Kapittel 6 EFs aktivitet overfor funksjonshemmede
6.2 Handlingsprogrammene for funksjonshemmede
Det viktigste instrumentet i arbeidet med å bedre de funk
sjonshemmedes situasjon er handlingsprogrammene. EF har i en årrekke fmansiert disse programmene for støtte til og evaluering av tiltak for å integrere funksjonshemmede i arbeids- og samfunnsliv.
Det første handlingsprogrammet (1983-87)
Det første handlingsprogrammet hadde som hovedmålsetting å påvirke de nasjonale regjeringers politikk overfor funk
sjonshemmede og å spre kunnskaper om nye hjelpemidler og metoder. Programmet hadde tre deler (Svensson 1990):
- Politikk: Forslag til retningslinjer for medlemslandenes politikk på nøkkelområder.
- Teknisk samarbeid: Aktiviteter for å støtte oppfmnelser og utveksling av erfaringer.
- Informasjon; Skape et system for innsamling og spredning av informasjon og dokumentasjon om handikapspørsmål.
På det politiske området var det viktigste resultatet en anbefaling fra Ministerrådet om funksjonshemmedes syssel
setting (se nedenfor).
På det tekniske området ble det dannet et nettverk av distriktsprosjekter som hadde som formål å fremme integra
sjonen av funksjonshemmede i berørte regioner.
Det første handlingsprogrammet for funksjonshemmede fIkk Økonomisk støtte fra EFs sosialfond. Dessuten stilte Kommisjonen opp med eksperter som blant annet arrangerte seminarer for prosjektene (Svensson 1990).
HELlOS I
HELIOS 140 var det andre handlingsprogrammet for funk
sjonshemmede. Ambisjonene hadde steget og målsettingen var nå sosial og økonomisk integrasjon og uavhengighet for alle funksjonshemmede. Programmet fIkk et budsjett på nitten millioner ECU, og denne budsjettrammen ble siden utvidet. 1 tilknytning til programmet fantes en rådgivende komite med representanter fra de tolv medlemslandenes regjeringer. Målsettingen med programmet var tredelt:
Å identifisere nye tilnærminger og tiltak for å bedre koordi
neringen av tiltak for funksjonshemmede personer i med
lemsstatene.
Å legge et fellesskaps element i integreringen av funksjons
hemmede personer gjennom en utveksling av informasjon og erfaringer.
Å forbedre deltakelse på fellesskapsnivå for funksjons
hemmede personer og deres organisasjoner.
HELIOS' ekspertteam har-O utviklet fire nettverk for å utveksle ideer og kunnskaper mellom medlemslandene.
Nettverkene har hovedsaklig fungert gjennom konferanser,
40 HELIOS står for: Handicapped people in the European community Living Independently in an Open Society
71
seminarer, studiebesØk og treningsprogrammer. Følgende nettverk er opprettet under HELlOS 141:
Nettverket for yrkesutdannelse og yrkesmessig rehabilitering
omfatter 50 trenings- eller rehabiliteringssentra.
Nettverket for skoleintegrasjon arbeider med spørsmål om tekniske hjelpemidler, videreutdanning av undervisningsper
sonell og relasjoner mellom lærere, foreldre, funksjonshem
mede elever og andre elever. 21 lokale modellaktivitetet2 for å integrere funksjonshemmede barn og unge i utdannings
systemet er opprettet.
Nettverket for økonomisk integrasjon. Hovedoppgaven innen dette nettverket er å identifisere de ulike individers kapasitet, fmne passende utdanningsprogram og arbeidsplasser både på det åpne marked og i skjermede bedrifter. 27 lokale modell
aktiviteter for å bedre funksjonshemmedes økonomiske inte
grering har blitt opprettet.
Nettverket for sosial integrasjon omfatter 32 lokale prosjekter som har til hensikt å gjøre det mulig for funksjonshemmede å leve selvstendig i sitt lokalmiljø. Aktivitetene konsentreres om boliger, offentlige bygningers tilgjengelighet og transport.
1 tillegg til nettverkene ble det i forbindelse med HELlOS I opprettet en dokumentasjons- og informasjonsservice.
