Forklaringer og fortolkninger

Enkelte av analyseresultatene gir grunn til å stille spørsmål om det ikke er ulike mekanismer som påvirker sannsynligheten for overskuddsdeling og medeierskap i store og små bedrifter. For eksempel finner jeg at høy lederlønn, fagorganisering og individuelle avtaler øker sannsynligheten for overskuddsdeling. De to første

faktorene indikerer at dette kan være store bedrifter, mens den siste faktoren kan tyde på at det er små bedrifter. På samme måte tyder økt sannsynlighet for med-eierskap i børsnoterte og utekonkurrerende selskaper på at dette er storforetak, mens økt sannsynlighet i finansnæringen indikerer at det forekommer hyppigst i små og mellomstore selskaper. For å avklare dette nærmere har jeg brukt faktoranalyse for å se hvordan de uavhengige variablene grupperer seg. Formålet er å se hvordan ulike egenskaper er kjedet sammen for slik å kunne spekulere og teoretisere litt rundt hvilke mekanismer som kan ha betydning for å forklare sannsynligheten for over-skuddsdeling og medeierskap i ulike bedrifter. Eksemplet som brukes dreier seg om medeierskap.

Faktoranalysen skiller ut sju ulike faktorer, og disse samt koplingene mel-lom dem, er illustrert i figur 6.6. Her ser vi at faktor 1 («lokomotiv») er store, børs-noterte bedrifter med kollektive avtaleverk og hvor bedriftene er med i arbeidsgi-verorganisasjoner og de ansatte er fagorganisert. Størrelse er positivt korrelert med faktor 2 («kompetanse») som er utekonkurrende bedrifter med høy lederlønn og hvor ansatte og ledere har høy utdannelse. Utekonkurranse har igjen en direkte positiv påvirkning på sannsynligheten for medeierskap. Dette kan bety at effekten av størrelse på medeierskap dels formidles via utekonkurranse. Studier viser at med-eierskap forekommer hyppigere i store bedrifter (Baddon 1989, Employment Out-look 1995) og i kapitalintensive bedrifter (Kruse 1996). Store utekonkurrerende bedrifter er gjerne ensbetydende med kapitalintensive industribedrifter. En mulig fortolkning kan altså være følgende: Når sannsynligheten for medeierskap øker med økt utekonkurranse, kan det bety at dette primært gjelder for store og kapitalinten-sive industribedrifter, selv om vi ikke registrerer noen direkte sammenhenger mellom størrelse, industri og medeierskap. Mekanismene som påvirker sannsynligheten for medeierskap i disse bedriftene kan da være knyttet til overvåkningsproblemer og behovet for å ta vare på dyrt kapitalutstyr (jf Kruse 1996).

Figur 6.6 viser at både størrelse og utekonkurranse er negativt korrelert med faktor 3 («Service) som omfatter tjenesteytende bedrifter i finansnæringen. Sjansen for medeierskap er som nevnt størst i finansnæringen. Dette er en skjermet næring som i hovedsak består av små og mellomstore bedrifter, det kan forklare de negative korrelasjonene mellom størrelse og utekonkurranse. Mekanismene som påvirker sannsynligheten for medeierskap er derfor trolig andre her enn de vil være i store industribedrifter. Her kan for eksempel ideologiske lederstrategier (Baddon 1989) og tradisjoner spille en større rolle, samt at det kan være mer fortrolighet blant de ansatte for slike belønningsformer i disse næringene.

Børsnotering øker sannsynligheten for medeierskap i bedriftene, og eierfor-men er korrellert med faktor 5 («bonus») som omfatter bedrifter som benytter alternative belønningsformer som overskuddsdeling og bonus for ledere og ansatte.

Lederbonus har i sin tur en direkte positiv innflytelse på sannsynligheten for

medeierskap. Børsnotering og lederbonus peker ikke i retning av bestemte typer be-drifter med hensyn til næring og størrelse, men eierform og erfaring med en type incentiver påvirker tydeligvis sannsynligheten for andre typer incentiver.

For å sammenfatte og konkludere: En mulig fortolkning av resultatene er at sannsynligheten for medeierskap påvirkes dels av forskjellige mekanismer i ulike næringer – størrelse og kapitalintensitet formidlet via utekonkurranse i industrien, og ideologiske lederstrategier i finansnæringen, mens eierform og erfaring med andre typer incentiver virker på tvers av næringer og bedriftenes størrelse.

