I underveisrapporten fra studien (Eide m.fl. 2016) pekte vi på at tiden fra lovbrudd til start på straffegjennomføringen i flere tilfeller var svært lang. For sakene i vår casestudie varierte ventetiden da fra fire til 16 måneder. Ingen av caseungdommene som ble rekruttert fra høsten 2016 og utover, har ventet kortere tid enn fire måneder. I én sak fra siste halvdel av 2017, startet straffe-gjennomføringen 23 måneder etter at lovbruddet ble begått (se tabell 1). Denne saken ble mottatt i konfliktrådet 13 måneder etter lovbruddet og tre måneder etter at dommen ble avsagt. En betydelig del av tiden som gikk med fra saken kom til konfliktrådet og frem til start på straffegjennomføringen, handlet om at fornærmet part hadde takket ja til å delta på ungdomsstormøtet, men vedkommende trengte tid til å forberede seg. Etter flere uker ga fornærmet part beskjed om at vedkommende likevel ikke ønsket å stille i et gjenopprettende møte. Start på straffegjennomføringen ble i denne saken ytterligere forsinket på grunn av trenering fra ungdommen selv.
Sekretariatet for konfliktrådene har registrert behandlingstid for disse sakene fra og med januar 2018.
Tidsbruken som inngår i oversikten, gjelder både før og etter at saken mottas i konfliktrådet, det vil si fra lovbrudd og frem til start på straffegjennomføringen, eller til ungdomsstormøtet er gjennomført.
Årsrapporten for 2018 viser at det tok i gjennomsnitt 190 dager fra siste straffbare forhold og frem til saken ble overført til konfliktrådet.14 Variasjonen i tidsbruk mellom politidistriktene er imidlertid stor, med et gjennomsnitt på 72 dager som det laveste som er notert, til 438 dager som det høyeste.
Variasjonen i tidsbruk mellom saker innenfor hvert politidistrikt kommer ikke frem i denne oversikten, men en liste fra ett av våre caseområder viser at tiden fra lovbruddet ble begått og til saken ble mottatt i konfliktrådet strakk seg fra rundt tre måneder til 1 år og 8 måneder (ankesak). I flere tilfeller gikk det rundt ett år fra lovbruddet og frem til saken ble mottatt i konfliktrådet.15 Sekretariatet for konfliktrådenes årsrapport for 2018 viser at tidsbruk fra konfliktrådet mottar saken til ungdoms-stormøtet holdes, også er betydelig, det vil si 67 dager i gjennomsnitt for alle konfliktrådene. Spennet her går fra et gjennomsnitt på 23 dager i nedre ende til 102 dager i øvre ende.16
I intervjuene kommer de fleste av våre informanter selv inn på den lange saksbehandlingstiden i forbindelse med disse straffereaksjonene. Datamaterialet fra siste halvdel av 2018 viser også at for eksempel påtaleansvarlige jurister og representanter for politiet, både etterforskere og deltakere i oppfølgingsteam, beskriver en situasjon som er tilnærmet identisk med det som kom frem i intervjuer med deres kollegaer i 2015 og i 2016 (se Eide m.fl. 2016:31-33). Det vil si at utfordringer knyttet til kompleksitet i sakene, mangel på kontinuitet, manglende prioritering og mangel på ensartet praksis, går igjen. Dette er illustrert i følgende eksempler fra intervjuutskriftene:
14 https://www.konfliktraadet.no/statistikk-og-aarsrapport.313457.no.html Vedlegg 1, tabellene 10 og 11.
15 Dette gjelder saker hvor lovbruddet ble begått fra og med høsten 2016 og som konfliktrådet hadde mottatt frem til og med oktober 2018.
16 I Sekretariatet for konfliktrådenes Årsrapport for 2018:17, er det oppgitt at gjennomsnittlig tidsbruk er redusert fra 76 dager i 2017.
