Begrepsavklaring - Aktivitet- og kapasitetsanalyse 2030 Helse Sør-Øst

Pasientforløp: Diagnosegrupper etter hoveddiagnose ICD-10, brukt for å beskrive og beregne dagens og framtidig aktivitets- og kapasitetsbehov.

Kapasitet: Rom ("kapasitetsbærende"), f eks antall døgnplasser, dagplasser, poliklinikkrom etc.

Sykehusområder: Opptaksområder med befolkningsgrunnlag på 300 000 -500 000 innbyggere.

Opprettet etter modell fra Danmark med mål om å dekke de fleste spesialisthelsetjenester innenfor et område.

3 Datagrunnlag og metode

Beskrivelse av dagens virksomhet i sykehusområdene er hentet ut fra strategiske planer, informasjon på helseforetakenes hjemmesider, informasjon innhentet fra medlemmer i arbeidsgruppen og fra Helse Sør-Øst.

Aktivitetsdata for hvert sykehusområde og helseforetak, samt alle private sykehus, private

avtalespesialister og private rehabiliteringsinstitusjoner er innhentet fra Helse Sør-Øst og basert på data fra Norsk pasientregister. Lokale data fra helseforetakene er i hovedsak benyttet for å se dagens tidsbruk innen operasjonsvirksomheten. Informasjon om opptaksområder for helseforetakene og sykehusområder er innhentet fra Helse Sør-Øst.

Metode for uttrekk av data, fremskriving av aktivitet og analyser er beskrevet i pasientforløpsanalysene, og det er et eget metodedokument som et vedlegg (vedlegg 4) til leveranse av hovedrapporten. Det er derfor ikke detaljert beskrevet metode i denne rapporten.

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 6 av 68 Kapasitet i dagens sykehus er kartlagt av HF/sykehus ved hjelp av Klassifikasjonssystem for sykehusbygg¹. Klassifikasjonssystemet har en veileder som viser til hvordan rom og arealer skal kartlegges, benevnes og klassifiseres. SINTEF har bidratt med faglige avklaringer og kvalitetssikring av data. På grunn av utfordringer ved innføring av klassifikasjonssystemet er det også innhentet lokale kapasitetsdata fra eiendomsavdelinger og fra medlemmene i arbeidsgruppen. På grunn av at data er hentet fra forskjellige kilder kan det være noe usikkerhet med kvaliteten i kartleggingen. Det er spesielt kartlegging av dagplasser det knyttes usikkerhet til da det kan være noe forskjellig oppfatning og tolkning av hva en dagplass er.

Det er gjort en sammenstilling av dagens faktiske kapasitet i sykehusene med et beregnet kapasitetsbehov.

I denne beregningen er det ikke differensiert mellom ulike typer døgnplasser, og det kan derfor være en liten forskjell i forhold til metoden som benyttes for fremskriving av kapasitetsbehov. For døgnplasser er det for dagens aktivitet benyttet en utnyttelsesgrad på 85 % som gjennomsnitt for å beregne

kapasitetsbehov. For poliklinikk, dagopphold og operasjon er det benyttet de samme utnyttelsesgrader som basisalternativet i fremskrivingen. Spesialrom i poliklinikker som på grunn av spesiell utforming eller utstyr ikke brukes fleksibelt er ikke talt med, og regnes som en tilleggsressurs i alle beregninger av poliklinikk kapasitet.

Beregningsmåter for basis og høy utnyttelsesgrad står nærmere beskrevet i metodedokumentet.

Basis utnyttelsesgrad har en 85 % utnyttelse av "normalsenger" (døgnplasser), samt 7 timers åpningstid (=

pasienttid) på poliklinikker og operasjon 240 dager/år. Høy utnyttelsesgrad har 90 % utnyttelse av

"normalsenger" og 10 timers åpningstid på poliklinikker og operasjon 240 dager/år.

Det er ikke gjort beregninger av effektene av høy utnyttelsesgrad på dagens virksomhet. Dette på grunn av store forskjeller i potensialene for å utnytte kapasitetene. Både antall lokasjoner og den bygningsmessige struktur og kvalitet på byggene har stor betydning. Det er klare begrensninger for utnyttelse av kapasiteter ved lokalisering av funksjoner på flere steder, høy andel flersengsrom osv. I de kapasitetsdata som er innhentet er disse kvalitative aspektene ikke analysert nærmere. Potensialene for å utnytte dagens kapasitet optimalt vil derfor variere mye mellom HF'ene.