Figur 6.6 Faktorer som påvirker sannsynligheten for medeierskap

KompetanseF2 Høy ansatt-utdanning Høy lederutdanning Høy lederlønn Utekonkurrerende

BonusF5 Ansattbonus OD for ansatte Lederbonus ServiceF3

Tjenesteproduksjon Finans/tjenesteyting

KvalitetF6 Kvalitet Ledelse Marked

SkjermetF7 Ikke konkurrerende Ikke lav utdannelse

Medeierskap LokomotivF1 Arbeidsgiverorganisert Fagorganisert Kollektiv avtale Storforetak Børsnotert

.35 -.44

-.32 .42

.30

6.5 Konklusjon

Forekomst og variasjon i bruken av overskuddsdeling og medeierskap knyttes ofte til endringer i offentlige rammevilkår, strukturelle endringer og endringer i arbeids-organisering og ledelsesstrategier. Internasjonale studier viser at sannsynligheten for overskuddsdeling og medeierskap påvirkes av næring, bedriftsstørrelse, lønnsom-het og kapitalintensitet samt kjennetegn ved arbeidskraften. Mine teser går ut på at sannsynligheten for slike ordninger er størst i konkurranseutsatte industribedrifter og i finansnæringen (hypotese 1), i bedrifter med høy lederlønn (hypotese 2), i bedrifter med en utviklende lederstil og fokus på organisasjonseffektivitet (hypote-se 3), i bedrifter med rekrutteringsproblemer (hypote(hypote-se 4), i bedrifter som har in-dividuelle avtaleformer og erfaring med andre typer incentiver (hypotese 5), og i bedrifter hvor ledere og ansatte har høyt utdanningsnivå (hypotese 6).

Analysen viser at hypotesen om strukturelle faktorer ikke treffer spesielt godt for overskuddsdeling. Sannsynligheten for overskuddsdeling øker med høy leder-lønn. Det kan tolkes som at bedriftene må ha en viss økonomisk bæreevne for å praktisere denne ordningen. For de øvrige strukturelle variablene er det ingen sig-nifikante effekter på sannsynligheten for overskuddsdeling. Kjennetegn ved orga-nisasjonen er en bedre forklaringsfaktor. Sannsynligheten for overskuddsdeling er størst i bedrifter som har individuell lønnsfastsettelse og bonus for ledere og ansatte.

Det samme er tilfellet for bedrifter som vurderer seg bedre enn konkurrentene med hensyn til produktkvalitet og ansattes dyktighet. Bedrifter hvor ansatte har utdan-ning ut over grunnskole har også større sannsynlighet for å praktisere overskudds-deling enn bedrifter hvor de ansatte har lavere utdanning. Systematiserer en sammen-hengen mellom utvalgte faktorer, finner en at sannsynligheten for overskuddsdeling i bedrifter som har bonusordninger, individuelle avtaler og noe høyere utdanning blant ansatte, samt skårer høyt på kvalitet, øker fra 24 til 75 prosent når vi går fra bedrifter med lav til bedrifter med høy lederlønn. Dette kan bety at høy lederlønn indikerer at bedriften har solid økonomi, og at det har avgjørende betydning for sannsynligheten for om en bedrift har overskuddsdeling eller ikke. Men det kan også være en indikasjon på at i bedrifter med høy lederlønn (som oftest store bedrifter) er det mer tradisjon for bruk av incentiver uavhengig av økonomiske resultater (stu-dier tyder imidlertid på at store bedrifter ofte har bedre økonomi enn små og mel-lomstore bedrifter, jf Boye og Kinserdal 1992, Cosh og Hughes 1994).

Hypotesen om strukturelle faktorer treffer bedre for medeierskap. Her er det signifikante statistiske effekter på sannsynligheten for medeierskap etter næring, eierform og konkurransesituasjon. Denne ordningen er mest utbredt i finansnæ-ringen, i børsnoterte selskaper og i utekonkurrende bedrifter. Det samme er tilfelle for bedrifter som har lederbonus og som vurderer seg bedre enn konkurrentene på lønnsomhet og omstilling (hypotese 3 og 5). Også her er ansattes utdanningsnivå

en positiv prediktor på sannsynligheten for medeierskap (hypotese 6). Eierform er imidlertid en avgjørende faktor. Sannsynligheten for medeierskap er over femti prosentpoeng høyere i børsnoterte selskaper enn gjennomsnittet, ved kontroll for øvrige variabler i modellen. Næring betyr også en del, sannsynligheten for medeier-skap i børsnoterte bedrifter i bygg er 39 prosent mot 85 prosent i finansnæringen.

