10 SPREDNING AV LUKT 10.1 Sammendrag
10.4 Estimert lukt til omgivelsene (immisjon)
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 38
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
vil være 1.000 ou/s fordelt over en større del av anlegget. Det antas at eventuelle mindre diffuse utslipp fra biogassreaktorene faller innunder dette estimatet.
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS Figur 4. Området som er benyttet i spredningsanalysen. Det planlagte anlegget og naboene er tegnet inn. Origo i spredningsplottene er satt ca. midt i anleggsområdet (UTM 6645045N 628471Ø).
Metodebeskrivelse for spredningsberegningene
Immisjonsberegningene er utført med OML-Multi 5.03, som er et modelleringsverktøy utviklet av Danske Miljøundersøgelser ved Universitetet i Aarhus, og benyttes i forbindelse med Miljøstyrelsens Luftvejledning [4]. Modellen tar hensyn til utslippsdata, terrenghøyder og meteorologi. Immisjonen er presentert gjennom spredningsplott med isopleter for
luktkonsentrasjoner i omgivelsene. Utskrift fra spredningsberegningene og en forklaring av beregningsmodellen er vedlagt.
Frekvens av immisjonsdata
Luktimmisjonen er angitt i ou/m3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimalt minuttmiddel. Det betyr at luktkonsentrasjonene som angis er maksimalt minuttmiddel i den timen som lukter mest sett bort fra den øverste prosenten, i den måneden i året som lukter
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 40
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
mest. At det er 99 % av timene som tas i betraktning vil si at det er rom for at det i ca. syv timer i måneden (1 % av timene i måneden) kan forekomme høyere luktkonsentrasjoner.
OML beregner timemidler (maksimale månedlige 99 % timemidler). Siden norske krav for luktimmisjon stilles i maksimalt minuttmiddel, benyttes en korreksjonsfaktor for å regne om fra timemiddel til maksimalt minuttmiddel. Ifølge den danske veiledningen skal emisjonen multipliseres med 60 [4]. Miljøstyrelsen i Danmark anbefaler å benytte 60 for
bakkenære arealkilder. Dette begrunnes med at spredningen fra arealkilder varierer mindre enn fra punktkilder over tid slik at det maksimale minuttmiddel er nærmere timemiddel [5].
Den sistnevnte faktoren er benyttet i våre beregninger. Det benyttes likevel en faktor 60 for diffuse utslipp selv om disse vanligvis modelleres som arealkilder. Det bør nevnes at det er større usikkerhet ved beregning av immisjon fra arealkilder enn fra punktkilder, først og fremst på grunn av at kildene er dårligere karakterisert.
Meteorologi
Meteorologiske data er hentet fra Gardermoen år 2000. Modellen gjør beregninger for alle dagene i året, og tar ikke hensyn til eventuell driftsstans. Det tas forbehold om at de
meteorologiske data ikke er geografisk eller kronologisk nær nok anlegget til at man kan med sikkerhet vurdere immisjon for enkeltmånedene, men er tilfredsstillende hvis man betrakter maksimale månedlige 99 % timefraktiler for hele året.
Terrengmodell
Terrengdata som benyttes er hentet fra digitale kartdata i SOSI-format (levert av Sørum kommune). Utsnittet tilsvarer et kvadrat med sider på 1848 meter (3,4 km2) med høydekoter på 1 m. Origo er satt til UTM-koordinatene 6645045N 628471Ø omtrent midt i
anleggsområdet. Immisjonsverdiene er beregnet for mottakere på bakkenivå (1,5 meter over bakken).
Figur 5. 3d-modell av terrengutsnittet benyttet til beregningene. Anleggsområdets omtrentlige plassering er angitt.
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Begrensninger med spredningsmodellen
Det tas forbehold om usikkerhet forårsaket modellen som benyttes til beregning av
spredning. Den tar ikke hensyn til lavere fortynning grunnet eventuelle vindtuneller i terrenget eller temperaturinversjon om vinteren. I dette tilfellet må slike effekter vurderes kvalitativt.
