2 ER DET GRUNNLAG I LOVGIVNINGEN FOR ETTERVIRKNING AV
2.1 Arbeidstvistloven § 8
Arbeidstvistloven inneholder én bestemmelse som direkte regulerer ettervirkning. Dette er arbeidstvistloven § 8 tredje ledd, som regulerer tariffavtalens ettervirkning i interessetvistsituasjoner. Dette er noe annet enn ettervirkning av tariffavtalen, som er det som er tema i oppgaven. I det følgende skal det undersøkes om regelen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd er egnet til å belyse om, og eventuelt i hvilken utstrekning, tariffavtalens normative bestemmelser har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
For å etablere grunnlaget for drøftelsen, er det nødvendig først å redegjøre nærmere for ettervirkningsregelen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd.
Arbeidstvistloven § 8 tredje ledd er en videreføring av arbeidstvistloven av 1927 § 6 nr. 3 andre ledd,36 og lyder som følger:
«Med mindre annet er avtalt, skal den tariffavtale og de lønns- og arbeidsvilkår som gjaldt ved tvistens utbrudd, gjelde så lenge streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke må iverksettes etter andre ledd.»
Ordlyden angir at tariffavtalen som sådan skal gjelde på ettervirkning fra utbruddet av en interessetvist og frem til arbeidskamp lovlig kan iverksettes. I forarbeidene er det presisert at tariffavtalen skal bestå fullt ut og ha de samme bindende virkninger som før både på kollektivt og individuelt nivå.37 En del av denne bestemmelsen innebærer således fortsatt bundethet av tariffavtalens normative regulering. Tidligere hersket det usikkerhet om hvorvidt bestemmelsen innebar at tariffavtalen som sådan gjaldt på ettervirkning, eller om dette kun gjaldt tariffavtalens lønns- og arbeidsvilkår. Etter lovendringen i 1966 er det ikke lenger tvil om at det er tariffavtalen som sådan som gjelder på ettervirkning.38
I forarbeidene fremgår det at formålet med regelen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd er «å sikre at det gjelder en gjensidig forpliktende regulering i den mellomperiode som kan oppstå mens forhandlinger og eventuell mekling pågår, og inntil ny tariffavtale inngås».39 I AR-2017-12 fremgår det videre at ettervirkningsregelen:
36 Prop. 134 L (2010-2011) s. 74, merknad til § 8
37 Prop. 134 L (2010-2011) s. 74, merknad til § 8
38 Lov 10. juni 1966 om endring i lov om arbeidstvister av 5. mai 1927 og Ot.prp. nr. 33 (1965-66) s. 3, pkt. 4
39 Prop. 134 L (2010-2011) s. 74, merknad til § 8
8
«… er begrunnet i tariffavtalens funksjon som regulering av lønns- og arbeidsvilkår eller andre arbeidsforhold, og hensynet til forhandlingene mellom tariffpartene om løsning av interessetvisten. … Reglene om ettervirkning sikrer at det i en periode etter utløpet av tariffperioden er rom for forhandlinger innenfor rammen av den tidligere tariffavtalen.»
(avsn. 52)
Som Arbeidsretten påpeker i avgjørelsen inntatt i ARD-1981-153 er lovens ettervirkningsregel en «midlertidig løsning som er innført … for at partene ikke skal stå uten avtale før ny avtale er kommet i stand.» (s. 160).
Gjennomgangen viser at arbeidstvistloven § 8 tredje ledd gir tariffavtalen som sådan ettervirkning i en tidsbegrenset periode ved interessetvister. Regelen er først og fremst begrunnet i hensynet til å sikre en tilfredsstillende regulering av betingelsene for utførelsene av arbeidet i den midlertidige, tariffløse perioden som oppstår ved tariffrevisjoner.
