Kapittel 3 Funksjonshemmede - en begrepsdiskusjon
5.4 Fellestrekk og ulikheter
Som vi har sett stilles det i alle de omtalte land krav til varig funksjonshemning ved utbetaling av uførepensjoner (jf. tabell 5. 1). Graden av uførhet blir også spesifisert, bortsett fra i Storbritannia. I alle land gis det høyere uførepensjoner eller spesielle tillegg dersom uførheten er resultat av en arbeids
ulykke eller yrkesskade. I all hovedsak defineres graden av uførhet dessuten i forhold til funksjonsdyktighet i arbeids
livet. Norge er et unntak på grunn av muligheten til uføre
utmåling i forhold til hjemmearbeid.
Generelt kan vi si at Norge (og de andre nordiske lan
dene) har utviklet et avansert trygdesystem. En vid definisjon av hvem som er uføre medfører at mange omfattes av ordnin
gen. I tillegg har både Norge og Danmark romslige grunn
ytelser som kommer alle uføre til gode, også de med lav eller ingen pensjonsopptjening gjennom yrkesaktivitet. Selv om Storbritannia også har et universelt system som omfatter alle innbyggere, er ytelsene så lave, at det kan være vanskelig å leve av dem uten tilleggsytelser.
I Tyskland og Frankrike er man i større grad avhengig av tidligere yrkesaktivitet for å ha rett til pensjon. I de sist
nevnte landene vil en del personer være ekskludert fra ord
ningene, for eksempel mange kvinner fordi kvinner som ikke har vært yrkesaktive ikke vil ha rett til uførepensjon. Den norske uføretrygden stiller i særklasse i europeisk
sammen-37 For kategori to var disse grensene 14 490 franc og 63 240 franc per Ar Uuli 1989). For kategori en var den Øvre grensen 37 944 franc per Ar.
65
heng, idet man har rett til uførepensjon på grunnlag av uføreutmåling i forhold til husarbeid.
For mange tyske og franske funksjonshemmede kan imid
lertid inntekten være vel så god som for norske, danske eller engelske uførepensjonister. Problemet er at ikke alle har tilgang til disse pensjonene. Som resultat av at uføreytelsene tildeles alle, er det dessuten trolig langt flere uføre i Tysk
land og Frankrike som er henvist til sosial stønad enn det som er tilfelle i Norge og Danmark.38
Et problem man møter når man skal utforme økonomiske stØtteordninger er at f6r generøse ordninger kan virke som disincentiver for yrkesdeltakelse. Pensjoner eller trygder kan ofte bli en endestasjon, og systemene produserer på denne måten økonomisk avhengighet. Systemene kan også være et middel for å løse arbeidsmarkedsproblemer, idet grupper med mer diffuse funksjonshemninger faller inn under et tryg
deprogram og dermed utelates fra arbeidsmarkedet (jf. økning i norsk uførepensjon). På en annen side vil ordninger som ikke er generøse eller som bare treffer en del av uførebe
folkningen gjøre det vanskelig for funksjonshemmede å leve et "verdig" liv. Dette dilemmaet er det viktig å være klar over når man utformer en sosialpolitikk som skal være til beste for utsatte grupper i befolkningen.
38 Det er imidlertid sosialhjelpsmottakere også blant uførepensjonistene i Norge. I 1987 var det 14 675 uføretrygdede som søkte sosialhjelp. Dette skulle tilsi at omtrent 7 prosent av uførepensjonistene mottok sosialhjelp (Anderssen 1990).
Tabell 5.1 Hovedregler for uførepensjonsordninger
Hvem omfattes Tildelingskiterier Type ytelse Norge Alle Minst 50% varig ufør i Grunnytelse og
til-innbyggere forhold til lønns- eller leggsyteise avhengig husarbeid av inntekstnivå og Ar
i arbeid
Danmark Alle Minst 50% ufør. Kan Ulike faste ytelser innbyggere også gis til personer avhengig av diverse
som ikke er uføre i kriterier forhold til arbeid
Tyskland Forsikrede 50% arbeidsevne eller Beregnet i forhold til personer yrkesevne. Bidrag til inntektsnivå og antall
forsikringskasse i 60 år i arbeid, samt måneder og minst 36 generelt inntektsnivå måneder før uførheten umiddelbart før
uførheten Frankrike Forsikrede Under 60 Ar, minst 2/3 30-90% av
gjen-personer ufør, forsikret i minst nomsnittslønn de ti 12 måneder før ufør- beste år, avhengig av
heten uførhetsnivå.
