Strategiske planer og utviklingsplaner i helseforetakene viser at det generelt er en dreining mot større sentralisering av akuttfunksjoner og spesialiserte tjenestetilbud. Samling av kompetanse, avansert utstyr og beredskap gir både en høyere kvalitet i form av at enhetene får høyere aktivitet og derved økt
mengdetrening for avanserte oppgaver. I tillegg beskriver flere av helseforetakene at det er ønskelig med desentralisering av tjenester, spesielt ved ambulant poliklinikk, dialysebehandling, kjemoterapi og diagnostikk og behandling i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Hvordan dette skal utføres og
modeller som er tilpasset ulikt befolkningsgrunnlag, avstander og kompetanse er i liten grad beskrevet. I en strategisk plan for HF'ene bør dette følges opp og ha et spesielt fokus på samhandlingsrelasjonene mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste.
Fremskriving av aktivitet og kapasitetsberegningene med de forutsetningene som er lagt til grunn viser at spesielt området Akershus og Østfold er områder der befolkningen øker raskt og der kapasiteten kan synes knapp på sikt. Dette er det området som også har de nyeste sykehusene og som er de som best kan utnytte kapasiteten bygningsmessig. I planleggingen av Ahus og nytt østfoldsykehus har det vært benyttet høye utnyttelsesgrader som en forutsetning. Dette forutsetter en vesentlig omlegging av virksomheten, og en slik forutsetning gir lite rom for fleksibilitet for endringer i aktivitet.
Hvordan skal man så møte utfordringen med for lav kapasitet i Akershus/Østfold?
• Bygge ut på Ahus og/eller Østfold
• Endring i opptaksområder
• Endring i oppgavedeling mellom sykehusene i hovedstadsområdet; nettverkssykehus
• Økt bruk av private tjenesteleverandører
Det er mange usikkerhetsmomenter med å beregne et fremtidig aktivitetsnivå i spesialisthelsetjenesten.
Analysene viser at det er mange faktorer som virker inn, ikke minst økonomiske insentiver, politiske prioriteringer, nye tilbud og befolkningens forventninger. Å benytte den samme fremskrivingsmetoden for alle helseforetak har også en usikkerhet innebygget ved at foretakene er svært forskjellige i aktivitet og i måten virksomheten drives på. Tilgjengelig kapasitet, avstander, ulik grad av omstilling fra døgn til
dag/poliklinikk, effektiviseringspotensialer påvirker forbruket. Dette er ikke justert her, og det vil for hvert foretak være en oppgave å gå videre på dette når utviklingsplaner skal oppdateres/revideres. I denne analysen er det gjennomført kapasitetsanalyser og vist til balanse i forhold til dagens kapasitet. Det er ikke gjennomført egnethetsanalyser for byggene, og vi er kjent med at mye av bygningsmassen er av eldre dato og ikke tilfredsstiller krav til effektiv utnyttelse. Sammenhengende arealer for funksjonsområdene,
ensengsrom, nærhet mellom funksjoner for effektive forløp er noen faktorer som i høy grad påvirker utnyttelsesgraden. Med utgangspunkt i kartlagt og klassifisert areal er det mulig for helseforetakene å gå videre på en analyse av egnethet slik at det er et godt grunnlag for videre planer.
Helse Sør-Øst og helseforetakene vil med fordel kunne samordne planer, planforutsetninger og strategier når det gjelder bruk av de samlede ressursene. Utviklingsplanene er svært forskjellige i innhold og noen utviklingsplaner har 2 års perspektiv mens andre har 15-20 år.
Samarbeid mellom private og offentlige leverandører er ikke drøftet inngående i dette prosjektet, men det vil være behov for å se på scenarioer der dette kan bli endret når man har et tidsperspektiv fram mot 2030
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 68 av 68 og dersom det i tillegg til fritt sykehusvalg blir innført fritt behandlingsvalg også for somatikken. Dette er nå i første rekke foreslått å prøves ut innenfor rusomsorgen.