Det forhold at arbeidstvistloven § 8 tredje ledd inneholder et positivt lovgrunnlag for fortsatt bundethet også av tariffavtalens normative bestemmelser, trekker i retning av at tariffavtalens normative bestemmelser som alminnelig utgangspunkt ikke har virkning for det individuelle arbeidsavtaleforholdet etter en tariffavtale har opphørt.40 For det tilfellet at tariffavtalens normative bestemmelser i sin alminnelighet har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt, fremstår bestemmelsen som noe unødvendig.41 I et slikt tilfelle ville det ikke på samme måte ha oppstått et avtalevakuum mellom partene i den perioden bestemmelsen regulerer, fordi ettervirkning av tariffavtalens normative bestemmelser ville ha medført at det fortsatte å eksistere en tilfredsstillende regulering av betingelsene for arbeidsutførelsen i dette tidsrommet.
Til forskjell fra individuell ettervirkning opprettholder arbeidstvistloven § 8 tredje ledd tariffavtalens kollektive rettigheter og forpliktelser,42 som fredsplikts- og ufravikelighetsvirkningene.43 I så måte utgjør individuell ettervirkning ikke et fullstendig alternativ til ettervirkningsregelen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd.44 Forarbeidene til endringsloven av 1966 synes å indikere at individuell ettervirkning av tariffavtaler heller ikke er ansett å utgjøre et tilfredsstillende reguleringsalternativ i det tidsrommet arbeidstvistloven § 8 tredje ledd regulerer. I forbindelse med endringen av ordlyden i den tilsvarende bestemmelsen
40 Fougner (2019) s. 599 og Lorentzen (2016) s. 174
41 Fougner (2019) s. 599
42 Skjønberg (2019) s. 35-37
43 Fredsplikten er lovfestet i arbeidstvistloven § 8 og følger i enkelte tilfeller også av tariffavtalen selv.
44 Skjønberg (2019) s. 35-37.
9
i arbeidstvistloven av 1927 § 6 nr. 3 andre ledd, viste Arbeidsrettsrådet til Arbeidsrettens uttalelse i ARD-1959-48 s. 51 hvor det fremgikk følgende:
«… uttrykksmåten i [arbeidstvistloven § § 6 nr. 3 andre ledd (nå 8 tredje ledd)] kan synes å tyde på at det er de individuelle arbeidsavtaler som er forlenget, mens tariffavtalen er bortfalt, slik at det ikke lenger foreligger tariffmessige plikter eller rettigheter for partene.
En slik forståelse av bestemmelsen ville imidlertid føre til helt uholdbare resultater. … Det ville … føre til langt rimeligere resultater om man oppfatter bestemmelsen slik at den forlenger tariffens gyldighetstid med den følge at alle de tariffmessige rettigheter og forpliktelser som gjaldt mellom partene ved utløpstiden, fortsatt gjelder.»45
Dette trekker i retning av at arbeidstvistloven § 8 tredje ledd ikke vil være unødvendig dersom tariffavtalens normative bestemmelser har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt. Man kan imidlertid ikke slutte direkte av dette at tariffavtalens normative bestemmelser har virkning for det individuelle arbeidsavtaleforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
Til forskjell fra individuell ettervirkning er regelen i arbeidstvistloven § 8 tredje ledd betinget av at det foreligger en interessetvist. Den lovfestede ettervirkningsregelen kommer dermed ikke til anvendelse i situasjoner hvor det ikke er tale om en interessetvist, eller hvor det i en periode ikke er aktualisert en interessetvist.46 Det forhold at det eksisterer situasjoner hvor lovens ettervirkningsregel ikke kommer til anvendelse, svekker imidlertid ikke det synspunkt at et positivt lovgrunnlag for ettervirkning, som også innebærer fortsatt opprettholdelse av tariffavtalens normative bestemmelser, til en viss grad taler mot at tariffavtalens normative bestemmelser har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
Samlet sett trekker systembetraktninger i relasjon til arbeidstvistloven § 8 tredje ledd til en viss grad i retning av at tariffavtalens normative bestemmelser ikke har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
45 Innstilling I fra Arbeidsrettsrådet (1965) s. 5-6 også Ot.prp. nr. 33 (1965-1966) s. 3, pkt. 4
46 Evju (2019a) s. 50 og Skjønberg (2019) s. 35-37
10 2.2 Tariffavtalens normative virkning
I dette kapittelet skal det drøftes om tariffavtalens normative virkning gir grunnlag for at tariffavtalens normative bestemmelser har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt. For å legge grunnlaget for drøftelsen er det nødvendig først å redegjøre for tariffavtalens normative virkning.
