvannsnettet før det ledes videre ut til Heia.
For utslippspunktene ved Heia vil det RO-behandlede kondensatet pumpes gjennom avløpsnettet, som uansett skal etableres mellom Krogstad Miljøpark og Heia
industriområde, før det ledes videre ut til resipient. Utslippspunktene ved Heia
industriområde er beskrevet etter en befaring 28. oktober 2019, og en kort oppsummering av dette er gitt her (Sweco, 2019):
• Gransbekken: Krever bygging av betydelig ledningsanlegg samt pumping frem til mulig utslippspunkt. Kan eventuelt ha påslipp til en liten bekk som deler av næringsområdet (Heia) drenerer til.
• Varåa: Krever bygging av overvannsledning frem til påslippspunktet på sørsiden av Rv. 170 samt etablering av ny pumpestasjon. Mulig utfordringer med hensyn på reguleringsforhold og nærhet til Rv. 170. Trasé blir beliggende i et regulert friområde/grøntområde. Det er registrert kulturminner i området. Utslippet vil skje
6(17)
RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ
repo001.docx 2015-10-05
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx
i en sidebekk til Varåa, og denne sidebekken har deler av året lite vannføring ifølge kjentmann.
• Heia: Det korteste og enkleste alternativet med hensyn på at man slipper ytterligere ombygging av ledningsanlegg. Påslipp til overvannsledning via eksisterende kum. overvannsledningen har nedstrøms tilførsel av overvann fra store deler av nedslagsfeltet for industriområdet samt fra drenering for deler av Rv. 170 i området. Overvannet ligger i rør frem til krysning av Rv. 170. Etter krysning av veien renner overvannet videre i en bekk i skogsterreng frem til utløpet i Heia. Siste del mot Heia vil overvannet strømme/filtreres gjennom en
«våtmarksone» før Heia.
Vannkvaliteten i de ulike bekkene, samt Heia, er dokumentert gjennom ulike
undersøkelser, og resultatene av disse er vist i Tabell 2 (Norconsult, 2019a; Norconsult, 2019b). Resultatene for Djupedalsbekken er ikke vist i noen av disse rapportene, men er gjennomsnittet fra prøvetakninger gjort av denne bekken i samme periode som for Krogstadbekken (Norconsult, 2019c).
Tabell 2. Sammenstilling av vannkvalitetsdata for lokale resipienter og sammenligning med
vannkvaliteten til etterpolert (RO-behandlet) kondensat og utløpsvann fra Tangen renseanlegg som en referanse for utslipp av ordinært renset avløpsvann (informasjon er hentet fra Norconsult, 2019a Norconsult, 2019b; Norconsult, 2019c). Målepunktene for Gransbekken og Varåa er ved utløpene til Glomma (nedstrøms en del bebyggelse fra utslippspunktene). Det gir derfor ikke et helt reelt bilde av vannkvaliteten ved utslippspunktene, men er benyttet som grunnlag ved videre beregninger.
Parameter Enhet
Utløps-vann Tangen RA
RO-behandlet kondensat
Krogstad-bekken 1/2*
Djupedals- bekken
Grans-bekken (Hvals-bekken)
Varåa Heia
TOC mg/l 17 10 15/17 21 12 9 11
Total-N µg/l 16 000 6 000 482/560 430 1 760 3287 483
Total-P µg/l 500 2 16/20 20 24 20 24
Orto-P µg/l 100 1 - - 16 9 2
Suspendert
stoff (SS) mg/l 12 1 - - 7 6 -
Økologisk tilstand
- Ikke relevant
Ikke relevant
Mangler data
Mangler data
2015-2016:
Moderat 2018:
Moderat
2017:
Moderat 2018:
Dårlig
* Krogstadbekken 1 gir verdier for bekken oppstrøms Djupedalsbekken, mens Krogstadbekken 2 gir verdier for bekken nedstrøms Djupedalsbekken.
For å gjøre en vurdering av påvirkningene utslippet av RO-behandlet kondensat vil ha på de ulike resipientene er det hentet inn vannføring for de ulike bekkene. Det er hentet inn både lavvannføring og middelvannføring for bekkene. Informasjonen er hentet fra NEVINA (Nedbørfelt-Vannføring-Indeks-Analyse), og en detaljert oversikt over denne informasjonen er gitt i Vedlegg 1. Varåa renner ut fra Heia, og punktet hvor det er hentet ut informasjon om lavvannføring og middelvannføring for Varåa er rett ved utløpet av Heia. Heia er demmet opp, og i 2016/2017 ble demningen reparert da den i lengre tid hadde hatt sprekker som hadde ført til svært lav vannstand i Heiavannet i perioder.
7(17)
RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx
repo001.docx 2015-10-05
Tabell 3. Oversikt over lavvannføring og middelvannføring i de ulike resipientene. Verdiene for lavvannføringene er noe usikre, men benyttes allikevel for å gi et bilde av hvordan tilstanden kan påvirkes ved lave vannføringer. Basert på observasjoner ved befaringer er det grunn til å tro at middelvannføringen for Krogstadbekken 2 er noe høy.
Nedbørsfelt
Middelvannførin g
Alminnelig lavvannførin g
Area l
Middelvannførin g
Alminnelig lavvannførin g
[l/s km2] [l/s km2] [km2] [l/s] [l/s]
Djupedalsbekke
n 18,9 0,3 3,5 66 1,05
Krogstadbekken
1 u/vei 18,5 - 2,9 54 -
Krogstadbekken
2 u/vei 18,7 0,4 7,2 135 2,9
Gransbekken 1 19,5 0,4 1,7 33 0,7
Varåa 18,4 1,4 17,9 329,4 25,1
8(17)
RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ
repo001.docx 2015-10-05
JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx