I forbindelse med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff skal ungdomskoordinator sikre at relevante aktører er representert i ungdomsstormøtet. Dette kan ifølge konfliktrådsloven § 24, være representanter fra kriminalomsorgen, skole, barnevernstjeneste, helse- og omsorgstjenesten eller andre med tilknytning til domfelte, siktede, fornærmede eller til saken. Ved gjennomføring av ungdomsstraff skal domfelte, domfeltes verger, samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet være til stede. Fornærmede og fornærmedes verger har rett til å være til stede. Det samme gjelder forsvarer og bistandsadvokat som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd og § 107 a første ledd bokstav d. Ved ungdomsstormøter i forbindelse med ungdomsoppfølging, gjelder samme regler for tilstedeværelse for domfelte eller siktede og dennes verger, og fornærmede og fornærmedes verger, som for ungdomsstraff. Representanter fra politiet skal delta dersom konfliktrådet finner det hensiktsmessig. Dersom domfeltes eller siktedes verger ikke kan eller vil være til stede, skal ungdoms-koordinatoren vurdere om midlertidig verge skal oppnevnes etter vergemålslovens regler.
De fleste ungdomsstormøtene i vår casestudie har vært gjennomført uten direkte berørt fornærmet part (tabell 30). Dette skyldes enten at den eller de som har vært direkte berørt av lovbruddet, ikke ønsket å stille, eller at sakene har vært av en slik art at det ikke har vært noen direkte berørt part som i forbindelse med besittelse av narkotiske stoffer og brudd på veitrafikkloven. Saker hvor den eller de som har vært utsatt for det aktuelle lovbruddet, ikke har ønsket å delta i ungdomsstormøtet, har enten handlet om at det har gått lang tid fra lovbruddet, at vedkommende har vurdert saken som uviktig, eller at han/hun av ulike grunner ikke har ønsket å møte ungdommen som har brutt loven (se også Eide m.fl. 2016).
79
Tabell 30 Ungdomsstormøter i casestudien med og uten direkte fornærmet part.
Antall saker
Saker uten direkte fornærmet part 5
Saker med direkte fornærmet part26 15
Direkte fornærmet part til stede i ungdomsstormøtet27 5
Direkte fornærmet part ikke til stede i ungdomsstormøtet 8
Svar på spørsmål fra ungdomskoordinatorer i spørreskjemaundersøkelsen, kan tyde på at det, som i casestudien, er mest vanlig at direkte berørt part ikke er til stede i ungdomsstormøtet som holdes ved starten på straffegjennomføringen (tabell 31).28 At et gjenopprettende møte mellom den aktuelle ungdommen og direkte berørt part holdes underveis i straffegjennomføringen, er imidlertid ikke uvanlig. Mens vel halvparten av ungdomskoordinatorene oppga at dette skjer av og til, oppga en fjerdedel av dem at dette skjer ofte.
Tabell 31: Hvor ofte har du erfart følgende i forbindelse med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff? (Om fornærmet parts deltakelse i ungdomsstormøter). Antall N=32 At (direkte) fornærmet part er til stede i
ungdomsstormøtet som innleder start på straffen/oppfølgingen
1 6 9 10 5 1
At (direkte) fornærmet part treffer ungdommen som har brutt loven, på et eller annet tidspunkt i oppfølgingsperioden
0 8 17 4 1 2
Ungdomsstormøter hvor vi har deltatt, har variert med tanke på hvem og hvor mange som har vært til stede utenom ungdommen og eventuelt fornærmet part. I et møte var det for eksempel i alt 14 personer inkludert to observatører (forskeren og en politistudent). Alle ungdommene under 18 år har hatt med seg en eller begge foreldre, mens en hadde med fosterfar. To som var over 18 år da ungdomsstormøtet ble gjennomført, stilte alene. En ungdom hadde med besteforeldre, men ellers hadde ingen med seg noen fra privat nettverk forstått som venner og/eller andre som de har hatt nær kontakt med. Fornærmet part (direkte berørt) der de har vært til stede, har stort sett møtt alene. Dette har vært offentlige tjenestemenn, som politi og lærere. Ingen av dem har hatt med seg familie, venner, kollegaer, forsvarer eller bistandsadvokat, men en ungdom som var fornærmet part i én sak, hadde med seg en av foreldrene. En sak involverte fornærmet part fra to forskjellige lovbrudd. I den saken ble det holdt ett ungdomsstormøte hvor de berørte partene var til stede samtidig.