Et grunnleggende særtrekk ved tariffavtalen er at den er bindende og ufravikelig.47 I tillegg til å være bindende for tariffpartene vil tariffavtalen, på nærmere vilkår, være bindende for tariffpartenes medlemmer (medlemsbundethet).48 I tariffperioden vil arbeidsavtaleforhold mellom gjensidig tariffbundne parter følgelig reguleres av både tariffavtalen og den individuelle arbeidsavtalen,samt den til enhver tid gjeldende lovgivning.
Den grunnleggende konstruksjonen om at tariffavtalen er bindende, ikke bare for partene, men også medlemmene, bygger på ulovfestet grunnlag. Regler om tariffavtalens ufravikelighetsnormer følger av lov, ulovfestede regler og noen ganger av tariffavtalen selv.49 Arbeidstvistloven § 6 lovfester en ufravikelighetsnorm med virkning for gjensidig tariffbundne arbeidsgiver og arbeidstakere, som lyder som følger:
«Bestemmelse i arbeidsavtale som strider mot en tariffavtale som begge parter er bundet av, er ugyldig.»
Både læren om tariffavtalens bindende karakter og ufravikelighetsnormene innebærer at tariffavtalens normative bestemmelser, uten videre, skal gis anvendelse som en bindende og ufravikelig del av de individuelle arbeidsavtaleforholdene mellom gjensidig tariffbundne arbeidsgivere og arbeidstakere.50 I teorien omtales dette som tariffavtalens normative virkning,51 tariffavtalens normative funksjon,52 tariffavtalens tvingende virkning53 og ufravikelighetsprinsippet.54 Til tross for begrepsvariasjonen hersker det ingen uenighet om det grunnleggende utgangspunktet at tariffavtalens normative bestemmelser skal gis anvendelse i individuelle arbeidsavtaleforhold mellom gjensidig tariffbudne parter.
47 Evju (1982) s. 178
48 Evju (1982) s. 177, Stokke (2013) s. 136 og Fougner (2019) s. 519 flg.
49 Evju (2005) s. 137 og Stokke (2013) s. 139-140. Om begrepsbruken, se Evju (2005) s. 137 flg.
50 Stokke (2013) s. 139-140 og Fougner (2019) s. 522-534
51 Skjønberg (2019) s. 21
52 Evju (2019a) s. 49
53 Evju (2001) s. 49-50
54 Fougner (2019) s. 522
11
I teorien er det tatt til orde for at det forhold at tariffavtalens normative bestemmelser skal gis anvendelse i det individuelle arbeidsavtaleforholdet også medfører at bestemmelsene utgjør en del av de individuelle arbeidsavtaler, og dermed vil gjelde videre etter tariffavtalen selv har opphørt i form av individuelle arbeidsavtalevilkår.55 Evju beskriver dette slik:
«Én side ved [tariffavtalens «tvingende virkning»] er at de bestemmelser i tariffavtalen som skal gjeldefor individuelle arbeidsavtaleforhold, også inngår i (‘trer inn i’) de enkelte arbeidsavtaler som gjensidig forpliktende bestemmelser i disse. Forsåvidt får arbeidsavtalene sitt innhold fra tariffavtalen. Om tariffavtalen så faller bort, blir ikke arbeidsavtalene derved uten (det berørte) innhold. Det som gjaldt i kraft av tariffavtalen, gjelder fortsatt, men da som (rent) arbeidsavtalerettslige bestemmelser.»56
I det følgende er spørsmålet om tariffavtalens normative virkning for individuelle arbeidsavtaleforhold også medfører at tariffavtalens normative bestemmelser utgjør en del av de individuelle arbeidsavtaler.