Soli-daritetsstønad for ikke-forsikrede Storbritannia Alle Må være definert som Fast ytelse og en
innbyggere arbeidsudyktig aldersrelatert inva-lideytelse. Nye uføre har fra 1979 rett til inntektsrelatert ytelse
67
I[Æl[p)nltltæll CO) EFs aktivitet
overfor funksjonshemmede
Ifølge offisielle anslag er det om lag 30 millioner funksjons
hemmede i Fellesmarkedet. EF har en uttalt målsetting om fullstendig integrasjon av de funksjonshemmede i samfunnet.
For å gjennomføre denne målsettingen har EF vedtatt konk
rete, overnasjonale tiltak og initiativ overfor funksjonshem
mede. Disse tiltakene kan deles i to hovedgrupper. For det første legger den overnasjonale lovgivningen føringer for medlemslandenes lovgivning. På lang sikt er det et mål å standardisere lovgivning og tiltak for funksjonshemmede i de ulike landene. For det andre har EF finansiert en rekke tiltak over sine budsjetter. EF støtter prosjekter som tar sikte på å integrere funksjonshemmede i samfunnet, med særlig vekt på økning av yrkesaktiviteten.
6.1 Det sosiale charteret
De første tiltak overfor funksjonshemmede på EF-nivå, finner vi i det sosiale handlingsprogrammet fra 1974. Hovedtema i denne sammenheng var yrkesutdannelse. Etter dette hand
lingsprogrammet skjedde det lite fram til begynnelsen av åttitallet. I forbindelse med FNs handikap år inngikk man et mer omfattende samarbeide i EF. Ministerrådet besluttet i 1982 å se nærmere på hvordan funksjonshemmede integreres i Fellesmarkedet, og i 1983 kom det første handlingsprog
rammet for sosial integrasjon av funksjonshemmede. Dette ble fulgt opp av HELIOS I i 1988 (se nedenfor).
I 1989 vedtok EF-parlamentet et sosialt charter. Charteret skisserer i 30 punkter arbeidstakernes grunnleggende arbeids
markedsmessige og sosiale rettigheter. Det tar blant annet for
seg sysselsetting og lønn, bedre arbeids- og livsvilkår, trygd og sosial sikkerhet, yrkesopplæring og arbeidsmiljø.
Da Ministerrådet diskuterte Charteret ble erklæringen beskåret på flere punkter, og det fikk bare status som et politisk, ikke juridisk bindende dokument.
Charteret inneholder også et eget punkt om funksjons
hemmede. I artikkel 26 kan vi lese at:
" Enhver handicappet person skal - uanset årsagen til eller arten af handicappet - være berettiget til konkrete supplerende foranstaltninger med henblik på erhvervs
mæssig og samfunnsmæssig integrasjon.
Disse foranstaltninger skal - alt efter de pågældende muligheder - navnlig omfatte erhversuddannelse, ergo
nomi, adgangsmuligheder, mobilitet, transportmidler og bolig." (Det sosiale charteret, artikkel 26).
Formuleringene i dette punktet er svært generelle og rettsvirkningene i forhold til EFs medlemsland er i beste fall uklare.
Flere av de andre punktene i Det sosiale charteret er også viktige sett fra funksjonshemmedes ståsted. Et punkt slår for eksempel fast at personer som ikke kan inntre eller vende tilbake til arbeidsmarkedet, og som ikke har middler til å forsørge seg selv, skal gis tilstrekkelige ressurser og sosial assistanse som er tilpasset deres personlige situasjon (artikkel 10). Videre heter det i artikkel seks at alle gratis skal kunne benytte seg av den offentlige arbeidsformidling.
Det sosiale handlingsprogrammet
Utviklingen av Den sosiale dimensjon er en fortløpende prosess. Det sosiale charteret blir etterfulgt av et handlings
program med 47 konkrete tiltak.39 EF-kommisjonen legger
39 Dette handlingsprogrammet er begrenset til å omfatte tiltak på EF-nivå.
Hovedansvaret for å realisere den sosiale dimensjon ligger hos medlems
landene.
69
."
i sitt handlingsprogram opp til direktiver som mer direkte vil legge føringer for medlemslandenes lovgivning. Når det gjelder spesielle tiltak for funksjonshemmede har Kommisjo
nen to konkrete forslag i det sosiale handlingsprogrammet.
