Individets læreprosesser påvirkes både av dets motivasjon og driv, forkunnskap og individets forhold til læringssituasjonen. Individets disposisjoner for læring avhenger av situasjonen, behovet for å lære noe, samt dets fysiske og psykiske tilstand.
En kan snakke om læring både i form av læringsresultater og læreprosesser. I denne rapporten vektlegges det sistnevnte. Som tidligere beskrevet består læreprosessen av to fundamentale prosesser som foregår samtidig.
1. Individets samspill med omgivelsene
2. Individets indre bearbeidelse av impulsene og påvirkningen som det ytre samspillet medfører.
For at læring skal finne sted må det forekomme både et læringsinnhold og en drivkraft for å ta til seg læringen.
Illeris (2012) illustrerer dette slik det er gjengitt i figur 3:
INNHOLD tilegnelse DRIVKRAFT INDIVID
OMGIVELSER
Figur 3. Læringens fundamentale prosesser etter Illeris 2012
Her beskriver Illeris samspillet og påvirkningen som foregår mellom individet og
omgivelsene, og gjensidigheten mellom læringsinnhold og drivkrefter. Figuren kan også plasseres i en omkransende sirkel som illustrerer samfunnets innramming av individets muligheter.
Om en skal kontekstualisere modellen ytterligere til Krigsskolens utdanningsmodell, kan en tilføye kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse under innhold, og energi og
motivasjon under drivkraft slik jeg har gjort her i figur 4.
INNHOLD tilegnelse DRIVKRAFT INDIVID
OMGIVELSER
Figur 4. Individets læreprosesser konkretisert via læringsutbyttekategorier og forutsetninger
Kunnskaper Ferdigheter Generell kompetanse
Energi Motivasjon
Det kreves vilje, lyst og interesse for å skape positive drivkrefter. Læringsopplevelsen vil fremstå annerledes om motivasjonen skyldes nødvendighet eller tvang.
Illeris’ utgangspunkt er den psykologiske utviklingspsykologien, fra den kognitive tilegnelsen, kognitive kunnskapsstrukturer, til dannelsen av psykodynamiske bevisste og ubevisste emosjonelle mønstre, motivasjon og holdninger (Illeris, 2009).
Den kognitive dimensjonen betegner Illeris som innholdsdimensjonen der individet arbeider med å skape mening og mestring, og som han betegner som at vi opparbeider vår
funksjonalitet. Den andre dimensjonen som han betegner som læringens drivkraft er emosjonell, der individet arbeider med å opprettholde en psykisk balanse og utvikler sin følsomhet eller sensitivitet.
Omverdensdimensjonen, den sosiale dimensjonen er samspillsdimensjonen der individet søker å oppnå integrasjon og en delaktighet i de omgivelsene det ønsker å være delaktig i.
Dette gir individet muligheter til å utvikle kommunikasjon, samarbeid og samspill (Illeris, 2009:18). De ytre påvirkningene mikses med tidligere bearbeidet informasjon og gir individet et unikt læringsresultat.
De indre prosessene har ulik karakter. Helt enkelt kan de være kumulative, mekaniske eller assimilative / additive. Dette vil medføre at nye kunnskapsstrukturer og mønstre dannes og elementer legges til i eksisterende strukturer (Handal & Lauvås, 1983). De assimilative
prosessene vil også kunne være av enten utvidende eller konsoliderende, bekreftende karakter.
Emosjoner er ubevisst til stede i assimilativ læring, men er ikke fokusert i de kognitive læringsteoriene. Emosjonene gjør seg mer gjeldende når vi beveger oss over i mer
dyptgripende læreprosesser, kalt akkomodativ læring, da kjennes det tydeligere at «noe skjer»
i individet. Akkomodasjon krever tilpasning av eksisterende kunnskapsstrukturer til ny viten.
Det kan noen ganger bety at gamle mønstre ikke lenger strekker til for å skape mening og må konstrueres på nytt helt eller delvis. Den akkomodative læreprosessen kan vise seg både offensiv og aktiv som når en nysgjerrig forsker oppdager en helt ny løsning på sitt felt, nærmest et paradigmeskifte, men den kan også fremstå defensiv og forårsake at individet forkaster, avviser og forvrenger ny kunnskap.
Her til lands skulle det være vel kjent hvilken diskusjon som oppstod vedrørende kostholdsråd og sunt kosthold etter Fedon Lindbergs nye postulater tok form. Det som tidligere hadde vært regnet som sunn kost, ble i noen grad satt helt til side, mens andre matvarer og -vaner ble
gamle lære. Men i dag eksisterer et mer nyansert syn på saken og nye kostholdsråd etableres basert på ny viten.
Akkomodasjon inntreffer når individet møter situasjoner og impulser som ikke kan mestres eller forstås ut fra eksisterende kunnskapsstrukturer og mønstre (Handal & Lauvås, 1983).
Dype transformative læreprosesser som oppstår for eksempel i forbindelse med kriser, berører og endrer både kognitive og emosjonelle skjema og kan påvirke personens identitet (Illeris, 2009). Flere eller gjentakende kritiske, opprørende hendelser kan flette seg sammen til komplekse sammenvevde akkomodasjoner. Dette dreier seg om situasjoner der individet har en påtrengende motivasjon for å finne en løsning på et problem eller en problematisk
situasjon og har kapasitet til å ta i bruk de nødvendige psykologiske prosesser som skal til for å lære. Dette kan få mennesket til å danne seg nye bilder av hvem det selv er, hva det kan og hva det står for, også kalt metalæring. Metalæring kan forklares med en revurdering av identitet, selvbilde, verdier og oppfatninger. Individet lærer om seg selv, og ser seg selv på nytt i en ny ramme (Illeris, 2009).
En særegen form for akkomodasjon er refleksjon. Den bevisste refleksjonen inneholder elementer fra ulike mentale strukturer og knyttes til erfaringer som har vært viktige for individet og krever ingen ytterligere inputs fra omgivelsene. Evnen til selvrefleksjon fremheves som viktig fordi den kan øke individets selvinnsikt og betraktes derfor som en viktig del av personligheten.
For å komme nærmere inn på begrepet refleksjon i forbindelse med læring og utvikling kan det være til hjelp å se på tre viktige forutsetninger for læring; først individets forkunnskap, strukturer og skjema, dernest individets evne til refleksjon og til slutt læringsmiljøet personen befinner seg i.
Strukturer og skjema henviser til hjernens organisering av kunnskap og erfaring slik at den effektivt kan trekkes fram i nye sammenhenger der individet finner informasjonen relevant for situasjonen.
Refleksjon som beskrevet ovenfor er en form for tilbakeblikk som individet kan foreta helt uten ytterligere påvirkning fra omgivelsene. Imidlertid vil refleksjonen da kunne bli nokså ensidig, en form for selvspeiling basert på den forkunnskap individet har, egne tolkninger og eksisterende strukturer og skjema.
Om en derimot beskjeftiger seg med det Illeris kaller kritisk refleksjon, så inneholder den også en vurdering av om det en vet (om seg selv) faktisk stemmer med virkeligheten eller innebærer en forvrengning. Dette vil i så fall kreve at den lærende beveger seg mot et høyere læringsnivå der det er behov for å ta i bruk tilbakemelding fra andre for å klare å overskride sine egne eksisterende strukturer og skape nye forutsetninger for en restrukturering, en akkomodasjon. Kritisk refleksjon kan åpne et rom for kreativitet og stimulere
forestillingsevnen. En slik prosess gir personen mulighet for å ta inn nye, divergerende impulser og tenke «ut av boksen» som en populært sier.