Rejektvann fra avvanning av termisk hydrolysert mekanisk-biologisk-kjemisk slam fra Lindum og HIAS
4 FØRINGER FOR PLANARBEIDET
Etablering av biogassanlegg på Krogstad Miljøpark må søke å ivareta lokale, regionale, nasjonale og internasjonale rammebetingelser i planarbeidet. I dette kapittelet følger en kort oppsummering av de antatt viktigste føringene for planarbeidet.
4.1 Overordnede nasjonale føringer
Biogassanlegget for matavfall på Krogstad vil måtte forholde seg til en rekke nasjonale lover og forskrifter. De viktigste er:
Plan- og bygningsloven med forskriften:
o Forskrift om konsekvensutredninger Forurensningsloven med forskriftene:
o Forurensningsforskriften o Avfallsforskriften
Matloven (lov om matproduksjon og mattrygghet) med forskriftene:
o Gjødselvareforskriften
o Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum o Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske
landbruksprodukter og næringsmidler Brann- og eksplosjonsvernloven med forskriften:
o Forskrift om håndtering av farlig stoff Arbeidsmiljøloven med forskriften:
o Forskrift om vern mot biologiske faktorer Energiloven med flere forskrifter
Plan- og bygningsloven setter krav om søknad til kommunen om rammetillatelse og igangsettingstillatelse for anlegget. Støy fra anlegget reguleres gjennom
reguleringsplanarbeidet.
For et så stort anlegg vil også Forskrift om konsekvensutredninger sette krav om at konsekvensutredning skal gjennomføres (=denne utredningen).
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 10
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Forurensningsloven gir kommunene plikt til å samle inn og behandle husholdningsavfall i kommunen. Kommunen har ikke lenger plikt til å samle inn og behandle næringsavfall, men kan ta imot og behandle slikt avfall som ikke skiller seg vesentlig fra husholdningsavfall, mot betaling.
Etablering av avfallsanlegg som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, skal ha tillatelse etter forurensingsloven. I tillatelsen kan det bl.a. stilles krav til transport, behandling, gjenvinning og oppbevaring av avfall og tiltak for å motvirke at anlegget virker skjemmende.
Forurensningsforskriften samler alle tidligere forskrifter som regulerer utslipp til luft, jord og vann. De mest relevante paragrafene er § 15A-4, Påslipp til offentlig avløpsnett og § 36, Behandling av tillatelser etter forurensningsloven.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil være forurensningsmyndighet for tiltaket og vil fastsette krav til utslipp m.v. fra anlegget i egen tillatelse etter forurensningsloven.
Noe av rejektvannet fra biogassanlegget vil bli transportert i avløpsledning til Sørumsand renseanlegg, og man bør sørge for å få en påslippstillatelse med kommunen. Det kan bli krav om forrensing av rejektvannet eller tilsetting av luktreduserende stoffer (nutriox) før påslipp til avløpsnettet.
Avfallsforskriften samler alle tidligere forskrifter relatert til avfall og avfallshåndtering.
Ettersom det ikke skal rives bygninger i forbindelse med tiltaket, vil ikke avfallsforskriften komme til anvendelse her.
§9-4 i avfallsforskriften forbyr deponering av våtorganisk avfall (som inneholder mer enn 10
% TOC eller 20 % glødetap). Råtneresten fra anlegget må derfor brukes i henhold til reglene i gjødselvareforskriften.
Gjødselvareforskriften setter krav om maksimalt innhold av tungmetaller samt krav om hygienisering og stabilisering av produkter som skal brukes som gjødselvarer. Forskriften setter også krav om internkontroll og krav til rapporteringsplikt for virksomheter som tilvirker gjødselvarer.
