Datamateriale

Avhandlingen er basert på datasett fra flere ulike spørreundersøkelser som er sam-let inn og tilrettelagt for analyse av henholdsvis Statistisk sentralbyrå (SSB), Mar-keds- og mediainstituttet (MMI), OPINION og Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD). Fem ulike datasett er analysert:

1. Arbeidslivsundersøkelsen 1989 (ABU89) 2. Arbeidslivsundersøkelsen 1993 (ABU93) 3. Holdninger til sosial ulikhet 1992 (Ulikhet92) 4. Markeds- og media-undersøkelsen 1993 (MMI93) 5. OPINION-undersøkelsen 1996 (Opinion96)

Data fra de to arbeidslivsundersøkelsene er samlet inn og tilrettelagt for analyse av Statistisk sentralbyrå og data er stilt til disposisjon fra NSD i anonymisert form. Data fra undersøkelsen om sosial ulikhet er innsamlet, tilrettelagt og stilt til disposisjon fra NSD under samme vilkår som for arbeidslivsundersøkelsene. Data fra

MMI-og OPINION-undersøkelsen er innsamlet MMI-og tilrettelagt av det respektive institutt.

De to arbeidslivsundersøkelsene utgjør det mest omfattende og viktigste datama-terialet i avhandlingen. Beskrivelsen av datamadatama-terialet fra disse to undersøkelsene bygger i hovedsak på NOS-publikasjonene Arbeidsmiljø 1989 (NOC C9) og Ar-beidsmiljø 1993 (NOS C228) samt Torp og Skollerud (1990) og Mastekaasa (1992).

Arbeidslivsundersøkelsen 1989

Arbeidslivsundersøkelsen 1989 bygger på et tilfeldig utvalg bedrifter. I hver bedrift er det samlet inn opplysninger ved intervju med daglig leder og personalansvarlig.

Det er også gjennomført intervjuer med et utvalg tillitsvalgte og med et utvalg arbeidstakere i bedriften. Til sammen gir dette et materiale med muligheter til å sam-menligne arbeidstakernes oppfatning av ulike sider ved egen arbeidsplass sett i relasjon til forholdene ellers i bedriften, basert på opplysninger fra bedriftsledelsen og tillitsvalgte.

Utvalget av bedrifter og arbeidstakere er trukket i Statistisk sentralbyrå på grunnlag av Bedrifts- og foretaksregisteret og Arbeidstakerregisteret for 2. Kvartal 1989. Utvalget er trukket i to trinn. Først er det trukket et utvalg bedrifter og der-etter et utvalg arbeidstakere, ledere og tillitsvalgte i disse bedriftene. Grunnlaget for trekkingen er bedrifter med 2 eller flere ansatte i de omkring 100 kommunene som inngår i SSBs utvalgsplan for intervjuundersøkelser. I utgangspunktet er det truk-ket et utvalg på 1050 bedrifter, og bedriftene er truktruk-ket på en måte som gjør at større bedrifter er overrepresentert i utvalget (trekksannsynlighet for utvalget er propor-sjonal med kvadratroten av antall ansatte). Utvalget består av 300 småbedrifter med færre enn 10 ansatte og 750 bedrifter store bedrifter som har 10 eller flere ansatte.

For å gjøre data representative er de vektet ved at småbedriftene og arbeidstakere fra disse bedriftene er blåst opp for å kompensere for at de er underrepresentert i utvalget. Det opprinnelige utvalget på 1050 bedrifter ble redusert til 1010 bedrif-ter på grunn av nedlegging og regisbedrif-terfeil. Antall arbeidstakere som er trukket fra hver bedrift er bestemt slik at alle arbeidstakere har hatt samme sannsynlighet for å komme med i utvalget.¹ Til sammen er det trukket et utvalg av 6 128 arbeidstakere i de 1010 bedriftene og av disse ble 5789 oppsøkt for intervju.

Hoveddelen av datainnsamlingen fant sted i perioden 21.8 – 31.12.1989.