Én side ved tariffavtalens normative virkning er lovfestet i arbeidstvistloven § 6, nemlig tariffavtalens ufravikelighet. Ordlyden «som begge parter er bundet av» peker på at tariffavtalens normerende virkning for individuelle arbeidsavtaleforhold er tidsmessig avgrenset til tariffavtaleperioden. Dette trekker i retning av at tariffavtalens normative bestemmelser har forrang i det individuelle arbeidsavtaleforholdet så lenge tariffavtalen gjelder, men uten at de er ment å utgjøre individuelle arbeidsavtalevilkår i den enkelte arbeidsavtale.
Ordlyden «som begge parter er bundet av» kan imidlertid også forstås utelukkende som en presisering av medlemsbundetheten,57 i den forstand at bestemmelsen kun kommer til anvendelse mellom gjensidig tariffbundne parter.58 Dersom man legger dette tolkningsalternativet til grunn, er bestemmelsens ordlyd ikke naturlig til hinder for at tariffavtalens normative bestemmelser også skal utgjøre en del av de individuelle arbeidsavtaler. Fra dette alene kan man imidlertid ikke slutte at normative tariffavtalebestemmelser også skal utgjøre en del av de individuelle arbeidsavtaler.
55 Evju (2001) s. 49-50, Evju (2019a) s. 49-50, Evju (2019b) s. 4-7 (s. 6-7) og Skjønberg (2019) s. 18-39.
Tilsvarende standpunkt er inntatt av Skjønberg, Hognestad og Hotvedt (2017) s. 81-82, men det fremgår av forordet at det er Skjønberg som har hatt ansvaret for den delen av boken hvor temaet fremstilles, se s. 6.
Motsatt: Lorentzen (2016) s. 171-174 (174), Fougner (2019) s. 596-601 og Thorkildsen (2019) pkt. 3-4.
56 Evju (2001) s. 49-50
57 Evju (2013b) s. 25-26
58 I forholdet mellom en tariffbundet arbeidsgiver og en ubundet arbeidstaker gjelder det en ulovfestet ufravikelighetsnorm, se Stokke (2013) s. 140 flg., pkt. 4.6.2
12
Foruten enkelte språklige forandringer viderefører arbeidstvistloven § 6 bestemmelsen i arbeidstvistloven av 1927 § 3 nr. 3, som igjen viderefører den tilsvarende bestemmelsen i arbeidstvistloven av 1915.59 I Ot.prp. nr. 29 (1912) fremgår det at:
«Hensigten med tarifavtalerne er, at de skal danne grundlaget for alle de enkelte arbeidskontrakter.»60
Det forhold at tariffavtalen skal danne grunnlaget for de individuelle arbeidsavtaler, er noe annet enn at tariffavtalens normative bestemmelser også skal utgjøre en del av de individuelle arbeidsavtaler. Dette trekker i retning av at tariffavtalens normative virkning for individuelle arbeidsavtaleforhold ikke medfører at tariffavtalens normative bestemmelser blir en del av de individuelle arbeidsavtaler.
Bestemmelsen i arbeidstvistloven av 1915 § 3 nr. 3 svarer innholdsmessig til Voldgiftskomitéens lovforslag § 4 nr. 1 andre punktum.61 Voldgiftskomitéen behandlet bestemmelsens materielle innhold nærmere:
«Komitéen finder det rettest at foreslaa, at de dele av arbeidavtalen, som strider mot fællesoverenskomsten, skal betragtes som ikke tilværende, og at de altsaa end ikke i forholdet mellem partene kan tillægges nogen betydning. I stedet for hvad parterne ved indgaaelse av arbeidsavtaler har avtalt i strid med fællesoverenkomsten, vil dennes regler indtræde i henhold til paabudet i denne paragraft.»62
Voldgiftskomitéen gir uttrykk for at tariffavtalens normative bestemmelser skal tre inn i («indtræde i») de individuelle arbeidsavtaler, til fortrengsel for («[i] stedet for») for tariffstridige bestemmelser. Dette kan tyde på at tariffavtalens normative bestemmelser, i sin alminnelighet og tidsubegrenset, skal erstatte den individuelle arbeidsavtalens bestemmelser, og dermed også utgjøre individuelle arbeidsavtalevilkår.