All fremskriving beregnet i denne analysen forutsetter et høyt ambisjonsnivå mht endret oppgavedeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. I beregningene er det ikke gjort forskjell på HF/sykehus. Det vil i praksis være store forskjeller på mulighetene til å ta nye oppgaver der en stor kommune slik som Oslo vil ha omfattende og spesialiserte tjenester, mens små kommuner vil være avhengig av samarbeid på tvers av kommuner og/eller utvikling av tjenestemodeller sammen med lokalsykehus. Det vil derfor være størst muligheter til å oppnå ambisjonene om omstilling i de største byene og i områder der det er velutviklet kommunesamarbeid. Det vil også være sannsynlig at de kommunene som har et velutviklet tilbud i
kommunehelsetjenesten og gode samarbeidsrelasjoner med spesialisthelsetjenesten alt har overført en del av de pasientene som beskrives i Samhandlingsreformen.
Teknologi for et bedre samfunn
www.sintef.no
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 2 av 68
Innholdsfortegnelse
1 Bakgrunn ... 5
2 Begrepsavklaring ... 5
3 Datagrunnlag og metode ... 5
4 Status aktivitet og kapasitet i Helse Sør-Øst ... 7
4.1 Akershus sykehusområde ... 7
4.1.1 Aktivitet 2012 ... 8
4.1.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014 ... 8
4.1.3 Forbruksrater 2012 ... 8
4.1.4 Pasientstrømmer 2012 ... 9
4.1.5 Aktivitet 2030 ... 11
4.1.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 11
4.1.7 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 12
4.2 Innlandet sykehusområde ... 12
4.2.1 Aktivitet 2012 ... 13
4.2.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014 ... 13
4.2.3 Forbruksrater 2012 ... 14
4.2.4 Pasientstrømmer 2012 ... 15
4.2.5 Aktivitet 2030 ... 17
4.2.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 18
4.3 Oslo sykehusområde ... 19
4.3.1 Aktivitet 2012 ... 20
4.3.2 Kapasitet 2014 ... 20
4.3.3 Forbruksrater 2012 ... 21
4.3.4 Pasientstrømmer 2012 ... 22
4.3.5 Aktivitet 2030 ... 24
4.3.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 26
4.4 Sørlandet sykehusområde ... 28
4.4.1 Aktivitet 2012 ... 29
4.4.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014 ... 29
4.4.3 Forbruksrater 2012 ... 29
4.4.4 Pasientstrømmer 2012 ... 30
4.4.5 Aktivitet 2030 ... 31
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 3 av 68
4.4.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 32
4.5 Telemark og Vestfold sykehusområde ... 33
4.5.1 Aktivitet 2012 ... 33
4.5.2 Kapasitet 2014 ... 33
4.5.3 Forbruksrater 2012 ... 35
4.5.4 Pasientstrømmer 2012 ... 35
4.5.5 Aktivitet 2030 ... 37
4.5.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 39
4.6 Vestre Viken sykehusområde... 41
4.6.1 Aktivitet 2012 ... 41
4.6.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014 ... 42
4.6.3 Forbruksrater 2012 ... 43
4.6.4 Pasientstrømmer 2012 ... 43
4.6.5 Aktivitet 2030 ... 45
4.6.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 47
4.7 Østfold sykehusområde ... 48
4.7.1 Aktivitet 2012 ... 48
4.7.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014 ... 49
4.7.3 Forbruksrater 2012 ... 49
4.7.4 Pasientstrømmer 2012 ... 50
4.7.5 Aktivitet 2030 ... 50
4.7.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 51
4.8 Sunnaas sykehus HF ... 52
4.8.1 Aktivitet 2012 ... 52
4.8.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014 ... 52
4.8.3 Pasientstrømmer 2012 ... 53
4.8.4 Aktivitet 2030 ... 53
4.8.5 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030 ... 54
