Fordelingsnormer og lønnsulikhet

I kapittel 3 har jeg diskutert hvordan rettferdighetsoppfatninger og gjensidige sosial kontroll mellom arbeidstakerne kan begrense de forventede virkningene av formelle belønningssystemer i bedriftene. På basis av sosiologisk og sosialpsykologisk teori kan en si at belønninger må være forankret i en sosialt akseptert fordelingsnorm for

2 ISSP-studien 1992 (jf note 6 om ISSP) viser at et flertall av befolkningen i de fleste land som inngår undersøkelsen er enig i påstanden om at arbeidere ikke skaffer seg ferdigheter og kvalifikasjoner hvis dette ikke resulterer i høyere lønn. Andelen sterkt enig/enig er f.eks hele 80 prosent i Italia, 77 i Tyskland, 70 i Sverige og 64 i England, mens noe under halvparten - 46 prosent - er enig i påstanden i Norge (Zentralarchiv1992).

å motivere til innsats. En slik fordelingsnorm kan gjerne føre til ulikhet i belønning, og i arbeidslivet er det ikke uvanlig å anse som rettferdig at belønninger fordeles i forhold til innsats, resultat eller kompetanse. I tråd med teorien om ulike rettfer-dighetssfærer (Walzer 1977) kan en vente å finne at holdninger til lønnsulikhet primært formes på grunnlag av de rettferdighetsnormer som er fremherskende innen-for den økonomiske sfære. En alternativ eller supplerende innen-forklaring, er at plasse-ring i samfunnsstrukturen har avgjørende betydning for den enkeltes holdninger til lønnsulikhet (Knudsens 1987).³ Mens normene i det første tilfelle styrer oppfat-ningene, er det i det siste tilfellet «ståplassen som bestemmer standpunktet» (Her-nes 1975).

Studier om holdninger til inntektsulikhet

En rekke internasjonale studier om holdninger til inntektsulikhet gir støtte både til tesen om ulike fordelingsnormer i ulike sfærer, og til tesen om at holdninger er sosialt betinget. I følge Hochschild (1981) dominerer prinsippet om differensiering i den økonomiske sfære.⁴ Folk er ofte misfornøyd med inntektsforskjellene – ikke fordi det finnes forskjeller, men fordi forskjellene oppfattes som urettferdige. Responden-tene insisterer for eksempel på at produktivitet skal avgjøre i spørsmålet om rett-ferdig lønn, men det er ulike oppfatninger blant fattige og rike hva de tror virknin-gene av det vil bli. Mens de fattige tror dette vil bety reduserte forskjeller, tror de rike at forskjellene vil øke ved produktivitetsbestemte lønninger. At samme person forfekter prinsipper om likhet i en sammenheng og differensiering i en annen tol-ker ikke Hochschild som inkonsistens eller ambivalens. Det kan for mange være psykologisk og filosofisk tilfredsstillende å skille mellom ulike sider av livet. Å bru-ke ulibru-ke normer i samme sfære, er heller ikbru-ke nødvendigvis inkonsistent. Bruk av

3 I følge Knudsen (1987) formes holdninger i et komplekst samspill mellom individuelle bak-grunnsfaktorer, rollemønstre og sosiale omgivelser, interesser, verdier og forståelsesramme.

De rollemønstre og sosiale omgivelser individet inngår i påvirker og former personenes in-teresser, forståelsesramme og verdier. Ulike rollemønstre gir opphav til ulike interesser på samme måte som oppvekst og sosialisering i ulike sosiale omgivelser, kan gi opphav til ulike grunnsyn. Den forståelse personene har for samfunnets virkemåte påvirkes også av deres plas-sering i sosial struktur. I modellen legges det vekt på at det er gjensidige relasjoner mellom personenes interesser, verdier og forståelsesramme. Personenes interesser kan påvirke deres verdisyn og omvendt, og verdier og interesser kan igjen være innvevd i deres forståelsesramme.