Når antall operasjonsstuer er kartlagt er det ikke differensiert mellom store og små operasjonsstuer, kvalitet og lokalisering. Dette er viktige faktorer når det gjelder fleksibilitet og utnyttelse av denne ressursen, slik at denne analysen bør følges opp av en egnethetsvurdering for å få et komplett bilde av ressursen.

Utnyttelse av kapasitetene henger også sammen med tilgjengelig personell og pasientgrunnlag. Dette er ikke analysert i denne utredningen.

For kapasitetsbehov i intensiv og tung overvåking er det ikke utført analyser av dagens aktivitet

helseforetaksnivå. Vi viser til bruk av Walesmodellen som er beskrevet i pasientforløpsanalysen og i tillegg viser vi også til "Rapport intensivkapasitet i Helse Sør-Øst" fra 2014, utarbeidet av fagutvalg i

intensivmedisin i Helse Sør-Øst. I kapittel 4.10 sammenlignes beregnet kapasitetsbehov. Det er også vist en metode for fordeling av intensivplasser mellom helseforetakene. Denne har store usikkerheter og må kvalitetssikres nærmere med helseforetakene.

1 Klassifikasjonssystem for sykehusbygg, v 3.1.2 Helsedirektoratet september 2013

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 7 av 68

4 Status aktivitet og kapasitet i Helse Sør-Øst

Godt over halvparten av den norske befolkning er bosatt i det geografiske ansvarsområdet til Helse Sør-Øst. Regionen vil derfor i stor grad påvirke det nasjonale gjennomsnittet for målene på bruk av spesialisthelsetjenester.

Denne delrapporten beskriver aktivitet med utgangspunkt i de 7 sykehusområdene i Helse Sør-Øst (tabell 1) og hvordan pasientstrømmene er fra sykehusområdene til de ulike helseforetakene og de private ideelle leverandørene.

Tabell 1 Sykehusområder og opptaksområder for helseforetak og private ideelle i Helse Sør-Øst, innbyggertall i 2012

I tillegg til helseforetakene og de private ideelle sykehusene Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus er det en rekke private ideelle og kommersielle leverandører av spesialisthelsetjenester.

Det er flere ideelle spesialsykehus (Lillehammer Revmatismesykehus, Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital) som har avtale med Helse Sør-Øst. Disse er i denne rapporten beskrevet under det

sykehusområdet de er lokalisert selv om de har et tilbud som skal kunne gjelde flere sykehusområder.

Sunnaas sykehus HF er et eget helseforetak som driver spesialisert rehabilitering, er i denne rapporten beskrevet særskilt selv om foretaket er lokalisert i Akershus sykehusområde. De tilbyr tjenester og har pasienter fra hele regionen og også noe fra resten av landet.

4.1 Akershus sykehusområde

Den somatiske virksomheten for pasienter Akershus SO tilbys ved hovedsykehuset på Nordbyhagen og i tillegg til noe virksomhet ved Ski sykehus. Stensby sykehus ble nedlagt i 2013.

Det var i 2012 ca. 470 00 innbyggere i Akershus SO. Følgende kommuner inngår i Akershus SO: Rømskog, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. I tillegg til disse er det tre bydeler i Oslo kommune: Grorud, Stovner og Alna. Disse tre bydelene ble i 2011 en del av Akershus sykehusområde og har til sammen i overkant av 105 000 innbyggere. Kommunestørrelsen når det gjelder innbyggertall varierer fra Rømskog som er den minste med 688 innbyggere til den største som er Skedsmo med nesten 50 000 innbyggere.