For det første skal det vedtas å etablere et tredje handlings
program for funksjonshemmede i perioden 1992-96, for det andre ønsker man å få vedtatt et direktiv som tar sikte på å forbedre transportmulighetene til personer med fysiske funk
sjonshemninger (begge disse tiltakene blir nærmere beskrevet nedenfor).
6.2 Handlingsprogrammene for funksjonshemmede
Det viktigste instrumentet i arbeidet med å bedre de funk
sjonshemmedes situasjon er handlingsprogrammene. EF har i en årrekke fmansiert disse programmene for støtte til og evaluering av tiltak for å integrere funksjonshemmede i arbeids- og samfunnsliv.
Det første handlingsprogrammet (1983-87)
Det første handlingsprogrammet hadde som hovedmålsetting å påvirke de nasjonale regjeringers politikk overfor funk
sjonshemmede og å spre kunnskaper om nye hjelpemidler og metoder. Programmet hadde tre deler (Svensson 1990):
- Politikk: Forslag til retningslinjer for medlemslandenes politikk på nøkkelområder.
- Teknisk samarbeid: Aktiviteter for å støtte oppfmnelser og utveksling av erfaringer.
- Informasjon; Skape et system for innsamling og spredning av informasjon og dokumentasjon om handikapspørsmål.
På det politiske området var det viktigste resultatet en anbefaling fra Ministerrådet om funksjonshemmedes syssel
setting (se nedenfor).
På det tekniske området ble det dannet et nettverk av distriktsprosjekter som hadde som formål å fremme integra
sjonen av funksjonshemmede i berørte regioner.
Det første handlingsprogrammet for funksjonshemmede fIkk Økonomisk støtte fra EFs sosialfond. Dessuten stilte Kommisjonen opp med eksperter som blant annet arrangerte seminarer for prosjektene (Svensson 1990).
HELlOS I
HELIOS 140 var det andre handlingsprogrammet for funk
sjonshemmede. Ambisjonene hadde steget og målsettingen var nå sosial og økonomisk integrasjon og uavhengighet for alle funksjonshemmede. Programmet fIkk et budsjett på nitten millioner ECU, og denne budsjettrammen ble siden utvidet. 1 tilknytning til programmet fantes en rådgivende komite med representanter fra de tolv medlemslandenes regjeringer. Målsettingen med programmet var tredelt:
Å identifisere nye tilnærminger og tiltak for å bedre koordi
neringen av tiltak for funksjonshemmede personer i med
lemsstatene.
Å legge et fellesskaps element i integreringen av funksjons
hemmede personer gjennom en utveksling av informasjon og erfaringer.
Å forbedre deltakelse på fellesskapsnivå for funksjons
hemmede personer og deres organisasjoner.
HELIOS' ekspertteam har-O utviklet fire nettverk for å utveksle ideer og kunnskaper mellom medlemslandene.
Nettverkene har hovedsaklig fungert gjennom konferanser,
40 HELIOS står for: Handicapped people in the European community Living Independently in an Open Society
71
seminarer, studiebesØk og treningsprogrammer. Følgende nettverk er opprettet under HELlOS 141:
Nettverket for yrkesutdannelse og yrkesmessig rehabilitering
omfatter 50 trenings- eller rehabiliteringssentra.
Nettverket for skoleintegrasjon arbeider med spørsmål om tekniske hjelpemidler, videreutdanning av undervisningsper
sonell og relasjoner mellom lærere, foreldre, funksjonshem
mede elever og andre elever. 21 lokale modellaktivitetet2 for å integrere funksjonshemmede barn og unge i utdannings
systemet er opprettet.
Nettverket for økonomisk integrasjon. Hovedoppgaven innen dette nettverket er å identifisere de ulike individers kapasitet, fmne passende utdanningsprogram og arbeidsplasser både på det åpne marked og i skjermede bedrifter. 27 lokale modell
aktiviteter for å bedre funksjonshemmedes økonomiske inte
grering har blitt opprettet.
Nettverket for sosial integrasjon omfatter 32 lokale prosjekter som har til hensikt å gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve selvstendig i sitt lokalmiljø. Aktivitetene konsentreres om boliger, offentlige bygningers tilgjengelighet og transport.
1 tillegg til nettverkene ble det i forbindelse med HELlOS I opprettet en dokumentasjons- og informasjonsservice.