Voldgiftskomitéens uttalelser kan imidlertid også forstås som at den individuelle arbeidsavtalens reguleringer slik de fremstod før tariffavtaleinngåelsen ikke rent faktisk fjernes fra den individuelle arbeidsavtalen, men at man ser vekk fra dem i tariffavtaleperioden («ikke
… tillægges nogen betydning»), og lar tariffavtalens bestemmelser gjelde isteden. Dette tyder på at tariffavtalens normative bestemmelser ikke med tidsubegrenset virkning skal erstatte den
59 Prop. 134 L (2010-2011) s. 74, merknad til § 8 og Ot.prp. nr. 54 (1925) s. 19, merknad til § 3
60 Ot.prp.nr. 29 (1912) s. 7
61 Ot.prp.nr. 29 (1912) s. 22, merknad til § 3
62 Voldgiftskomitéen 1909, s. 103, merknad til § 4 nr. 1 andre punktum
13
individuelle arbeidsavtalens bestemmelser, men at de skal gis forrang i tariffavtaleperioden, med andre ord at tariffavtalens normative bestemmelser ikke skal utgjøre en del av de individuelle arbeidsavtaler.
Ingen av de øvrige forarbeidene til arbeidstvistloven av 1915, 1927 eller 2012 inneholder uttalelser som tyder på at tariffavtalens normative bestemmelser også skal utgjøre den del av de individuelle arbeidsavtaler. Det er heller ikke uttalelser i forarbeidene som tilsier at arbeidstvistloven forøvrig bygger på dette.63
Bestemmelsen i arbeidstvistloven § 34 første ledd kan imidlertid synes å forutsette at tariffavtalens normative bestemmelser også utgjør en del av de individuelle arbeidsavtaler.
Bestemmelsen regulerer fagforeningens adgang til å trekke krav som bygger på individuelle arbeidsavtaler inn for Arbeidsretten. Det faller i utgangspunktet utenfor Arbeidsrettens kompetanse å ta stilling til innholdet i individuelle arbeidsavtaler jf. arbeidstvistloven § 33 andre og tredje ledd, og regelen i § 34 første ledd representerer et unntak.
Bestemmelsens første ledd:
«I en sak om en tariffavtale kan også inndras krav som utspringer av en arbeidsavtale, hvis kravet etter arbeidsavtalen vil få sin umiddelbare avgjørelse ved dommen i hovedsaken.»
Bestemmelsen gir Arbeidsretten en skjønnsmessig adgang til å pådømme krav som bygger på individuelle arbeidsavtaler, dersom kravet vil bli avgjort ved dommen i saken om tariffavtalen.64 Det forhold at rettighetene og pliktene håndheves med grunnlag i den individuelle arbeidsavtalen, synes å forutsette at tariffavtalens normative bestemmelser også utgjør individuelle arbeidsavtalevilkår.65
Idet bestemmelsen direkte regulerer adgangen til aksessorisk pådømmelse, utgjør den imidlertid ikke et selvstendig grunnlag for at tariffavtalens normative bestemmelser også utgjør individuelle arbeidsavtalevilkår. Systembetraktninger i relasjon til arbeidstvistloven § 34 første ledd trekker likevel i retning av at tariffavtalens normative bestemmelser også skal utgjøre individuelle arbeidsavtalevilkår, og, i forlengelse av dette, leve videre etter tariffavtalen selv har opphørt.
63 Indst.O. XXI (1912), Ot.prp. nr. 11 (1913), Ot.prp. nr. 23 (1913), Indst.O. II (1914), Indst.O. XII (1915), Ot.prp. nr. 54 (1925), Ot.prp. nr. 33 (1965-1966), NOU 1996: 14, Prop. 134 L (2010–2011) og Innst. 91 L (2011-2012)
64 Sundet (2016a) s. 204, pkt. 3.2.3
65 Skjønberg (2019) s. 25-26
14
Samlet sett gir ordlyden i arbeidstvistloven § 6 ikke i seg selv et rettslig grunnlag for at tariffavtalens normative bestemmelser også skal utgjøre individuelle arbeidsavtalevilkår.
