Kjønn og maskulinitet

Et interessant aspekt i lesningen av Alle utlendinger har lukka gardiner, er hvordan koblingen mellom maskulinitet, kriminalitet og kjønn fremstilles, og hvorvidt det etableres grenser innad i Romsås-miljøet, eller mellom et vi (Romsås) og et dem (poteter). I følgende passasje fremstilles et kvinnelig mellomforskap i Skarangers roman:

Dardan kom på skolen og tok av helt med powerpoint i timen […] og egentlig det var veldig bra, men så han sa kvinner er som vaser fordi vi er skjøre og svake, og Isa reiste seg fra stolen og kallet han for islamist. (Skaranger, 2017, s. 55)

Dardans uttalelse om at kvinner er like skjøre og svake som vaser, bidrar til å opprette ytterligere grenser mellom kvinner og menn, og plasserer dermed kvinner i en ny mellomforskapsposisjon. Her fremstiller romanen kvinnelighet i relasjon til religion og makt, nettopp fordi kvinner blir vurdert til å være underordnet menn. Jagne-Soreau (2018, s. 14) nevner blant annet at romanen gjør bruk av uttrykk som «morraknuller», «hore», «bitch» og

«læpse trynet».⁶¹ Jeg vil i følgende inkludere genusperspektivet, med særlig vekt på Judith Butlers teori om kjønn som performativitet og Connells teori om hegemonisk maskulinitet. Jeg mener kjønnsaspektet bidrar med et ytterligere perspektiv, som kan si noe om hvordan mellomforskapet fremstilles i Alle utlendinger har lukka gardiner. Konstruksjonen av kvinnelighet og mannlighet kan fortelle noe om hva som gir makt i den lokale kulturen, og tilføyer et ytterligere aspekt i analysen av hvilke grenser som opprettes mellom vi og dem.

Sentralt i både Shakar, Skaranger og Sharif sine romaner er søken etter identitet. Butler sitt feministiske perspektiv er nyttig for å kunne si noe om hvordan kvinnelighet fremstilles i Alle utlendinger har lukka gardiner. Butlers teori om performativt kjønn er nyttig for å si noe om hvordan Mariana gjør kjønn. Mariana befinner seg imellom ulike roller hun sjonglerer, og de ulike rollene plasserer henne i ulike maktposisjoner, avhengig av hvilken situasjon hun befinner seg i. Hjemme er hun storesøsteren til Matias, og ettersom storebroren sitter i fengsel, er det Mariana som er eldst. Omsorgsrollen Mariana har for lillebroren kommer som et resultat av at foreldrene ikke har fortalt dem om situasjonen til Alvaro. I analysen av Tante Ulrikkes vei påpekte jeg at Jamals omsorgsrolle overfor lillebroren kom som et resultat av morens manglende evne til å forsørge sine barn, som igjen var et resultat av at moren var ikke-fungerende i samfunnet, som en konsekvens av mellomforskapet. I Alle utlendinger har lukka gardiner er foreldrene til Mariana fullt fungerende. Det finnes likevel en hemmelighet, som dermed gir Mariana denne beskytterrollen for lillebroren. At Mariana utøver mye omsorg for lillebroren, kan dermed ikke leses som et krav som stilles til Mariana kun fordi hun er en kvinne.

Omsorgsrollen må derimot sees som et resultat av mellomforskapet, og som et krav om å være taus. Som jeg har vist tidligere, blir det skjulte et viktig aspekt i fremstillingen av

61 I artikkelen «Halvt norsk, äkta utlänning» (2018) nevner Jagne-Soreau at hun er bevisst sexismen slike uttrykk innebærer. Likevel understreker hun at hun har latt genusperspektivet ligge urørt sin egen analyse.

mellomforskap, men det skjulte kan også sees i relasjon til hva som anses som hegemonisk maskulint i den lokale kulturen på Romsås. At Alvaro sitter i fengsel, holdes skjult for det lokale miljøet på Romsås. Dette blir synlig når Mariana møter en gammel nabo, som spør hvordan det går med Alvaro: «Spørsmålet kom som overraskelse og jeg kjente ordentlig stikk i hjertet for ikke visste hva jeg skulle si. […] og til slutt fant på dårligste løgnen og sa han jobber i barnehage i Drammen» (Skaranger, 2017, s. 71). Mariana trekker igjen for gardinene, og skjuler for Romsås-miljøet at broren sitter i fengsel.

Årsaken til fengslingen blir også holdt skjult for leseren. I Skarangers roman blir dermed ikke kriminalitet fremstilt som en del av den hegemoniske maskuliniteten, for å bruke Connell sitt begrep. Kriminalitet og vold gir ikke status eller makt på Romsås, og plasseres som en underordnet eller marginalisert posisjon. Det er viktig å nyansere at hegemonisk makt ikke er ensbetydende med vold. Snarere er det grunnet på makt, og viser til en posisjon som er løftet opp i kulturen. Hegemoni henviser dermed til kulturelle dynamikker, som bidrar til at en gruppe kan hevde og opprettholde en dominerende, ledende posisjon i samfunnet (Connell, 1995, s.

77). Det bidrar til å legitimere og reprodusere sosiale relasjoner, som igjen bidrar til å opprettholde enkelte menns dominans over andre menn, og ikke minst kvinner. At kriminalitet og vold blir ansett som det minste aksepterte svaret på patriarkatets legitimitet, blir også synlig i det aller siste dagboksnotatet, der to gutter slåss om Mariana:

Ibra bare: jeg skal krige for kjærligheten som fedrene mine kriga for hjemlandet, og Mu2 bare:

kom da så skal vi se, og så Ibra flydde på Mu2, og de sloss!!!! Ikke sånn filmsloss med ordentlig knocking, men mer kvinnelæpsing og svakeste sparkene […]. Jeg bare: la, så trist, skaff dere et liv begge to. (Skaranger, 2017, s. 103)

Guttene slåss for kjærligheten, men slåssingen fremstilles som lite tøff. Det dras paralleller mot kvinnelighet. Guttene slåss som kvinner, med svake spark. Mariana uttrykker også at det hele er trist, som synliggjør hvordan vold og slåsskamper ikke oppfattes som noe statusinnbringende på Romsås. På skolen befinner Mariana seg derimot nederst i makthierarkiet, og som åttendeklassing er hun en av de yngste elevene på skolen. Der hun i hjemmet påtar seg en omsorgsrolle for lillebroren, fremstilles hun i ungdomsmiljøet som tøff og uredd. For eksempel forteller Mariana om den bratte, glatte bakken ned til Joker-butikken:

[H]ver dag er krig for hele bakken er is og alle bare skater ned, og jeg lover hvis man tar skritt feil det kan skje at man tryner og knekker no og derfor nesten ingen jenter går der om vintern, men likevel jeg og Isa kriger oss ned hver dag. (Skaranger, 2017, s. 17)

Ifølge Butler (1990, s. 270) er det gjennom både ubevisste og bevisste handlinger at kjønnet blir til. Kjønn må forstås som en identitet som konstitueres i tid, gjennom kroppslige handlinger, bevegelser og gester. I denne passasjen blir kvinnene fremstilt som tøffe ved å gå ned den bratte bakken. Dette plasserer dem i opposisjon til fremstillingen Dardan ga av kvinner – at kvinner er skjøre og svake som vaser. Å være uredd og tøff blir en viktig del av å oppnå makt i den lokale kulturen på Romsås, samtidig som visse væremåter og uttalelser tilskrives henholdsvis mannlighet og kvinnelighet i romanen.