Utgivelsen av HELIOS magazine startet i 1989. Dette ar
beidet skal spre informasjon om de ulike lands erfaringer. I
41 Beskrivelsen av nettverkenes arbeidsområder er hentet fra Svensson 1990.
42 En lokal modellaktivitet er konsentrert om spesielle tiltak for funks jonshemmede på et lokalt nivå. Man søker å mobilisere og koordinere eksisterende ressurser på lokalnivå på en nyskapende måte. Hovedmålet for hver lokale modellaktivitet er å utvikle og forbedre funksjonshemmedes integrasjon i enten utdannings-, økonomisk- eller sosial sfære (HELlOS
1989/1).
72
forbindelse med HELIOS I ble også databasen HANDYNET opprettet.
Dessuten innledet man et samarbeid på tre andre nøkkel
områder: transport, offentlige bygningers tilgjengelighet og boliger. Dette samarbeidet fortsetter i det tredje handlings
programmet, HELIOS Il.
HELlOS TI
I det sosiale handlingsprogrammet som ledsaget Det sosiale charteret ble det foreslått å vedta et tredje handlingsprogram for funksjonshemmede for perioden 1992-1996. I Oktober 1991 vedtok EF-kommisjonen HELIOS 1143• I skrivende stund (juni 1992) er dette programmet ennå ikke endelig vedtatt, men på Helios' informasjonskontor regner man med at dette programmet vil bli vedtatt når det kommer tilbake fra høring i parlamentet. Programmet er en forlengelse av HELIOS l og har, i likhet med dette programmet, til hensikt å bedre funksjonshemmedes situasjon i fellesskapet. Den økonomiske rammen for perioden er satt til omtrent 370 millioner kroner (46,3 mill. ECU).
Gjennom HELIOS Il ønsker Kommisjonen å styrke den økonomiske og sosiale situasjonen til funksjonshemmede personer i Europa og å fortsette å intensivere arbeidet med en global, helhetlig politikk for å integrere funksjonshemmede personer.
HELIOS Il peker ut fire satsningsområder: funksjonell rehabilitering, integrasjon i utdanningssystemet, økonomisk og sosial integrasjon, samt å arbeide for at funksjonshemme
de kan ha et selvstendig og uavhengig levesett.
I tillegg satser man nå på forebygging og tidlig assistanse, samt tilgang til kreative aktiviteter, sport og turisme. Som for HELIOS I er det fremdeles en viktig målsetting å skape
43 COM(91 ) 350 fmal
73
oppmerksomhet omkring, og å spre infOimasjon om funk
sjonshemninger.
Handlingsprogrammenes betydning
Det er vanskelig å si noe generelt om hvilken betydning HELIOS I har hatt for funksjonshemmedes situasjon innenfor EF (og hvilken betydning HELIOS Il kan komme til å få). I ettertid har programmet blitt kritisert for at det i for stor grad har lagt vekt på å finansiere enkeltstående tiltak i medlems
landene framfor å sørge for en mer helhetlig politikk på tvers av grensene.
De som arbeider med HELIOS legger vekt på at virksom
heten er langsiktig. Det er snakk om å forandre holdninger og lover, noe som er en treg prosess (Svensson 1990). Hvor
dan det fungerer for de enkelte land vil i stor grad avhenge av hvor velutviklet de sosiale systemene er, og hvilke økono
miske ressurser landene har til å føre en progressiv politikk overfor funksjonshemmede.
Svensson (1990) peker på to faremomenter ved å utvikle en politikk for et så variert område som EF-landene er. For det første risikerer man å overse virkeligheten og utforme modeller som ikke er politisk gjennomførbare. For det andre risikerer man å tilpasse kravene til landene med dårligst utviklet politikk på området.
Gjennom å satse på lokale aktiviteter håper HELIOS å skape et realistisk bilde av virkeligheten og hvert enkelt medlemslands muligheter, samtidig som man gjennom å utveksle erfaringer tror man skal kunne høyne bevisstheten og nivået i de landene som henger etter (Svensson 1990).
