Alle konfliktråd

Fra disse straffereaksjonene ble etablert 1. juli 2014 og frem til 31. desember 2018, er det registrert rundt 1700 saker (tabell 2). Dette er en betydelig vekst i saksmengde fra 30. juni 2016 hvor det frem til da hadde blitt behandlet rundt 540 saker (Eide m.fl. 2016:17). Fordelingen av saker mellom konfliktrådene er svært variabel med et spenn fra 28 til 266 over hele perioden. Det ville ha vært rimelig å anta at saksmengden i hovedsak gjenspeiler befolkningsstørrelse i regionen som dekkes av det enkelte konfliktråd, men dette er ikke tilfelle. Likevel, folkerike regioner som Oslo/Akershus, har, ikke uventet, flest saker, med totalt 266. Trøndelag med rundt en tredjedel av samlet innbyggertall for Oslo og Akershus, har imidlertid et nesten like høyt samlet antall (262). Vi observerer også at en region som Haugaland og Sunnhordland har mer enn tre ganger så mange saker som for eksempel Troms (146 mot 40), mens Vestfold med et relativt høyt innbyggertall i norsk målestokk, kommer ut blant konfliktrådene med lavest antall saker med totalt 36 over hele perioden. Hva som kan ligge bak forskjellene i saksmengde mellom konfliktrådsregionene, har vi ikke detaljert informasjon om, men intervjudata tyder på at noe av variasjonen kan henge sammen med ulik praksis i hvordan straffereaksjonene benyttes på tvers av regioner.

Ungdomsoppfølging dominerer blant sakene, med i alt 1500, mens nesten 200 er registret som ungdomsstraff. Også når det gjelder type straffereaksjon er det stor variasjon mellom konfliktrådene.

Spennet i antall ungdomsstraffsaker, for eksempel, strekker seg fra 1 til 60. I gjennomsnitt utgjør andelen med ungdomsstraff 12 prosent. I Oslo/Akershus og Agder er andelen med den strengeste av disse straffereaksjonene omtrent dobbelt så høy som gjennomsnittet, mens bare vel én prosent av sakene i Haugaland og Sunnhordland har fått idømt denne reaksjonen.

Tabell 2: Saker med ungdomsstraff og ungdomsoppfølging for perioden 1.7.14-31.12.18 (m/status per 15.1.19), fordelt på konfliktråd. Antall. Kilde: Sekretariatet for konfliktrådene.

Konfliktråd

Ungdoms- straff

Ungdoms-oppfølging

Mottatte saker

Avsluttede saker

Fullført straffe-

gjennomføring Brudd

Samtykke trukket

Annen årsak til

avslutning Andel fullført

Oslo/Akershus 60 206 266 179 136 28 14 1 76 %

Trøndelag 18 244 262 217 158 31 13 15 73 %

Sør-Rogaland 16 160 176 143 78 30 25 10 55 %

Haugaland og Sunnhordland 2 144 146 98 80 14 3 1 82 %

Salten og Helgeland 5 111 116 57 39 10 4 4 68 %

Agder 21 74 95 69 38 25 6 0 55 %

Østfold og Follo 18 76 94 74 39 20 12 3 53 %

Hordaland 14 75 89 60 35 12 9 4 58 %

Hedmark 4 59 63 47 31 9 7 0 66 %

Sogn og Fjordane 3 43 46 35 27 1 5 2 77 %

Finnmark 2 43 45 30 21 3 6 0 70 %

Buskerud 9 40 49 34 19 14 1 0 56 %

Telemark 5 36 41 31 10 15 6 0 32 %

Sunnmøre 1 39 40 29 17 5 6 1 59 %

Troms 5 35 40 33 22 8 3 0 67 %

Midtre Hålogaland 2 36 38 20 17 1 1 1 85 %

Vestfold 7 29 36 15 9 6 0 0 60 %

Nordmøre og Romsdal 4 25 29 21 16 1 4 0 76 %

Oppland 2 26 28 14 9 3 1 1 64 %

Sum 198 1501 1699 1206 801 236 126 43 66 %

46

Tabell 2 viser videre at rundt 800 har fullført straffen, mens rundt 400 har avsluttet etter brudd på vilkår eller ny straffbar handling, eller ikke startet. Dette vil si at fullføringsraten er 66 prosent i gjennomsnitt av saker som er avsluttet.¹¹ Her skilles det ikke mellom ungdomsoppfølging og ungdomsstraff. Nesten halvparten av konfliktrådene har en fullføringsrate lavere enn gjennomsnittet, men spennet totalt sett er betydelig og strekker seg fra 32 prosent til 85 prosent. Oslo/Akershus er notert med en fullføringsandel på 76 prosent. Mulige forskjeller innad i Oslo/Akershus, for eksempel mellom områder innad i Oslo, eller mellom Oslo og regioner i Akershus, kommer ikke frem i oversikten.

De betydelige forskjellene i gjennomføringsrate mellom konfliktrådsregionene kan ikke forklares basert på foreliggende tallmateriale. En rekke forhold spiller inn her. Noe av forklaringen kan sannsynligvis tilskrives forskjeller i sakskompleksitet, som ikke går frem av tallmaterialet annet enn ved forskjeller i andel med ungdomsstraff. Type straffereaksjon er imidlertid ikke uten videre indikasjon på grad av kompleksitet. Data fra vår casestudie tyder dessuten på at brudd på vilkår i straffe-gjennomføringen håndteres ulikt. Det vil si at det er forskjeller mellom regioner med tanke på hvilke og hvor mange brudd på vilkårene som tolereres før oppfølgingen stanses. Dette vil også gi utslag i forskjeller i gjennomføringsrate.

Kjønnsfordeling i gruppen av ungdommer som har fått ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff, går ikke fram av tabellen, men Sekretariatet for konfliktrådene oppgir at i perioden fra 1. juli 2014 til 31.

desember 2018, var rundt 86 prosent gutter og rundt 14 prosent jenter.

I tabell 3 utdypes noe av tallmaterialet som er presentert i tabell 2. Her ser vi at 25 av det totale antallet saker har status som «stanset», mens rundt 470 saker fortsatt pågår.

Tabell 3: Mottatte u18-saker 1.7.14-31.12.18 m/årsak til avslutning per 15.1.19. Kilde: Sekretariatet for konfliktrådene Antall Prosent Mottatte saker i perioden 1.7.14 – 31.12.18 1699

Saker under arbeid per 15.1.19 468 Saker med status «stans» per 15.1.19 25 Avsluttet per 15.1.19 1206

Fullført straffegjennomføring 801 66

Brudd 236 20

Samtykke trukket 126 10

Annen årsak til avslutning 43 4

Den statistiske oversikten viser ikke hvor mange ungdommer som har fullført straffereaksjonen, som får ny ungdomsoppfølging eller ungdomsstraff på grunn nye lovbrudd før de fyller 18 år. Sekretariatet for konfliktrådene har imidlertid, i samarbeid med Politidirektoratet (POD), registrert nye lovbrudd begått etter fullført straffegjennomføring uavhengig av ungdommenes alder, type lovbrudd og hvilken type straffereaksjon som ble anvendt i forbindelse med nytt lovbrudd. For saker som ble fullført i 2016, ble det registrert 57 prosent tilbakefall etter ett år og 36 prosent tilbakefall etter to år. Registreringen

11 Sekretariatet for konfliktrådenes Årsrapport for 2018 viser at blant avsluttete saker i 2018, er det en økende andel som har fullført straffegjennomføringen sammenliknet med gjennomsnittet for perioden fra 01.07.14 til 31.12.18 (69 mot 66 prosent). Det er imidlertid en betydelig andel saker som fortsatt pågår (se tabell 3).

https://www.konfliktraadet.no/statistikk-og-aarsrapport.313457.no.html

47

er basert på tilbakefall for hele gruppen som fullførte, den følger ikke enkeltindivider. I gruppen av ungdommer som fullførte straffereaksjonen i 2017, er det registrert tilbakefall på 30 prosent etter ett år. Rapporteringen for disse to årene er imidlertid ikke sammenliknbar fordi det i 2018 bare ble inkludert nye rettskraftige saker, mens i årene forut inngikk også mistenkte og siktede i beregningen.

På bakgrunn av det foreliggende tallmaterialet er det derfor ikke mulig å vurdere om tilbakefallsandelen er synkende, økende eller uendret.¹² Alvorlighetsgraden i nye lovbrudd går heller ikke frem av statistikken.