6 ET SIDEBLIKK TIL NORDISK RETT
6.2 Løsningen i svensk rett
På samme måte som i norsk og dansk rett har tariffavtalen normerende virkning for individuelle arbeidsforhold i svensk rett.149 I likhet med i dansk rett er utgangspunktet at tariffavtalen faller bort ved gyldighetstidens utløp.150 I svensk rett er det imidlertid slått fast i rettspraksis at tariffavtalens bestemmelser om «anställningsvillkor» på nærmere vilkår kan ha ettervirkning.151 Rettstilstanden er presisert i Arbetsdomstolens avgjørelse i AD 2005:121:
«Om ett kollektivavtal med anställningsvillkor sägs upp, kan dessa villkor trots uppsägningen i vissa fall leva kvar i arbetstagarnas enskilda anställningsavtal.
Kollektivavtalet sägs då ha efterverkan. Detta gäller emellertid främst när det inte finns
147 NOU 2016: 1 s. 14, pkt. 2.1
148 NOU 2016: 1 s. 14, pkt. 2.1
149 Glavå (2016) s. 540 flg.
150 Sigeman (1990) s. 368
151 Glavå (2016) s. 549-550
46
någon underliggande norm som kan tillämpas i stället för det uppsagda kollektivavtalets bestämmelser.»
Avgjørelsen gir anvisning på at tariffavtalens normative bestemmelser i enkelte tilfeller («i vissa fall») kan gjelde videre etter tariffavtalens opphør i form av individuelle arbeidsavtalevilkår. Dette er først og fremst aktuelt dersom tariffavtalens opphør medfører at det oppstår tomrom i den individuelle arbeidsavtalen som det ikke eksisterer bakgrunnsrett egnet til å utfylle.152 Dette er senere bekreftet i AD 2010:28, hvor Arbetsdomstolen uttalte at
«Det främste syftet med principen om kollektivavtalets efterlevande verkan torde nämligen vara att ha en norm att falla tilbaka på när kollektivavtalet inte längre gäller.»
Av AD 1979:137 fremgår det at i en «tillfälligt kollektivavtalslöst tilstand», det vil si en midlertidig tarifføs periode, kan tariffavtalens normative bestemmelser ha ettervirkning selv om det eksisterer bakenforliggende normreguleringer som er egnet til å utfylle eventuelle tomrom som oppstår i den individuelle arbeidsavtalen.153
I svensk teori er ettervirkning av tariffavtaler tradisjonelt legitimert med ”den dubbla konstruktionen” som tariffavtalens normative virkning innebærer.154 Hansson skriver følgende om dette:
«Den dubbla konstruktionen förklarar kollektivavtalets normative verkan för organiserade arbetstagare genom att den enskilde arbetstagaren blir bunden av kollektivavtaltet genom att kollektivavtalets normer «flyter inn» i anställningsavtalet. Det får til följd att normerna finns både i kollektivavtalet och i anställningsavtalet».155
Til forskjell fra hva tilfellet er i norsk rett, er sammenhengen mellom tariffavtalens normative virkning og ettervirkning av tariffavtaler anerkjent i rettspraksis i Arbetsdomstolens avgjørelse i AD 1978:134.156 Hansson skriver imidlertid at forholdet til teorien er «ansträngt, och man vill inte riktigt hänföra en lösning till en teoretisk konstruktion».157 I litteraturen varierer det om det vises til «den dubbla konstruktionen», rettspraksis, praksis- eller sedvanen på arbeidsmarkedet som rettslig grunnlag for ettervirkning.158
152 Hansson (2010) s. 386 og Glavå (2016) s. 550
153 Hansson (2010) s. 386 og Glavå (2016) s. 550
154 Glavå (2016) s. 549 og Hansson (2010) s. 204 og 387. Betegnelsen «den dubbla konstruktionen» ble lansert av Bergstrøm med formål om å avskaffe den, se Bergstrøm (1948) s. 64.
155 Hansson (2010) s. 199
156 Hansson (2010) s. 388-389
157 Hansson (2010) s. 202-204 og 387-339
158 Hansson (2010) s. 388-389
47
Gjennomgangen viser at tariffavtalens normative bestemmelser kan ha ettervirkning på individuelt nivå i to relasjoner i svensk rett. Ettervirkning synes først og fremst å være aktuelt når det ikke eksisterer noen bakenforliggende norm som kan anvendes isteden for tariffavtalens regulering. Til sammenligning har behandlingen av norsk rett vist at behovet for ettervirkning er sterkest i de tilfeller hvor det ikke eksisterer noen tilfredsstillende bakenforliggende normregulering å falle tilbake på, hvilket særlig gjelder for lønn. En regel om individuell ettervirkning som ikke omfatter samtlige av tariffavtalens normative bestemmelser, men som knytter seg til de vilkår hvor behovet for ettervirkning er sterkest, fremstår som en rimelig løsning også i norsk rett.
