Mohammed er en av ungdommene vi har fulgt i denne studien. I dette avsnittet begrenser vi oss til informasjon som fremkommer i dokumenter i saken, fordi vi ikke kan knytte de involverte personenes erfaringer til konkrete opplysninger av hensyn til anonymisering. Saken er valgt fordi den viser noe av kompleksiteten som knytter seg til bruddhåndtering. Mohammed fikk ungdomsstraff.
Personundersøkelsen (PUM) presenterer vi kun deler av, av anonymiseringshensyn. Denne understreker betydningen av at Mohammed får hjelp med henblikk på mestring av skolegang, selvtillit og at han prater lite i flere kontekster. Det anses som essensielt at instanser og personer rundt Mohammed kan koordineres, og at det kan lages en helhetlig plan for ham under gjennomføring av eventuell straff. At Mohammed allerede er under barnevernet, framheves som positivt, idet det betyr at en form for oppfølging allerede er i gang. Avslutningsvis påpekes det at eventuell ungdomsstraff/
122
ungdomsoppfølging vil ha fokus på nettopp disse tingene, samt det å legge til rette for gjenopprettende prosess med involverte parter. Det nevnes også at en eventuell dom på samfunnsstraff vil kunne legge til rette for dette, og ha fokus på Mohammeds kompetanse og framtidsplanlegging, for eksempel gjennom kurs og leksehjelp. At Mohammed har stabile hjemmeforhold påpekes.
To måneder etter datering av PUM foreligger dommen. Her fremkommer det blant annet at Mohammed har erkjent forholdene han er siktet for. Fremtredende voldselement i hendelsene påpekes som i betydelig grad straffeskjerpende. I formildende retning dras det frem at Mohammed har erkjent straffeskyld etter alle postene i tiltalen. På dette grunnlaget får Mohammed en viss tilståelsesrabatt. Både aktor og forsvarer gir uttrykk for at ungdomsstraff er aktuelt, og retten er enig i deres vurderinger. Mohammed får derved ungdomsstraff på 12 måneder idet det bemerkes at ungdomskoordinator anbefaler at straffen ikke bør settes under ett år. Subsidiær fengselsstraff settes til ett år og to måneder, idet det vises til straffeloven § 28 c. Fire dager etter datering av dommen er domfelte og verger innkalt til fremmøteforkynning i tingretten. Begjæring om fullbyrding av dom som sendes til konfliktrådet, er datert tre måneder senere. To uker etter at konfliktrådet har mottatt saken, sendes innkalling til oppstartsmøte. Dette skal være 20 dager senere. Innkalling til ungdomsstormøte er datert 16 dager etter oppstartsmøtet.
Ungdomsstormøtet gjennomføres uten gjenopprettende del. Til stede er Mohammed, representant for barneverntjenesten, representant for NAV, representant for friomsorgen, politikontakt, ungdomskoordinator og en av forskerne. Ungdomskoordinator informerer om ungdomsstraffen og bakgrunnen for at Mohammed har fått denne. Ungdomskoordinator informerer også om at Mohammed nå er under etterforsking for et nytt ran, men han har ikke erkjent straffeskyld.
Politikontakten informerer om at det har vært en ytterligere hendelse Mohammed har vært involvert i, men det er mulig han ikke får noen straffesak for denne. I ungdomsplanen som utformes, inngår å følge opp avtaler med representant for barnevernet, oppfølging av avtaler rundt dagtilbud (jobbsøking), følge opp avtaler med representanten for NAV om avklaring av praksisplass, følge avtalt undervisning som delkurs-elev. I tillegg skal Mohammed følge opp avtaler knyttet til tiltak om sinnekontroll: samarbeide rundt å finne tiltak, og følge opp tiltaket som måtte avtales. Sist, men ikke minst, inngår et punkt om at Mohammed skal gjennomføre et gjenopprettende møte i ranssaken.
Da neste møte i oppfølgingsteamet holdes, har Mohammed hatt samtale med representanten for barnevernet og representanten for NAV. Han opplever det som vanskelig å bo hjemme, og ønsker ikke at barnevernet skal samarbeide med foreldrene. Dette mener barnevernet gjør det vanskelig å hjelpe Mohammed. Mohammed har ikke møtt til jobbsøking, noe han forklarer med at han ikke har hatt noe sted å sove på grunn av vansker hjemme. Den stabile hjemmesituasjonen som var et av argumentene for ungdomsstraff, var ikke lenger der. Hvordan hjelpe noen som ikke har bosted?
Etter det ene møtet med NAV har representanten derfra prøvd å få tak i ham for nye avtaler, uten å lykkes. Mohammed har mer fravær enn tilstedeværelse på skolen. I forbindelse med tiltak rundt sinnekontroll, blir man enige om å skaffe miljøarbeider. I tillegg skal Mohammed ha en avklarings-samtale for å finne ut om Alternativ til vold kan ha aktuelle tilbud. Gjenopprettende møte er under planlegging, og det avklares hvilke personer fra oppfølgingsteamet som skal være med på dette.
123
Referatet avslutter med oppfordring om at Mohammed må jobbe hardere for å følge opp de avtalene han har, og samarbeide med barnevernet med hensyn til bosituasjonen.
Mohammed innkalles imidlertid til bruddsamtale som gjennomføres før neste møte i oppfølgings-teamet. Bakgrunnen er gjentatte brudd på vilkår i ungdomsplanen, samt fravær fra det gjenopprettende møtet som ble forsøkt avholdt. Konklusjonen på bruddsamtalen er at han må ønske å gjennomføre ungdomsstraffen, og følge tiltakene for å unngå at straffen avbrytes og sendes tilbake til domstolen. Av alle tiltakene i ungdomsplanen er det kun ett punkt Mohammed har utført, samtaler med saksbehandler i barnevernet. Mohammed er nå bostedsløs, kastet ut hjemmefra. Barnevernet sier de har ikke fått prøvd ut tiltak i hjemmet tilstrekkelig, fordi Mohammed ikke ønsket å samarbeide.
Mohammed mener imidlertid at han ikke har fått god nok hjelp. Barnevernet har ikke noe bosted å tilby Mohammed, og oppfølgingsteamet oppfordrer Mohammed til å gjøre en innsats for å få hjelp.
Han er blitt 18 år nå, og kan velge om han vil bo med foreldrene eller ei, og han mener det ikke fungerer hjemme. Bostedssituasjonen fremstår som det mest prekære å få løst, for at ungdomsstraffen skal kunne gjennomføres. På grunn av den prekære bosituasjonen lages en midlertidig avtale for hva Mohammed skal gjøre frem til neste møte i oppfølgingsteamet. Han skal følge opp avtaler med representanten fra NAV for å søke hjelp til livsopphold og bolig, representanten for barnevernet skal skrive notat til NAV om at barnevernet i flere år har hatt hjelpetiltak i familien. Støttekontakten skal hjelpe Mohammed med å søke bolig, Mohammed skal fortsette samtaler med barnevernet, samt avlegge urinprøver for å vise at han holder seg borte fra rus.
Neste møte i oppfølgingsteamet uteblir Mohammed, uten å gi beskjed. Siden sist har Mohammed fulgt opp avtaler med representanten for NAV, selv om noen måtte flyttes på fordi han avlyste dem. Han har fått hjelp til å søke livsopphold, og det jobbes med søknad om kommunal bolig. Mohammed har også fulgt opp en avtale med støttekontakten, men uteble fra to møter, inklusive møtet der støttekontakten skulle følge ham til rustesting. Det har ikke vært gjort avtaler med representanten for barnevernet, og Mohammed har forklart han har vansker med telefonen. Urinprøver er ikke avlagt.
Mohammeds far har ringt ungdomskoordinator og uttrykt bekymring for at Mohammed ruser seg, og er involvert i negativt nettverk. Oppfølgingsteamet drøfter brudd, siden Mohammed har unnlatt å gjennomføre flere tiltak, tross tilpasset plan med færre tiltak grunnet bosituasjonen. Uteblivelse fra møtet i oppfølgingsteamet påpekes også. Han har allerede hatt en bruddsamtale hvor han fikk informasjon om at saken kunne sendes tilbake om han ikke fulgte opp. Oppfølgingsteamet vurderer derfor hvorvidt saken bør avsluttes og sendes tilbake til kriminalomsorgen med henstilling om å begjære fullbyrdelse av fengselsstraff. De gir ham imidlertid en sjanse til å fortsette en måned til. Det avtales at representanten for NAV skal opprette kontakt med Mohammed via Facebook, og avtale møte med ham neste dag.
Mohammed møtte representanten for NAV dagen etterpå, men stilte ikke i møte med ungdoms-koordinator og NAV-representant som var avtalt til dagen etter. Ingen beskjed ble gitt. Via Facebook ble det informert om dato for neste møte i oppfølgingsteamet, samt de andre avtalene han må følge frem til da. Ungdomskoordinator utformer deretter et notat, stilet til NAV, som understreker akutt behov for bolig for at straffegjennomføringen skal være mulig. Det legges ved kopi av brev sendt alle landets kommuner og fylker, underskrevet av daværende justisminister og barne-, likestillings- og inkluderingsminister, med henstilling om at det offentlige skal bidra i arbeidet rundt ungdomsstraff.