Analyseresultatene indikerer også at sannsynligheten for medeierskap trolig påvir-kes av forskjellige mekanismer i ulike næringer.

Sammenfattende ser det ut til at mine funn om bruken av økonomiske grup-peincentiver dels samsvarer med, dels avviker fra, internasjonal forskning. Mine strukturelle variabler er lite egnet til å forklare variasjon i bruken av overskudds-deling mellom ulike bedrifter. Dette er i samsvar med Baddons (1989) og Pooles (1989) funn som også indikerer at aktørforklaringer (lederstrategier) og organisa-sjonstrekk er bedre forklaringsfaktorer enn strukturelle variabler. OECD-studien (Employment Outlook 1995) og Kruses (1996) studie viser derimot at bruken av overskuddsdeling og medeierskap varierer med næring, bedriftsstørrelse, lønnsom-het og konkurransesituasjon. Dette er mer i overensstemmelse med hva jeg finner for medeierskap hvor denne belønningsformen varierer med næring, eierform og grad av internasjonal konkurranse. I likhet med Poole (1989) finner jeg at medeier-skap er mest utbredt i finansnæringen, og som antydet i OECD-studien (Employ-ment Outlook 1995) og Kruse (1996) også i børsnoterte og konkurranseutsatte be-drifter. Som i de fleste internasjonale studier finner også jeg at sannsynligheten for overskuddsdeling og medeierskap er størst i bedrifter hvor de ansatte har et høyt kompetansenivå. I motsetning til Baddon (1989) og Poole (1989) finner jeg en sig-nifikant positiv sammenheng mellom overskuddsdeling og lønnsforhold ved bedrif-tene. Det kan skyldes ulikheter ved ordningene som studeres eller forskjeller i ar-beidsmarkedet i England og Norge.

Hva er så de teoretiske implikasjonene av mine funn? Med referanse til øko-nomisk teori om gratispassasjerer og Lawlers motivasjonsmodell (Lawler 1971) med basis i forventningsteori, skulle en vente å finne størst utbredelse av økonomiske gruppeincentiver i mindre bedrifter. Men som de refererte internasjonale studiene viser forekommer slike ordninger hyppigst i store bedrifter. Mine funn som viser at overskuddsdeling er mest utbredt i bedrifter med høy lederlønn og at medeierskap er mest utbredt i børsnoterte og konkurranseutsatte bedrifter, er også en indikasjon som peker i samme retning. Dette er imidlertid funn som er i samsvar med anta-kelser i agentteorien om at gruppeincentiver brukes i situasjoner hvor det ikke er mulig å observere den enkeltes handlinger eller måle nøyaktig den enkeltes bidrag til resultatet, og hvor det er viktig å oppmuntre til samarbeid. Dette er gjerne kjen-netegn ved komplekse og store organisasjoner, og som Kruse (1996) er inne på, har også storforetak de nødvendige ressursene til å administrere slike ordninger.

Mine funn om at sannsynligheten for overskuddsdeling og medeierskap er størst i bedrifter med velkvalifisert arbeidskraft, som legger vekt på kvalitet i produksjon og samarbeid samt anser seg å ha en sterk markedsposisjon, harmonerer godt med antakelser i nyere ledelsesteori (HRM). Her fremheves betydningen av å ta i bruk såvel organisatoriske som økonomiske incentiver for å motivere krevende ansatte til innsats for å fremme bedriftens mål. I HRM-teori understrekes også nødvendig-heten av å integrere personalpolitiske strategier (belønning) med forretningsstrate-gier som fokuserer bedriftens produksjons- og markedsstrateforretningsstrate-gier. Alt i alt synes de empiriske resultatene å være i rimelig samsvar med de teoretiske prediksjonene, med enkelte unntak. For å kunne kvalifisere dette utsagnet ytterligere kreves mer om-fattende, detaljerte og longitudinelle studier av såvel motiver for, som utbredelse, variasjon og virkninger av overskuddsdeling og medeierskap.