4 Status aktivitet og kapasitet i Helse Sør-Øst
4.2 Innlandet sykehusområde
Den somatiske virksomheten for pasienter fra Innlandet SO tilbys ved Hamar sykehus, Elverum sykehus, Lillehammer sykehus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus og Gjøvik sykehus. I tillegg er det private ideelle Revmatismesykehuset i Lillehammer lokalisert i Innlandet sykehusområde.
Sykehuset Innlandet HF har også desentrale tjenester ved de lokalmedisinske sentrene i Nord-Gudbrandsdal (Otta i Sel kommune) og Valdres (Fagernes).
2012 2030
Polikliniske konsultasjoner 264314 399832 51
Operasjoner 19637 28081 43
Fremskriving demografisk, alt MMMM og omstilling/endring 2012-2030, Ahus HF
Døgnplasser totalt 905 677 -228 Døgnplasser totalt 814 677 -137
Dagplasser 107 123 16 Dagplasser 71 123 52
Poliklinikkrom 171 160 -11 Poliklinikkrom 71 160 89
Operasjonsstuer 32 25 -7 Operasjonsstuer 25 25 0
Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, demografi MMMM, inkl omstilling og økt etterspørsel 20 %. Sammenholdt
med registrert kapasitet 2014, Ahus HF
Beregnet kapasitetsbehov, høy utnyttelsesgrad, demografi MMMM, inkl omstilling og økt etterspørsel 20 %. Sammenholdt
med registrert kapasitet 2014, Ahus HF
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 13 av 68 Det var i alt ca. 393 000 innbyggere i Innlandet SO i 2012. Følgende 48 kommuner inngår i sykehusområdet:
Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar,
Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nes, Nor-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Os, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Skjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Aurdal, Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler, Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre og Åmot.
Kommunestørrelsen når det gjelder innbyggertall varierer fra Engerdal som er den minste med ca. 1400 innbyggere til den største som er Ringsaker med ca.33 000 innbyggere.
Revmatismesykehuset er et spesialsykehus for behandling og tverrfaglig rehabilitering av revmatiske pasienter. Sykehuset har driftsavtale med Helse Sør-Øst og har pasienter fra Innlandet sykehusområde, samt pasienter fra andre sykehusområder til lærings- og mestringssenteret.
4.2.1 Aktivitet 2012
Aktivitetsdata for Innlandet HF (innhentet fra NPR/HSØ) er gjengitt i tabellen under:
Tabell 9 Aktivitetsdata oppsummert, Innlandet HF, 2012
For operasjonsvirksomheten var det 55 % av totalt antall operasjoner som var utført dagkirurgisk eller poliklinisk. Dette er den høyeste andelen i HSØ foruten de private ideelle Betanien hospital og Martina Hansens hospital. Innlandet HF har en høy andel øyeblikkelig hjelp, 73 % av alle døgnopphold.
Tabell 10 Aktivitetsdata oppsummert, Revmatismesykehuset i Lillehammer
I Revmatismesykehuset er det pasienter til rehabilitering for revmatisk sykdom som får diagnostikk og behandling. Det er en oppholdstid for døgnpasienter på litt over 7 døgn.
4.2.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014
Sykehuset Innlandet har sin kapasitet fordelt på 6 sykehuslokasjoner i tillegg til Revmatismesykehuset i Lillehammer. Tabellene under viser kapasiteten for Sykehuset Innlandet og Revmatismesykehuset.
Døgnopphold 61419
Liggedager 241592
Dagopphold 33465
Polikliniske konsultasjoner 334898
Operasjoner 30384
Aktivitet 2012 Sykehuset Innlandet HF
Døgnopphold 1412
Liggedager 10044
Dagopphold 656
Polikliniske konsultasjoner 13264
Operasjoner 0
Aktivitet 2012 Revmatismesykehuset i Lillehammer
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 14 av 68 Tabell 11 Kapasitetsbehov i 2012 sammenstilt med faktisk kapasitet, Innlandet HF i 2014
Tabellen over viser at Innlandet har et beregnet behov som er lavere enn dagens kapasitet. Sykehuset Innlandet har en relativt gammel bygningsmasse og mange lokasjoner, slik at mulighetene for utnyttelse av kapasiteten begrenses noe av dette. Det er høy kapasitet også på poliklinikkrom og operasjonsstuer sammenstilt med beregnet behov.
Tabell 12 Kapasitetsbehov i 2012 sammenstilt med faktisk kapasitet, Revmatismesykehuset, Lillehammer i 2014
Revmatismesykehuset, Lillehammer har noe mer kapasitet enn beregnet behov. Det er imidlertid en virksomhet som stort sett er elektiv, og som ikke vil kunne ha høy utnyttelsesgrad av den grunn.