4.9 Private leverandører ... 54
4.10 Kapasitetsbehov intensivplasser ... 55
5 Strategiske planer, utviklings- og utbyggingsprosjekter ... 56
5.1 Helse Sør-Øst ... 56
5.2 Akershus universitetssykehus HF ... 57
5.3 Oslo universitetssykehus HF ... 57
5.4 Sykehuset Innlandet HF ... 58
5.5 Sykehuset Telemark HF ... 58
5.6 Sykehuset i Vestfold HF ... 60
5.7 Sunnaas sykehus HF ... 61
5.8 Sykehuset Østfold HF ... 61
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 4 av 68
5.9 Sørlandet sykehus HF ... 61
5.10 Vestre Viken HF ... 62
5.11 Private tjenesteleverandører ... 63
6 Kapasitetsbalanse og planlagte investeringsprosjekter HSØ, oppsummert ... 64
6.1 Kapasitetsbalanse ... 64
6.2 Investeringsprosjekter oppsummert ... 66
7 Drøfting og oppsummering ... 67
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 5 av 68
1 Bakgrunn
Dette dokumentet er et underlag for hovedrapporten "Analyse av aktivitet- og kapasitetsbehovet i Helse Sør-Øst (HSØ) fram mot 2030". Denne rapporten gir en status for kapasitet og aktivitet, samt beskrivelse av strategiske planer og planlagte utbyggingsprosjekter. I tillegg er også dokumentet "Pasientforløpsanalyser for somatikk, Helse Sør-Øst" et underlag for hovedrapporten. I det sistnevnte underlaget finnes all
fremskriving av aktivitet og kapasitetsberegning fram mot 2030. Framskriving av aktivitet og kapasitetsbehov følger i hovedsak metode for framskriving utviklet av Kompetansenettverk for sykehusplanlegging (KNS).
Denne rapporten tar utgangspunkt i sykehusområder og aktiviteten i disse. I noen sykehusområder er det hovedsakelig ett helseforetak der det meste av tjenesten utføres, mens i andre sykehusområder er det flere helseforetak og private virksomheter som utøver tjenestene. Vi har knyttet private ideelle tjenesteutøverne til de sykehusområder de er lokalisert i, selv om vi er kjent med at flere av disse har pasienter fra flere sykehusområder. Sunnaas sykehus HF er et eget helseforetak som tilbyr tjenester for hele regionen og også noen landsdekkende tjenester, og er i denne rapporten beskrevet særskilt.
2 Begrepsavklaring
Pasientforløp: Diagnosegrupper etter hoveddiagnose ICD-10, brukt for å beskrive og beregne dagens og framtidig aktivitets- og kapasitetsbehov.
Kapasitet: Rom ("kapasitetsbærende"), f eks antall døgnplasser, dagplasser, poliklinikkrom etc.
Sykehusområder: Opptaksområder med befolkningsgrunnlag på 300 000 -500 000 innbyggere.
Opprettet etter modell fra Danmark med mål om å dekke de fleste spesialisthelsetjenester innenfor et område.
3 Datagrunnlag og metode
Beskrivelse av dagens virksomhet i sykehusområdene er hentet ut fra strategiske planer, informasjon på helseforetakenes hjemmesider, informasjon innhentet fra medlemmer i arbeidsgruppen og fra Helse Sør-Øst.
Aktivitetsdata for hvert sykehusområde og helseforetak, samt alle private sykehus, private
avtalespesialister og private rehabiliteringsinstitusjoner er innhentet fra Helse Sør-Øst og basert på data fra Norsk pasientregister. Lokale data fra helseforetakene er i hovedsak benyttet for å se dagens tidsbruk innen operasjonsvirksomheten. Informasjon om opptaksområder for helseforetakene og sykehusområder er innhentet fra Helse Sør-Øst.
Metode for uttrekk av data, fremskriving av aktivitet og analyser er beskrevet i pasientforløpsanalysene, og det er et eget metodedokument som et vedlegg (vedlegg 4) til leveranse av hovedrapporten. Det er derfor ikke detaljert beskrevet metode i denne rapporten.