Modellen antar dessuten at alle luktforbindelsene har nøytral oppdrift og er stabile i atmosfæren.
Modellen benytter seg av en fortynningslov, som er en forenkling av egenskapene hos gassene som forårsaker lukt. Resultatene må sees i lys av å være matematiske forenklinger av virkeligheten, og er kun ment til å anslå objektivt et sannsynlig utfall.
Det er ikke fastsatt statistisk en verdi på usikkerheten til immisjonsverdiene. Kvalitativt
vurderer vi en usikkerhetsfaktor på 5 for spredningsberegninger generelt, slik at en rapportert immisjonsverdi på for eksempel 5 ou/m3 ligger mellom 1-25 ou/m3 innenfor et 95 %
konfidensintervall.
Utskrift fra spredningsberegningene (scenario B) og en forklaring av beregningsmodellen er vedlagt.
Scenarioer for utslipp av lukt
Det er beregnet spredning av lukt ved 6 ulike scenarioer (A – F). Figurene under viser plassering av kildene på anleggsområdet for de ulike scenarioene slik det er satt opp i spredningsberegningene. Tabell 7 gir en oppsummering av emisjonsdata for de ulike kildene og scenarioene.
Som vist i Feil! Fant ikke referansekilden. går all ventilasjonsluften fra anleggene for behandling av matavfall og avløpsslam, samt biometananlegg og ettermodningshall, gjennom luktrensesystemet. Den rensede luften slippes ut samlet gjennom en 20 m høy skorstein. Kravet til rensegraden er satt av EGE til 95 %, og er oppnåelig ved riktig valg av renseanlegg (10.7). Ved vurdering av endelig plassering av skorsteinen, anbefales det å ta hensyn til at avstanden mellom skorstein og anleggsbyggene er stor nok til at utslippet ikke påvirkes av turbulens fra bygningene (scenario F).
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 42
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Scenario A – Renset utslipp (kun skorstein)
Scenarioet viser kun utslippet fra skorsteinen, og tar ikke hensyn til eventuelle diffuse utslipp som ikke fanges opp i luktrensesystemet.
Rensegraden er satt til 95 %. Plasseringen er vist i Figur 6a og omtales nærmere senere. Følgende kilde er tatt med i beregningene:
1a. Utslipp skorstein (95 % rensegrad)
Scenario B – Renset utslipp med diffuse kilder
Interntransport som inn- og utkjøring vil kunne medføre bakkenære diffuse utslipp som ikke fanges opp av luktrensesystemet. Dette er modellert som en arealkilde (vist i Figur 6b). Det diffuse utslippet, i tillegg til det rensede utslippet fra skorsteinen, vil utgjøre de signifikante luktutslippene ved normal/optimal drift. Følgende kilder er tatt med i beregningene:
1a. Utslipp skorstein (95 % rensegrad) 2. Diffuse utslipp
Scenario C – Skumming fra biogassreaktor
En av de mulige hendelsene som vurderes å ha størst betydning for det totale luktutslippet er ved skumming fra en av biogassreaktorene.
Luktutslippet ved en slik hendelse er satt til 40.000 ou/s, og er modellert som en arealkilde med liten arealutstrekning (2 x 2 m).
Plassering av utslippet er vist i Feil! Fant ikke referansekilden. 6c.
Følgende kilder er tatt med i beregningene:
1a. Utslipp skorstein (95 % rensegrad) 2. Diffuse utslipp
3. Skumming biogassreaktor Scenario D – Redusert rensegrad
Tilsvarende scenario B (normal drift), men med redusert rensegrad.
90 % rensegrad og lavere kan forekomme ved oppstartsproblemer og eventuell manglende vedlikehold. Følgende kilder er tatt med i
beregningene:
1b. Utslipp skorstein (redusert rensing: 90 % rensegrad) 2. Diffuse utslipp
Figur 6a. Scenario A – Renset utslipp
Figur 6b. Scenario B – Renset utslipp med diffuse kilder.
Figur 6c. Scenario C – Skumming fra biogassreaktor.