Sammenfattende uttrykker modellen altså at de holdninger personene inntar til forskjellige spørsmål og saker, formes av deres interesser, verdier og forståelsesramme som igjen påvir-kes av rollemønstre og sosiale omgivelser. Endelig formidles personenes holdninger via deres opplevde og/eller antatte følger av mulige tiltak.

4 Oppslutningen om differensieringsprinsippet går i følge Hochschild på tvers av status, «varia-tion among respondents depend not upon income, sex, political ideology, occupa«varia-tion or edu-cation, but upon the domain of life that they are adressing» (Hochschild 1981:141).

ulike normer mellom og innen sfærer kan like gjerne være et uttrykk for at folk har et balansert syn på mange saker. I Hochschilds materiale er det de konsistente som er avvikerne. Kluegel og Smiths (1986) finner tilsvarende ambivalens eller inkon-sistens i holdninger i sin studie. Samme person er ofte bærer av såvel konservative som liberale holdninger fordi personer er ikke konsistente, men utgjør det de kaller en «cognitive miser». Personer tillater seg å være inkonsistente for å redusere kog-nitive anstrengelser så lenge ikke slik inkonsistens truer viktige mål.⁵

Kluegel og Smith (1986) forklarer i sin studie folks holdninger til økono-misk ulikhet med referanse til den dominerende ideologien i det amerikanske sam-funnet – «the logic of opportunity syllogism» (1986:5). Denne gjør det mulig for folk å slutte seg frem til argumenter som rettferdiggjør ulik fordeling av økonomis-ke goder (lønnsforskjeller). Hovedpremisset i argumentet er at mulighetene for økonomisk fremgang (høyere lønn) basert på innsats, er store. Ut fra dette premis-set følger to slutninger: a) Individer er selv ansvarlige for egen økonomisk situasjon og b) hvor en selv ender opp når det gjelder fordelingen av økonomiske belønnin-ger, er avhengig av den innsats en setter inn for å tilegne seg og anvende nødvendige kunnskaper og ferdigheter, og på det talentet en opprinnelige er utstyrt med. Grunn-verdiene hviler på forståelsen av at individene selv er ansvarlig for den posisjon de befinner seg i, mens strukturelle årsaker langt på vei avvises. Denne forståelsen er i følge Kluegel og Smith (1986) relatert på en systematisk måte til status (målt ved utdanning, inntekt, kjønn og rase). Studien viser at jo høyere status, jo mer vekt legges på individuelle faktorer, og jo mindre på strukturelle.

Verba et al (1987) finner i sin komparative studie fra USA, Japan og Sverige at det er ulike oppfatninger om rettferdighet i ulike sfærer, men også at holdning-ene varierer mellom sosiale grupper i samme sfære. Det er aksept for inntektsulik-het i alle tre land de undersøker, men ueniginntektsulik-het om hva som er rimelige forskjeller.

Det finnes ikke noe omforent mål på størrelsen av inntektsulikhet, hva som utgjør en rimelig forskjell påvirkes av ens verdier. De som ønsker større likhet oppfatter gjerne forskjellene som større enn de som mener forskjellene er for små. Verdiene

5 Holdninger og meninger ivaretar ofte flere funksjoner for personer, og Kluegel og Smith (1986) skiller mellom fire ulike funksjoner. En mening kan for det første være sann, det vil si at den brukes for å beskrive virkeligheten (eller individets erfaringer av virkeligheten) på en måte som letter personens handlinger eller måloppnåelse. Dernest kan holdninger ha en so-sial tilpasningsfunksjon ved at den enkelte adopterer en mening for å bli lik referansegrup-pen. For det tredje kan holdninger tjene individ- eller gruppeinteresser ved at de favoriserer en politikk som bringer konkrete goder til individet eller gruppen. Endelig kan holdninger ha en psykologisk forsvarsfunksjon ved at de gir individet en følelse av kontroll med virkelig-heten. Til sammen utgjør holdningenes flerfoldige funksjoner en potensiell motivasjonsbasis for inkonsistens i personens holdningsmønster. Forsøk på å løse disse motsetningene kan være både vanskelig og psykologisk kostbart for den enkelte.