Forskrift om animalske biprodukter som ikke er beregnet på konsum deler våtorganisk avfall i 3 kategorier, som skal behandles på forskjellig vis:
o Matavfall fra husholdninger, mange typer slakteavfall og mage- og tarminnhold fra friske dyr er kategori 3 avfall som kan behandles i biogass- eller
komposteringsanlegg når det er nedmalt til maks. 12 mm størrelse og oppvarmet til 70 °C i minst en time.
o Kategori 2 avfall (bl.a. dyr som ikke er slaktet til humant konsum) må steriliseres før det kan behandles i biogass- eller komposteringsanlegg.
o Kategori 1 avfall (syke husdyr, matavfall fra internasjonal transport samt såkalt risikoavfall (ryggmarg og hjerne)) skal enten forbrennes eller steriliseres før deponering.
Forskriften stiller mange krav til biogassanlegg som skal behandle matavfall av kategori 2 og 3, bl.a. inndeling av anlegget i ren og uren sone, strenge regler til renhold samt internkontroll på anlegget (Vedlegg VI, kapittel II i EU-forordning 1774/2002). Det stilles også krav til bakterieinnhold i råtneresten.
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Forskrift om økologisk produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler med 3 veiledere regulerer produksjon og omsetning m.v. av økologiske produkter. Det er Mattilsynet som har tilsynsansvar for økologisk landbruksproduksjon og foredling, pakking, lagring, import og omsetning av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler. Debio er delegert myndighet som kontrollorgan.
Regelverket setter krav til gjødselprodukter og jordforbedringsmidler som tillates innført fra ikke-økologisk produksjon til økologisk landbruk. Det er videre krav til bl.a. tungmetallinnhold og produktsammensetning. Debio må godkjenne produktet for bruk i økologisk landbruk.
Brann- og eksplosjonsvernloven gjelder alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon samt sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og
eksplosjonsvernarbeidet. Det er Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) som er delegert myndighet til å håndtere loven.
Forskrift om håndtering av farlig stoff er en helt ny forskrift (8. juni 2009) som erstatter flere tidligere forskrifter. Forskriften regulerer håndtering av farlig stoff og utstyr og anlegg, herunder rørledninger med tilhørende systemer, som benyttes ved håndtering av farlig stoff.
Forskriften regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, installasjon, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av utstyr og anlegg som benyttes ved håndtering av farlig stoff. Biogassanlegg kommer inn under forskriften, ettersom biogassen er en
eksplosjonsfarlig gass i blanding med luft.
Virksomheten skal kartlegge farer og problemer med hensyn på håndtering av farlig stoff og på denne bakgrunn vurdere risiko. Vurderingen skal inkludere interne og eksterne forhold samt uønskede tilsiktede handlinger. På bakgrunn av vurderingen skal det utarbeides planer og gjennomføres tiltak for å redusere risikoen til et akseptabelt nivå. Det skal gjennomføres en rekke forebyggende sikkerhetstiltak relatert til bygg- og anleggsmessige forhold. DSB og kommunen har tilsynsmyndighet med anlegg som kommer inn under forskriften.
Arbeidsmiljøloven setter krav til arbeidsmiljøet. I § 4-5, Særlig om kjemisk og biologisk helsefare, står det: ”Ved håndtering av kjemikalier eller biologisk materiale skal
arbeidsmiljøet være tilrettelagt slik at arbeidstaker er sikret mot ulykker, helseskader og særlig ubehag. Kjemikalier og biologisk materiale skal fremstilles, pakkes, brukes og oppbevares slik at arbeidstaker ikke utsettes for helsefare”.
Forskrift om vern mot biologiske faktorer. Forskriftens formål er å beskytte
arbeidstakernes helse og sikkerhet og å forebygge at de utsettes for farer som oppstår eller kan oppstå ved at de eksponeres for biologiske faktorer (levende og døde mikroorganismer, cellekulturer, endoparasitter og prioner som kan fremkalle infeksjoner, allergi eller giftvirkning hos mennesker) i arbeidsmiljøet.
Arbeidsgiver skal for enhver aktivitet vurdere om det kan være fare for at arbeidstaker utsettes for biologiske faktorer. Kan aktiviteten medføre fare for deres helse eller sikkerhet, skal eksponeringen kartlegges og det skal vurderes hvordan eksponeringen finner sted.