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Scenario E – Utslipp uten rensing
For å illustrere luktsituasjonen ved utslipp uten rensing, er det gjort beregninger som i scenario B, men med en rensegrad på 0 %. Følgende kilder er tatt med i beregningene:
1c. Utslipp skorstein (urenset) 2. Diffuse utslipp
Scenario F – Turbulens fra bygninger
Det forutsettes at skorsteinen ikke skal overstige høyden til anleggsbyggene på 20 m. Dette medfører risiko for at turbulens rundt bygningene trekker utslippet ned mot bakkenivå. OML-modellen regner med at alle skorsteiner som er under 150 % av høyden til nærliggende bygg påvirkes av turbulens. Kun utslippet fra skorsteinen er betraktet, og til forskjell fra scenario A er det lagt til en generell bygningsmasse på 20 m høyde i modellen. Følgende kilde er tatt med i beregningene:
1a. Utslipp skorstein (95 % rensegrad)
Oversikt over emisjonsdata og kilder for de seks tenkte scenarioene.
Kilde nr. navn Type
Rense-grad
Luktfluks (ou/s)
Volum (m3/h)
Høyd e (m)
Diam.
(m)
Temp (°C)
Sider(
m) Scenario
1. Utslipp skorstein - - - - - - - - -
1a. Normal rensing Punkt 95 % 7.500 85.500 20 1,0 25 -
A B C F
1b. Redusert rensing Punkt 90 % 15.000 85.500 20 1,0 25 -
D
1c. Ingen rensing Punkt Urenset 150.000 85.500 20 1,0 25 -
E
2. Diffuse kilder Areal Urenset 1.000 - - - - 100 x
50 B C D E 3. Skumming
biogassreaktor Areal Urenset 40.000 - - - -
2 x 2 C
Tabell 7. Oversikt over emisjonsdata og kilder for de seks tenkte scenarioene.
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 44
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS
Spredningsplott
Følgende figurer viser resultatet av spredningsberegningene for de 6 scenarioene. Figur 7 viser forhold under normal/optimal drift (scenario A betrakter kun utslippet fra skorsteinen).
Figur 8 viser spredningsbildet ved ulike hendelser og situasjoner.
Verdiene på plottene er oppgitt i ou/m3 som maksimal månedlig 99 % timefraktil av
maksimalt minuttmiddel slik kravet fra myndighetene vanligvis er formulert. Dermed er det ikke den normale situasjonen som er angitt, men hva som kan forventes i de verste minuttene.
En luktkonsentrasjon på 1 ou/m3 betyr at 50 % av et tilfeldig utvalg av befolkningen detekterer lukten, og angir dermed luktterskelen. Ved for eksempel 5 ou/m3, må luften fortynnes 5 ganger med en luktfri gass for å nå luktterskelen. Normalt vil en lukt identifiseres først ved 3-6 ou/m3. Immisjonsverdier på 5-10 ouE/m3 medfører at mange opplever at lukten fra håndtering av avfall blir intens.
Figur 7. Luktimmisjon som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel i ouE/m3 er angitt i plottet. Aksene viser avstand (meter) fra det som er satt til sentrum på anlegget.
Spredningsplott under normale/optimale forhold. Scenario A – Renset utslipp (kun skorstein). Scenario B – Renset utslipp med diffuse kilder.
Scenario A Scenario B
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS Figur 8. Luktimmisjon som maksimal månedlig 99 % timefraktil av maksimal minuttmiddel i ouE/m3 er angitt i plottet. Aksene viser avstand (meter) fra det som er satt til sentrum på anlegget. Spredningsplott ved ulike hendelser og situasjoner. Scenario C – Skumming fra biogassreaktor. Scenario D – Redusert rensegrad.
Scenario E – Utslipp uten rensing. Scenario F – Turbulens fra bygninger.
Scenario C Scenario D
Scenario E Scenario F
Reguleringsplan med konsekvensutredning Krogstad Miljøpark 46
Krogstad Miljøpark AS Asplan Viak AS