Vurdering

13(17)

RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ

JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx

repo001.docx 2015-10-05

For Heia er det gjort en sammenstilling av vannkvaliteten Heia har i dag, samt vannkvaliteten rejektvannet har (ved å bruke klassegrensene for vanntype L106), se Tabell 12. Vanngjennomstrømmingen i Heia er ikke beregnet i dette prosjektet, men forventes å være tilnærmet lik vannføringen i Varåa rett nedstrøms Heia.

Middelvannføringen i Varåa rett ved utløpet fra Heia er ca. 330 l/s, noe som er betydelig større enn tilførselen av rejektvann. Derfor forventes en eventuell konsentrasjonsøking i nitrogen i Heia å være relativt liten.

Tabell 12. Tilstandsklassene til Heia og rejektvannet (dersom rejektvannet måles opp mot klassegrensene for vanntype L106).

Tot-N (µg/l) Tot-P (µg/l)

Heia 483 24

Rejektvann 6000 2

14(17)

RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ

repo001.docx 2015-10-05

JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx

sommerhalvåret, slik at vinterstid vil det uansett ikke være en problemstilling. For utslipp til Heia er det ikke gjort noen beregninger med tanke på endring av konsentrasjon av nitrogen i vannet ved utslipp av rejektvann hit. Utslipp av rejektvann vil føre til en økt tilførsel av nitrogen til Heia-vannet, men det er ikke forventet at denne økte tilførselen vil ha noen særlig påvirkning på vannet av samme grunner som beskrevet for elvene (fosfor vil mest sannsynlig være den begrensende faktoren for eutrofiering). Rejektvannet inneholder lite suspendert stoff, og det er derfor antatt at store deler av nitrogenet er løst i vannet og ikke knyttet til partiklene.

5.2 Endring i temperatur ved lokale utslippspunkt

For utslipp til enten Gransbekken, Varåa eller Heia, er det forventet at temperaturen i kondensatet vil være mer lik temperaturen i bakken langs overføringsledningen ved selve utslippspunktet, og det er ikke forventet at temperaturen til kondensatet ved utslipp vil ha en nevneverdig påvirkning i disse resipientene.

For de lokale resipientene, Djupedalsbekken og Krogstadbekken, vil temperaturen til rejektvannet kunne føre til temperaturendringer i bekkene ved utslippspunktet og noe nedstrøms. Spesielt på vinterstid, og dersom rejektvannet holder en temperatur på 20 °C ut fra renseprosessen, vil dette kunne gi store utslag rett ved utslippet. Det er generelt lav vannføring i Djupedalsbekken, og siden denne ikke springer ut fra noe vann/innsjø, er det antatt at vannmengden i bekken i stor grad er påvirket av avrenning/nedbør. På vinterstid er det derfor ikke forventet at det går noe vann i denne bekken, og et eventuelt utslipp av varmt rejektvann vil derfor ikke ha noen innvirkning på organismer i denne bekken på vinterstid. Ved utslipp til Krogstadbekken vil vannet gå i rør i omtrent en kilometer fra utløpet av renseanlegget og frem til utslippspunket. Spesielt i vinterhalvåret vil vannet kjøles en del ned før det når utslippspunket, og det forventes derfor ikke å medføre en stor temperaturendring i resipienten. På grunn av dette kan det være mest

hensiktsmessig å slippe rejektvannet ut i Krogstadbekken. På den måten vil vannet kjøles mest mulig ned før det treffer resipienten. Utslipp av vann til Krogstadbekken vil medføre en mer stabil vannføring i bekken.

5.3 Anbefaling

Ved å slippe ut RO-behandlet kondensat lokalt vil det ikke bli behov for å pumpe vannet hele veien til Heia industriområde, noe som vil føre til et mindre energiforbruk samt lavere investeringskostnader siden en pumpeledning til Krogstadbekken vil være vesentlig kortere enn en ekstra ledning for renset rejektvann til Heia.

Utslipp av kondensatet lokalt vil, som for alle resipientene, føre til en økning i

konsentrasjonen av nitrogen nedstrøms utslippet. Ved utslipp til Djupedalsbekken eller Krogstadbekken, ved middelvannføring og lav mengde kondensat, vil dette gi en konsentrasjon i bekkene nedstrøms utslippet innenfor grensen for klasse 2 «God». Ved utslipp til Gransbekken eller Varåa vil dette gi en noe mindre prosentvis økning, og

15(17)

RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ

JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx

repo001.docx 2015-10-05

bekkene vil fremdeles ligge innenfor hhv. klasse 4 og 5 (basert på resultater fra målestasjonene for disse bekkene som ligger ved utløpene til Glomma). For Heia vil utslipp av rejektvann føre til en økt tilførsel av nitrogen til Heia-vannet.

Tilførslene kan lokalt i selve utslippspunktet gi noe endring i sammensetning av begroingsalger og bunndyr, men dette forventes å være svært lokalt. Utslippene forventes ikke å ha noen konsekvens for fisk.

Et lokalt utslipp vil også ha en effekt på temperaturen i resipienten. Denne

temperatureffekten vil være størst på vinterstid, men er ikke ansett å medføre særlige ulemper for resipienten (lav/ingen biologisk aktivitet). Selv om temperaturen vil øke på en kort delstrekning, vil et utslipp være med på å stabilisere vannføringen i bekken.

Totalt sett er det vurdert at lokalt utslipp vil være det beste. Av de lokale resipientene vil det sannsynligvis være best å slippe ut kondensatet til Krogstadbekken:

• Krogstadbekken har en høyere vannføring enn Djupedalsbekken og vil kunne jevne ut en eventuell temperaturforskjell raskere enn Djupedalsbekken. Videre nedover Krogstadbekken vil både temperaturen og nitrogenkonsentrasjonen jevnes ut etter hvert som andre sidebekker/tilførsler strømmer til, og det forventes ikke å påvirke brukerinteresser eller akvatisk liv lenger ned i vassdraget. Verdien for fisk i Djupedalsbekken er vurdert som liten, men noe høyere i Krogstadbekken (Sweco, 2019b).

• Det er allerede et etablert utslipp fra eksisterende mellomlager for slam på Krogstad til Krogstadbekken, og det vurderes at det er bedre å samle eksisterende og nytt utslipp til Krogstadbekken, i stedet for å belaste

Djupedalsbekken i tillegg. Ved å samle utslippspunktene vil det også forenkle overvåkingen av bekken nedstrøms utslippspunktet.

• Tilførslene av rejektvann til Krogstadbekken forventes ikke å gi betydelig påvirkning på økologien i bekken. Det kan muligens forventes noe mer begroingsalger i bekken enn i dag, men dette forventes ikke å gi betydelige effekter for akvatisk liv eller andre brukerinteresser i området.

16(17)

RAPPORT 20.11.2019 VERSJON 01 NRA BIOGASS MILJØ

repo001.docx 2015-10-05

JA \\sweco.se\no\oppdrag\osl01\31222\10207132_nra_biogass_bygningsmessige_arbeider\14 vannmiljø\alternativvurdering\05 utkast\10207132-004_repo01_alternativvurdering_versjon 01_20.11.2019.docx