Utgivelsen av HELIOS magazine startet i 1989. Dette ar
beidet skal spre informasjon om de ulike lands erfaringer. I
41 Beskrivelsen av nettverkenes arbeidsområder er hentet fra Svensson 1990.
42 En lokal modellaktivitet er konsentrert om spesielle tiltak for funks jonshemmede på et lokalt nivå. Man søker å mobilisere og koordinere eksisterende ressurser på lokalnivå på en nyskapende måte. Hovedmålet for hver lokale modellaktivitet er å utvikle og forbedre funksjonshemmedes integrasjon i enten utdannings-, økonomisk- eller sosial sfære (HELlOS
1989/1).
72
forbindelse med HELIOS I ble også databasen HANDYNET opprettet.
Dessuten innledet man et samarbeid på tre andre nøkkel
områder: transport, offentlige bygningers tilgjengelighet og boliger. Dette samarbeidet fortsetter i det tredje handlings
programmet, HELIOS Il.
HELlOS TI
I det sosiale handlingsprogrammet som ledsaget Det sosiale charteret ble det foreslått å vedta et tredje handlingsprogram for funksjonshemmede for perioden 1992-1996. I Oktober 1991 vedtok EF-kommisjonen HELIOS 1143• I skrivende stund (juni 1992) er dette programmet ennå ikke endelig vedtatt, men på Helios' informasjonskontor regner man med at dette programmet vil bli vedtatt når det kommer tilbake fra høring i parlamentet. Programmet er en forlengelse av HELIOS l og har, i likhet med dette programmet, til hensikt å bedre funksjonshemmedes situasjon i fellesskapet. Den økonomiske rammen for perioden er satt til omtrent 370 millioner kroner (46,3 mill. ECU).
Gjennom HELIOS Il ønsker Kommisjonen å styrke den økonomiske og sosiale situasjonen til funksjonshemmede personer i Europa og å fortsette å intensivere arbeidet med en global, helhetlig politikk for å integrere funksjonshemmede personer.
HELIOS Il peker ut fire satsningsområder: funksjonell rehabilitering, integrasjon i utdanningssystemet, økonomisk og sosial integrasjon, samt å arbeide for at funksjonshemme
de kan ha et selvstendig og uavhengig levesett.
I tillegg satser man nå på forebygging og tidlig assistanse, samt tilgang til kreative aktiviteter, sport og turisme. Som for HELIOS I er det fremdeles en viktig målsetting å skape
43 COM(91 ) 350 fmal
73
oppmerksomhet omkring, og å spre infOimasjon om funk
sjonshemninger.
Handlingsprogrammenes betydning
Det er vanskelig å si noe generelt om hvilken betydning HELIOS I har hatt for funksjonshemmedes situasjon innenfor EF (og hvilken betydning HELIOS Il kan komme til å få). I ettertid har programmet blitt kritisert for at det i for stor grad har lagt vekt på å finansiere enkeltstående tiltak i medlems
landene framfor å sørge for en mer helhetlig politikk på tvers av grensene.
De som arbeider med HELIOS legger vekt på at virksom
heten er langsiktig. Det er snakk om å forandre holdninger og lover, noe som er en treg prosess (Svensson 1990). Hvor
dan det fungerer for de enkelte land vil i stor grad avhenge av hvor velutviklet de sosiale systemene er, og hvilke økono
miske ressurser landene har til å føre en progressiv politikk overfor funksjonshemmede.
Svensson (1990) peker på to faremomenter ved å utvikle en politikk for et så variert område som EF-landene er. For det første risikerer man å overse virkeligheten og utforme modeller som ikke er politisk gjennomførbare. For det andre risikerer man å tilpasse kravene til landene med dårligst utviklet politikk på området.
Gjennom å satse på lokale aktiviteter håper HELIOS å skape et realistisk bilde av virkeligheten og hvert enkelt medlemslands muligheter, samtidig som man gjennom å utveksle erfaringer tror man skal kunne høyne bevisstheten og nivået i de landene som henger etter (Svensson 1990).
6.3 HANDYNET
EF finansierer HANDYNET -programmet for utveksling av opplysninger om tekniske hjelpemidler for
funksjons-hemmede. HANDYNET er en database som skal holde orden på de ulike aktivitetene i EF-landene og samle erfaringer som er gjort med å tilrettelegge arbeidsplasser med tekniske hjelpemidler. Databasen inneholder også en kalender over viktige begivenheter i Europa, infonnasjon om nye produkter og tekniske hjelpemidler av interesse. HANDYNEf er opera
tivt fra 1990. Alle vil kunne få tilgang for å få infonnasjon om tjenester som kan hjelpe for deres handikap. Systemet gir funksjonshemmede muligheten til å sammenlikne de ulike tekniske hjelpemidler som er tilgjengelig på det europeiske markedet og velge de billigste og mest passende produkter.
Infonnasjonssystemet skal være tilgjengelig via telefonnettet, og infonnasjonen skal foreligge på alle offisielle EF-språk.
Foruten å hente infonnasjon ut av systemet skal abonnentene også kunne kommunisere med hverandre via elektronisk post.
I 1991 vil HANDYNET prioritere arbeidslivets behov.
Man vil derfor registrere tilrettelagte arbeidsplasser fra alle EF land. Kommersielle og ikke-kommersielle organisasjoner som bistår med tekniske hjelpemidler blir også registrert.
På sikt er det naturlig at HANDYNET åpnes for brukere i andre land enn EF-landene. I HELIOS er man for eksempel svært interessert i det arbeidet som foregår i Norge og Sve
rige på feltet tilrettelagte arbeidsplasser (Rønneberg 1990).
Basis for klassifiseringssystemet i Handynet er det Nordiske Klassifiseringssystemet for tekniske hjelpemidler (Nordisk Råd). Det foreligger allerede et omfattende nordisk arbeid innenfor Nordisk Nemnd for Handikappspørsmål. Det er derfor sannsynligvis ikke aktuelt at Norge går over til EFs HANDYNET-system (Arbeidsgruppen for EF 1992).
HANDYNET skal skape et indre marked for handikap
hjelpemidler. Dette markedet er i dag svært uoversiktlig, men en rasjonalisering og standardisering kan gi bedre kvalitet og lavere priser. I dag kan samme produkt koste mye mer i ett medlemsland enn i et annet. Det er altså et beskyttet marked som gagner selgeren, ikke kjøperen.
75
Kritiske røster har hevdet det motsatte. Kommersielle krefter har fått dominere og HANDYNET kommer først og fremst til å være fordelaktig for produsenter og selgere av hjelpemidler. Dette benektes imidlertid av de ansvarlige (Svensson 1990).
6.4 Transport
I dagens samfunn er det en nødvendighet å være mobil.
Begrenses mobiliteten, begrenses også mulighetene til å delta i arbeidslivet, fritidsaktiviteter og annet sosialt samvær. Et tilfredsstillende transporttilbud er derfor en forutsetning for å oppnå samfunnsmessig likestilling og integrering i samfun
net (St.meld. nr. 92, 1984-85).
Innenfor EF har man også sett nødvendigheten av et tilfredsstillende transporttilbud for funksjonshemmede.44 Personers frie bevegelse er ikke mulig dersom transporten ikke fungerer. I det sosiale handlingsprogrammet som etter
fulgte Det sosiale charteret ble det som nevnt foreslått et direktiv som omhandlet funksjonshemmedes arbeidstakeres transportmuligheter.45 Bakgrunnen for dette var Kommisjo
nens erkjennelse av at selv om alle medlemsstatene har gjort forsøk på å bedre funksjonshemmedes transportmuligheter er det mangel på regelverk for å sikre at alle omfattes av denne type tiltak.
Direktivforslaget om å forbedre mobiliteten og trygg transport for funksjonshemmede arbeidstakere ble vedtatt i Kommisjonen i 1991. Januar 1992 ble det foretatt en endring, og direktivet er nå endelig vedtatt. Direktivet omfatter alle
44 Det foregh generelt en omfattende regulering av transportmarkedet i EF. Allerede i Romatraktaten (inncr vi bestemmelser som gjelder transport
politikken. Et Apent transportmarked forutselIer standardisering og harmo
nisering av sikkerhetsbestemmelser.
4S Kom (90) 588 fmal
76
kategorier av arbeidere med redusert mobilitet. Målsettingen med direktivet er ikke å gjøre alle transportmidler tilgjen
gelige for funksjonshemmede arbeidstakere, men å gjøre det mulig for dem å reise trygt enten med offentlig transport eller med tilsvarende midler.46 Dette direktiv forslaget er den eneste juridisk bindende bestemmelsen innenfor EFs regel
verk som er spesielt rettet mot funksjonshemmede.