Både smitterisiko og andre helsefarer skal vurderes. På dette grunnlag skal arbeidsgiver risikovurdere forholdene og vurdere om og i tilfelle hvilke verne- og sikkerhetstiltak som må iverksettes for å beskytte arbeidstakerne.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 12
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Arbeidsgiver skal sørge for at arbeidstakere som settes til arbeid, der de er eller kan bli utsatt for biologiske faktorer, på forhånd får den nødvendige opplæring, øving og instruksjon i arbeidet, slik at eksponering i størst mulig grad kan unngås eller reduseres. Opplæringen skal særlig inneholde informasjon om risikovurderingen som er foretatt og vesentlige endringer i denne, nødvendige vernetiltak, hygienekrav og bruk av personlig verneutstyr, inklusiv vernetøy. Tilsvarende opplæring skal også gis til verneombud/hovedverneombud.
Energiloven skal sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte, herunder skal det tas hensyn til allmenne og private interesser som blir berørt. Energiloven stiller bl.a. krav om konsesjon for elektriske anlegg (for eksempel biogassgeneratorer) og fjernvarmeanlegg over en viss størrelse, samt omsetningskonsesjon for elektrisk energi. Energiloven hjemler flere forskrifter som regulerer kraftomsetning, rapportering osv.
Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (St. meld. Nr 26 (2006-2007))/27/
fastsetter mål, strategier og virkemidler for avfallspolitikken. Det overordnede målet er å øke utnyttelsen av avfall som en ressurs, samtidig som utslipp av klimagasser og miljøgifter fra avfallet minimeres.
Norsk klimapolitikk og nasjonale mål for klimapolitikken er fastsatt i St. meld nr. 34 (2006 – 2007)/28/. Norge skal være karbonnøytralt i 2050 og utslippene av klimagasser skal kuttes med 30 % i forhold til 1990 nivået, innen 2020. Norges Kyoto – forpliktelser skal skjerpes med ti prosent. Stortingsmeldingen peker på økt utnyttelse av biogass som et klimatiltak innen avfalssektoren. Regjeringen vil vurdere tiltak for å øke energiutnyttelse av organisk avfall, herunder produksjon av biogass, el. biodrivstoff og utbygging av tilhørende
infrastruktur for industrivarme / fjernvarme ti boliger.
4.2 Lokale og regionale føringer
Fylkesplan for Akershus er vedtatt i 2003 (forlenget ut 2009) og omhandler strategier for hovedtemaene arealbruk og transport, kompetanse og verdiskaping og folkehelse. I
handlingsprogrammet 2009 for fylkesplanen omtales klimaprosjektet for Akershus. Det skal arbeides videre for å videreføre et samarbeid mellom Akershus, Oslo, Bærum og andre Akershus – kommuner. Klimaarbeidet i Akershus skal styrkes. Målene er reduserte klimagassutslipp, samt å fremme relevant klimatilpasning i langsiktig planlegging i fylket. I tillegg er det mål om å fremme samarbeid som oppfyller regionale mål om utslippsreduksjon, energisparing, teknologiutvikling samt klimatilpasning, med vekt på Akershus – kommuner, Oslo kommune, statlige myndigheter og relevante organisasjoner. I handlingsplanen for 2009 ble større verdiskapingsprosjekter og kompetanseutvikling innen fornybar energi og miljø prioritert.
Fylkesdelplaner antatt relevante for planarbeidet innebefatter blant annet Fylkesdelplan for miljøvern i Akershus og Fylkesdelplan for samferdsel og areal i Akershus.
Kommuneplan for Sørum 2009 – 2021 inneholder strategiske mål for Sørum kommune 2009 – 2012. Disse er:
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
1. Sikret økonomisk handlefrihet ved et årlig overskudd på 2 %.
2. Gjennomføre utviklingsarbeid som styrker tverrfaglig ressursutnyttelse og helhetlige tjenester.
3. Fortsette den helhetlige samfunnsbyggingen med vekt på forebyggende arbeid, kulturelt mangfold og miljø.
4. Gjennomføre kompetansetiltak hos ledere og medarbeidere som styrker drift og utvikling av tjenester.
5. Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible energiløsninger i bygg og bil og bedret vannkvalitet i våre vassdrag.