4.2.3 Forbruksrater 2012
Tabell 13 viser forbruk av tjenester i Innlandet SO per 1000 innbyggere i 2012. Forbruksratene er ikke behovsjustert. Endring i forbruksrater inngår også i vurderingen av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, se vedlegg 2 om pasientforløpsanalysene.
I denne tabellen er private sykehus uten driftsavtale og private rehabiliteringsinstitusjoner holdt utenfor samt opphold i andre SO enn HSØ. Private avtalespesialister er inkludert.
2012 2014
Diff beregnet kapasitetsbehov
2012 og faktisk kapasitet 2014
Døgnplasser totalt 779 861 82
Dagplasser 73 26 -47
Poliklinikkrom 156 287 131
Operasjonsstuer 34 41 7
Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, sammenholdt med registrert kapasitet 2014, Sykehuset innlandet HF
2012 2014
Diff beregnet kapasitetsbehov
2012 og faktisk kapasitet 2014
Døgnplasser totalt 32 40 8
Dagplasser 1 0 -1
Poliklinikkrom 6 18 12
Operasjonsstuer 0 0 0
Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, sammenholdt med registrert kapasitet 2014, Revmatismesykehuset Lillehammer
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 15 av 68 Tabell 13 Forbruksrater spesialisthelsetjenester for befolkningen i Innlandet SO. Sammenligning med øvrige SO i HSØ og HSØ totalt.
Innlandet SO har nest etter Telemark og Vestfold SO de høyeste forbruksratene for døgnopphold og liggedager. Det samlede forbruket av poliklinikk/dagopphold/avtalespesialister ligger lavest i HSØ.
En korrigering av forbruket til gjennomsnittet for HSØ RHF vil ha stor betydning for aktiviteten og kapasitetsbehovet. En korrigering ned til en aktivitet tilsvarende gjennomsnitt for HSØ vil gi et redusert sengebehov. Årsakene er ikke kjent, men både tilgjengelig kapasitet, lange reiseavstander og lavere omstilling til dagbehandling og poliklinikk kan være mulige årsaker. Et høyt antall kommuner og mange sykehusenheter gjør også samhandling mellom sykehusenhetene og mellom kommuner og
spesialisthelsetjeneste utfordrende.
Behovsindeks for befolkningen i Innlandet SO er høyest i Helse Sør-Øst, og vil kunne ha betydning for aktivitetsnivået.
4.2.4 Pasientstrømmer 2012
Tabell 14 viser at av de over 637 000 sykehuskontakter fra innbyggerne i Innlandet SO i 2012, så foregikk 408 000, eller ca. 64 %, ved Sykehuset Innlandet HF. 23 % av alle polikliniske konsultasjoner for
befolkningen i Innlandet SO var hos private avtalespesialister. I tillegg til aktiviteten i Sykehuset Innlandet HF og hos private avtalespesialister var den største aktiviteten for befolkningen i Innlandet SO ved OUS HF, 8 % av alle kontakter. Det kan antas at størstedelen av disse kontaktene gjelder pasienter som av faglige grunner ble behandlet ved OUS HF.
Sykehus
Akershus SO 471661 71848 152,3 99,8 299 776 635,6 35680 75,7 419192 221226 1433,4
Innlandet SO 392917 71748 182,6 117,8 291 680 742,4 41564 105,8 395596 116377 1408,8
Oslo SO 508168 73822 145,3 104,4 318 949 627,6 42623 83,9 533566 230915 1588,3
Sørlandet SO 285819 45498 159,2 106,8 178 052 623,0 48043 168,1 280543 133255 1615,9
Telemark/ Vestfold SO 391186 74606 190,7 128,8 296 714 758,5 44049 112,6 434614 131778 1560,5
Vestre Viken SO 457844 71988 157,2 104,0 296 093 646,7 53614 117,1 419688 206124 1484,0
Østfold SO 277664 47705 171,8 124,2 181 357 653,2 28890 104,1 243068 143299 1495,5
Helse Sør-Øst 2785259 457215 164,2 1862621 668,7 294463 105,7 2726267 1182974 1509,3
Norge 4985870 831290 166,7 113,9 3 503 002 702,6 523805 105,1 5013725 1940824 1499,9
Forbruksrater Sykehuset Innlandet 2012
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 16 av 68 Tabell 14 Aktivitet Innlandet SO 2012 fordelt på behandlende HF og hos private leverandører
Med et totalt beregnet kapasitetsbehov i 2012 for pasienter bosatt i Innlandet SO på 1174 senger, brukes 447 senger (beregnet med gjennomsnittlig beleggsprosent 85 % og ikke differensiert på sengetyper) i andre HF enn Innlandet, samt i private institusjoner. Når private rehabiliteringsinstitusjoner holdes utenfor var det en aktivitet som tilsvarer 214 senger utenfor Sykehuset Innlandet HF. Aktiviteten i Sykehuset Innlandet HF tilsvarte 727 senger (62 % av det totale behovet) for innlagte pasienter i 2012. Private sykehus uten driftsavtale utgjør en liten andel av aktiviteten, under 2 % av liggedagene.