En del av utvalget ble intervjuet i januar-februar 1990. Undersøkelsen baseres på besøksintervju, men en del av arbeidstakerne er intervjuet over telefon grunnet store

1 For de 750 største bedriftene (over 10 ansatte) er forholdet mellom antall ansatte og sann-synligheten for å bli trukket proporsjonal med kvadratroten av antall ansatte. Denne utvalgs-prosedyren sikrer at både bedrifter og arbeidstakere er representativt for arbeidslivet i Nor-ge. Bedrifter med under 10 ansatte er fortsatt underrepresenterte og må vektes opp for nøytralisere skjevheten i utvalget (Torp og Skollerud 1990).

reiseavstander. Også daglig ledere som ønsket det er telefonintervjuet. Til sammen er 17,8 prosent av intervjuene foretatt over telefon. Svarprosenten for daglig leder er hele 87 prosent, det vil si at 883 av de 1010 lederne ble intervjuet. Svarprosen-ten er høyere i offentlig sektor enn i privat sektor, 97 mot 84 prosent og den vari-erer med bedriftsstørrelse. Andelen svar er om lag 75 prosent for bedriftene med 10–20 ansatte, og nærmere 100 prosent for bedrifter med 100 eller flere ansatte.

For arbeidstakere er svarprosenten 77 prosent, det vil si omtrent på nivå med andre store intervjuundersøkelser som for eksempel Levekårsundersøkelsen. I arbeidsta-kerutvalget er frafallet størst for personer over 55 år, mens det ikke er noe variasjon etter kjønn og bedriftsstørrelse.

Feilkilder og usikkerhet ved resultatene

Som ved alle utvalgsundersøkelser vil det være feilkilder og usikkerhet knyttet til resultatene. Utvalget av arbeidstakere til Arbeidslivsundersøkelsen avviker på flere punkter fra den metoden SSB vanligvis bruker ved trekking av personutvalg. Den viktigste forskjellen er at utvalget av personer er trukket via et utvalg bedrifter, mens slike utvalg vanligvis trekkes rent tilfeldig innenfor utvalgsområdene. Det er derfor grunn til å anta at utvalgsvariansen, målt ved standardavviket, gjennomgående er noe høyere enn ved vanlige personutvalg. Utvalgets størrelse gjør imidlertid at usikkerheten knyttet til resultatene er liten. Med et utvalg som her på om lag 4500 arbeidstakere vil feilmarginene ved et vanlig personutvalg variere fra 0,7 prosent-poeng ved en 20/80-fordeling til 0,9 ved en 50/50-fordeling (jf NOS C9 1989, tabell A)

Frafall kan føre til utvalgsskjevhet dersom fordelingen av frafallet avviker vesentlig fra fordelingen i det opprinnelige utvalget (bruttoutvalget). For arbeids-takerne er frafallet 23 prosent (1337) og den viktigste frafallsårsaken, nekting, omfatter om lag halvparten av respondentene. Frafallet er undersøkt mot bestemte kjennemerker, og fordelingen etter kjønn viser små avvik mellom bruttoutvalg og nettoutvalg, og det samme er tilfelle for bedriftsstørrelse. For alder er frafallet noe høyere i de to yngste og den eldste aldersgruppen. Disse gruppene er imidlertid så små at avviket har liten betydning.

Ved alle statistiske undersøkelser kan det også forekomme feil ved innsam-ling og bearbeiding av data. Feil under innsaminnsam-lingen kan oppstå ved at intevju-personen gir feil svar eller at intervjueren avmerker svaret feil eller på ufullstendig måte. For Arbeidslivsundersøkelsen 1989 er denne typen feil så langt mulig forsøkt opprettet ved manuell skjemakontroll og ved maskinelle kontroller. Feil og uklarheter i selve undersøkelsesopplegget, for eksempel i formulering av spørsmål eller instruk-ser for bearbeiding, kan også føre til systematiske feil som er vanskeligere å oppdage og å rette opp. Målefeil kan også forekomme fordi respondenten husker feil eller

ikke ønsker å svare riktig, for eksempel ved ømtålelige spørsmål og sensitive opp-lysninger.