Østfold SO 277664 Sykehuset Østfold HF 277664

Akershus SO 471661 Akershus universitetssykehus HF 471661

Oslo universitetssykehus HF 250802 Lovisenberg Diakonale sykehus 128374 Diakonhjemmet Sykehus 128992

Innlandet SO 392917 Sykehuset Innlandet HF 392917

Vestre Viken SO 457844 Vestre Viken HF 457844

Sykehuset Telemark HF 170023 Sykehuset i Vestfold HF 221163

Sørlandet SO 285819 Sørlandet sykehus HF 285819

Totalt Helse Sør-Øst 2785259 Totalt Helse Sør-Øst 2785259

Oslo SO

Telemark/Vestfold SO

Innbyggertall i sykehusområder vs helseforetak og private/ideelle i HSØ 2012

508168

391186

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 8 av 68

4.1.1 Aktivitet 2012

Aktivitetsdata for Ahus HF (innhentet fra NPR/HSØ) er gjengitt i tabellen under:

Tabell 2 Aktivitetsdata oppsummert², Akershus Universitetssykehus, 2012

For operasjonsvirksomheten var det 46 % som var utført dagkirurgisk eller poliklinisk. Ahus har en høy andel øyeblikkelig hjelp, 73 % av alle døgnopphold.

4.1.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014

Akershus universitetssykehus har sin kapasitet fordelt på lokasjoner i Ski og Nordbyhagen. Lokasjonen Nordbyhagen er det nye Ahus som ble ferdigstilt i 2008.

Ved å beregne et kapasitetsbehov med utgangspunkt i aktivitet fra 2012 og sammenstille det med den faktiske kapasiteten Ahus HF har i 2014, viser tabell 3 at det er et beregnet underskudd på senger og overskudd på dagplasser og poliklinikkrom dersom man bruker forutsetningen om basis utnyttelsesgrad.

Ahus har i dag en høyere utnyttelsesgrad på senger enn de 85 % som er beregnet i basis utnyttelsesgrad.

Tabell 3 Kapasitetsbehov i 2012 sammenstilt med faktisk kapasitet, Ahus HF i 2014

4.1.3 Forbruksrater 2012

Tabell 4 viser forbruk av tjenester i Ahus SO per 1000 innbyggere i 2012. Forbruksratene er ikke

behovsjustert. Endring i forbruksrater inngår også i vurderingen av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, se vedlegg 2 om pasientforløpsanalysene.

I denne tabellen er private sykehus uten driftsavtale og private rehabiliteringsinstitusjoner holdt utenfor samt opphold andre SO enn HSØ. Private avtalespesialister er inkludert.

2Tallene i oppsummeringen avviker noe i forhold til tallene i tabell 6 og 7 på grunn av en korrigering av aktivitet for 0-dagsliggere

Døgnopphold 59 121

Liggedager 233 896

Dagopphold 20 870

Polikliniske konsultasjoner 264 314

Operasjoner 19 637

Aktivitet 2012 Akershus Universitetssykehus

2012 2014

Diff beregnet kapasitetsbehov

2012 og faktisk kapasitet 2014

Døgnplasser totalt 755 677 -78

Dagplasser 43 123 80

Poliklinikkrom 123 160 37

Operasjonsstuer 23 25 2

Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, sammenholdt med registrert kapasitet 2014, Ahus HF

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 9 av 68 Tabell 4 Forbruksrater spesialisthelsetjenester for befolkningen i Akershus SO. Sammenligning med øvrige SO i HSØ og HSØ totalt.

Befolkningen i Ahus SO har, med unntak av Oslo SO, de laveste forbruksratene i HSØ RHF for all aktivitet, også når det tas hensyn til bruk av private avtalespesialister. For forbruk av polikliniske konsultasjoner ligger Ahus SO lavest av alle.

En korrigering av forbruket til gjennomsnittet for HSØ RHF vil ha stor betydning for aktiviteten og

kapasitetsbehovet. En korrigering opp til en aktivitet tilsvarende gjennomsnitt for HSØ vil gi en sterk økning i kapasitetsbehov.

Behovsindeks for Ahus SO er noe lavere enn gjennomsnittet for Helse Sør-Øst. Nasjonal indeks er på 0,92 for dette sykehusområdet (tabell for behovsindekser er gjengitt i vedlegg 2, Pasientforløpsanalyser, somatikk s.10). Det er ikke korrigert for dette, men det kan ha betydning for forbruket.

