Innledende merknader
Forslaget til ny forskrift viderefører i stor grad det materielle og prosessuelle innholdet i gjeldende forskrifter om individuell plan som er hjemlet i helse- og
omsorgstjenestelovgivningen og i lovgivningen i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), jf. henholdsvis forskrift 16. desember 2011 nr. 1256 om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator (i det videre omtalt som helse- og
omsorgstjenesteforskriften) og forskrift 19. november 2010 nr. 1462 om individuell plan i arbeids- og velferdsforvaltningen (i det videre omtalt som NAV-forskriften). Det foreslås imidlertid enkelte begrepsmessige og tekniske endringer.
Som nevnt er det ikke fastsatt forskrift om individuell plan med hjemmel i barnevernloven. Forskriften innebærer slik sett noe nytt for barneverntjenesten.
Departementene vil imidlertid påpeke at det av barnevernloven § 3-2 a allerede fremgår at barneverntjenesten har en plikt til å utarbeide individuell plan og plikt til å samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra. Forslaget til ny felles forskrift vil derfor i hovedsak innebære en utdyping eller tydeliggjøring av den allerede lovpålagte plikten.
Forskriftsforslaget forutsetter at de lovendringer som ellers foreslås i høringsnotatet, gjennomføres.
Til § 1 Formål
Formålsbestemmelsen baserer seg i all hovedsak på formålsangivelsene som fremgår av helse- og omsorgstjenesteforskriften § 1 og NAV-forskriften § 2. Bestemmelsen er gitt en utforming som bygger på sistnevnte bestemmelse, samtidig som det er gjort enkelte språklige og tekniske endringer som ikke innebærer endring av materiell art.
I formålsbestemmelsen presiseres at formålet skal være førende både når det gjelder utarbeidelse av individuell plan og bruk av en individuell plan. Dette innebærer en endring sammenlignet med gjeldende forskrifter som primært retter seg mot utarbeidelse av individuell plan. Departementene legger imidlertid til grunn at dette i all hovedsak er en tydeliggjøring av gjeldende rett fremfor en materiell utvidelse.
Til § 2 Virkeområde
Bestemmelsen gjengir og viser til de bestemmelser som hjemler dagens forskrifter om individuell plan, jf. bestemmelsens bokstav a) og bokstav b). Virkeområdet i dagens forskrifter fremgår av henholdsvis helse- og omsorgstjenesteforskriften § 2 andre ledd og NAV-forskriften § 1.
Bestemmelsens bokstav c) er ny og er en konsekvens av at forskriften også skal gjelde overfor barneverntjenesten. Det vises til barnevernloven § 3-2a.
Til § 3 Definisjoner
Bestemmelsen definerer i bokstavene a) – d) hva som i forskriften skal forstås med begrepene "velferdstjenester", "velferdstjenesten", "tjenesteyter" og "tjenestemottaker".
Til § 4 Tjenestemottakerens rettigheter
I første ledd presiseres den enkelte tjenestemottakers rett til å få utarbeidet individuell plan til å gjelde for den som har "behov for langvarige og koordinerte tjenester og
deltakere i kvalifiseringsprogram". Slikt vilkår for å utløse rett til individuell plan fremgår også av de velferdstjenestelover som bestemmelsen viser til.
Bestemmelsens første ledd tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 16 første ledd første punktum og NAV-forskriften § 4 første ledd.
Andre ledd presiserer den enkeltes rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan og at det skal legges til rette for dette. Bestemmelsen må sees i sammenheng med forskriften § 5 hvor det fremgår at individuell plan ikke skal opprettes uten etter samtykke.
Bestemmelsens andre ledd tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 16 første ledd andre punktum og NAV-forskriften § 4 andre ledd.
Barns rett til informasjon, medvirkning mv. fremgår av forskriften tredje ledd. Av
bestemmelsens første punktum fremgår at barn har rett til å medvirke i alle faser i arbeidet med individuell plan. Det gjelder ingen konkret aldersgrense for slik rett til medvirkning, men det fremgår at retten gjelder for barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter.
Av bestemmelsens andre punktum fremgår at barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon, og at barnet skal gis mulighet til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter. At barnet har rett til å bli lyttet til i spørsmål om individuell plan, og at barnets synspunkter skal vektlegges, følger av bestemmelsens tredje punktum. Barnets synspunkter skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet.