Begrep og kjennemerker

Bedriftsenhetene i Arbeidslivsundersøkelsen 1989 som brukes for å analysere ut-bredelse og fordeling av overskuddsdeling og medeierskap i norske bedrifter i pri-vat sektor, er gruppert etter strukturelle kjennetegn som bransje (ISIC-kode), stør-relse, produksjonsform og konkurransesituasjon, og etter organisatoriske kjennetegn som avtaleform og lønnssystem samt etter individuelle kjennetegn ved ledelse og ansatt. Respondentene i Arbeidslivsundersøkelsen 1989 og 1993, som brukes for å analysere arbeidstakernes holdninger til lønnsforskjeller og til incentivbelønninger, er gruppert etter tradisjonelle bakgrunnsvariabler, kontekstuelle variabler og hold-ningsvariabler. Aldersgrupperingen bygger på personenes alder i fylte år ved utgan-gen av 1989. Sosioøkonomisk gruppering bygger på Standard for inndeling etter sosioøkonomisk status, og yrke bygger på Standard for yrkesgruppering i norsk statistikk. NOS C9 (1989) og NOS C228 (1993) inneholder mer detaljert infor-masjon om arbeidslivsundersøkelsene samt spørreskjema som viser hvilke variabler som inngår.

Arbeidslivsundersøkelsen 1993

Arbeidslivsundersøkelsen 1993 bygger på utvalgsplanen for Arbeidslivsundersøkelsen 1989 med samme utvalgsprosedyrer og trekkgrunnlag. Utvalget til 1993-undersø-kelsen består av to deler. Hoveddelen utgjøres av arbeidstakere som ble intervjuet i 1989, mens den andre delen er nye personer trukket fra de samme bedriftene som var med i undersøkelsen i 1989. I 1993 er det ikke foretatt intervju med daglig leder, personalansvarlig og tillitsvalgte i bedriftene. I tillegg til de personer som ble inter-vjuet i 1989, er det på grunnlag av Arbeidstakerregisteret for 2. kvartal 1993 truk-ket et nytt utvalg på 798 arbeidstakere fra de samme bedriftene som deltok i 1989-undersøkelsen. Hensikten med dette var primært å supplere gruppen arbeidstakere i alderen 16–24 år, men for å sikre en jevn aldersfordeling ble også noen eldre ar-beidstakere trukket ut.

Hoveddelen av datainnsamlingen fant sted i perioden 3.10–31.12. 1993, men en del av utvalget er intervjuet i tidsrommet januar–mars 1994. Intervjuene er foretatt som besøksintervju, men som i 1989-undersøkelsen er en del gjennom-ført ved telefonintervju på grunn av store reiseavstander. Det gjelder for om lag 16 prosent av intervjuene. I alt var 5235 personer med i undersøkelsen og av disse ble 4 502 oppsøkt for intervju. Bruttoutvalget ble ytterligere redusert til 4359 (inter-vjupersoner som ikke tilhørte utvalget), og av disse svarte 3682 på spørsmålene. Det gir en svarprosent på om lag 85 prosent. Som for Arbeidslivsundersøkelsen 1989,

er nekting den viktigste årsaken til frafall også i 1993-undersøkelsen. Det hefter de samme feilkilder og usikkerhet ved resultatene ved denne undersøkelsen som ved Arbeidslivsundersøkelsen 1989. For begrep og kjennemerker vises det til dette av-snittet under Arbeidslivsundersøkelsen 1989.

Holdninger til sosial ulikhet 1992

Fremstillingen her bygger på NSD-rapport nr 98/93 (Bøyum 1993). Undersøkel-sen er utført med utgangspunkt i forskningssamarbeidet i «The International Social Survey Programme» (ISSP)². ISSP er en internasjonal organisasjon som utarbeider og samordner årlige intervjuundersøkelser, særlig innenfor sosiologi og statsviten-skap. Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste er ISSPs medlemsorganisasjon i Norge, og formålet med undersøkelsen «Holdninger til sosial ulikhet» er å måle folks oppfatninger om fakta og deres holdninger til inntektsulikhet og fordeling. Hold-ninger til sosial ulikhet ble i 1992 utført eller planlagt utført i 15 forskjellige land.

I Norge er Holdninger til sosial ulikhet gjennomført som en postalundersø-kelse. Undersøkelsen bygger på et enkelt, tilfeldig utvalg av 2500 personer i alde-ren 16–67 år trukket av Statens Datasentral fra Det sentrale personregisteret. Ho-vedtyngden av data ble samlet inn i perioden januar – april 1992. 1736 skjema ble returnert, og av disse ble 1538 skjema akseptert som gyldige og utgjør bruttoutval-get. Det gir en svarprosent på 61,5 prosent som justert for naturlig frafall øker til 63,6 prosent. Frafallet på enkeltvariabler er relativt lavt, om lag 1–4 prosent på de fleste spørsmålene.