6.5 Integrering i arbeidslivet
I 1986 vedtok Ministerrådet en anbefaling om sysselsetting av funksjonshemmede.47 Denne anbefalingen oppfordrer medlemslandene til å bruke alle passende midler for å gi funksjonshemmede en muligheten til å få utdannelse og være yrkesaktive. Medlemslandene anbefales å intensivere og eventuelt revidere sin politikk på området etter konsultasjoner med organisasjoner for funksjonshemmede og partene i arbeidslivet. Anbefalingen oppfordrer til å fjerne negativ diskriminering og inneholder videre positive tiltak for å fremme sysselsetting blant funksjonshemmede.
I 1988 kom det en rapport fra Kommisjonen vedrørende gjennomføringen av denne anbefalingen.48 Konklusjonen i denne rapporten er at rådets anbefaling har:
bidratt til en revisjon av de nasjonale foranstaltninger retning av de felles målsettinger i Rådets anbefaling;
46 Direktivet kan ses som forlengelse av et rammedirektiv (89/391/E0F) som omhandler helse og sikkerhet på arbeidsplassen (dette direktivet kalles også EFs arbeidsmiljølov). I artikkel 15 i dette direktivet pålegges arbeids
givere å beskytte særlig utsatte grupper, inkludert funksjonshemmede arbeidstakere, fra farer som spesielt angår dem.
47 86/379/E0F
48 Kom (88) 746 endelig utgave
77
- skapt en referanseramme for de nasjonale foranstaltningene som var under utarbeidelse da henstillingen ble vedtatt;
- stimulert medlemsstatene til å innføre nye tiltak i henstillin
gens ånd.
Horizon
Denne rapporten er imidlertid begrenset til å identifisere hovedprinsippene i medlemslandenes politikk, i forhold til Rådets anbefaling. Den gir ikke en evaluering av de ulike lands nasjonale politikk for å fremme integreringen av funk
sjonshemmede i arbeidslivet.
I juli 1990 la EF-kommisjonen fram et forslag til et program - Horizon - som blant annet skulle støtte den sosiale og yrkesmessige integrasjonen av funksjonshemmede i mindre utviklede regioner. Horizon er også rettet mot andre grupper, som langtidsarbeidsløse og immigranter (HELlOS 1990/6).
Programmet har et budsjett på 180 millioner ECU for treårsperioden 1991-1993. Horizon skal gi støtte til de prog
rammene i medlemslandene som er innrettet på å integrere funksjonshemmede i arbeidslivet. I visse medlemsland er ikke de nasjonale tiltak på dette området tilstrekkelige, men de må kompletteres med tiltak på EF-nivå (Svensson 1 990).
"Funksjonshemmede-seksjonen" av Horizon-programmet skal styrke HELlOS-programmet og Handynet-systemet. Det vil muliggjøre direkte finansiering fra det Europeiske Sosial
fondet og det Europeiske Regionale Utviklingsfondet for programmer som har å gjøre med a) arbeidstrening og syssel
setting for fysisk og mentalt funksjonshemmede; b) tilpasning av infrastrukturen til de spesielle behov funksjonshemmede har (HELlOS 1991/8).
ERGO og strukturfondene
EF har utarbeidet et eget program mot langtidsarbeidsløs
heten - ERGO. I dette programmet nevnes de
funksjonshem-mede som en egen målgruppe. Dette programmet har imidler
tid begrenset økonomisk ramme, og er av langt mindre betydning enn strukturfondene.
EF har opprettet tre strukturfond.49 Gjennom ulike sats
ningsområder skal de tre strukturfondene motvirke tendenser til regionale ulikheter som følger av den økte markedslibera
liseringen (Lødemel 1990). De store økonomiske innsatsene mot arbeidsløsheten skjer gjennom disse fondene. I 1992 disponerer det regionale fondet og sosialfondet over 1 10 milliarder kroner. Sosialfondet har finansiert en rekke tiltak for integrering av funksjonshemmede i arbeidslivet.
6.6 Nasjonal og overnasjonal politikk
EFs politikk overfor funksjonshemmede er et supplement til nasjonale tiltak. Det betyr at vi kan gjøre mer for funksjons
hemmede enn det som fastsettes gjennom EFs bestemmelser.
Hittil har EFs politikk på dette området først og fremst vært rettet mot utveksling av erfaringer og infonnasjon, men på lang sikt ønsker man større politisk koordinering. Det er ikke snakk om noen harmonisering av dette politikkområdet.