Tabell 15 viser at Sykehuset Innlandet HF i hovedsak behandler pasienter fra eget SO. Av den samlede aktiviteten er ca. 94 % knyttet til pasienter fra Innlandet sykehusområde. Pasientstrøm inn til Sykehuset Innlandet HF fra andre sykehusområder kommer i hovedsak fra Ahus SO og St. Olav SO, men utgjør kun litt i overkant av 2 % til sammen av det samlede antall liggedager ved Sykehuset Innlandet.
Tabell 15 Aktivitet Sykehuset Innlandet HF i 2012 fordelt på SO som pasientene kommer fra
Tabell 16 viser hvor pasienter til Revmatismesykehuset Lillehammer kommer fra. 74 % av døgnoppholdene er for pasienter bosatt i Innlandet SO.
Sum alle 74982 46301 61,7% 17908 23,9% 363 928 4,9 50312 511973 637267
Sykehuset Innlandet HF 56655 41428 73,1% 12647 22,3% 225 301 4,0 32375 319125 408155
Oslo universitetssykehus HF 7276 2364 32,5% 3412 46,9% 32 583 4,5 3590 40949 51815
Akershus universitetssykehus HF 2068 1118 54,1% 382 18,5% 7 074 3,4 675 9755 12498
Revmatismesykehuset Lillehammer 1043 16 1,5% 0 0,0% 8 104 7,8 648 12915 14606
Vestre Viken HF 577 341 59,1% 184 31,9% 1 727 3,0 494 3020 4091
Lovisenberg 293 45 15,4% 195 66,6% 894 3,1 1925 1592 3810
Sunnaas sykehus HF 248 0 0,0% 0 0,0% 3 336 13,5 0 94 342
Diakonhjemmet 145 50 34,5% 50 34,5% 525 3,6 11 919 1075
Martina Hansens hospital 143 5 3,5% 108 75,5% 634 4,4 127 885 1155
Oslo kommunale legevakt 102 102 100,0% 0 0,0% 48 0,5 0 0 102
Sykehuset i Vestfold HF 98 46 46,9% 13 13,3% 386 3,9 247 310 655
Sykehuset Telemark HF 94 44 46,8% 48 51,1% 217 2,3 17 248 359
Sykehuset Østfold HF 69 66 95,7% 9 13,0% 173 2,5 12 211 292
Sørlandet sykehus HF 62 55 88,7% 9 14,5% 109 1,8 18 140 220
Betanien hospital (Telemark) 1 0 0,0% 0 0,0% 2 2,0 0 7 8
Andre helseforetak 1070 620 57,9 % 364,0 % 34,0 % 3850 3,6 670 5366 7106
Private sykehus 1804 1 0,1% 847 47,0% 6 719 3,7 755 60 2619
Private avtalespesialister 116377 116377
Private rehabiliteringsinstitusjoner 3234 72246 22,3 8748 11982
Aktivitet fra Innlandet SO fordelt på de HF pasientene behandles på
Sykehusområde Døgnopphold
2012 Liggedager
2012 Dagopphold
2012 Poliklinisk konsult. 2012
Sum alle 60723 240 896 33465 330951
Innlandet SO 56655 225 301 32375 319125
Akershus SO 923 3 179 373 3311
St. Olav SO 706 2 343 308 1619
Oslo SO 518 1 582 116 1542
Vestre Viken SO 414 1 602 127 1975
Ikke registrert 389 874 15 942
Østfold SO 211 1 167 37 418
Telemark/Vestfold SO 176 794 22 415
Andre sykehusområder 731 4054 92 1604
Aktivitet Sykehuset Innlandet HF etter hvor pasientene kommer fra
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 17 av 68 Tabell 16 Aktivitet Revmatismesykehuset Lillehammer i 2012 fordelt på SO som pasientene kommer fra
4.2.5 Aktivitet 2030
Figur 2 viser befolkningsprognoser for Innlandet SO fra 2012 og med intervallene 2015, 2020, 2025, 2030 og 2040. Fremskrivingen er basert på SSBs variant med middels verdier (MMMM) for dødelighet, fødselsrater, flytting og innvandring. I pasientforløpsanalysen og hovedrapporten er alternative scenarioer for
befolkningsutvikling og konsekvenser for aktivitet og kapasitetsbehov drøftet.