er dessuten kontekstuelt forankret. I USA med vekt på individualisme og liberal-demokratiske verdier dominerer sjanselikhet, mens mer kollektivistiske verdier i Sve-rige trekker i retning av resultatlikhet. Spørsmål om inntektsulikhet har både et empirisk og et normativt aspekt idet ulikhet kan måles på flere måter, og det er ulike syn på hva som bør betinge forskjeller i inntekt. I USA hvor inntektsulikhetene er relativt store (forholdet mellom høytlønnet og lavtlønnet er 30:1) finner Verba et al (1987) en konsensus i retning av større inntektslikhet. I Sverige med en langt mer egalitær inntektsfordeling (forholdet mellom høytlønnet og lavtlønnet er 3:1) er det større aksept for forskjeller, og det er mer polariserte holdninger etter politiske stå-sted. Dette kan være en indikasjon på at prinsippet om differensiering har sine gren-ser, og at i USA er grensene sprengt, mens det i Sverige ennå er noe å gå på. En rimelig antakelse vil være at det samme er tilfelle i Norge.

Studiene til Kluegel og Smith (1986) og Verba et al (1987) viser at oppfat-ninger om rettferdighet varierer mellom sfærer, men også at folks holdoppfat-ninger på-virkes av deres sosiale plassering. Kelley og Evans (1993) tester en rekke hypoteser om fordelingsnormer og holdninger til ulikhet på basis av data fra en omfattende internasjonal studie (ISSP).⁶ Deres studie av legitime inntektsforskjeller mellom 11 ulike yrker i ni forskjellige land, tyder også på at holdninger langt på vei er interes-sebetinget. Kelley og Evans’ (1993) funn indikerer at det hersker klare normer om inntektsulikhet, og om hva som er legitime inntekter for lavstatus– og høystatus-yrker i alle land. Studien viser at så godt som ingen slutter opp om full inntektslik-het for alle yrker (1–2 prosent i alle land). Det er videre bred eniginntektslik-het om hvilke yrker som bør lønnes godt og hvilke som bør lønnes dårlig, og om det legitime lønns-nivået for lavtlønnsyrker. Men det er samtidig sterk uenighet om hva som er pas-sende lønn for høytlønnsyrkene. I flertallet av land er det imidlertid aksept for at personer i toppjobber bør tjene minst tre ganger mer enn folk i lavstatusjobber. Opp-slutningen om ulikhet er størst i USA hvor hver tredje person mener at folk i høy-statusjobber bør tjene mer enn fem ganger så mye som folk i lavhøy-statusjobber.

Kelley og Evans’ (1993) studie gir liten støtte til tesen om konsensusbasert enighet om fordeling av inntekter slik de hevder det gjerne forutsettes i teorier om

6 Studien til Kelley og Evans (1993) baserer seg på ISSP-undersøkelsen om ulikhet, jf kapittel 5, fotnote2, som ble gjenomført i 1987/88 og på australske data fra 1990 (NSSS) hvor flere av spørsmålene i ISSP-modulen ble gjentatt.

distributiv fordeling.⁷ Ulike sosiale grupper betrakter ulike inntektsfordelinger som rettferdige. Kelley og Evans’ studie viser for eksempel at de eldre vil betale mer til høystatusyrkene enn yngre, og det er også en svak tendens til at menn i større grad enn kvinner vil gi høyere lønn til høystatusyrker. Velutdannede vil også betale mer til toppjobbene enn dem med lav utdanning, og overordnede vil betale mer til slike grupper enn det vanlig ansatte finner passende. Mot denne bakgrunnen konklude-rer Kelley og Evans (1993) med at selv om det er enighet om plasseringen i inn-tektshierarkiet, så reflekterer holdningene til hva som er legitim inntektsulikhet såvel klasseposisjon som egeninteresser og politiske preferanser.

