Departementene foreslår å endre helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4,
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1e, barnevernloven § 3-2, opplæringsloven § 15-8, friskoleloven § 3-6 b og krisesenterloven § 4 slik at velferdstjenestenes samarbeidsplikt både i enkeltsaker og utover oppfølgingen av konkrete personer, blir mest mulig
likelydende. Samtidig foreslår departementene å innføre tilsvarende bestemmelser i barnehageloven, familievernkontorloven og introduksjonsloven. Videre foreslår departementene å innføre tilsvarende bestemmelser om samarbeid når det gjelder
opplæring til voksne etter opplæringsloven kapittel 4 A. Departementene foreslår også å innføre en ny § 13 a i sosialtjenesteloven, og ny § 15 a i NAV-loven, som regulerer plikt til samarbeid om tjenestemottakere under 25 år. De foreslåtte reglene om plikt til
samarbeid forutsetter at samarbeidet skal skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt.
Helse og omsorgstjenesteloven
Departementenes forslag til endring av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 viderefører langt på vei gjeldende rett, men bestemmelsen foreslås endret for å tydeliggjøre plikten når det gjelder samarbeid ved ytelse av konkrete helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient eller bruker og samarbeid utover oppfølgingen av konkrete pasienter.
Bestemmelsens overskrift foreslås endret fra dagens "Samarbeid og samhandling" til
"Samarbeid og samordning". Endringen skyldes for det første at det både rettslig og praktisk kan være vanskelig å operere med en klar definisjon eller avgrensning av
begrepene "samarbeid" og "samhandling". For det andre vil begrepet "samordning" være viktig å fremheve i bestemmelsens overskrift som følge av den samordningsplikten som i tredje ledd innføres for pasienter og brukere som har behov for helhetlige og samordnede tjenester, jf. nærmere under punkt 8.3.2 og punkt 8.4.1.
I bestemmelsens andre ledd (som i dag inngår i gjeldende første ledd) foreslås det å tydeliggjøre gjeldende rett om samarbeid ved ytelse av helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient eller bruker. Det foreslås å presisere at de kommunale helse- og
omsorgstjenestene skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et "helhetlig og samordnet tjenestetilbud".
Kommunens plikt til å sørge for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og andre velferdstjenester vil altså inntre dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten eller brukeren et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Den foreslåtte endringen i det som blir bestemmelsens fjerde ledd (som i dag også inngår i gjeldende første ledd) innebærer en delvis utvidelse sammenlignet med gjeldende rett.
Bestemmelsen gjelder samarbeid generelt, altså samarbeid utover ytelse av helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient eller bruker. Forslaget viderefører den plikten kommunen i dag har til å samarbeide med andre tjenesteytere for at kommunen skal kunne ivareta sine oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven. I tillegg foreslås det å lovfeste en motsvarende plikt for kommunen til å samarbeide med andre tjenesteytere for at disse skal kunne ivareta sine oppgaver etter lov eller forskrift.
Samarbeid som kun skjer innenfor den kommunale helse- og omsorgstjenesten, må primært sees i sammenheng med samarbeidsplikten som følger av forsvarlighetskravet etter loven § 4-1 første ledd bokstav a og forsvarlighetsplikten etter helsepersonelloven § 4, jf. ovenfor.
Spesialisthelsetjenesteloven
I likhet med endringene i helse- og omsorgstjenesteloven foreslås
spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 e endret for å tydeliggjøre plikten til samarbeid ved ytelse av konkrete helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient og plikten til samarbeid utover oppfølgingen av konkrete pasienter. I likhet med det som foreslås for helse- og omsorgstjenesteloven, foreslår departementene å endre bestemmelsens overskrift fra dagens "Samarbeid og samhandling" til "Samarbeid", jf. ovenfor om begrunnelsen for slik endring.
Det foreslås at bestemmelsens første ledd skal gjelde samarbeid ved ytelse av konkrete helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient. Etter forslaget skal det regionale
helseforetaket sørge for samarbeid med kommunale, fylkeskommunale og statlige organer og andre tjenesteytere, dersom samarbeid er nødvendig for å gi pasienten et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samarbeidsplikten knyttet til den enkelte pasient må sees i sammenheng med plikten spesialisthelsetjenesten har til å tilby forsvarlige tjenester, herunder at den enkelte pasient gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud, jf.
spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og helsepersonells forsvarlighetsplikt etter helsepersonelloven § 4, jf. omtalen ovenfor.
I bestemmelsens andre ledd foreslås det å regulere samarbeid som ikke gjelder ytelse av helse- og omsorgstjenester til den enkelte pasient. For det første foreslås det at det
regionale helseforetaket skal legge til rette for samarbeid mellom ulike helseforetak innad i det regionale helseforetaket, med andre regionale helseforetak, fylkeskommuner,
kommuner og andre tjenesteytere for å tilby eller yte tjenester omfattet av
spesialisthelsetjenesteloven. Forslaget er langt på vei en videreføring av gjeldende rett.