Siden utvalget til denne undersøkelsen er betydelig mindre enn ved de to Arbeidslivsundersøkelsene, vil usikkerheten ved de statistiske målene også være større (Bøyum 1993, tabell 3). ISSP opererer med en norm for utvalgsstørrelse på 1400 som gir tilfredsstillende lave feilmarginer innenfor en akseptabel kostnadsramme.

Det norske utvalget ligger over denne normen. Undersøkelser av frafall og utvalgs-skjevhet viser de yngste aldersgruppene er noe overrepresentert i forhold til befolk-ningen, og at kvinner totalt sett er noe underrepresentert i utvalget. For å redusere skjevheten er det benyttet vekter i analysene av data (Bøyum 1993, tabell 5). Geo-grafisk er det liten skjevhet i utvalget. Foruten kjønn, alder og bosted finnes det ingen informasjon om kjennetegn ved bruttoutvalget som kan brukes for å sjekke frafal-let. Utvalget er imidlertid vurdert ut fra representativitet i forhold til befolkningen ved å sammenligne med offentlig statistikk om arbeidslivstilknytning, yrke og

2 «International Social Survey Programme» (ISSP) ble etablert i 1984 som et internasjonalt samarbeid om utvikling og gjenomføring av intervjuundersøkelser. ISSP består i 1993 av 21 medlemsland, og ISSP 1992-undersøkelsen inneholder informasjon om holdninger til sosial ulikhet, blant annet holdninger til lønnsforskjeller fra til sammen 18 land, herunder Norge (Zentralarchiv 1992).

utdanning. Denne vurderingen indikerer en tendens til at yngre, sosialt aktive og høyt utdannede er noe overrepresentert i utvalget. Ved sammenligning av utvalget med andre utvalgsundersøkelser må en imidlertid tolke eventuelle forskjeller med forsiktighet.

Markeds- og media-undersøkelsen (MMI) 1993

Undersøkelsen er utført som en landsrepresentativ undersøkelse for Fafo i perioden 9. – 15. februar 1993 av Markeds- og Mediainstituttet AS (MMI). Den er gjen-nomført ved personlig intervju blant personer over 15 år og totalt er 1173 perso-ner intervjuet, hvorav 660 yrkesaktive. Personene i utvalget er gruppert etter tradi-sjonelle bakgrunnsvariabler (jf vedlagt spørreskjema) og data er veid i henhold til kjønn, aldersfordeling og geografi fra offentlig statistikk. Formålet med undersø-kelsen er å kartlegge holdninger til generelle fordelingsspørsmål og en rekke sider ved lønns- og arbeidsforhold, deriblant arbeidstakernes holdninger til og virknin-ger av overskuddsdeling og medeierskap. Siden utvalget i MMI-undersøkelsen er noe mindre enn i undersøkelsen om sosial ulikhet, og betydelig mindre enn for Arbeidslivsundersøkelsene, vil også feilmarginene være større.

OPINION-undersøkelsen 1996

Undersøkelsen er uført ved telefonintervju av OPINION AS som del av en lands-omfattende Ominbus-undersøkelse i perioden 11.-13. mars 1996. Utvalget er truk-ket som et tilfeldig utvalg fra Telenors abonnementslister. Det totale utvalget var 1845, mens nettoutvalget som er intervjuet består av 1001 personer over 18 år, hvorav 613 yrkesaktive. Respondentene er gruppert etter tradisjonelle bakgrunns-variabler, (jf vedlagt spørreskjema). Formålet med undersøkelsen er å kartlegge ar-beidstakernes holdninger til og virkninger av overskuddsdeling og medeierskap. I likhet med MMI-undersøkelsen vil feilmarginene være noe større i OPINION-undersøkelsen i enn OPINION-undersøkelsen om sosial ulikhet, og særlig i forhold til Arbeids-livsundersøkelsene. I en undersøkelse med et utvalg på vel 1000 vil feilmarginene variere fra 2,5 prosentpoeng ved 20/80-fordeling til 3 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling.