7 Fremskrevet aktivitet
7.7 Scenarier for fremtidig utvikling
7.7.2 Behov vs forbruk, forbruksrater
Det er variasjoner i forbruk av sykehustjenester mellom sykehusområder. Dette kan uttrykkes i forbruk per 1 000 innbyggere eller forbruksrater slik det er vist i figur 25. I et langsiktig perspektiv er det ønskelig å utvikle tilbudet slik at det fremstår som likeverdig for befolkningen, og at grunnlaget for
ressursfordeling/kapasitet bygger på dette.
Demografisk
Figur 25 Forbruksrater per 1000 innbyggere 2012 fordelt på sykehusområder og aktiviteter
Figur 25 og tabell 22 viser fordeling av aktivitet per 1 000 innbyggere (inkludert private avtalespesialister) for alle sykehusområdene i HSØ. I tabellen er det avmerket hvilke SO som har høyt forbruk innenfor hvert aktivitetsområde. Tallene er ikke justert for ulikheter i behov.
Telemark og Vestfold SO ligger høyest i forbruk både på døgnopphold/liggedager og på dagopphold/
poliklinikk, og de ligger godt over gjennomsnittet for Norge. De andre sykehusområdene i HSØ ligger på eller under gjennomsnittet. Noen av sykehusområdene har et høyt forbruk av polikliniske tjenester hos private avtalespesialister. Østfold SO ligger høyest med 52,7 % av det totale forbruket hos private, men også Akershus SO, Vestre Viken SO og Oslo SO ligger høyt. Sørlandet SO har det høyeste samlede forbruket av dagopphold/poliklinikk sammen med Oslo SO og Telemark og Vestfold SO.
Tabell 22 Forbruksrater HSØ 2012 fordelt på sykehusområder og aktiviteter, med og uten private avtalespesialister
Antall døgn opphold pr.
1000 innb.
Antall liggedager
pr. 1000 innb.
Sum antall dag/pol/pr.
1000 innb.
Antall døgn opphold pr.
1000 innb.
Antall liggedager pr. 1000 in.
Sum antall dag/pol og private avt.spes pr.
1000 innb.
Akershus SO 152 636 964 152 636 1433
Innlandet SO 183 742 1113 183 742 1409
Oslo SO 145 628 1134 145 628 1588
Sørlandet SO 159 623 1150 159 623 1616
Telemark/ Vestfold SO 191 759 1224 191 759 1560
Vestre Viken SO 157 647 1034 157 647 1484
Østfold SO 172 653 979 172 653 1496
Helse Sør-Øst 164 653 1085 164 653 1496
Norge 167 703 1111 167 703 1500
Forbruksrater HSØ i 2012, uten private Forbruksrater HSØ i 2012, med private
Sykehus område2012
Hvorfor disse ulikhetene oppstår er sammensatte og usikkert, men forhold som påvirker forbruket av spesialisthelsetjenester vil være:
Tilgjengeligheten til tjenestene. Tilbud, kapasitet, avstand
Tilbud i kommunene, kompetanse og kapasitet
Henvisningspraksis fra primærlegene
Befolkningens sammensetning, kjønn og alder
Befolkningens helsetilstand og behov for helsetjenester Tilgjengelighet
Hvor lett en tjeneste er tilgjengelig påvirker forbruket. Dagens sykehusstruktur og kapasitet er utviklet over mange tiår med tilpassing av tilbudet til økonomi, behov og faglige krav. Dette har trolig fått betydning for kapasiteten og forbruksratene. Østfold SO har den laveste forbruksraten for poliklinikk men også lavt for liggedager. Det er et sykehusområde som har hatt en omfattende omstrukturering av tilbudet over mange år.
Tilgjengelighet kan forståes som avstand og transportmuligheter men også som kapasitet og ventetid i sykehuset. Det kan argumenteres med at lange avstander øker forbruket av senger fordi pasienter legges inn hyppigere og ligger lengre av hensyn til sikkerhet. Lange avstander til et sykehus som ligger i en by betyr ofte utkant med mindre samfunn og begrenset, lokalt tilbud. Det kan være en årsak til økt forbruk av sykehustjenester.
Det finnes også eksempler på det motsatte hvor kommuner i en utkant har det lavest forbruket av
sykehustjenester i et opptaksområde. 16 Forklaringen på det lave forbruket synes å være at befolkningen er vant med lange avstander og at de kan få mange helsetjenestebehov løst lokalt (etablering av DMS oa) uten økt bruk av sykehuset. Lange avstander kan altså føre til et lavt forbruk avhengig av hvilke løsninger man finner lokalt og befolkningens forventninger.
Små lokalsykehus som ligger i mindre byer er kjent for å ha et merforbruk av sykehustjenester både på innleggelser og poliklinikk/dagbehandling. 17 Nærhet, og en oppfatning av at sykehuset er lett tilgjengelig, kan gi et høyt forbruk. Små sykehus kan ha overkapasitet som kan skyldes at det er vanskeligere å
opprettholde en høy og jevn kapasitetsutnyttelse. Oslo er det sykehusområdet i landet med den beste
tilgjengeligheten til allsidige spesialisthelsetjenester og det er høy kapasitet bl.a. på private avtalespesialister.
De har også et høyt forbruk av dagbehandling og polikliniske tjenester og det er grunn til å anta at dette fører til et økt forbruk.
Storbyfaktor og innvandring
Oslo som storby og hovedstad har en annen befolkningssammensetning enn andre byer og kommuner.