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 6 av 68 Kapasitet i dagens sykehus er kartlagt av HF/sykehus ved hjelp av Klassifikasjonssystem for sykehusbygg1. Klassifikasjonssystemet har en veileder som viser til hvordan rom og arealer skal kartlegges, benevnes og klassifiseres. SINTEF har bidratt med faglige avklaringer og kvalitetssikring av data. På grunn av utfordringer ved innføring av klassifikasjonssystemet er det også innhentet lokale kapasitetsdata fra eiendomsavdelinger og fra medlemmene i arbeidsgruppen. På grunn av at data er hentet fra forskjellige kilder kan det være noe usikkerhet med kvaliteten i kartleggingen. Det er spesielt kartlegging av dagplasser det knyttes usikkerhet til da det kan være noe forskjellig oppfatning og tolkning av hva en dagplass er.
Det er gjort en sammenstilling av dagens faktiske kapasitet i sykehusene med et beregnet kapasitetsbehov.
I denne beregningen er det ikke differensiert mellom ulike typer døgnplasser, og det kan derfor være en liten forskjell i forhold til metoden som benyttes for fremskriving av kapasitetsbehov. For døgnplasser er det for dagens aktivitet benyttet en utnyttelsesgrad på 85 % som gjennomsnitt for å beregne
kapasitetsbehov. For poliklinikk, dagopphold og operasjon er det benyttet de samme utnyttelsesgrader som basisalternativet i fremskrivingen. Spesialrom i poliklinikker som på grunn av spesiell utforming eller utstyr ikke brukes fleksibelt er ikke talt med, og regnes som en tilleggsressurs i alle beregninger av poliklinikk kapasitet.
Beregningsmåter for basis og høy utnyttelsesgrad står nærmere beskrevet i metodedokumentet.
Basis utnyttelsesgrad har en 85 % utnyttelse av "normalsenger" (døgnplasser), samt 7 timers åpningstid (=
pasienttid) på poliklinikker og operasjon 240 dager/år. Høy utnyttelsesgrad har 90 % utnyttelse av
"normalsenger" og 10 timers åpningstid på poliklinikker og operasjon 240 dager/år.
Det er ikke gjort beregninger av effektene av høy utnyttelsesgrad på dagens virksomhet. Dette på grunn av store forskjeller i potensialene for å utnytte kapasitetene. Både antall lokasjoner og den bygningsmessige struktur og kvalitet på byggene har stor betydning. Det er klare begrensninger for utnyttelse av kapasiteter ved lokalisering av funksjoner på flere steder, høy andel flersengsrom osv. I de kapasitetsdata som er innhentet er disse kvalitative aspektene ikke analysert nærmere. Potensialene for å utnytte dagens kapasitet optimalt vil derfor variere mye mellom HF'ene.
Når antall operasjonsstuer er kartlagt er det ikke differensiert mellom store og små operasjonsstuer, kvalitet og lokalisering. Dette er viktige faktorer når det gjelder fleksibilitet og utnyttelse av denne ressursen, slik at denne analysen bør følges opp av en egnethetsvurdering for å få et komplett bilde av ressursen.
Utnyttelse av kapasitetene henger også sammen med tilgjengelig personell og pasientgrunnlag. Dette er ikke analysert i denne utredningen.
For kapasitetsbehov i intensiv og tung overvåking er det ikke utført analyser av dagens aktivitet
helseforetaksnivå. Vi viser til bruk av Walesmodellen som er beskrevet i pasientforløpsanalysen og i tillegg viser vi også til "Rapport intensivkapasitet i Helse Sør-Øst" fra 2014, utarbeidet av fagutvalg i
intensivmedisin i Helse Sør-Øst. I kapittel 4.10 sammenlignes beregnet kapasitetsbehov. Det er også vist en metode for fordeling av intensivplasser mellom helseforetakene. Denne har store usikkerheter og må kvalitetssikres nærmere med helseforetakene.
1 Klassifikasjonssystem for sykehusbygg, v 3.1.2 Helsedirektoratet september 2013
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 7 av 68
4 Status aktivitet og kapasitet i Helse Sør-Øst
Godt over halvparten av den norske befolkning er bosatt i det geografiske ansvarsområdet til Helse Sør-Øst. Regionen vil derfor i stor grad påvirke det nasjonale gjennomsnittet for målene på bruk av spesialisthelsetjenester.