Det foreslås å presisere at det regionale helseforetakets ansvar innebærer en plikt til å legge til rette for samarbeid med andre kommunale, fylkeskommunale eller statlige organer og andre tjenesteytere for at disse skal kunne ivareta sine oppgaver etter lov eller forskrift. Dette innebærer en endring sammenlignet med gjeldende rett.
Barnevernloven
Departementene foreslår å harmonisere samarbeidsbestemmelsen i barnevernloven § 3-2 slik at vilkårene for samarbeid blir de samme som for de øvrige velferdstjenestene.
Forslaget innebærer at det vil fremgå direkte av bestemmelsen at barneverntjenesten har plikt til å samarbeide både i enkeltsaker og uten at samarbeidet er knyttet til oppfølgingen av et bestemt barn. I tillegg foreslår departementene at samarbeidsplikten som ikke er knyttet til oppfølgingen av enkeltbarn, utvides til å gjelde der samarbeid er nødvendig for at andre velferdstjenester skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver.
Departementenes forslag til endringer viderefører langt på vei gjeldende rett, men bestemmelsen foreslås endret for å tydeliggjøre plikten når det gjelder samarbeid ved ytelse av konkrete tjenester til det enkelte barn og samarbeid utover oppfølgingen av konkrete barn.
I bestemmelsens andre ledd foreslås det å tydeliggjøre gjeldende rett om samarbeid ved ytelse av tjenester til konkrete barn og familier. Det foreslås å presisere at
barnevernstjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere dersom samarbeid er nødvendig for å gi barnet et "helhetlig og samordnet tjenestetilbud".
Den foreslåtte endringen i det som blir bestemmelsens fjerde ledd innebærer en delvis utvidelse sammenlignet med gjeldende rett. Bestemmelsen gjelder samarbeid generelt, altså samarbeid utover ytelse av tjenester til det enkelte barn. Forslaget viderefører den plikten barnevernstjenesten i dag har til å samarbeide med andre tjenesteytere for å kunne ivareta sine egne oppgaver etter barnevernloven. I tillegg foreslås det å lovfeste en plikt for barnevernstjenesten til å samarbeide med andre tjenesteytere for at disse skal kunne ivareta sine oppgaver etter lov eller forskrift.
Bestemmelsens overskrift foreslås videre endret til "Samarbeid og samordning".
Det vises til høringsnotatet med forslag til ny barnevernlov hvor Barne- og
familiedepartementet foreslo å rendyrke samarbeidsplikten i § 3-2. Forslaget innebærer at gjeldende første ledd første punktum om barneverntjenestens medvirkningsplikt og gjeldende andre ledd andre punktum om barneverntjenestens plikt til å delta i kommunal planlegging, oppheves.
Når det gjelder den særskilte planleggingsplikten viste Barne- og familiedepartementet til at barneverntjenesten allerede har en plikt til å delta i kommunenes generelle
oppgaveløsning og planleggingsvirksomhet når det berører deres saksfelt, jf. plan- og bygningsloven § 3-2. Dagens bestemmelse i barnevernloven kan derfor sies delvis å
innebære dobbeltregulering av barneverntjenestens ansvar for å delta i kommunens planleggingsvirksomhet.
Departementene forslår å oppheve den særskilte planleggingsplikten i dette
høringsnotatet. Dette innebærer at barnevernloven § 3-2 andre ledd andre punktum oppheves.
Det bemerkes at forslaget om å oppheve medvirkningsplikten i barnevernloven § 3-2 første ledd første punktum vil bli fulgt opp i forbindelse med ny barnevernlov.
Barnehageloven
Departementene foreslår å lovfeste i barnehageloven § 2 b at barnehagen har plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester både i enkeltsaker og utover oppfølgingen av konkrete barn, på samme vilkår som de andre velferdstjenestene.
Departementene foreslår å endre overskriften i barnehageloven § 21, det vil si
barnehageloven § 45 fra 1. januar 2021, til "Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten". Departementene foreslår videre noen språklige endringer i ordlyden for at bestemmelsen skal bli lik bestemmelsene i de andre sektorlovene.
Departementene foreslår å fjerne bestemmelsen i barnehageloven § 21, det vil si barnehageloven § 45 fra 1. januar 2021, første ledd første punktum om at
barnehagepersonalet skal gi sosialtjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten bistand i klientsaker. Dette for å unngå dobbeltregulering.
Opplæringsloven og friskoleloven
Departementene foreslår å harmonisere samarbeidsbestemmelsene i opplæringsloven § 15-8 og friskoleloven § 3-6 b, slik at vilkårene for samarbeid blir de samme som for de øvrige velferdstjenestene. I tillegg foreslår departementene å utvide samarbeidsplikten til å
omfatte samarbeid med fylkeskommunale og statlige organer. Departementene foreslår videre at de som gir opplæring til voksne etter opplæringsloven kapittel 4 A skal ha en tilsvarende plikt til å samarbeide med andre velferdstjenester.