124
Mohammed møter heller ikke til neste møte i oppfølgingsteamet, gir som vanlig ingen beskjed, og nås ikke på telefon, selv om denne, ifølge NAV-representanten og støttekontakten, skal fungere. På møtet i oppfølgingsteamet som derved avholdes uten Mohammed, informeres det om møtet med NAV og ungdomskoordinator som Mohammed ikke stilte på. Det er ingen nye lovbrudd, og heller ikke noe nytt om ranssaken som er under etterforskning, men Mohammed har mottatt brev fra politiet hvor det skrives at han var delaktig i et lovbrudd, og Mohammed bes underskrive. Mohammed er filmet av overvåkningskameraer.
I mellomtiden har Mohammed ikke møtt til møter med representanter for oppfølgingsteamet han skulle hatt oppfølging av, han har heller ikke avlagt urinprøver, men han har møtt representanten for NAV. Representanten for NAV informerer om prosessen med å finne bolig. Det har kommet avslag på søknad om forsterket hybel med oppfølging. Det betyr at det kan ta et halvt år før han får bolig på det stedet som kan være aktuelt for ham. En institusjon har ledig plass, men der bor tunge rusmisbrukere, og det kan være en utfordring for Mohammed. Likevel vurderer man dette tiltaket dersom man ikke finner annet egnet tiltak. Den døgnovernattingen Mohammed har hatt nå i to uker, har som betingelse at Mohammed møter en gang i uken på NAV for hjelp til boligsøk. Siden Mohammed har flere brudd på avtalene i ungdomsplanen, vil straffegjennomføringen avbrytes og sendes kriminalomsorgen med anmodning om å fullbyrde hele eller deler av den subsidiære fengselsstraffen. Hadde Mohammed derimot møtt til møtet i dag, ville han fått en siste sjanse, med evaluering etter en uke, er oppfølgingsteamet enige om.
Mohammed får brev med informasjon om stans i straffegjennomføringen, og at saken oversendes kriminalomsorgen. Avslutningsvis i dette brevet skriver ungdomskoordinator: «Jeg synes det er synd at det gikk slik, Mohammed, jeg hadde gjerne ønsket at du klarte å gjennomføre straffen, du har så mye bra ved deg!». Bruddmelding til kriminalomsorgen oversendes dagen etter at brevet til Mohammed sendes. Fire dager etter at brevet til kriminalomsorgen er sendt, sendes begjæring om omgjøring av ungdomsstraff fra kriminalomsorgen til tingretten, hvor det anmodes om fullbyrdelse av fengselsstraffen. På tross av et oppfølgingsteam som er enig om at saken må bruddes, og en kriminalomsorg som støtter dette: Åtte måneder senere må ungdomsstraffen gjenopptas. Historien gjentar seg, og saken ender med brudd.
Saken med Mohammed får frem et knippe med utfordringer som samlet kan ha bidratt til utkommet.
En kompliserende faktor i Mohammeds sak, var at bo- og familiesituasjon ble vurdert som stabile på tidspunktet da PUM ble skrevet. Dette var en av faktorene KOG la vekt på i sin vurdering av saken som egnet. Friomsorgen i dette området forteller fremdeles om en presset situasjon med lite ressurser, noe tidsfrister i seg selv ikke løser. Det berettes om behov for å kunne utføre en god kartlegging, og etablere god dialog med ungdommen, og som en person i friomsorgen sier det: «Det er ikke vits med PUM om du ikke får tid til å gjøre de gode. Skal man gjøre alvor av å prioritere ungdom, må man prioritere i kroner og øre også». Ungdommene er også blitt beskrevet som stressede i prosessen der PUM utformes, hvordan vet man om det ungdommen presterer i samtalen, er det ungdommen er i stand til, eller er han/hun annerledes i en mer normal situasjon?
Den stabiliteten KOG la vekt på i vurdering av saken, viste seg ikke å være der. I tillegg forverret familiesituasjonen seg. Noe av basisen et menneske må ha på plass for å holde avtaler i en ungdomsplan, forsvant. Mohammed hadde ikke noe sted å bo. Tross intens innsats fra
125
ungdomskoordinators side, var det umulig å finne boløsning for Mohammed. Noe som går igjen i enkelte av sakene vi har blitt kjent med i studien, er at en rekke tiltak fra andre instanser krever høy grad av motivasjon, som en ambivalent ungdom som gjennomgår straffereaksjon, sjelden greier å utvise. Dermed vurderes ungdommen av disse instansene som uaktuell for diverse tiltak, som kunne utgjort kritiske faktorer for en vellykket straffegjennomføring. Ingen vet hvordan det hadde gått med Mohammed dersom han raskt hadde fått et bosted og det minstemål av stabilitet han hadde trengt.