Denne delrapporten beskriver aktivitet med utgangspunkt i de 7 sykehusområdene i Helse Sør-Øst (tabell 1) og hvordan pasientstrømmene er fra sykehusområdene til de ulike helseforetakene og de private ideelle leverandørene.
Tabell 1 Sykehusområder og opptaksområder for helseforetak og private ideelle i Helse Sør-Øst, innbyggertall i 2012
I tillegg til helseforetakene og de private ideelle sykehusene Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus er det en rekke private ideelle og kommersielle leverandører av spesialisthelsetjenester.
Det er flere ideelle spesialsykehus (Lillehammer Revmatismesykehus, Betanien Hospital, Martina Hansens Hospital) som har avtale med Helse Sør-Øst. Disse er i denne rapporten beskrevet under det
sykehusområdet de er lokalisert selv om de har et tilbud som skal kunne gjelde flere sykehusområder.
Sunnaas sykehus HF er et eget helseforetak som driver spesialisert rehabilitering, er i denne rapporten beskrevet særskilt selv om foretaket er lokalisert i Akershus sykehusområde. De tilbyr tjenester og har pasienter fra hele regionen og også noe fra resten av landet.
4.1 Akershus sykehusområde
Den somatiske virksomheten for pasienter Akershus SO tilbys ved hovedsykehuset på Nordbyhagen og i tillegg til noe virksomhet ved Ski sykehus. Stensby sykehus ble nedlagt i 2013.
Det var i 2012 ca. 470 00 innbyggere i Akershus SO. Følgende kommuner inngår i Akershus SO: Rømskog, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Gjerdrum, Ullensaker, Eidsvoll, Nannestad og Hurdal. I tillegg til disse er det tre bydeler i Oslo kommune: Grorud, Stovner og Alna. Disse tre bydelene ble i 2011 en del av Akershus sykehusområde og har til sammen i overkant av 105 000 innbyggere. Kommunestørrelsen når det gjelder innbyggertall varierer fra Rømskog som er den minste med 688 innbyggere til den største som er Skedsmo med nesten 50 000 innbyggere.
Østfold SO 277664 Sykehuset Østfold HF 277664
Akershus SO 471661 Akershus universitetssykehus HF 471661
Oslo universitetssykehus HF 250802 Lovisenberg Diakonale sykehus 128374 Diakonhjemmet Sykehus 128992
Innlandet SO 392917 Sykehuset Innlandet HF 392917
Vestre Viken SO 457844 Vestre Viken HF 457844
Sykehuset Telemark HF 170023 Sykehuset i Vestfold HF 221163
Sørlandet SO 285819 Sørlandet sykehus HF 285819
Totalt Helse Sør-Øst 2785259 Totalt Helse Sør-Øst 2785259
Oslo SO
Telemark/Vestfold SO
Innbyggertall i sykehusområder vs helseforetak og private/ideelle i HSØ 2012
508168
391186
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 8 av 68
4.1.1 Aktivitet 2012
Aktivitetsdata for Ahus HF (innhentet fra NPR/HSØ) er gjengitt i tabellen under:
Tabell 2 Aktivitetsdata oppsummert2, Akershus Universitetssykehus, 2012
For operasjonsvirksomheten var det 46 % som var utført dagkirurgisk eller poliklinisk. Ahus har en høy andel øyeblikkelig hjelp, 73 % av alle døgnopphold.
4.1.2 Kapasitet og kapasitetsbehov 2014
Akershus universitetssykehus har sin kapasitet fordelt på lokasjoner i Ski og Nordbyhagen. Lokasjonen Nordbyhagen er det nye Ahus som ble ferdigstilt i 2008.
Ved å beregne et kapasitetsbehov med utgangspunkt i aktivitet fra 2012 og sammenstille det med den faktiske kapasiteten Ahus HF har i 2014, viser tabell 3 at det er et beregnet underskudd på senger og overskudd på dagplasser og poliklinikkrom dersom man bruker forutsetningen om basis utnyttelsesgrad.
Ahus har i dag en høyere utnyttelsesgrad på senger enn de 85 % som er beregnet i basis utnyttelsesgrad.