Bestemmelsens tredje ledd er ny sammenlignet med helse- og omsorgstjenesteforskriften og NAV-forskriften som ikke inneholder egne bestemmelser om barns rett til informasjon, medvirkning og rett til å få sine synspunkter vektlagt. For helse- og
omsorgstjenestelovgivningens del er det imidlertid gitt egne bestemmelser om dette i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 3 og kapittel 4, jf. også loven § 6-5. For barneverntjenestens del fremgår det av barnevernloven § 1-6 og § 6-3.
I fjerde ledd presiseres at pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det.
Bestemmelsens fjerde ledd tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 16 første ledd tredje punktum og NAV-forskriften § 4 andre ledd andre punktum.
I femte ledd presiseres at den individuelle planen i seg selv ikke gir tjenestemottakeren større rett til tjenester enn det som følger av det øvrige regelverket. Hvilken rett til tjenester den enkelte har må avgjøres ut fra aktuelle velferdstjenestelov, jf. for eksempel pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a og § 2-1 b.
Bestemmelsens femte ledd tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 16 tredje ledd og NAV-forskriften § 4 tredje ledd.
Til § 5 Samtykke
Bestemmelsen bygger på at individuell plan er en frivillig ordning og presiserer at slik plan ikke skal utarbeides uten samtykke, enten fra tjenestemottakeren selv eller fra den som kan samtykke på vegne av tjenestemottakeren.
Nærmere regler for når tjenestemottakeren selv kan samtykke eller når noen andre må samtykke på vegne av tjenestemottageren, må avgjøres ut fra aktuelle velferdstjenestelov.
For helse- og omsorgstjenestens del er det gitt detaljerte regler om samtykke til helsehjelp i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4. Disse reglene vil få anvendelse også ved spørsmål om samtykke til individuell plan.
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 17 og NAV-forskriften § 5.
Til § 6 Plikt til å igangsette arbeid med individuell plan
Av bestemmelsens første punktum fremgår at både kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen, helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten har en
selvstendig plikt til å sørge for at arbeidet med individuell plan igangsettes. Bestemmelsen skal forhindre situasjoner hvor arbeide med individuell plan ikke igangsettes fordi ulike velferdstjenestene antar at andre velferdstjenester er nærmere til å igangsette arbeidet.
Av bestemmelsens andre punktum fremgår at velferdstjenestenes selvstendige plikt til å igangsette arbeidet gjelder uavhengig av om velferdstjenesten er kjent med at
tjenestemottakeren mottar eller har mottatt bistand fra andre deler av tjenesteapparatet.
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 17 og NAV-forskriften § 6 første ledd andre og tredje punktum.
Til § 7 Ansvar for individuell plan
Bestemmelsen regulerer ansvar for utarbeidelse og oppfølging av individuell plan der hvor tjenestemottakeren har behov for tjenester fra kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten.
Når det gjelder ansvar for utarbeidelse av individuell plan i situasjoner der hvor
tjenestemottakeren kun mottar helse- og omsorgstjenester, altså tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og etter spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven, reguleres dette i forskriften § 8.
I bestemmelsens første ledd pålegges en plikt til å avtale hvilken velferdstjeneste som skal ha hovedansvaret for utarbeidelse og oppfølgning av den individuelle planen i situasjoner hvor tjenestemottakeren har behov for tjenester fra kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten.
Det fremgår at vilkårene for å utarbeide individuell plan må være oppfylt for at plikten skal inntre.
Presiseringen i bestemmelsens andre punktum om at kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere eller etater som tjenestemottakeren har behov for tjenester fra, følger for så vidt av de lovpålagte plikter til samarbeid som allerede gjelder eller som vil bli innført som følge av lovendringer i dette høringsnotatet. Presiseringen tas likevel med av pedagogiske grunner for å gjøre det klart at samarbeidsplikten også gjelder overfor tjenesteytere eller etater som ikke selv har plikt til å utarbeide individuell plan.