En undersøkelse av holdninger til sosial ulikhet er også gjennomført i 1992 i regi av ISSP med 18 deltakerland, deriblant Norge (Zentralarchiv 1992). Under-søkelsen inneholder en rekke spørsmål om ulikhet – blant annet om inntektsfor-skjellene er for store, om store inntektsforskjeller er nødvendige for landets velstand, og om prinsippene for lønnsfastsettelse. Studien viser at et klart flertall er enig i påstanden om at inntektsforskjellene er for store, men det er klare variasjoner mel-lom ulike land (andelen sterkt enig/enig er 84 prosent i Vest–tyskland, 81 i Eng-land, 77 i USA og henholdsvis 71 og 60 prosent i Norge og Sverige). Ser vi på an-delen meningssterke (sterkt enig) kan vi dele landene i tre grupper: Tidligere østblokkland hvor andelen varierer mellom 40–85 prosent, en mellomgruppe med blant annet Vest-Tyskland, England, USA og Østerrike hvor andelen ligger mellom 28 og 36 prosent, og en siste gruppe med Norge, Sverige, Canada og Australia hvor andelen varierer mellom 18 og 25 prosent (Zentralarchiv 1992:52, V56). I sosial-demokratiske land som Norge og Sverige ser vi altså at det er en lavere andel som er sterkt enig i påstanden om at inntektsforskjellene er for store, enn tilfellet er i mer kapitalistisk orienterte land som England og USA. Dette samsvarer godt medresul-tatene til Verba et al (1987). Den sterke motstanden mot inntektsulikhet i de tidli-gere kommunistiske regimer er heller ikke overraskende, men er i tråd med Kelley og Evans’ (1993) funn, og med nyere levekårsstudier i Baltikum (Grøgaard 1996)⁸.

7 Kelley og Evans uttrykker dette slik: «In contrast, arguments in the distributive justice tradi-tion presume a consensually shared framework of norms about earnings. Our results suggest that this is half right and half wrong. We find substantial consensus on the legitimate pay of low-status occupations and on the legitimate hierarchy of occupational earnings. But, con-trary to the consensual image, we also find socially and politically structured dissensus about the legitimate magnitude of inequality. This is a heavy blow for distributive justice arguments:

since there is no consensually agreed upon distribution of income, agreement cannot be reached by exposition of shared norms. Instead different groups regard different distributions of income as morally just. Resolution of these disagreements, if possible at all, requires bargai-ning, compromise, and perhaps coercion: in short, politics, not ethics» (1993:116).

8 Grøgaard finner i sin studie av holdning til inntektsforskjeller i Estland at hele 82 prosent mener at inntektsforskjellene bør være mindre eller som i dag, og et flertall (53%) mener de bør være mye mindre (Grøgaard 1996:235)

ISSP-undersøkelsen viser at et klart mindretall er enig i påstanden om at store inn-tektsforskjeller er nødvendige for et lands velstand, og svært få er sterkt enig. Sett i sammenheng med forrige spørsmål tyder det på at folk har ganske konsistente opp-fatninger. Om lag 17 prosent er sterkt enig eller enig i påstanden i Norge og Øster-rike, 25–26 prosent i Australia og USA, og 30–32 prosent i Sverige og Italia. Her ser vi at forskjellene er størst mellom de to sosialdemokratiske statene. På spørsmål om prinsipper for lønnsfastsettelse er det stor oppslutning i alle land om at grad av ansvar bør gi lønnsmessig uttelling, mens det er større variasjon for utdanning og ledelse. Henholdsvis 72 og 69 prosent i USA og 55 og 58 prosent i England, mener at utdannelse og ledelse er avgjørende eller meget viktig for å fastsette lønnen. Til-svarende tall for Norge er 43 og 39 prosent, og 29 og 55 prosent i Sverige. Det å gjøre jobben godt og å yte hard arbeidsinnsats skårer imidlertid høyest i alle land. I USA er det hele 93 og 90 prosent som mener disse to forhold er avgjørende eller meget viktige for lønnsfastsettelsen, mens tilsvarende tall for England er 85 og 84 prosent og for Norge 72 og 73 prosent (Zentralarchiv 1992:78–85). Det tyder på at innsats– eller ytelsesnormen er dominerende i det økonomiske liv på tvers av landegrenser.⁹