Den andre situasjonen hvor ettervirkning av tariffavtalen er aktuelt i svensk rett kan sammenlignes med den tariffløse mellomperioden arbeidstvistloven § 8 tredje ledd regulerer i norsk rett. Til sammenligning har man heller ingen regel tilsvarende arbeidstvistloven § 8 tredje ledd i svensk rett. 159 Hansson påpeker i den forbindelse at:
«Den svenska kollektivavtalsrätten blir i ljuset av den norska regeln [i arbeidstvistloven
§ 8 tredje ledd] mindre av en fredspliktslagstiftning och mer av en ordning som syftar till att reglera anställningsvillkor.»160
Det forhold at man ikke har noen regel tilsvarende arbeidstvistloven § 8 tredje ledd i svensk rett, medfører at behovet for en regel om ettervirkning av tariffavtaler i tilfeller av midlertidig tariffløse perioder, som for eksempel revisjonssituasjoner, er mer påtrengende enn i norsk rett.
Samtidig har gjennomgangen av rettspraksis vist at det kan oppstå tilfeller av midlertidige tariffløse perioder hvor bestemmelsen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd ikke kommer til anvendelse. Avgjørelsen i ARD-1923-24 er et eksempel på dette. I dette tilfellet kom arbeidstvistloven § 8 tredje ledd ikke til anvendelse, fordi det i en periode ikke var aktualisert noen interessetvist.161 Dette trekker i retning av at det kan være behov for en regel tilsvarende den svenske regelen om midlertidig tariffløse perioder også i norsk rett. I dette tilfellet yter imidlertid reguleringen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd motstand mot å supplere arbeidstvistlovgivningen med øvrige regler om ettervirkning ved midlertidige, tariffavtaleløse perioder.
159 Hansson (2010) s. 392-393
160 Hansson (2010) s. 393
161 Evju (2019a) s. 50
48 7 Oppsummering og konklusjon
Fremstillingen har vist at rettspraksis gir grunnlag for at enkelte av tariffavtalens normative bestemmelser, etter en konkret fortolkning, kan få virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt, der hvor en tariffavtale sies opp uten å erstattes av en ny tariffavtale mellom samme parter. De to høyesterettsavgjørelsene fra 1996 viser at det skal svært mye til for å konkludere med at en tariffavtales normative bestemmelser har slike individuelle ettervirkninger, og at dette kun gjelder helt unntaksvis.
Videre har fremstillingen vist at enkelte av en tariffavtalens normative bestemmelser, etter en konkret tolkning av den nye tariffavtalen, kan ha virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter at tariffavtalen selv har opphørt, der hvor en tariffavtale erstattes av en ny tariffavtale.
Arbeidsrettens avgjørelse i Akers Mek. viser at det avgjørende er om den nye tariffavtalen gir anvisning på at enkelte av den tidligere tariffavtalens normative bestemmelser skal ha slike individuelle ettervirkninger.
Samtidig har fremstillingen vist at det, i alle fall så langt, ikke er tilstrekkelig rettslig grunnlag for å konkludere med at tariffavtalens normative bestemmelser i sin alminnelighet har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt. Arbeidstvistlovgivningen gir ikke i seg selv et rettslig grunnlag for dette. Det er heller ikke grunnlag for dette i rettspraksis. I AR-2019-4 og AR-2019-5 synes Arbeidsretten riktig nok å gi uttrykk for at det gjelder en slik regel, men kombinasjonen av at uttalelsene er obiter dicta og at det faller utenfor Arbeidsrettens kompetanse å ta stilling til dette spørsmålet, medfører at uttalelsene er av liten rettskildemessig verdi. I juridisk teori synes forfatterne å være prinsipielt uenige i om det eksisterer en slik regel, og om det i det hele tatt er behov for dette. Drøftelsen av reelle hensyn har vist at behovet er størst når en tariffavtale sies opp uten å erstattes av en ny tariffavtale, og at dette primært gjelder for normative lønnsvilkår. Felles for de to skisserte situasjonstypene er imidlertid at de hensyn som gjør seg gjeldende tydelig trekker i ulike retninger. Dette kan tyde på at det bør overlates til lovgiver å ta stilling til om, og eventuelt i hvilken utstrekning, tariffavtalens normative bestemmelser i sin alminnelighet skal ha virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
49 Litteraturliste
Lover
Lov 6. august 1915 nr. 3 Om arbeidstvister (Opphevet).