Andre ledd regulerer situasjoner hvor det oppstår uklarhet eller uenighet om hvilken velferdstjeneste som skal ha hovedansvaret for utarbeidelse og oppfølging av den individuelle planen. Det fremgår at kommunen i slike situasjoner skal avklare hvilken velferdstjeneste som skal ha hovedansvaret og det vises til den adgang som kommunen i tråd med forslag i dette høringsnotatet skal få til å bestemme hvilken tjenesteyter som skal samordne tjenestetilbudet når en pasient eller bruker trenger helhetlige og samordnende tjenester.
Bestemmelsens tredje ledd presiserer at individuell plan skal holdes oppdatert og at det kun skal utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker. Alle som deltar i arbeidet med individuell plan har en selvstendig plikt til å bidra til at planen til enhver tid er oppdatert, jf. blant annet forskriften § 9 som angir hva individuell plan skal inneholde.
Den tjenesteyter som etter første eller andre ledd har hovedansvar for den individuelle planen vil imidlertid også ha et hovedansvar for å påse at planen er oppdatert og sørge for
innarbeidelse av nye opplysninger eller endringer i planen som følge innspill fra andre tjenesteytere.
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 18 første, andre, fjerde og femte ledd og NAV-forskriften § 6 første ledd første og andre punktum og andre ledd.
Til § 8 Ansvar for individuell plan ved ytelse av helse- og omsorgstjenester Bestemmelsen regulerer ansvar for utarbeidelse av individuell plan der hvor
tjenestemottakeren kun mottar helse- og omsorgstjenester, altså tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og etter spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven.
Når det gjelder ansvar for utarbeidelse og oppfølging av individuell plan i situasjoner der hvor tjenestemottakeren har behov for tjenester fra kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten, reguleres dette i forskriften § 7.
Bestemmelsens første ledd første punktum presiserer at kommunen skal sørge for at det blir utarbeidet en individuell plan, og at planarbeidet koordineres, i de situasjoner hvor tjenestemottakeren har behov for tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven og etter spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven. Denne ansvarsplasseringen fremgår også av de lovbestemmelser som det henvises til. Også for disse situasjonene fremgår at vilkårene for å utarbeide individuell plan må være oppfylt for at plikten skal inntre.
Når bestemmelsen slår fast at kommunen skal sørge for at individuell plan utarbeides, adskiller dette seg fra den situasjon som er regulert i forskriften § 7 andre ledd hvor det fremgår at kommunen skal avklare hvilken velferdstjeneste som skal ha hovedansvaret for individuell plan dersom det er uklarhet eller uenighet om hvilken velferdstjeneste som skal ha hovedansvaret for utarbeidelse og oppfølging av planen.
Presiseringen i bestemmelsens andre punktum om at kommunen i arbeids- og
velferdsforvaltningen, den kommunale helse- og omsorgstjenesten og barneverntjenesten skal samarbeide med andre tjenesteytere eller etater som tjenestemottakeren har behov for tjenester fra, følger for så vidt av de lovpålagte plikter til samarbeid som allerede gjelder eller som vil bli innført som følge av lovendringer i dette høringsnotatet. Presiseringen tas likevel med av pedagogiske grunner for å gjøre det klart at samarbeidsplikten også gjelder overfor tjenesteytere eller etater som ikke selv har plikt til å utarbeide individuell plan.
Andre ledd presiserer at individuell plan skal holdes oppdatert og at det kun skal
utarbeides én individuell plan for hver enkelt tjenestemottaker. Alle som deltar i arbeidet med individuell plan har en selvstendig plikt til å bidra til at planen til enhver tid er oppdatert, jf. blant annet forskriften § 9 som angir hva individuell plan skal inneholde. I tråd med bestemmelsen i første ledd vil kommunen ha hovedansvar for den individuelle planen og dermed også et hovedansvar for å påse at planen er oppdatert. Dette innebærer blant annet en plikt til å sørge for innarbeidelse av nye opplysninger eller endringer i planen som følge innspill fra andre tjenesteytere.
Bestemmelsens tredje ledd gjentar den plikt som fremgår av spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 andre ledd og psykisk helsevernloven andre ledd om at helseforetaket eller
institusjonen så snart som mulig skal varsle kommunens koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering når den ser at det er behov for en individuell plan som omfatter tjenester både etter spesialisthelsetjenesteloven eller psykisk helsevernloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Det presiseres videre at helseforetaket eller institusjonen i slike tilfeller skal medvirke i kommunenes arbeid med individuell plan.