I EF har samarbeidet om politikk overfor funksjonshem
mede kommet betydelig kortere enn det nordiske samarbei
det. Når det gjelder HELIOS er programmet såpass generelt at det er vanskelig å se om det bygger på de samme prinsip
per som Regjeringens Handlingsplan for funksjonshemmede 1990-93 (Arbeidsgruppen for EF 1992). Det er derfor lite sannsynlig at de overnasjonale tiltakene på handikap-området vil få direkte konsekvenser for funksjonshemmede i Norge.
Ved et EF-medlemsskap vil Norge imidlertid kunne søke midler fra EFs programmer for funksjonshemmede, men vi må selvfølgelig også være med å betale.
49 Det europeiske utviklings- og garantifondet for landbruket, utvik
lingsseksjonen (EUGLF), Det europeiske fondet for regionalutvikling (EFRU) og det europeiske sosialfondet (ESF).
79
IKæJ[p)n�lt®n 7J
Funksjonshemmede
og europeisk integrasjon
I denne rapporten har vi sammenliknet situasjonen til funk
sjonshemmede i Norge med situasjonen til funksjonshemme
de i fire sentrale EF-land. Vi finner både likheter og forskjel
ler når det gjelder funksjonshemmedes arbeids- og trygde
rettigheter.
Det er ikke mulig å finne eksakte tall på antall personer med funksjonshemning i hvert av de fem landene. Definisjo
ner og registreringsmetodene er ulike. Det er imidlertid ingen grunn til å anta at antallet personer med funksjonshemninger er særlig forskjellig i landene, gitt at man la samme defini
sjon til grunn for målingen.
Definisjonene brukes til mer enn å bestemme hvor mange som er funksjonshemmede i hvert land. De brukes også til å avgrense en målgruppe for spesielle tiltak og rettigheter. Når det gjelder funksjonshemmedes sosiale rettigheter (her; rett til uføretrygd) medfører definisjonsforskjellene at andelen funksjonshemmede som har rett til stønad eller trygd varierer fra land til land. Vi har ikke tall på hvor stor andel funk
sjonshemmede som mottar offentlig trygd i hvert enkelt land, men utformingen av trygdesystemene gjør det vanskeligere å oppfylle kriteriene i Tyskland og Frankrike enn i Norge, Danmark og Storbritannia. Nivået på de universelle grunn
ytelsene er dessuten høyere i Norge og Danmark enn i Stor
britannia.
Når det gjelder funksjonshemmedes posisjon i arbeidslivet er det også vanskelig å skaffe sammenliknbare data. Generelt ser det ut til at funksjonshemmede er undersysselsatt, at de oftere er registrert som arbeidsledige, at de har lavere lØnn og oftere jobber deltid. Denne beskrivelsen av
funksjons-hemmedes arbeidssituasjon går igjen i alle land, og Norge er ikke noe unntak.
Både i Norge og de fire EF-landene har myndighetene iverksatt tiltak for å bedre funksjonshemmedes integrasjon i arbeidslivet. I alle landene finnes det tiltak for å gjøre de funksjonshemmede mer konkurransedyktige på arbeids
markedet, for eksempel yrkesopplæring, jobbtrening og rehabilitering. Det finnes også skjermede arbeidsplasser i alle de fem landene. I Tyskland og Frankrike (og dels Storbritan
nia) har man dessuten satset sterkt på kvoteordninger, for å
"presse" arbeidsgivere til å ansette funksjonshemmede. I Norge og Danmark har man ikke kvoteordninger, her er det mer vanlig å motivere arbeidsgivere til å ansette funksjons
hemmede gjennom lønnssubsidier.so
De nordiske landene framheves ofte som et forbilde når det gjelder integreringen av funksjonshemmede i samfunnet (Svensson 1990). Som vi allerede har nevnt er det vanskelig å vurdere tiltakenes vellykkethet. I tillegg finnes det ikke sammenliknbare evalueringer av de ulike tiltakene som gjør det mulig å avgjøre hvilke av dem som fungerer best.
Europeisk integrasjon - funksjonshemmedes situasjon På hvilken måte kan så den europeiske integrasjonsprosessen få betydning for situasjonen til funksjonshemmede i Norge?