Lov 5. mai 1927 nr.1 Om arbeidstvister (arbeidstvistloven)
(Opphevet).
Lov 26. april 1947 nr. 1 Om 1. og 17. mai som høgtidsdager.
Lov 18. juli 1958 nr. 2 Om offentlige tjenestetvister
(tjenestetvistloven).
Lov 10. juni 1966 nr. 8 Endringslov til lov om arbeidstvister.
Lov 4. juni 1993 nr. 58 Om allmenngjøring av tariffavtaler m.v.
Lov 17. juni 2005 nr. 62 Om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven).
Lov 27. januar 2012 nr. 9 Om arbeidstvister (arbeidstvistloven).
Forarbeider
Voldgiftskomitéen 1909 Indstilling fra Den til behandling av spørsmaalet om tvungen voldgift i arbeidstvister m.m. nedsatte departementale komité. I. Forslag til lov om mægling og voldgift i arbeidstvister med motiver av 20.
november 1909.
Ot.prp. nr. 29 (1912) Om utfærdigelse av en lov om arbeidstvister av 10. mai 1912.
Indst.O. XXI (1912) Indstilling fra den forsterkede socialkomite angaaende utfærdigelse av en lov om arbeidstvister.
Ot.prp. nr. 11 (1913) Om utfærdigelse av en lov om arbeidstvister av 17. januar 1913.
50
Ot.prp. nr. 23 (1913) Om utfærdigelse av en lov om arbeidstvister av 11. april 1913.
Indst.O. II (1914) Indstilling fra den forsterkede socialkomite angaaende utferdigelse av en lov om arbeidstvister av 27. februar 1914.
Indst.O. XII (1915) Tillæg til indst. O. II. for 1914 fra den forsterkede socialkomite angaaende utferdigelsen av en lov om arbeidstvister.
Ot.prp. nr. 54 (1925) Lov om forandringer i lov om arbeidstvister av 6. august 1915 av 6. august 1915.
Innstilling I fra Arbeidsrettsrådet (1965) Innstilling av 20. januar 1965 fra Ar-beidsrettsrådet om endringer i arbeidstvist- og tjenestetvistloven om forhandlingsrett ved interessetvist i den kommunale sektor av 20.
januar 1965. Vedlegg til Ot.prp. nr. 33 (1965-1966).
Ot.prp. nr. 33 (1965-1966) Om endringer i lov om arbeidstvister av 5. mai 1927 av 1. april 1966.
Ot.prp. nr.71 (1991-1992) Om lov om endringer i lover på arbeidsmiljø- og sikkerhetsområdet m.v. av 22. mai 1991.
NOU 1996: 14 Prinsipper for ny arbeidstvistlov av 21. juni 1996.
NOU 2001: 14 Vårens vakreste eventyr..? av 2. april 2001.
NOU 2004: 5 Arbeidslivslovutvalget - Et arbeidsliv for
trygghet, inkludering og vekst av 20. februar 2004.
Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) Om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) av 25.
februar 2005.
NOU 2009: 10 Fordelingsutvalget av 6. juni 2009.
51
Prop. 134 L (2010-2011) Lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) m.m. av 24. juni 2011.
Innst. 91 L (2011-2012) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om lov om arbeidstvister (arbeidstvistloven) og lov om lønnsnemnd i arbeidstvister (lønnsnemndloven) m.m. av 9. januar 2012.
NOU 2012: 2 Utenfor og innenfor - Norges avtaler med EU
av 17. januar 2012.
NOU 2016: 1 Arbeidstidsutvalget – Regulering av arbeidstid
– vern og fleksibilitet av 6. januar 2016.
NOU 2016: 15 Lønnsdannelse i lys av nye økonomiske
utviklingstrekk av 11. mars 2016.
Direktiver
Direktiv 77/187/EØF Om tilnærming av medlemsstatenes
lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overføring av foretak, bedrifter eller deler av bedrifter.
Direktiv 98/50/EF Om endring av direktiv 77/187/EØF om
tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overdragelse av foretak, bedrifter eller deler av bedrifter.
Direktiv 2001/23/EF Om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved overføring av virksomhet, bedrifter eller del av bedrift (virksomhetsoverdragelse).
Direktiv 2003/88/EF Om visse aspekter ved organiseringen av arbeidstiden.
52 Rettspraksis
Praksis fra de alminnelige domstolene
Rt-1996-1218 (Meieridommen).
Rt-1996-1696 (Trondheim kommune).