6.3 HANDYNET
EF finansierer HANDYNET -programmet for utveksling av opplysninger om tekniske hjelpemidler for
funksjons-hemmede. HANDYNET er en database som skal holde orden på de ulike aktivitetene i EF-landene og samle erfaringer som er gjort med å tilrettelegge arbeidsplasser med tekniske hjelpemidler. Databasen inneholder også en kalender over viktige begivenheter i Europa, infonnasjon om nye produkter og tekniske hjelpemidler av interesse. HANDYNEf er opera
tivt fra 1990. Alle vil kunne få tilgang for å få infonnasjon om tjenester som kan hjelpe for deres handikap. Systemet gir funksjonshemmede muligheten til å sammenlikne de ulike tekniske hjelpemidler som er tilgjengelig på det europeiske markedet og velge de billigste og mest passende produkter.
Infonnasjonssystemet skal være tilgjengelig via telefonnettet, og infonnasjonen skal foreligge på alle offisielle EF-språk.
Foruten å hente infonnasjon ut av systemet skal abonnentene også kunne kommunisere med hverandre via elektronisk post.
I 1991 vil HANDYNET prioritere arbeidslivets behov.
Man vil derfor registrere tilrettelagte arbeidsplasser fra alle EF land. Kommersielle og ikke-kommersielle organisasjoner som bistår med tekniske hjelpemidler blir også registrert.
På sikt er det naturlig at HANDYNET åpnes for brukere i andre land enn EF-landene. I HELIOS er man for eksempel svært interessert i det arbeidet som foregår i Norge og Sve
rige på feltet tilrettelagte arbeidsplasser (Rønneberg 1990).
Basis for klassifiseringssystemet i Handynet er det Nordiske Klassifiseringssystemet for tekniske hjelpemidler (Nordisk Råd). Det foreligger allerede et omfattende nordisk arbeid innenfor Nordisk Nemnd for Handikappspørsmål. Det er derfor sannsynligvis ikke aktuelt at Norge går over til EFs HANDYNET-system (Arbeidsgruppen for EF 1992).
HANDYNET skal skape et indre marked for handikap
hjelpemidler. Dette markedet er i dag svært uoversiktlig, men en rasjonalisering og standardisering kan gi bedre kvalitet og lavere priser. I dag kan samme produkt koste mye mer i ett medlemsland enn i et annet. Det er altså et beskyttet marked som gagner selgeren, ikke kjøperen.
75
Kritiske røster har hevdet det motsatte. Kommersielle krefter har fått dominere og HANDYNET kommer først og fremst til å være fordelaktig for produsenter og selgere av hjelpemidler. Dette benektes imidlertid av de ansvarlige (Svensson 1990).
6.4 Transport
I dagens samfunn er det en nødvendighet å være mobil.
Begrenses mobiliteten, begrenses også mulighetene til å delta i arbeidslivet, fritidsaktiviteter og annet sosialt samvær. Et tilfredsstillende transporttilbud er derfor en forutsetning for å oppnå samfunnsmessig likestilling og integrering i samfun
net (St.meld. nr. 92, 1984-85).
Innenfor EF har man også sett nødvendigheten av et tilfredsstillende transporttilbud for funksjonshemmede.44 Personers frie bevegelse er ikke mulig dersom transporten ikke fungerer. I det sosiale handlingsprogrammet som etter
fulgte Det sosiale charteret ble det som nevnt foreslått et direktiv som omhandlet funksjonshemmedes arbeidstakeres transportmuligheter.45 Bakgrunnen for dette var Kommisjo
nens erkjennelse av at selv om alle medlemsstatene har gjort forsøk på å bedre funksjonshemmedes transportmuligheter er det mangel på regelverk for å sikre at alle omfattes av denne type tiltak.
Direktivforslaget om å forbedre mobiliteten og trygg transport for funksjonshemmede arbeidstakere ble vedtatt i Kommisjonen i 1991. Januar 1992 ble det foretatt en endring, og direktivet er nå endelig vedtatt. Direktivet omfatter alle
44 Det foregh generelt en omfattende regulering av transportmarkedet i EF. Allerede i Romatraktaten (inncr vi bestemmelser som gjelder transport
politikken. Et Apent transportmarked forutselIer standardisering og harmo
nisering av sikkerhetsbestemmelser.
4S Kom (90) 588 fmal
76
kategorier av arbeidere med redusert mobilitet. Målsettingen med direktivet er ikke å gjøre alle transportmidler tilgjen
gelige for funksjonshemmede arbeidstakere, men å gjøre det mulig for dem å reise trygt enten med offentlig transport eller med tilsvarende midler.46 Dette direktiv forslaget er den eneste juridisk bindende bestemmelsen innenfor EFs regel
verk som er spesielt rettet mot funksjonshemmede.