Forarbeidene inneholder motstridende uttalelser, og gir dermed ikke grunnlag for en utvidende, eller presiserende, tolkning av ordlyden. De systembetraktninger som gjør seg gjeldende i relasjon til arbeidstvistloven § 34 kan ikke alene være tilstrekkelig for å slutte at tariffavtalens normative virkning også medfører at tariffavtalens normative bestemmelser skal utgjøre individuelle arbeidsavtalevilkår. Det er følgelig nødvendig med et annet og selvstendig rettsgrunnlag.
2.3 Arbeidsmiljøloven § 16-2
Det kan reises spørsmål om hvorvidt arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd tredje og fjerde punktum, om fortsatt opprettholdelse av tariffavtalte lønns- og arbeidsvilkår ved tariffopphør som skyldes virksomhetsoverdragelse, er egnet til å belyse om tariffavtalens normative bestemmelser har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
Ved virksomhetsoverdragelse er utgangspunktet at ny arbeidsgiver blir bundet av tariffavtale som tidligere arbeidsgiver var bundet av, med mindre ny arbeidsgiver velger å reservere seg mot dette, jf. arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd første og andre punktum.66 Dersom ny arbeidsgiver velger å reservere seg mot å overta tidligere arbeidsgivers tariffavtale, innebærer dette at denne tariffavtalen ikke lenger gjelder for de overførte arbeidstakerne. I fortsettelsen fremgår det i bestemmelsens tredje og fjerde punktum at:
«De overførte arbeidstakerne har likevel rett til å beholde de individuelle arbeidsvilkår som følger av tariffavtale som den tidligere arbeidsgiver var bundet av. Dette gjelder inntil denne tariffavtalen utløper eller til det inngås ny tariffavtale som er bindende for den nye arbeidsgiver og de overførte arbeidstakere.»
Bestemmelsen fastsetter at tariffbundne arbeidstakere kan gjøre individuelle rettigheter etter tariffavtalen gjeldende overfor ny arbeidsgiver i en tidsavgrenset periode etter overdragelsestidspunktet, til tross for at denne ikke lenger gjelder for de overførte arbeidstakerne.67
66 Reguleringen i arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd første og andre punktum er en nasjonal særbestemmelse som ikke følger av virksomhetsoverdragelsesdirektivet, se NOU 2004: 5 s. 392, pkt. 16.7 og s. 566, pkt. 2.3 og Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 270-271, pkt. 21.5.5.
67 Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) s. 33, pkt. 6.1, merknad til § 73B nr. 2
15
Det forhold at fortsatt opprettholdelse av normative tariffavtalebestemmelser etter tariffavtalens opphør er positivt lovregulert for virksomhetsoverdragelsestilfellene, trekker i retning av at tariffavtalens normative bestemmelser ikke i sin alminnelighet har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.68
Dette understøttes av at fortsatt opprettholdelse av de individuelle vilkårene, som ett av to alternativer, er avgrenset til det tidspunktet hvor denne tariffavtalen «utløper». Dersom tariffavtalens normative bestemmelser i sin alminnelighet har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt, vil den tidsmessige avgrensningen av alternativet «utløper» være uten selvstendig betydning. Dette kan tyde på at lovgiver ved utformingen av bestemmelsen har bygget på at tariffavtalens normative bestemmelser ikke har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt. 69
Det forhold at fortsatt opprettholdelse av individuelle virkninger som følger av en tariffavtale etter tariffopphør er særskilt regulært i arbeidsmiljøloven § 16-2 andre ledd tredje og fjerde punktum, behøver imidlertid ikke å være ensbetydende med at tariffavtalens normative bestemmelser ikke har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har
opphørt.70 Bestemmelsen gjennomfører direktiv 2001/23/EF
(virksomhetsoverdragelsesdirektivet) art. 3 nr. 3,71 som lyder slik:
«Following the transfer, the transferee shall continue to observe the terms and conditions agreed in any collective agreement on the same terms applicable to the transferor under that agreement, until the date of expiry of the collective agreement or the entry into force or application of another collective agreement.