Rt-2000-1602 (Nøkk).
HR-2016-1446-A (Nattillegg).
HR-2016-2286-A (Rygge kommune).
Oslo tingretts dom av 19. juni 2019 (17-071806TVI-OTIR/04).
Praksis fra Arbeidsretten
ARD-1923-24.
ARD-1926-110 Akers Mek.
AR-2019-4.
AR-2019-5.
AR-2019-21.
ARD-1959-48.
Juridisk litteratur
Aagaard (2015) Aagaard, Erik C. Arbeidstvistloven:
Kommentarer og praksis. Oslo: Gyldendal juridisk, 2015.
Berg (1930) Berg, Paal. Arbeidsrett. Oslo: Olaf Norlis
Forlag, 1930.
Boe (2012) Boe, Erik Magnus. Rettskildelære under
debatt. Oslo: Universitetsforlaget, 2012.
Eckhoff (2001) Eckhoff, Torsten. Rettskildelære. Helgesen,
Jan E. red., 5. utgave, Oslo:
Universitetsforlaget, 2001.
53
Evju (1982) Evju, Stein. Organisasjonsfrihet, tariffavtaler
og streik. Oslo: Universitetsforlaget, 1982.
Evju (1984) Evju, Stein. «Tariffavtalens ettervirkning.»
Tidsskrift for Rettsvitenskap, nr. 3/1984, s.
254-292.
Evju (2001) Evju, Stein. «Endring av tjenestepensjon
m.v.» i Moderne forretningsjus. Tore Bråthen og Ole Gjems-Onstad red., Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 2001, s. 41-63.
Evju (2005) Evju, Stein. «Ufravikelighet – en
kommentar.» Arbeidsrett 03/2005 (Volum 2), s. 137-139.
Evju (2013a) Evju, Stein. «Normer og rettsvirkninger: to
tariffrettslige observasjoner.» Arbeidsrett 01/2013 (Volum 10), s. 139-146.
Evju (2013b) Evju, Stein. Ufravikelighet og bundethet –
historisk og aktuelt. Arbeidsrettsnotater 2013:1, Oslo: Universitetet i Oslo, 2013.
Evju (2019a) Evju, Stein. «Eftervirkning, bundethet og
endringsadgang: Randbemerkninger til ar-beidstvistlovens § 8 tredje ledd og arbeidsmiljølovens § 16 første og annet ledd.»
Arbeidsrett 01/2019 (Volum 16), s. 36-69.
Evju (2019b) Evju, Stein. «Grunnleggende og kompleks
arbeidsrett: bundethet og ufravikelighet ved overgang til ny tariffavtale med ny arbeidsgiverorganisasjon – AR-2019-4 og AR-2019-5.» Nytt i privatretten nr. 1/2019, s.
4-7.
Fanebust (2015) Fanebust, Arne. Innføring i arbeidsrett. Den individuelle del. 4. utg., Oslo;
Universitetsforlaget, 2015.
Fougner (1999) Fougner, Jan. Arbeidsavtalen – utvagte emner.
Oslo: Tano. Aschehoug, 1999.
54
Fougner (2003) Fougner, Jan, Aasheim, Eli, Øydegard, Johan
Kr. m.fl. Omstilling og nedbemanning. Oslo:
Universitetsforlaget, 2003.
Fougner (2004) Fougner, Jan, Sundet, Tron og Øydegard,
Johan Kr. m.fl. Kollektiv arbeidsrett. Oslo:
Universitetsforlaget, 2004.
Fougner (2011) Fougner, Jan, Aasheim, Eli og Øydegard,
Johan Kr. m.fl. Omstilling og nedbemanning.
2. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2011.
Fougner (2016a) Fougner, Jan, Aasheim, Eli og Øydegard,
Johan Kr. m.fl. Omstilling og nedbemanning.
3. utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2016.
Fougner (2016b) Fougner, Jan. Endring i arbeidsforhold -
styringsrett og arbeidsplikt. 2. utg., Oslo:
Universitetsforlaget, 2016.
Fougner (2019) Fougner, Jan. Norsk arbeidsrett: styringsrett, samarbeid og arbeidstakervern. Oslo:
Universitetsforlaget, 2019.
Hueck (1922) Hueck, Alfred. Das Tarifrecht. Stuttgart: J.
Hess, 1922.
Jetlund (2015) Jetlund, Martin. «Virksomhetsoverdragelse og
avtalefestet pensjon.» Arbeidsrett 01/2015 (Volum 12), s. 122-146.