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 18 tredje, fjerde og femte ledd.
Til § 9 Innholdet i individuell plan
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører langt på vei bestemmelsene i helse- og
omsorgstjenesteforskriften § 19 og NAV-forskriften § 7. På enkelte punkter innebærer imidlertid bestemmelsen endringer eller ny regulering sammenlignet med gjeldende rett.
Bestemmelsens første ledd presiserer at planens innhold og omfang skal tilpasses
behovene til den enkelte tjenestemottaker. Videre presiseres at det under utarbeidelsen av planen skal tas hensyn til tjenestemottakerens etniske, kulturelle og språklige
forutsetninger.
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 19 første og andre punktum og NAV-forskriften § 7 første og andre punktum.
Bestemmelsens andre ledd presiserer hvilke hovedpunkter en individuell plan skal inneholde. Med unntak for enkelte språklige eller begrepsmessige endringer innebærer bestemmelsens bokstav a) – f) og bestemmelsens bokstav h) – j) videreføring av gjeldende rett, jf. helse- og omsorgstjenesteforskriften § 19 tredje punktum bokstavene a) til i) og NAV-forskriften § 7 tredje punktum bokstavene a) til i).
Når det gjelder forskriftsforslagets bokstav g) er denne ny sammenlignet med gjeldende forskrifter, men inntas primært av pedagogiske grunner. Hvilke pasienter eller brukere som skal tilbys koordinator fremgår av henholdsvis helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 a. Hvilke pasienter eller brukere som skal tilbys barnekoordinator fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2a. Av
spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 c fremgår hvilke pasienter som skal få oppnevnt kontaktlege. Opplysninger om at en tjenestemottaker med individuell plan også har fått oppnevnt koordinator, barnekoordinator eller kontaktlege vil være viktige opplysninger i arbeidet med å koordinere og samordne det totale tjenestetilbudet.
Forskriftsforslagets bokstav k) er ny sammenlignet med gjeldende forskrifter.
Bestemmelsen presiserer at dersom tjenestemottakeren er et barn skal det gis en
beskrivelse av hvordan barnets rett til medvirkning er ivaretatt i arbeidet med planen, jf.
her § 4 tredje ledd som sammenholdt med velferdstjenestelovene regulerer barns rett til medvirkning i arbeidet med individuell plan.
Til § 10 Gjennomføringen av den individuelle planen
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører helse- og omsorgstjenesteforskriften § 20 og NAV-forskriften § 8 om at den alminnelige ansvars- og funksjonsdelingen mellom de ulike tjenesteyterne skal legges til grunn ved gjennomføringen av planen. Det presiseres imidlertid at man ved avtale kan beslutte annet.
Til § 11 Taushetsplikt
Bestemmelsen presiserer at de alminnelige reglene om taushetsplikt etter aktuelle velferdstjenestelover og helsepersonelloven skal komme til anvendelse.
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører NAV-forskriften § 9. Helse- og
omsorgstjenesteforskriften har ikke slik bestemmelse om taushetsplikt, men taushetsplikt vil her likevel følge av tjenestelovene og helsepersonelloven.
Til § 12 Klage
Bestemmelsen presiserer i første og andre ledd hvilke regler som kommer til anvendelse ved klage på rett til individuell plan.
Bestemmelsen tilsvarer og viderefører NAV-forskriften § 10. Helse- og
omsorgstjenesteforskriften har ikke slik bestemmelse om klage, men klagereglene vil her likevel følge av pasient- og brukerrettighetsloven. Det er foreslått endringer i
barneverntjenestelovens § 3-2 a og § 6-5 som innebærer at avgjørelser om individuell plan kan påklages til fylkesmannen.
Til § 13 Ikraftsetting
13.7 Tilsyn
Introduksjonsloven Til § 25
I første ledd er lovens § 26 a lagt til for at fylkesmannen skal kunne føre tilsyn med kravene til samarbeid og samordning.
Sosialtjenesteloven Til § 9
I første ledd er lovens § 13 a lagt til for at fylkesmannen skal kunne føre tilsyn med kravene til samarbeid og samordning.