Tabell 3 Kapasitetsbehov i 2012 sammenstilt med faktisk kapasitet, Ahus HF i 2014
4.1.3 Forbruksrater 2012
Tabell 4 viser forbruk av tjenester i Ahus SO per 1000 innbyggere i 2012. Forbruksratene er ikke
behovsjustert. Endring i forbruksrater inngår også i vurderingen av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov, se vedlegg 2 om pasientforløpsanalysene.
I denne tabellen er private sykehus uten driftsavtale og private rehabiliteringsinstitusjoner holdt utenfor samt opphold andre SO enn HSØ. Private avtalespesialister er inkludert.
2Tallene i oppsummeringen avviker noe i forhold til tallene i tabell 6 og 7 på grunn av en korrigering av aktivitet for 0-dagsliggere
Døgnopphold 59 121
Liggedager 233 896
Dagopphold 20 870
Polikliniske konsultasjoner 264 314
Operasjoner 19 637
Aktivitet 2012 Akershus Universitetssykehus
2012 2014
Diff beregnet kapasitetsbehov
2012 og faktisk kapasitet 2014
Døgnplasser totalt 755 677 -78
Dagplasser 43 123 80
Poliklinikkrom 123 160 37
Operasjonsstuer 23 25 2
Beregnet kapasitetsbehov, basis utnyttelsesgrad, sammenholdt med registrert kapasitet 2014, Ahus HF
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 9 av 68 Tabell 4 Forbruksrater spesialisthelsetjenester for befolkningen i Akershus SO. Sammenligning med øvrige SO i HSØ og HSØ totalt.
Befolkningen i Ahus SO har, med unntak av Oslo SO, de laveste forbruksratene i HSØ RHF for all aktivitet, også når det tas hensyn til bruk av private avtalespesialister. For forbruk av polikliniske konsultasjoner ligger Ahus SO lavest av alle.
En korrigering av forbruket til gjennomsnittet for HSØ RHF vil ha stor betydning for aktiviteten og
kapasitetsbehovet. En korrigering opp til en aktivitet tilsvarende gjennomsnitt for HSØ vil gi en sterk økning i kapasitetsbehov.
Behovsindeks for Ahus SO er noe lavere enn gjennomsnittet for Helse Sør-Øst. Nasjonal indeks er på 0,92 for dette sykehusområdet (tabell for behovsindekser er gjengitt i vedlegg 2, Pasientforløpsanalyser, somatikk s.10). Det er ikke korrigert for dette, men det kan ha betydning for forbruket.
4.1.4 Pasientstrømmer 2012
Tabell 5 viser at av de over 700 000 sykehuskontakter fra innbyggerne i Ahus SO i 2012, så foregikk 304 000, eller ca.43 %, ved Ahus HF. 29 % av alle polikliniske konsultasjoner for befolkningen i Ahus SO var hos private avtalespesialister. I tillegg til aktiviteten i Ahus HF og hos private avtalespesialister var den største aktiviteten for befolkningen i Ahus SO ved OUS HF, 23 % av alle kontakter. Det kan antas at 10-15 % av kontaktene gjelder pasienter som av faglige grunner ble behandlet ved OUS HF. Når det korrigeres for dette er Ahus SO det sykehusområdet innenfor HSØ som har største pasientstrømmene ut av eget område.