Member States may limit the period for observing such terms and conditions with the proviso that it shall not be less than one year.»
I norsk rett var man følgelig pålagt å innføre en særskilt bestemmelse om rett til fortsatt opprettholdelse av tariffavtalte lønns- og arbeidsvilkår for tariffbundne arbeidstakere ved virksomhetsoverdragelse, med adgang til å begrense fortsatt opprettholdelse til blant annet det tidspunktet hvor den bestemte tariffavtalen utløper. Dette trekker i retning av at man ikke kan ta bestemmelsen til inntekt for at lovgiver ved utformingen har bygget på at tariffavtalens
68 Lorentzen (2016) s. 174 og Fougner (2019) s. 599
69 Thorkildsen (2019) pkt. 3.3
70 Johansen (2015) s. 1037-1038 og Evju (2019a) s. 59-60
71 Se Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) s. 20-33, pkt. 4.6 hvor man gjennomførte den opprinnelige bestemmelsen i direktiv 77/187/EØF art. 3 nr. 2. Bestemmelsen ble endret ved direktiv 98/50/EF art 3 nr. 3. De to direktivene ble senere konsolidert ved direktiv 2001/23/EF, uten at dette var ment å innebære noen materielle endringer.
16
normative bestemmelser ikke kan ha virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
Mot dette kommer imidlertid at lovgiver ved gjennomføringen av direktivets art. 3 nr. 3 tok et bevisst valgt om å ikke benytte seg av adgangen til å begrense fortsatt opprettholdelse av lønns- og arbeidsvilkår i tid til ett år, slik art. 3 nr. 3 siste punktum åpner for. Departementet vurderte dette særskilt:
«Departementet har bl.a på bakgrunn av høringsuttalelsene kommet til at det ikke er nødvendig å begrense de individuelle rettigheter som følger av en tariffavtale til en periode på ett år. De aller fleste tariffavtaler blir inngått for 2 år. Hvis det ikke blir inngått ny avtale mellom partene, vil rettigheter etter tariffavtalen dermed maksimalt kunne kreves opprettholdt i 2 år.»72
Under henvisning til at individuelle rettigheter med tariffrettslig opphav maksimalt kan kreves opprettholdt i to år, ble de ordinære reglene for opphør ansett å utgjøre en tilstrekkelig begrensning. Ved å bygge på at individuelle rettigheter som følger av en tariffavtale maksimalt kan kreves opprettholdt i to år, synes departementet å forutsette at tariffavtalens normative bestemmelser ikke har virkning for det individuelle arbeidsforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
Imidlertid kan departementets uttalelse også leses som at de individuelle rettighetene kun kan
«kreves opprettholdt» i maksimalt to år dersom partene ikke inngår en ny tariffavtale forut for dette, og at det kan gjennomføres endringer av de respektive lønns- og arbeidsvilkårene i tråd med de endringsmuligheter som ellers foreligger senest to år etter overdragelsestidspunktet.73 Bestemmelsen i § 16-2 andre ledd tredje og fjerde punktum er ikke behandlet nærmere i forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 2005. Her fremgår det bare at «[b]estemmelsen presiserer at tariffavtalens individuelle rettigheter binder den nye arbeidsgiveren inntil denne tariffavtalen utløper».74 Dette gir ikke noe videre informasjon om hvorvidt bestemmelsen tilsier at tariffavtalens normative bestemmelser ikke har virkning for det individuelle arbeidsavtaleforholdet etter en tariffavtale har opphørt.
72 Ot.prp. nr. 71 (1991-1992) s. 22, pkt. 4.6.4. Se også NOU 2004: 5 s. 403, pkt. 16.8.3
73 Evju (2019a) s. 64 og 65
74 Ot.prp. nr. 49 (2004-2005) s. 339, pkt. 25, merknader til § 16-2 andre ledd