Det er to forhold som gjør det vanskelig å gi sikre svar på et slikt spørsmål. For det første er det svært viktig å huske på at vi ikke snakker om en enhetlig gruppe når vi snakker om funksjonshemmede. Selv om funksjonshemmede kan ha felles interesser som følge av sine funksjonshemninger, kan de ha ulike interesser som menn og kvinner, som gamle og unge, som fysisk og psykisk funksjonshemmede, som byfolk og
SO I alle land finnes det dessuten en rekke tiltak som skal gjøre det enklere for funksjonshemmede å være i lønnet arbeid ved å innføre tekniske hjelpemidler o.l. Disse tiltakene er imidlertid ikke beskrevet i denne rapporten.
8 1
bygdefolk og så videre. Når vi nedenfor beskriver noen av de områdene der den europeiske integrasjonsprosessen kan ha betydning for funksjonshemmede, har vi imidlertid begrenset oss til de felles interessene man kan anta at funksjons
hemmede har, for eksempel i størst mulig grad å ha tilgang til yrkesaktivitet, å ha et tilpasset arbeidsmiljø, å ha tilgang til velferdsytelser og annet. For det andre er den europeiske integrasjonsprosessen nettopp en prosess. Det betyr at vi må forholde oss til mulige konsekvenser av "noe" som er under utvikling. Som vi allerede har nevnt er for eksempel EFs sosiale dimensjon ikk.e ferdigutviklet, og EFs sosialpolitikk vil kanskje være svært forandret om fem-ti år. Etter at Dan
mark stemte nei til Maastricht-avtalen i juni 1992, er fram
tiden til sosialpolitikken blitt enda mer usikker.
Når vi likevel sier noe generelt om hvordan den euro
peiske integrasjonsprosessen kan få betydning for funksjons
hemmede, gjør vi dette med utgangspunkt i hvordan EF er i dag, samtidig som vi tar hensyn til de mest konkrete sig
nalene som er gitt om en videre utvikling.
7.2 Vil EFs handikap bestemmelser integreres i norsk lovverk?
Som vi har sett i denne rapporten er det ikke mange av EFs lover og regler som angår funksjonshemmede spesielt. De bestemmelser som konkret angår funksjonshemmede hører inn under EFs sosiale dimensjon, de er blant annet formulert i Det sosiale charteret og Det sosiale handlingsprogrammet og vil bli inkludert i EØS-avtalen (se kapittel 6), men dette er å regne som politiske erklæringer, ikke som lover og regler.
Den eneste bindende regelen på handikapområdet er et direktivet om å bedre transportmulighetene til funksjons
hemmede (jf. kapittel 6). Dette direktivet er hjemlet i Roma
traktatens paragraf 1 1 8A som omhandler
arbeidsmiljø-spørsmål, og man trekker dermed arbeidsmiljø-begrepet forholdsvis langt. Det fInnes ingen tilsvarende bestemmelse i Norge, siden vi ikke strekker vår arbeidsmiljølovgivning til å omfatte reiser til og fra jobb. I Norge finnes det for øvrig ingen lovreguleringen av transportmuligheter for funksjons
hemmede, bortsett fra når det gjelder skoleskyss.
Det er ikke umiddelbart klart hvilken betydning dette direktivet kan få for funksjonshemmede i Norge. Man må først se hvordan det tolkes. Det kan være vanskelig å relatere direktivet til norske forhold, blant annet fordi man har andre transportordninger i mange EF-land enn i Norge. I en del EF-land har man for eksempel ordninger hvor arbeidsgiver har arbeids ruter som frakter arbeidstakerne til og fra jobb. I EFs direktiv legges det vekt på arbeidsgiveres plikt til å sørge for trygg transport av arbeidstakerne. Tilsvarende forpliktelser kan være vanskelig i Norge, siden det i liten grad påligger arbeidsgiver ansvar for arbeidstakeres transport til og fra jobb.
Samarbeid på handikap-området
EF har for øvrig iverksatt en rekke tiltak for å bedre funk
sjonshemmedes situasjon på arbeidsmarkedet (og i samfunnet for øvrig). Dette gjelder for eksempel handlingsprogrammene for funksjonshemmede (HELIOS) og tiltak for å hindre arbeidsledighet blant funksjonshemmede. Slik disse tiltakene ser ut i dag er de ikke bedre enn tilsvarende norske hand
lingsprogrammer og tiltak. Norske myndigheter har imidlertid sagt at de ønsker å delta i den type samarbeid (Arbeids
lingsprogrammer og tiltak. Norske myndigheter har imidlertid sagt at de ønsker å delta i den type samarbeid (Arbeids