Sykehus
Akershus SO 471661 71848 152,3 99,8 299 776 635,6 35680 75,7 419192 221226 1433,4
Innlandet SO 392917 71748 182,6 117,8 291 680 742,4 41564 105,8 395596 116377 1408,8
Oslo SO 508168 73822 145,3 104,4 318 949 627,6 42623 83,9 533566 230915 1588,3
Sørlandet SO 285819 45498 159,2 106,8 178 052 623,0 48043 168,1 280543 133255 1615,9
Telemark/ Vestfold SO 391186 74606 190,7 128,8 296 714 758,5 44049 112,6 434614 131778 1560,5
Vestre Viken SO 457844 71988 157,2 104,0 296 093 646,7 53614 117,1 419688 206124 1484,0
Østfold SO 277664 47705 171,8 124,2 181 357 653,2 28890 104,1 243068 143299 1495,5
Helse Sør-Øst 2785259 457215 164,2 1862621 668,7 294463 105,7 2726267 1182974 1509,3
Norge 4985870 831290 166,7 113,9 3 503 002 702,6 523805 105,1 5013725 1940824 1499,9
Forbruksrater Akershus SO 2012
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 10 av 68 Tabell 5 Aktivitet Ahus SO 2012 fordelt på behandlende HF og hos private leverandører
Tabell 6 viser at Ahus HF i hovedsak behandler pasienter fra eget SO. Av den samlede aktiviteten er ca. 90 % knyttet til pasienter fra Ahus sykehusområde. Pasientstrømmer inn til Ahus HF fra andre sykehusområder kommer i hovedsak fra Oslo SO (3,5 %) og Innlandet SO (3,7 %).
Tabell 6 Aktivitet Ahus HF i 2012 fordelt på SO som pasientene kommer fra
Sykehusområde
Sum alle 58107 42441 73,0% 232 882 4,0 20870 258566 337543 100,0 %
Akershus SO 51987 39189 75,4% 214 335 4,1 19505 232961 304453 90,2 %
Innlandet SO 2068 1118 54,1% 7 074 3,4 675 9755 12498 3,7 %
Oslo SO 1984 820 41,3% 5 674 2,9 523 9473 11980 3,5 %
Vestre Viken SO 395 174 44,1% 812 2,1 34 1918 2347 0,7 %
Telemark og Vestfold SO 176 110 62,5% 731 4,2 3 521 700 0,2 %
Sørlandet SO 106 46 43,4% 227 2,1 6 255 367 0,1 %
Østfold SO 468 201 42,9% 1 301 2,8 47 2140 2655 0,8 %
Ikke registrert 355 340 95,8% 1 258 3,5 56 496 907 0,3 %
Andre sykehusområder 568 443 77,99 % 1470 2,6 1047 1636 0,5 %
Aktivitet Akershus universitetssykehus HF etter hvor pasientene kommer fra
Med et totalt beregnet kapasitetsbehov for pasienter bosatt i Ahus SO på 1135 senger, brukes 444 senger (beregnet med gjennomsnittlig beleggsprosent 85 % og ikke differensiert på sengetyper) i andre HF enn Ahus, samt i private institusjoner. Det er først og fremst i private rehabiliteringsinstitusjoner og i
sykehusene i Oslo. Når private rehabiliteringsinstitusjoner holdes utenfor var det en aktivitet som tilsvarer 281 senger utenfor Ahus HF. Aktiviteten i Ahus HF tilsvarte 691 senger (60 % av det totale behovet) for
Helseforetak
Akershus universitetssykehus H 51 987 39 189 75,4 % 9 373 0 214 335 4,1 19 505 232 961 304 453 Oslo universitetssykehus HF 11 085 4 504 40,6 % 4 665 0 47 881 4,3 9 847 144 317 165 249
Lovisenberg 816 40 4,9 % 596 1 3 036 3,7 1 279 7 949 10 044
Sykehuset Telemark HF 147 87 59,2 % 64 0 575 3,9 62 627 836
Sørlandet sykehus HF 76 73 96,1 % 17 0 142 1,9 20 257 353
Revmatismesykehuset Lillehamm 29 0 0,0 % 0 0 155 5,3 0 63 92
Betanien hospital (Telemark) 2 0 0,0 % 0 0 6 3,0 0 16 18
Andre Helseforetak 606 450 74,3 % 167 0 1 830 3,0 486 2 121 3 213
Private avtalespesialister 173 810 173 810
Private rehabiliteringsinstitusjon 2 276 50 320 22,1 2 087 4 363
Private sykehus 1 532 2 0,1 % 642 0 9 094 5,9 2 406 1 243 5 181
Aktivitet fra Akershus SO fordelt på de HF pasientene behandles på
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 11 av 68 innlagte pasienter i 2012. Private sykehus uten driftsavtale utgjør en liten andel av aktiviteten, kun 2-3 % av liggedagene og under 1 % av poliklinikk/dagoppholdene.