Figur 2 Befolkningsprognose Innlandet SO for 2012-2040 fordelt på aldergrupper, SSB's alternativ MMMM
Figuren viser en økning fra 2012 til 2030 for alle aldersgrupper med litt i overkant av 13 % totalt.
Aldersgruppen 70 + øker mest, med mer enn 52 %. Det er store forskjeller i forventet befolkningsutvikling i de ulike kommunene, der Nes, Gjøvik og Tynset er de kommuner som er forventet å øke mest i folketall,
Sykehusområde
Sum alle 1411 10 043 656 13260
Innlandet SO 1043 8 104 648 12915
Telemark/Vestfold SO 55 305 1 22
Vestre Viken SO 49 312 7 186
St. Olav SO 39 189 0 11
Akershus SO 29 155 0 63
Sørlandet SO 21 95 0 9
Oslo SO 13 62 0 24
Østfold SO 12 74 0 6
Andre sykehusområder 150 747 0 24
Aktivitet Revmatismehuset Lillehammer etter hvor pasientene kommer fra
2012 2015 2020 2025 2030 2040
0-18 86392 86173 87545 91513 94390 96240 19-49 151135 154113 156128 155852 158786 162931 50-69 104077 107378 110590 114755 114541 114212 70+ 51313 53803 62740 70245 78211 92510
0
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 18 av 68 med 20-21 % i perioden 2012-2030. Lunner og Nes er de kommunene som øker mest i aldersgruppen 50+.
Noen små kommuner har en forventet reduksjon i folketall.
Tabell 18 viser fremskrevet aktivitet for 2030. I fremskrivingen inngår demografiske endringer, omstilling basert på pasientforløpsanalyser og korrigeringer for de scenariene som er valgt. Det er en økning for alle aktivitetsområder unntatt liggedager, og spesielt sterk for dagopphold. Dette forklares med den store omstilling fra døgn til dag som ligger i fremskrivingen og en generell forutsetning om økt dagbehandling og poliklinikk.
Tabell 17 Aktivitet 2030 fremskrevet
4.2.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030
Med utgangspunkt i aktivitetsfremskrivingen fra pasientforløpsanalysene (vedlegg 2) viser tabell 18 det fremtidige kapasitetsbehovet for Innlandet HF.
Tabell 18 Kapasitetsbalanse Innlandet 2012 og 2030, utnyttelsesgrad som i basisalternativet og ved høy utnyttelsesgrad
Tabellen viser differanse mellom registrert kapasitet i 2014 for Innlandet HF og beregnet kapasitetsbehov.
Det er benyttet alternative forutsetninger for kapasitetsutnyttelse. Gitt en basis kapasitetsutnyttelse er det med dagens kapasitet tilstrekkelig antall senger i 2030.
2012 2030
Polikliniske konsultasjoner 334898 443237 32
Operasjoner 30384 37646 24
Fremskriving demografisk, alt MMMM og omstilling/endring 2012-2030, Innlandet HF
Døgnplasser totalt 779 861 82 Døgnplasser totalt 741 861 120
Dagplasser 139 26 -113 Dagplasser 115 26 -89
Poliklinikkrom 189 287 98 Poliklinikkrom 133 287 154
Operasjonsstuer 42 41 -1 Operasjonsstuer 33 41 8
Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, demografi MMMM, inkl omstilling og økt etterspørsel 20 %. Sammenholdt
med registrert kapasitet 2014, Innlandet HF
Beregnet kapasitetsbehov, høy utnyttelsesgrad, demografi MMMM, inkl omstilling og økt etterspørsel 20 %. Sammenholdt
med registrert kapasitet 2014, Innlandet HF
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 19 av 68 Tabell 19 Kapasitetsbalanse Revmatismesykehuset Lillehammer 2012 og 2030, utnyttelsesgrad som i basisalternativet og ved høy utnyttelsesgrad
For Revmatismesykehuset Lillehammer vil det med forutsetningene om fremskriving fra pasientforløpsanalysene være en overkapasitet på døgnplasser i 2030. Det samme gjelder for poliklinikkrom.