Den norske delen av ISSP–undersøkelsen inneholder også tilleggsspørsmål om lønnsforskjeller. Et interessant funn er at den viser at et klart flertall (76 pro-sent) er helt enig eller enig i påstanden om at lavere relativ lønn vil føre til redusert arbeidsmotivasjon. På spørsmål om lik inntekts- og formuesfordeling vil føre til økt arbeidsinnsats er svarfordelingen mer spredt (44 prosent er enig og 28 er uenig, mens 21 prosent svarer verken enig eller uenig) (Bøyum 1993).¹⁰ To av spørsmålene i den norske modulen er også identiske med spørsmål i Arbeids– og bedriftsundersøkel-sen 1989 (ABU89) og 1993 (ABU93). Det gjelder spørsmål om holdning til lønns-ulikhet og til relative lønnsforskjeller mellom ulike yrkesgrupper, og svarene herfra omtales i avsnitt 7.2 sammen med resultatene fra ABU89 og ABU93. Andre studi-er om holdningstudi-er til lønnsulikhet basstudi-ert på datamatstudi-erialet fra ABU89 og ABU93, vil også bli omtalt i avsnitt 7.2.

9 Det er interessant å merke seg at en langt større andel i USA og England mener forsørger-ansvar for familie og barn er avgjørende eller meget viktig for å bestemme lønnen (USA hhv.

62 og 48 prosent og England hhv. 53 og 44 prosent) enn tilfellet er i Norge og Sverige (Norge hhv. 44 og 33 prosent og Sverige hhv. 29 og 6 prosent). Det har trolig sammenheng med at godt utbygde velferdsordninger i Norge og Sverige gjør at spørsmålet om forsørgeransvar oppfattes som mindre relevant for lønnsfastsettelsen i disse landene.

10 De to påstandene er formulert som følger: 1) Hvis folk får lav lønn sammenliknet med andre, vil dette reduseres deres vilje til å gjøre en jevnt god jobb. 2) En lik fordeling av inntekter og formue bidrar til å utvikle en fellesskapsfølelse og vil øke de flestes arbeidsinnsats (Bøyum 1993:12, spm. 18 A og C).

Analysemodell og teser om lønnsulikhet og lønnsfastsettelse Hvor på skalaen for aksept av inntektsulikhet befinner så norske arbeidstakere seg?

Mener de forskjellene er for store, for små eller passe? Er det generell aksept for differensieringsprinsippet eller varierer holdningene etter sosial plassering, interes-ser og verdier? Flere studier gir dels støtte til tesen om ulike rettferdighetssfærer med særegne fordelingsnormer, men de viser også at holdninger varierer mellom sosiale grupper innen samme sfære (Kluegel og Smith 1986, Verba et al 1987, Kelley og Evans 1993). Jeg legger begge disse tilnærmingene til grunn når jeg undersøker i hvilken grad norske arbeidstakere aksepterer forskjeller i lønn, og hvordan de be-grunner forskjellene.