4.1.5 Aktivitet 2030
Figur 1 viser befolkningsprognoser for Akershus SO fra 2012 og med intervallene 2015, 2020, 2025, 2030 og 2040. Fremskrivingen er basert på SSBs variant med middels verdier (MMMM) for dødelighet, fødselsrater, flytting og innvandring. I pasientforløpsanalysen og hovedrapporten er alternative scenarioer for
befolkningsutvikling og konsekvenser for aktivitet og kapasitetsbehov drøftet.
Figur 1 Befolkningsprognose Ahus SO for 2012-2040 fordelt på aldergrupper, SSB's alternativ MMMM Figuren viser en økning fra 2012 til 2030 for alle aldersgrupper på til sammen 32 %. Aldergruppen 70 + øker mest, med mer enn 85 %. Det er store forskjeller i forventet befolkningsutvikling i de ulike kommunene, der Ullensaker, Ås og Sørum er de kommuner som øker mest i folketall, med 50-60 % i perioden 2012-2030.
Ullensaker er den kommunen som øker mest i aldersgruppen 50+.
4.1.6 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030
Med utgangspunkt i aktivitetsfremskrivingen fra pasientforløpsanalysene (vedlegg 2) viser tabell 7 det fremtidige kapasitetsbehovet for Ahus HF.
I fremskrivingen inngår demografiske endringer, omstilling basert på pasientforløpsanalyser og
korrigeringer for de scenariene (tillegg 20 % for etterspørsel) som er valgt. Det er en sterk økning for alle aktivitetsområder, men spesielt sterk for dagopphold. Dette forklares med den store omstilling fra døgn til dag som ligger i fremskrivingen og en generell forutsetning om økt dagbehandling og poliklinikk.
2012 2015 2020 2025 2030 2040
0-18 119604 124442 134000 144643 152383 160711 19-49 203069 214621 227764 236045 245611 257543 50-69 107372 113784 124932 138514 146540 157016
70+ 41616 47058 58899 67601 77234 100558
0 50000 100000 150000 200000 250000 300000
Antall innbyggere
Befolkningsutvikling i Ahus sykehusområde 2012-2040
PROSJEKTNR PROSJEKTNOTATNR VERSJON 12 av 68 Tabell 7 Aktivitet 2030 fremskrevet
4.1.7 Beregnet kapasitetsbehov og kapasitetsbalanse 2030
Tabell 8 viser differanse mellom registrert kapasitet i 2014 for Ahus HF og beregnet kapasitetsbehov. Det er benyttet alternative forutsetninger for kapasitetsutnyttelse. Ahus sin største utfordring blir i forhold til sengekapasitet. Gitt en basis kapasitetsutnyttelse er det et beregnet behov for 228 flere senger enn de har i dag. De vil også ha behov for 7 operasjonsstuer flere enn de har i dag.
Tabell 8 Kapasitetsbalanse Ahus 2012 og 2030, utnyttelsesgrad som i basisalternativet og høy utnyttelsesgrad
Dersom Ahus øker utnyttelsesgraden til 95 % for døgnplasser vil kapasitetsbehovet ligge på 137 flere senger enn de har i dag. Økes utnyttelsesgraden for operasjonsvirksomheten til 10 timer/dag og 240 dager/år vil de i 2030 ha bort imot tilstrekkelig kapasitet med dagens antall operasjonsstuer.
4.2 Innlandet sykehusområde
Den somatiske virksomheten for pasienter fra Innlandet SO tilbys ved Hamar sykehus, Elverum sykehus, Lillehammer sykehus, Kongsvinger sykehus, Tynset sykehus og Gjøvik sykehus. I tillegg er det private ideelle Revmatismesykehuset i Lillehammer lokalisert i Innlandet sykehusområde.
Sykehuset Innlandet HF har også desentrale tjenester ved de lokalmedisinske sentrene i
Sykehuset Innlandet HF har også desentrale tjenester ved de lokalmedisinske sentrene i