4.1.4 Pasientstrømmer 2012

Tabell 5 viser at av de over 700 000 sykehuskontakter fra innbyggerne i Ahus SO i 2012, så foregikk 304 000, eller ca.43 %, ved Ahus HF. 29 % av alle polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Ahus SO var hos private avtalespesialister. I tillegg til aktiviteten i Ahus HF og hos private avtalespesialister var den største aktiviteten for befolkningen i Ahus SO ved OUS HF, 23 % av alle kontakter. Det kan antas at 10-15 % av kontaktene gjelder pasienter som av faglige grunner ble behandlet ved OUS HF. Når det korrigeres for dette er Ahus SO det sykehusområdet innenfor HSØ som har største pasientstrømmene ut av eget område.

Sykehus

Akershus SO 471661 71848 152,3 99,8 299 776 635,6 35680 75,7 419192 221226 1433,4

Innlandet SO 392917 71748 182,6 117,8 291 680 742,4 41564 105,8 395596 116377 1408,8

Oslo SO 508168 73822 145,3 104,4 318 949 627,6 42623 83,9 533566 230915 1588,3

Sørlandet SO 285819 45498 159,2 106,8 178 052 623,0 48043 168,1 280543 133255 1615,9

Telemark/ Vestfold SO 391186 74606 190,7 128,8 296 714 758,5 44049 112,6 434614 131778 1560,5

Vestre Viken SO 457844 71988 157,2 104,0 296 093 646,7 53614 117,1 419688 206124 1484,0

Østfold SO 277664 47705 171,8 124,2 181 357 653,2 28890 104,1 243068 143299 1495,5

Helse Sør-Øst 2785259 457215 164,2 1862621 668,7 294463 105,7 2726267 1182974 1509,3

Norge 4985870 831290 166,7 113,9 3 503 002 702,6 523805 105,1 5013725 1940824 1499,9

Forbruksrater Akershus SO 2012

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 10 av 68 Tabell 5 Aktivitet Ahus SO 2012 fordelt på behandlende HF og hos private leverandører

Tabell 6 viser at Ahus HF i hovedsak behandler pasienter fra eget SO. Av den samlede aktiviteten er ca. 90 % knyttet til pasienter fra Ahus sykehusområde. Pasientstrømmer inn til Ahus HF fra andre sykehusområder kommer i hovedsak fra Oslo SO (3,5 %) og Innlandet SO (3,7 %).

Tabell 6 Aktivitet Ahus HF i 2012 fordelt på SO som pasientene kommer fra

Sykehusområde

Sum alle 58107 42441 73,0% 232 882 4,0 20870 258566 337543 100,0 %

Akershus SO 51987 39189 75,4% 214 335 4,1 19505 232961 304453 90,2 %

Innlandet SO 2068 1118 54,1% 7 074 3,4 675 9755 12498 3,7 %

Oslo SO 1984 820 41,3% 5 674 2,9 523 9473 11980 3,5 %

Vestre Viken SO 395 174 44,1% 812 2,1 34 1918 2347 0,7 %

Telemark og Vestfold SO 176 110 62,5% 731 4,2 3 521 700 0,2 %

Sørlandet SO 106 46 43,4% 227 2,1 6 255 367 0,1 %

Østfold SO 468 201 42,9% 1 301 2,8 47 2140 2655 0,8 %

Ikke registrert 355 340 95,8% 1 258 3,5 56 496 907 0,3 %

Andre sykehusområder 568 443 77,99 % 1470 2,6 1047 1636 0,5 %

Aktivitet Akershus universitetssykehus HF etter hvor pasientene kommer fra

Med et totalt beregnet kapasitetsbehov for pasienter bosatt i Ahus SO på 1135 senger, brukes 444 senger (beregnet med gjennomsnittlig beleggsprosent 85 % og ikke differensiert på sengetyper) i andre HF enn Ahus, samt i private institusjoner. Det er først og fremst i private rehabiliteringsinstitusjoner og i

sykehusene i Oslo. Når private rehabiliteringsinstitusjoner holdes utenfor var det en aktivitet som tilsvarer 281 senger utenfor Ahus HF. Aktiviteten i Ahus HF tilsvarte 691 senger (60 % av det totale behovet) for

Helseforetak

Akershus universitetssykehus H 51 987 39 189 75,4 % 9 373 0 214 335 4,1 19 505 232 961 304 453 Oslo universitetssykehus HF 11 085 4 504 40,6 % 4 665 0 47 881 4,3 9 847 144 317 165 249

Lovisenberg 816 40 4,9 % 596 1 3 036 3,7 1 279 7 949 10 044

Sykehuset Telemark HF 147 87 59,2 % 64 0 575 3,9 62 627 836

Sørlandet sykehus HF 76 73 96,1 % 17 0 142 1,9 20 257 353

Revmatismesykehuset Lillehamm 29 0 0,0 % 0 0 155 5,3 0 63 92

Betanien hospital (Telemark) 2 0 0,0 % 0 0 6 3,0 0 16 18

Andre Helseforetak 606 450 74,3 % 167 0 1 830 3,0 486 2 121 3 213

Private avtalespesialister 173 810 173 810

Private rehabiliteringsinstitusjon 2 276 50 320 22,1 2 087 4 363

Private sykehus 1 532 2 0,1 % 642 0 9 094 5,9 2 406 1 243 5 181

Aktivitet fra Akershus SO fordelt på de HF pasientene behandles på

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 11 av 68 innlagte pasienter i 2012. Private sykehus uten driftsavtale utgjør en liten andel av aktiviteten, kun 2-3 % av liggedagene og under 1 % av poliklinikk/dagoppholdene.

4.1.5 Aktivitet 2030

Figur 1 viser befolkningsprognoser for Akershus SO fra 2012 og med intervallene 2015, 2020, 2025, 2030 og 2040. Fremskrivingen er basert på SSBs variant med middels verdier (MMMM) for dødelighet, fødselsrater, flytting og innvandring. I pasientforløpsanalysen og hovedrapporten er alternative scenarioer for

befolkningsutvikling og konsekvenser for aktivitet og kapasitetsbehov drøftet.

Figur 1 Befolkningsprognose Ahus SO for 2012-2040 fordelt på aldergrupper, SSB's alternativ MMMM Figuren viser en økning fra 2012 til 2030 for alle aldersgrupper på til sammen 32 %. Aldergruppen 70 + øker mest, med mer enn 85 %. Det er store forskjeller i forventet befolkningsutvikling i de ulike kommunene, der Ullensaker, Ås og Sørum er de kommuner som øker mest i folketall, med 50-60 % i perioden 2012-2030.

Ullensaker er den kommunen som øker mest i aldersgruppen 50+.

4.1.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030

Med utgangspunkt i aktivitetsfremskrivingen fra pasientforløpsanalysene (vedlegg 2) viser tabell 7 det fremtidige kapasitetsbehovet for Ahus HF.

I fremskrivingen inngår demografiske endringer, omstilling basert på pasientforløpsanalyser og

korrigeringer for de scenariene (tillegg 20 % for etterspørsel) som er valgt. Det er en sterk økning for alle aktivitetsområder, men spesielt sterk for dagopphold. Dette forklares med den store omstilling fra døgn til dag som ligger i fremskrivingen og en generell forutsetning om økt dagbehandling og poliklinikk.

2012 2015 2020 2025 2030 2040

0-18 119604 124442 134000 144643 152383 160711 19-49 203069 214621 227764 236045 245611 257543 50-69 107372 113784 124932 138514 146540 157016

70+ 41616 47058 58899 67601 77234 100558

0 50000 100000 150000 200000 250000 300000

Antall innbyggere

Befolkningsutvikling i Ahus sykehusområde 2012-2040

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 12 av 68 Tabell 7 Aktivitet 2030 fremskrevet

4.1.7 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030

Tabell 8 viser differanse mellom registrert kapasitet i 2014 for Ahus HF og beregnet kapasitetsbehov. Det er benyttet alternative forutsetninger for kapasitetsutnyttelse. Ahus sin største utfordring blir i forhold til sengekapasitet. Gitt en basis kapasitetsutnyttelse er det et beregnet behov for 228 flere senger enn de har i dag. De vil også ha behov for 7 operasjonsstuer flere enn de har i dag.

Tabell 8 Kapasitetsbalanse Ahus 2012 og 2030, utnyttelsesgrad som i basisalternativet og høy utnyttelsesgrad

Dersom Ahus øker utnyttelsesgraden til 95 % for døgnplasser vil kapasitetsbehovet ligge på 137 flere senger enn de har i dag. Økes utnyttelsesgraden for operasjonsvirksomheten til 10 timer/dag og 240 dager/år vil de i 2030 ha bort imot tilstrekkelig kapasitet med dagens antall operasjonsstuer.

4.2 Innlandet sykehusområde

Den somatiske virksomheten for pasienter fra Innlandet SO tilbys ved Hamar sykehus, Elverum sykehus, Lillehammer sykehus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus og Gjøvik sykehus. I tillegg er det private ideelle Revmatismesykehuset i Lillehammer lokalisert i Innlandet sykehusområde.

Sykehuset Innlandet HF har også desentrale tjenester ved de lokalmedisinske sentrene i Nord-Gudbrandsdal (Otta i Sel kommune) og Valdres (Fagernes).

2012 2030

Polikliniske konsultasjoner 264314 399832 51

Operasjoner 19637 28081 43

Fremskriving demografisk, alt MMMM og omstilling/endring 2012-2030, Ahus HF

Døgnplasser totalt 905 677 -228 Døgnplasser totalt 814 677 -137

Dagplasser 107 123 16 Dagplasser 71 123 52

Poliklinikkrom 171 160 -11 Poliklinikkrom 71 160 89

Operasjonsstuer 32 25 -7 Operasjonsstuer 25 25 0

Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, demografi MMMM, inkl omstilling og økt etterspørsel 20 %. Sammenholdt

med registrert kapasitet 2014, Ahus HF

Beregnet kapasitetsbehov, høy utnyttelsesgrad, demografi MMMM, inkl omstilling og økt etterspørsel 20 %. Sammenholdt

med registrert kapasitet 2014, Ahus HF

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 13 av 68 Det var i alt ca. 393 000 innbyggere i Innlandet SO i 2012. Følgende 48 kommuner inngår i sykehusområdet:

Alvdal, Dovre, Eidskog, Elverum, Engerdal, Etnedal, Folldal, Gausdal, Gjøvik, Gran, Grue, Hamar,

Kongsvinger, Lesja, Lillehammer, Lom, Lunner, Løten, Nes, Nor-Aurdal, Nord-Fron, Nord-Odal, Nordre Land, Os, Rendalen, Ringebu, Ringsaker, Sel, Skjåk, Stange, Stor-Elvdal, Søndre Land, Aurdal, Fron, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Vang, Vestre Slidre, Vestre Toten, Vågå, Våler, Østre Toten, Øyer, Øystre Slidre og Åmot.

Kommunestørrelsen når det gjelder innbyggertall varierer fra Engerdal som er den minste med ca. 1400 innbyggere til den største som er Ringsaker med ca.33 000 innbyggere.

Revmatismesykehuset er et spesialsykehus for behandling og tverrfaglig rehabilitering av revmatiske pasienter. Sykehuset har driftsavtale med Helse Sør-Øst og har pasienter fra Innlandet sykehusområde, samt pasienter fra andre sykehusområder til lærings- og mestringssenteret.

4.2.1 Aktivitet 2012

Aktivitetsdata for Innlandet HF (innhentet fra NPR/HSØ) er gjengitt i tabellen under:

Tabell 9 Aktivitetsdata oppsummert, Innlandet HF, 2012

For operasjonsvirksomheten var det 55 % av totalt antall operasjoner som var utført dagkirurgisk eller poliklinisk. Dette er den høyeste andelen i HSØ foruten de private ideelle Betanien hospital og Martina Hansens hospital. Innlandet HF har en høy andel øyeblikkelig hjelp, 73 % av alle døgnopphold.

Tabell 10 Aktivitetsdata oppsummert, Revmatismesykehuset i Lillehammer

I Revmatismesykehuset er det pasienter til rehabilitering for revmatisk sykdom som får diagnostikk og behandling. Det er en oppholdstid for døgnpasienter på litt over 7 døgn.

4.2.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014

Sykehuset Innlandet har sin kapasitet fordelt på 6 sykehuslokasjoner i tillegg til Revmatismesykehuset i Lillehammer. Tabellene under viser kapasiteten for Sykehuset Innlandet og Revmatismesykehuset.

Døgnopphold 61419

Liggedager 241592

Dagopphold 33465

Polikliniske konsultasjoner 334898

Operasjoner 30384

Aktivitet 2012 Sykehuset Innlandet HF

Døgnopphold 1412

Liggedager 10044

Dagopphold 656

Polikliniske konsultasjoner 13264

Operasjoner 0

Aktivitet 2012 Revmatismesykehuset i Lillehammer

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 14 av 68 Tabell 11 Kapasitetsbehov i 2012 sammenstilt med faktisk kapasitet, Innlandet HF i 2014

Tabellen over viser at Innlandet har et beregnet behov som er lavere enn dagens kapasitet. Sykehuset Innlandet har en relativt gammel bygningsmasse og mange lokasjoner, slik at mulighetene for utnyttelse av kapasiteten begrenses noe av dette. Det er høy kapasitet også på poliklinikkrom og operasjonsstuer sammenstilt med beregnet behov.

Tabell 12 Kapasitetsbehov i 2012 sammenstilt med faktisk kapasitet, Revmatismesykehuset, Lillehammer i 2014

Revmatismesykehuset, Lillehammer har noe mer kapasitet enn beregnet behov. Det er imidlertid en virksomhet som stort sett er elektiv, og som ikke vil kunne ha høy utnyttelsesgrad av den grunn.

4.2.3 Forbruksrater 2012

Tabell 13 viser forbruk av tjenester i Innlandet SO per 1000 innbyggere i 2012. Forbruksratene er ikke behovsjustert. Endring i forbruksrater inngår også i vurderingen av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, se vedlegg 2 om pasientforløpsanalysene.

I denne tabellen er private sykehus uten driftsavtale og private rehabiliteringsinstitusjoner holdt utenfor samt opphold i andre SO enn HSØ. Private avtalespesialister er inkludert.

2012 2014

Diff beregnet kapasitetsbehov

2012 og faktisk kapasitet 2014

Døgnplasser totalt 779 861 82

Dagplasser 73 26 -47

Poliklinikkrom 156 287 131

Operasjonsstuer 34 41 7

Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, sammenholdt med registrert kapasitet 2014, Sykehuset innlandet HF

2012 2014

Diff beregnet kapasitetsbehov

2012 og faktisk kapasitet 2014

Døgnplasser totalt 32 40 8

Dagplasser 1 0 -1

Poliklinikkrom 6 18 12

Operasjonsstuer 0 0 0

Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, sammenholdt med registrert kapasitet 2014, Revmatismesykehuset Lillehammer

PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 15 av 68 Tabell 13 Forbruksrater spesialisthelsetjenester for befolkningen i Innlandet SO. Sammenligning med øvrige SO i HSØ og HSØ totalt.

Innlandet SO har nest etter Telemark og Vestfold SO de høyeste forbruksratene for døgnopphold og liggedager. Det samlede forbruket av poliklinikk/dagopphold/avtalespesialister ligger lavest i HSØ.

En korrigering av forbruket til gjennomsnittet for HSØ RHF vil ha stor betydning for aktiviteten og kapasitetsbehovet. En korrigering ned til en aktivitet tilsvarende gjennomsnitt for HSØ vil gi et redusert sengebehov. Årsakene er ikke kjent, men både tilgjengelig kapasitet, lange reiseavstander og lavere omstilling til dagbehandling og poliklinikk kan være mulige årsaker. Et høyt antall kommuner og mange sykehusenheter gjør også samhandling mellom sykehusenhetene og mellom kommuner og

spesialisthelsetjeneste utfordrende.

Behovsindeks for befolkningen i Innlandet SO er høyest i Helse Sør-Øst, og vil kunne ha betydning for aktivitetsnivået.

4.2.4 Pasientstrømmer 2012

Tabell 14 viser at av de over 637 000 sykehuskontakter fra innbyggerne i Innlandet SO i 2012, så foregikk 408 000, eller ca. 64 %, ved Sykehuset Innlandet HF. 23 % av alle polikliniske konsultasjoner for

befolkningen i Innlandet SO var hos private avtalespesialister. I tillegg til aktiviteten i Sykehuset Innlandet HF og hos private avtalespesialister var den største aktiviteten for befolkningen i Innlandet SO ved OUS HF, 8 % av alle kontakter. Det kan antas at størstedelen av disse kontaktene gjelder pasienter som av faglige grunner ble behandlet ved OUS HF.