For å avdekke hvilke normer og fordelingsprinsipper som ligger til grunn for fordeling av lønn undersøkes først alle arbeidstakernes holdninger til lønnsulikhet, til relative lønnsforskjeller og til lønn etter innsats og ansvar. Deretter undersøkes det hvorvidt holdninger til lønnsulikhet og lønnsfastsettelse varierer mellom ulike grupper av arbeidstakere. I fordelingsanalysen benyttes tre ulike sett av forklarings-faktorer – individuelle bakgrunnsvariabler, kjennetegn ved omgivelser og organisa-sjon samt subjektive faktorer, jf figur 7.1 Hypotesene som etterprøves er utviklet på basis av sosiologisk teori om rettferdighetsnormer og sosial kontroll, og med referanse til de internasjonale studier som er diskutert i kapitlet. Beskrivelse og tek-niske spesifikasjoner av variablene som inngår i analysene finnes i appendiks 7.1 og 7.2.

Figur 7.1 Modell for analyse av holdninger til lønnsulikhet og lønnsfastsettelse Individuelle faktorer

Organisasjonsfaktorer Subjektive faktorer

Holdning til lønnsulikhet og lønnsfastsettelse

Hypoteser om lønnsulikhet og fordelingsprinsipper

Flere av de internasjonale studiene indikerer at ytelsesnormen og differensierings-prinsippet veier tungt når folk vurderer hva som er en rimelig fordeling av lønn, slik teorien om ulike rettferdighetssfærer (Walzer 1977) forutsetter. Resultatene fra Verba et al (1987) tyder også på at det er større aksept for ulikhet i land med en sammenpresset lønnsstruktur, enn i land med sterk lønnsdifferensiering. Ut fra dette er det rimelig å anta at det i Norge, med en relativt egalitær inntektsfordeling, også vil være rom for noe mer ulikhet. Alternativt kan det tenkes at sentrale sosialdemo-kratiske verdier om utjevning og likhet gjør at oppslutningen om ulikhet modifiseres.

ISSP 1992–studien viser for eksempel at et klart flertall (71 prosent) av befolkningen

mener lønnsforskjellene i Norge er for store (Zentralarchiv 1992). Men slik spørs-målene i ABU89 og ABU93 er formulert, er det er rimelig å vente stor oppslutning om målet for økt ulikhet.¹¹ Det er lite trolig at flertallet mener at alle jobber er like viktige, og at lønnsforskjellene derfor bør være så små som mulig. Av det følger at hvis noen jobber regnes som viktigere enn andre, vil det antakelig også være aksept for at personer som bekler disse jobbene også har høyere lønn enn andre. Det vil være i samsvar med Kelley og Evans’ (1993) funn om at nesten ingen slutter opp om likelønn, og at det er utbredt aksept for et lønnshierarki (selv om det uenighet om hvor store forskjellene bør være). Mot denne bakgrunn formuleres følgende hypotese:

Hypotese 1: Et flertall av norske arbeidstakere vil akseptere større lønns-ulikhet for noen grupper.

Kelley og Evans (1993) studie viser at ansatte finner det rimelig at lønnen varierer mellom ulike stillinger; men også at det er uenighet om hva som er passe lønnsfor-skjeller mellom ulike yrkesgrupper, og at uenigheten om dette er størst for de med høyest lønn. Dette er resultater som jeg venter å finne i det norske materialet også.

Begrunnelsene for at det vil være aksept for lønnsforskjeller mellom ulike stillinger er de samme som for hypotese 1. Med utgangspunkt i relativ deprivasjonsteori er det imidlertid rimelig å anta at det ikke vil være enighet om størrelsen på lønnsfor-skjellene, og at noen vil føle seg forbigått. Det antas særlig å gjelde lavstatusgrup-per i forhold til høystatusgruplavstatusgrup-per (Sørensen 1994). På basis av referansegruppeteori kan vi også vente at aksepten for lønnsforskjeller vil være mindre jo nærmere refe-ransepersonen en kommer, det vil si at aksepten for lønnsforskjeller er minst mellom folk i samme yrke og på samme arbeidssted. I lys av dette formuleres føl-gende hypotese:

Hypotese 2: Det er a) aksept for relative lønnsforskjeller, b) men uenighet

Hypotese 2: Det er a) aksept for relative lønnsforskjeller, b) men uenighet