I alle ungdomsstormøtene har profesjonelle aktører vært til stede, som oftest hele oppfølgingsteamet, og også andre som representant for påtalemyndigheten og politi utenom politikontakt i oppfølgingsteamet. Dette er også vanlig praksis i våre caseområder, selv om det finnes unntak ifølge
26 I to saker ble det ikke holdt gjenopprettende møte, i det ene tilfellet fordi saken endte med brudd før ungdommen var klar for et gjenopprettende møte, mens i det andre tilfellet ble ikke straffegjennomføringen startet.
27 I én sak var direkte berørte parter rammet av forskjellige lovbrudd, til stede i det samme ungdomsstormøtet.
28 Sekretariatet for konfliktrådenes Årsrapport for 2017 viser at i til sammen 31 prosent av ungdomsstormøtene som ble gjennomført det året, var direkte berørt part til stede. Av oversikten går det imidlertid ikke frem hvor stor andel av sakene som var uten direkte berørt part.
80
uttalelser fra ungdomskoordinatorer i deres intervjubeskrivelser. I gjenopprettende møter som arrangeres underveis i straffegjennomføringen, ser det også ut til å være mest vanlig at hele oppfølgingsteamet er til stede (tabell 32).
Tabell 32: Hvor ofte erfarer du følgende i forbindelse med ungdomsoppfølging/ungdomsstraff? Antall. N=32
Ungdomskoordinator
En praksis hvor hele oppfølgingsteamet er til stede i ungdomsstormøtet med gjenopprettende del, er i tråd med § 24 i konfliktrådsloven. I vår studie kommer det imidlertid frem ulike synspunkter på en slik praksis. Underveisrapporten (Eide m.fl. 2016) viser at enkelte, blant andre meklere, uttrykte skepsis til at så mange profesjonelle deltar i disse møtene fordi de mener at dette kan bidra til å legge lokk på dialogen, og til å gjøre det vanskeligere å få tatt hull på ting. Noen bemerket også at det gjenopprettende møtet bare blir nok et møte hvor ungdom møter en rekke profesjonelle, i stedet for at dette møtet i prinsippet skal være annerledes. Andre, derimot, så det som en fordel at flere profesjonelle er til stede fordi dette kan bidra til å forsterke alvoret i situasjonen. De etterlyser likevel grundigere refleksjoner rundt de profesjonelle aktørenes deltakelse, og ikke minst refleksjoner angående fra hvilket ståsted det er meningen at de skal uttale seg. I datamaterialet fra nyere intervju deler vurderingene seg langs de samme linjene, som uttrykt i disse to eksemplene fra en mekler og en representant fra friomsorgen:
Det er ok at profesjonelle er til stede. Det viser alvoret i situasjonen. Det er også positivt at politiet kommer i uniform. … Det er viktig at de som skal ha noe å gjøre med ungdomsplanen, får høre hva ungdommen har å si. … Det er litt problemer med at mange er til stede. Det kan bli for mye for ungdommen med 20 stykker i ring som stirrer på dem. Vi er nøye på at de [partene] vet hvem som er med [på forhånd]. (Mekler)
At vi fra friomsorgen skal være til stedet der [i gjenopprettende møter], kan vi jo diskutere. Det er ikke sikkert at det er til det beste for ungdommen at så mange voksne er der. (Representant for friomsorgen)
Verdien av at profesjonelle deltakere er til stede i gjenopprettende del av ungdomsstormøtene ser også ut til å være omstridt blant ungdomskoordinatorene som det går frem av tabell 33.
Tabell 33: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstand om gjenopprettende prinsipper i ungdomsoppfølging og
bør alltid være til stede i den gjenopprettende delen av ungdomsstormøtet
2 4 8 13 3 2
81
En annen utfordring med mange profesjonelle til stede, sett fra mekleres side, er at forberedelsen til møtene ikke alltid blir grundig nok innenfor den tiden de har til rådighet:
Min rolle er å tilrettelegge møtet. Vi skal få alle partene med, politi, barnevern, kriminalomsorg.
Tidligere var det meklere som skulle gjøre det. Nå tar ungdomskoordinator dette. Meklere skal ta kontakt med alle parter for å fortelle hvordan vi går frem. Mange har dårlig tid – og tar det gjerne på telefon. Men både lovbryter og offer med verger skal vi ha møte med. (Mekler)