Departementene foreslår å inkludere skolefritidsordningen og pedagogisk-psykologisk tjeneste i samarbeidsbestemmelsene i opplæringsloven. Når det gjelder friskoleloven, er det ikke foreslått en tilsvarende samarbeidsplikt for skolefritidsordningen siden dette ikke er en lovpålagt oppgave etter friskoleloven.
Når det gjelder bestemmelsene i opplæringsloven § 15-3 og friskoleloven § 7-4 om oppmerksomhetsplikt og opplysningsplikt til barneverntjenesten, foreslår departementene en endring som skal gjøre at pliktene omfatter alle som utfører tjenester eller arbeid etter disse lovene. Bestemmelsen i opplæringsloven § 15-3 vil etter forslaget gjelde for alle som utfører tjenester eller arbeid i skolen, leksehjelpordningen, skolefritidsordningen, oppfølgingstjenesten, voksenopplæringen og pedagogisk-psykologisk tjeneste. Videre vil bestemmelsen omfatte enkelte ansatte i lærebedrifter, for eksempel instruktøren og den
faglige lederen. Bestemmelsen i friskoleloven § 7-4 vil etter forslaget gjelde for alle som utfører tjenester eller arbeid i skolen, leksehjelpordningen og skolefritidsordningen.
Departementene foreslår å endre bestemmelsene i opplæringsloven § 15-4 og
friskoleloven § 7-4 slik at de omfatter forhold som kan føre til tiltak fra den kommunale helse og omsorgstjenesten. Departementene foreslår å endre overskriften i
opplæringsloven § 15-4 og friskoleloven § 7-5 til "Opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten og sosialtjenesten". Departementene foreslår at bestemmelsen i opplæringsloven § 15-4 og friskoleloven § 7-5 skal omfatte alle som utfører tjenester eller arbeid etter loven.
Departementene foreslår å fjerne bestemmelsen i opplæringsloven § 15-4 og friskoleloven
§ 7-5 første punktum om at personalet skal gi råd og veiledning til sosialtjenesten i klientsaker. Dette for å unngå dobbeltregulering.
Sosialtjenesteloven og NAV-loven
Departementene foreslår å lovfeste en ny samarbeidsbestemmelse i sosialtjenesteloven
§ 13 a som skal gjelde i enkeltsaker og utover oppfølgingen av konkrete personer, og slik at plikt til samarbeid også skal gjelde der samarbeid er nødvendig for at andre tjenester skal kunne løse sine lovpålagte oppgaver. Videre foreslår departementene å innføre en plikt for NAV-kontoret til å samarbeide med andre velferdstjenester både i enkeltsaker og utover oppfølgingen av konkrete brukere i ny § 15 a i NAV-loven. Endringene skal gjelde barn og unge under 25 år.
Krisesenterloven
Departementene foreslår å endre § 4 om samordning, og harmonisere bestemmelsen med samarbeidspliktene som foreslås for de andre velferdstjenestene. Bestemmelsen vil pålegge kommunene å sørge for at krisesentrene samarbeider med de andre
velferdstjenestene i og utenfor enkeltsaker. Departementene foreslår en ny § 6 a som pålegger alle som utfører tjeneste eller arbeid etter krisesenterloven, en
oppmerksomhetsplikt. Denne plikten gjelder forhold som bør føre til tiltak fra
sosialtjenesten eller helse- og omsorgstjenesten. I tillegg foreslås det at krisesentertilbudet skal få en plikt til å gi disse opplysningene videre til sosialtjenesten eller helse- og
omsorgstjenesten, så lenge det gjøres etter samtykke, eller uten hinder av taushetsplikten.
Familievernkontorloven
Departementene foreslår å innføre en plikt for familieverntjenesten til å samarbeide med andre velferdstjenester både i enkeltsaker og utover oppfølgingen av konkrete brukere i ny
§ 1 a, med de avgrensningene som departementene ellers foreslår.
Introduksjonsloven
Departementene foreslår å innføre en ny § 26 a i introduksjonsloven med plikt for kommunen til å sørge for samarbeid med andre velferdstjenester både i enkeltsaker og
utover oppfølgingen av konkrete deltakere, med de avgrensingene som departementene ellers foreslår. Samarbeidsplikten foreslås lagt til kommunen, siden det er kommunen som er ansvarlig for å sørge for introduksjonsprogram. Det foreslås at samarbeidsplikten begrenses til å gjelde overfor deltakere i introduksjonsprogram.
7 Lovpålagte samarbeidsavtaler
7.1 Innledning
I dette kapitlet diskuterer departementene om den eksisterende ordningen med lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommunal helse- og omsorgstjeneste og
spesialisthelsetjenesten, bør utvides til å omfatte tjenester til barn og unge med behov for tjenester fra begge nivåer. Videre diskuteres om det bør innføres en liknende ordning for andre velferdstjenesteområder.