6. Drive aktiv rekruttering for å sikre tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse.
Det finnes i dag energi- og næringsmiljøer som kan utvikles videre. Sørum kommune skal arbeide for å tiltrekke seg kunnskapsbedrifter. Om klima og miljø påpekes det at Sørum vil utarbeide en handlingsplan for lokalt klima- og miljøarbeid. Blant annet vil kommunen forsøke å tilrettelegge for fjernvarmeanlegg på alle store nye utbyggingsarealer.
Energieffektivitet står sentralt i kommunen. Avløp fra boligområder skal ikke slippes urenset til vassdragene. Nytt slambehandlingsanlegg vil sikre en forsvarlig behandling av kloakkslam og utnytte energien og restprodukter på en hensiktsmessig måte.
Transportintensiv næring ønsker å etablere seg i tilknytning til E6, men en del
næringsetablering har ført til støy og trafikale ulemper for innbyggerne i Sørum. Kommunen vil derfor praktisere en strengere styring med hensyn til hvilken næring kommunen blir vertskap for.
Energy Performance Contracting i Sørum. Sørum kommunale eiendomsselskap KF søkte våren 2006 om å være en pilotkommune i EPC-prosjektet. Sørum ble en av kommunene som ble valgt ut som en pilot på denne type kontrakt. Prosjektet er støttet av Enova og av EU-midler. Det er vedtatt at det skal gjennomføres lønnsomme ENØK-tiltak i aktuelle bygninger (www.sorum.kommune.no Energi og Miljø i bygninger).
Prosjektet er delt inn i tre faser, der fase 1 er gjennomgang av aktuelle bygninger (18 stk), kartlegging og analyse av bygningsmassen for å avdekke og beskrive
energieffektiviseringstiltak med tilhørende besparelser, kostnader og lønnsomhet. Dette er gjennomført, og rapportene er lagt ut på våre nettsider, se nedenfor.
Det ble i kommunestyret 11.06.2008 vedtatt at lønnsomme ENØK-tiltak skal gjennomføres.
Dette betyr at man vil kunne gå over til fase 2, som er gjennomføring av tiltakene.
Gjennomføring omfatter prosjektering av tiltakene, evt. tilbudsinnhenting og installasjon. Ikke alle tiltakene som er beskrevet i rapportene vil bli gjennomført. De anbefalte tiltakene vil bli gjennomført i 2008.
Fase 3 er oppfølging av drift. Tilbyder garanterer energibesparelser og driftskostnadene for tiltakene, og ivaretar utviklingen av disse slik at de investeringer som er gjort opprettholder sin funksjon. Dette gjøres i samarbeid med Sørum kommunale eiendomsselskaps
driftsoperatører. Reduksjonen i energikostnadene dekker nedbetalingen av investeringen.
Resultat etter gjennomføringen av tiltakene:
· Økonomisk gevinst
· Lavere driftskostnader
· Rasjonell drift (energioppfølgingssystem)
· Økt motivasjon hos driftspersonalet
· Kompetanseheving blant driftspersonalet
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 14
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
· Grønn profilering, samfunnsansvar
· Tilfredsstille krav til fyrtårn-ordningen
· Fokusering på bedre inneklima
· Bedre budsjettunderlag
Forskrift om påslipp av olje-, fettholdige- og/eller avløpsvann til offentlig avløpsnett, Sørum kommune omfatter transport og rensing av avløpsvann for konsentrasjon av næringssalter.
4.3 Planprogram
Tiltaket er vurdert å falle inn under forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket skal
konsekvensutredes ihht. Forskrift om konsekvensutredninger og plan- og bygningslovens § 33-2. I henhold til forskriften er det utarbeidet planprogram for planarbeidet som er sendt på høring til berørte parter og lagt ut til offentlig ettersyn. Planprogrammet gir rammene for konsekvensutredningsarbeidet, hvilke tema som skal utredes samt fremdrift i planarbeidet.