Johansen (2015) Johansen, Atle Sønsteli og Stueland, Einar red., Arbeidsmiljøloven: Kommentarer og praksis. 2. utg., Oslo: Gyldendal akademisk, 2015.
Lorentzen (2016) Lorentzen, Julie Piil.
«Virksomhetsoverdragelse og tariffavtalte lønns- og arbeidsvilkår.» Arbeidsrett 02/2016, s. 137-180.
Nykaas (2009) Nykaas, Elin. «Om tariffavtalens ettervirkning
og bortfall.» Arbeid og rett: Festskrift til Henning Jakhellns 70-årsdag, Oslo, 2009, s.
517-529.
55
Skarning (2019) Skarning, Nikolay. «Inngåelse, virkninger og
oppsigelse av tariffavtale.» Praktisk økonomi
& finans, 03/2019, s. 254-263.
Skjønberg (2011) Skjønberg, Alexander Næss. «Tariffavtalens virkning for utenforstående arbeidstagere.»
Arbeidsrett 01-02/2011 (Volum 8), s. 1-80.
Skjønberg (2017) Skjønberg, Alexander Næss, Hognestad, Eirik
og Hotvedt, Marianne Jenum. Individuell arbeidsrett. 2. utg., Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017.
Skjønberg (2019) Skjønberg, Alexander Næss. «Den
alminnelige regelen om ettervirkning av tariffavtaler.» Arbeidsrett 01/2019 (Volum 16), s. 18-38.
Skoghøy (2018) Skoghøy, Jens Edvin A. Rett og
rettsanvendelse. Oslo; Universitetsforlaget, 2018.
Stokke (2004) Stokke, Torgeir Aarvaag.
«Tariffavtalebestemmelser på
arbeidsmiljølovens område». Arbeidsrett 03/2004 (Volum 1), s. 159-177.
Stokke (2013) Stokke, Torgeir Aarvaag, Nergaard, Kristine
og Evju, Stein. Det kollektive arbeidslivet:
Organisasjoner, tariffavtaler og lønnsoppgjør. 2. utg., Oslo:
Universitetsforlaget, 2013.
Storeng (2016) Storeng, Nils H., Beck, Tom H., og Lund, Arve Due m.fl. Arbeidslivet spilleregler. 4.
utg., Oslo: Universitetsforlaget, 2016.
Sundet (2015) Sundet, Tron Løkken. «Arbeidstvistloven 100
år.» Arbeidsrett 02/2015 (Volum 12), s. 232-239.
56
Sundet (2016a) Sundet, Tron Løkken. «Høyesterett og
Arbeidsretten. Noen merknader om domstolsstruktur og ankeadgang i tariffretten»
i Rettsavklaring og rettsutvikling. Festskrift til Tore Schei. Gunnar Bergby, Magnus Matningsdal og Jens Edvin A. Skoghøy m.fl.
red., Oslo: Universitetsforlaget, 2016, s. 184-209.
Sundet (2016b) Sundet, Tron Løkken, Sandnes, Kjetil
Drolsum og Engan, Anne-Beth Meidell.
Tariffavtaletolkning. Oslo:
Universitetsforlaget, 2016.
Sundet (2018) Sundet, Tron Løkken. Kollektiv arbeidsrett:
en innføring. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2018.
Thorkildsen (2019) Thorkildsen, Tarjei. (upublisert manuskript, kommer i Tidsskrift for Arbeidsrett 02/2019).
Utenlandske rettskilder
Praksis fra Arbetsdomstolen (Sverige) AD 1978:134
AD 1979:137 AD 2005:121 AD 2010:28
Juridisk litteratur
Bergström (1984) Bergström. Kollektivavtalslagen: Studier över dess huvudprinciper. Uppsala: Almqvist &
Wiksells Boktryckeri AB, 1948.
Glavå (2016) Glavå og Hansson. Arbetsrätt. Lund:
Författarna och Studentlitteratur, 2016.
57
Hansson (2010) Hansson. Kollektivavtalsrätten: En
rättsvetenskaplig berattelse. Uppsala:
Författaren och Iustus Förlag, 2010.
Hasselbalch (2013) Hasselbalch. Arbejdsret. 11. utg., København:
Jurist- og Økonomforbundets Forlag, 2013.
Hasselbalch (2009) bind II Hasselbalch. Den danske arbejdsret. Bind II, København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag, 2009.
Hasselbalch (2009) bind III Hasselbalch. Den danske arbejdsret. Bind III, København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag, 2009.
Sigemann (1990) Sigeman. «Sverige» i Arbetsrätten i norden.
Sigemann, Backmann og Evju m.fl., Stockholm: Nordisk Ministerråd og forfatterne, 1990.