6.5 Integrering i arbeidslivet
I 1986 vedtok Ministerrådet en anbefaling om sysselsetting av funksjonshemmede.47 Denne anbefalingen oppfordrer medlemslandene til å bruke alle passende midler for å gi funksjonshemmede en muligheten til å få utdannelse og være yrkesaktive. Medlemslandene anbefales å intensivere og eventuelt revidere sin politikk på området etter konsultasjoner med organisasjoner for funksjonshemmede og partene i arbeidslivet. Anbefalingen oppfordrer til å fjerne negativ diskriminering og inneholder videre positive tiltak for å fremme sysselsetting blant funksjonshemmede.
I 1988 kom det en rapport fra Kommisjonen vedrørende gjennomføringen av denne anbefalingen.48 Konklusjonen i denne rapporten er at rådets anbefaling har:
bidratt til en revisjon av de nasjonale foranstaltninger retning av de felles målsettinger i Rådets anbefaling;
46 Direktivet kan ses som forlengelse av et rammedirektiv (89/391/E0F) som omhandler helse og sikkerhet på arbeidsplassen (dette direktivet kalles også EFs arbeidsmiljølov). I artikkel 15 i dette direktivet pålegges arbeids
givere å beskytte særlig utsatte grupper, inkludert funksjonshemmede arbeidstakere, fra farer som spesielt angår dem.
47 86/379/E0F
48 Kom (88) 746 endelig utgave
77
- skapt en referanseramme for de nasjonale foranstaltningene som var under utarbeidelse da henstillingen ble vedtatt;
- stimulert medlemsstatene til å innføre nye tiltak i henstillin
gens ånd.
Horizon
Denne rapporten er imidlertid begrenset til å identifisere hovedprinsippene i medlemslandenes politikk, i forhold til Rådets anbefaling. Den gir ikke en evaluering av de ulike lands nasjonale politikk for å fremme integreringen av funk
sjonshemmede i arbeidslivet.
I juli 1990 la EF-kommisjonen fram et forslag til et program - Horizon - som blant annet skulle støtte den sosiale og yrkesmessige integrasjonen av funksjonshemmede i mindre utviklede regioner. Horizon er også rettet mot andre grupper, som langtidsarbeidsløse og immigranter (HELlOS 1990/6).
Programmet har et budsjett på 180 millioner ECU for treårsperioden 1991-1993. Horizon skal gi støtte til de prog
rammene i medlemslandene som er innrettet på å integrere funksjonshemmede i arbeidslivet. I visse medlemsland er ikke de nasjonale tiltak på dette området tilstrekkelige, men de må kompletteres med tiltak på EF-nivå (Svensson 1 990).
"Funksjonshemmede-seksjonen" av Horizon-programmet skal styrke HELlOS-programmet og Handynet-systemet. Det vil muliggjøre direkte finansiering fra det Europeiske Sosial
fondet og det Europeiske Regionale Utviklingsfondet for programmer som har å gjøre med a) arbeidstrening og syssel
setting for fysisk og mentalt funksjonshemmede; b) tilpasning av infrastrukturen til de spesielle behov funksjonshemmede har (HELlOS 1991/8).
ERGO og strukturfondene
EF har utarbeidet et eget program mot langtidsarbeidsløs
heten - ERGO. I dette programmet nevnes de
funksjonshem-mede som en egen målgruppe. Dette programmet har imidler
tid begrenset økonomisk ramme, og er av langt mindre betydning enn strukturfondene.
EF har opprettet tre strukturfond.49 Gjennom ulike sats
ningsområder skal de tre strukturfondene motvirke tendenser til regionale ulikheter som følger av den økte markedslibera
liseringen (Lødemel 1990). De store økonomiske innsatsene mot arbeidsløsheten skjer gjennom disse fondene. I 1992 disponerer det regionale fondet og sosialfondet over 1 10 milliarder kroner. Sosialfondet har finansiert en rekke tiltak for integrering av funksjonshemmede i arbeidslivet.
6.6 Nasjonal og overnasjonal politikk
EFs politikk overfor funksjonshemmede er et supplement til nasjonale tiltak. Det betyr at vi kan gjøre mer for funksjons
EFs politikk overfor funksjonshemmede er et supplement til nasjonale tiltak. Det betyr at vi kan gjøre mer for funksjons