Bernadette Kumar presenterte i et foredrag for Fagdirektørmøtet i mars 2014 bl.a. tall som viser at innvandrere i Oslo skårer vesentlig dårligere enn gjennomsnittet av befolkning på faktorer som
familieøkonomi, barnefattigdom, utdanning og arbeidsledighet. Det antas at disse ulikhetene i hovedsak fanges opp av de sosioøkonomiske faktorene som inngår i behovsindeksen som brukes til å fordele
inntektene til HF-ene i Oslo SO, se nærmere omtale av behovsindekser på side 75. Livsstil og ernæring hos innvandrere synes ikke å være vesentlig forskjellig fra den øvrige befolkningen.
I en undersøkelse av helseprofilen til innvandrere, 18 rapporteres det fra 40-50 % av innvandrere fra asiatiske og afrikanske land, at de opplever å ha en god helse mens tilsvarende for nordmenn er 85 %. Andelen som bruker fastlege er tre ganger så høyt for innvandrerbefolkningen sammenlignet med de norske som deltok i
16 Hovedfunksjonsprogram for UNN A-fløy, SINTEF april 2010
17 Utviklingsplan 2030 Helse Nord-Trøndelag, Helse Nord-Trøndelag 2013
18 The Oslo Imigrant Health Profile, Bernadette Kumar Folkehelseinstituttet, juli 2007
undersøkelsen. Tilsvarende og høyere tall ser man for oppmøte i akuttmottaket. I innvandrerfamilier, spesielt fra Asia og Afrika fødes det flere barn enn i gjennomsnittsfamilien. Det gir et høyere forbruk for disse pasientgruppene. Det vises også til at innvandrer har høyere forekomst av diabetes enn resten av befolkningen. 19. Disse ulikhetene gjelder avgrensede pasientgrupper og kan gi press på gynekologisk avdeling, fødeavdeling, pediatriske enheter og dialyseenhet i det HF-et som disse pasientgruppene benytter. I dette prosjektet gjøres det ikke kartlegging og analyser på enhetsnivå og vi har derfor ikke grunnlag for å beskrive slike avvik i aktivitet og kapasitetsbehov.
Ulikheter i språk, kultur og forventninger fører til at undersøkelse og behandling for disse pasientgruppene gir økt tidsbruk og høyere kostnader i forbindelse med undersøkelse og behandling, for eksempel til tolking.
Det kan i noen grad påvirke effektiviteten i behandlingen uten at vi har grunnlag for å kvantifisere dette. Ved planlegging av nye sykehusanlegg kan det tas hensyn til kulturelle og praktiske ulikheter mellom
pasientgruppene, og som kan være grunnlag for å tilpasse bygget. En gruppe som vil vokse er de eldste som har spesielle behov for tilrettelegging av plass, orienteringsmuligheter, informasjonssystemer, osv.
Større byer og spesielt Oslo tiltrekker seg rusmisbrukere og andre som faller utenfor normen i samfunnet.
Dette er grupper som har et større behov for tjenester fra helsevesenet enn gjennomsnittet, og de har også en risikoatferd som gir økte helseproblemer senere i livet. I fagmiljøet argumenteres for at Oslo SO vil ha et høyere forbruk enn gjennomsnittet for befolkningen, men det er vanskelig å finne grunnlag for dette i tall.
HSØ sin behovsindeks gir et noe høyere utslag på behov enn den nasjonale indeksen, men forskjellene er små, se nedenfor.
Hensvisningspraksis, samarbeid med leger i primærhelsetjenesten
Henvisningspraksis er avhengig av mange forhold blant annet kompetanse og ressurser i kommuner. I 2012 hadde 17 % av henvisningene fra primærhelsetjenesten diagnosen R eller Z.
Befolkningens forbruk og behov
Ulikheter i aktivitet kan skyldes ulikheter i behov. For å justere for dette er det utviklet en nasjonal behovsindeks som bl.a. brukes ifm inntektsfordeling. I tillegg til alder og kjønn inkluderes det forklaringsvariabler som sosioøkonomiske forhold (utdanning, levekårsindeks og andre), dødelighet, sykefravær, uføretrygdede og tilbudet av helsetjenester. 20. Behovsindeksen er sammensatt av følgende enkeltindikatorer:
- Alderssammensetning - Dødelighet (20 år og eldre) - Andel sykemeldte
- Andel uføretrygdede (20-66 år)
- Andel med rehabiliteringsytelser (20-66 år)
- Andel uten utdanning utover grunnskole (20-59 år) - Levekårindeks (0-19 år)
- Levekårindeks (67 år og eldre)
Helse Sør-Øst har i forbindelse med sin inntektsfordeling utviklet egne behovsindekser. 21 Forskjellene mellom den nasjonal og HSØ sin indeks er små, se tabell 23 som viser begge indeksene anvendt på sykehusområdene i HSØ. HSØs indeks gir gjennomgående et lavere forventet forbruk. I forhold til usikkerheten som ligger i det fremskrevne tallgrunnlaget ansees ikke dette å ha betydning.
19 Bernadette N. Kumar, Foredrag på Fagdirektørmøte mars 2013
20 NOU 2008:2 Fordeling av inntekter mellom regionale helseforetak, vedlegg 6, side 130
21 ''Inntektsmodell for Helse Sør Øst'', sluttrapport, HSØ 24.april i 2009.
Tabell 23 Oversikt over behovsindekser for SO i Helse Sør-Ost