55
45 dager på saker av litt kaliber – det er helt umulig, vi har ikke en sjanse. Med vitneavhør etter voldssaker – det går ikke. … Vi burde ha hatt rene ungdomsjurister. Når alle juristene tar slike saker, har vi et spenn i alder fra 27 år til 65 år. Verken de yngste eller de eldste har god nok kjennskap til slike saker. Vi skulle ha hatt ensartet praksis, men det har vi ikke. Jeg har spilt dette inn til lederne, men ting tar tid i politiet. Vi har egne politi på ungdomssaker. Vi burde også ha hatt U18 jurister for å få ensartet praksis. Det går utover rettssikkerheten. I [navn på område] er de kjapp på ungdomsoppfølging, men i [navn på område], er de ikke fullt så samstemt. Der får de [ungdom som begår lovbrudd] betinget dom eller samfunnsstraff eller bot. I [navn] ellers er de kanskje litt for greie. Noen burde ha hatt ungdomsstraff, men får ungdomsoppfølging. Påtale legger inn ulike påstander. (Påtaleansvarlig jurist)
Slike saker burde ha vært prioritert internt. Det er en grunn til egne avsnitt i loven om dette med tidsbegrensning. Justis må ta dette opp med politiet. …. 45 dager er omtrent umulig selv med all verdens ressurser. Her er det forhold som politiet ikke rår over – blodprøver, uttalelser fra lege, PUM17 – sakkyndige – de bruker lang tid. Enkelte forhold kan gå, som å sende sexbilder, men grovt ran – der har vi ikke en sjanse. Det er komplisert med tykke permer med sakspapirer. (Påtaleansvarlig jurist)
Som eksempel på manglende kontinuitet innenfor politiet, som igjen har betydning for saksbehandlingstiden, refereres det i intervjuene til høy turnover blant etterforskere særlig i de større byene (og spesielt i enkelte områder i Oslo). Ikke bare går viktig kompetanse tapt med dette, men det er også stadig nye etterforskere som må læres opp, ifølge våre informanter, noe som igjen forsinker prosessen med saksbehandling. Representanter for politietterforskere i Oslo, for eksempel, antyder at de kanskje kan klare 45 dagers saksbehandling i gjennomsnitt, fordi de har mange enkle saker som bidrar til å trekke gjennomsnittet ned. Noen foreslår også å etablere en ungdomsdomstol i de største byene, for å sikre kompetanse og kontinuitet.
I intervjuene peker imidlertid representanter for politiet, i enkelte caseområder, på at rask saksbehandling fra deres side ikke uten videre resulterer i en nedgang i total tid fra lovbrudd til start på straffegjennomføringen. De erfarer at saker for eksempel med ungdomsoppfølging, hvor det ikke kreves PUM og hvor saken ikke skal opp i retten, ofte stopper opp i konfliktrådet. Enkelte forteller at tiden det tar å få på plass et oppfølgingsteam, og å få tiltak inn i ungdomsplanen som samarbeidspartnere forplikter seg til å følge opp, øker sammenliknet med tidligere. Mens noen poengterer at dette er deres inntrykk fordi de ikke har eksakt tallmateriale å vise til, nevner andre at de selv har registrert hvor lang tid det tar fra en sak er sendt til konfliktrådet og til straffe-gjennomføringen starter, og at de har tatt dette opp med det aktuelle konfliktrådet.
Hvor tidlig arbeidet med ungdomsplanen starter, ser ut til å variere mellom våre caseregioner. Enkelte starter dette arbeidet i første KOG-møte hvor saken tas opp, og noen ganger før dette møtet om ungdomskoordinator treffer den aktuelle ungdommen i forbindelse med informasjon og innhenting av samtykke til straffereaksjonen før saken har vært drøftet i KOG. Som eksempler på dette, nevnes tilfeller hvor det nettopp har vært et KOG-møte, og det er lenge til neste møte, og hvor det er snakk om ungdom som politiet kjenner godt til og hvor det eventuelt også finnes relevante opplysninger fra
17 Personundersøkelse av mindreårige (PUM) som gjennomføres av kriminalomsorgen.
56
barnevern eller andre. Mulige tiltak diskuteres med ungdommen i møtet hvor samtykke hentes inn.
Deretter diskuteres mulig tiltak med aktuelle deltakere i et oppfølgingsteam, noe som kan være mer eller mindre tidkrevende alt etter hvem ungdomskoordinator har å spille på. I forbindelse med saker hvor ungdomskoordinator er invitert til retten, kan da konkrete forslag til ungdomsplan presenteres.
Planen er ikke endelig fastsatt på det tidspunktet, men ungdomskoordinator har fått klargjort at potensielle tiltak er gjennomførbare og at ungdommen har akseptert disse. Om arbeidet med ungdomsplanen først starter i det saken er mottatt i konfliktrådet, noe som også skjer i praksis, kan det ta til dels svært lang tid å få straffegjennomføringen i gang. Om konfliktrådet ikke kjenner til saken før den kommer fra domstolen fordi ungdommen først da har samtykket, er det umulig å diskutere tiltak i ungdomsplanen i forkant.
I underveisrapporten (Eide m.fl. 2016) ble Personundersøkelse av mindreårige (PUM) som gjennomføres av friomsorgen, beskrevet som en betydelig flaskehals i systemet med tanke på å få til hurtig saksbehandling. Dette gjaldt spesielt i de større byene, og særlig i Oslo. Saker som krever PUM ble imidlertid betydelig redusert i retningslinjer formulert av Riksadvokaten (2015). Likevel har ikke dette hatt innvirkning på ventetiden på denne undersøkelsen, ifølge våre informanter fra friomsorgen.
I Oslo, for eksempel, har vi fått opplyst at friomsorgen har like mange saker i forbindelse med disse straffereaksjonene i 2018 som i 2016, mens deres stillingsressurser til dette arbeidet har vært uendret i det samme tidsrommet. Som løsning på denne utfordringen, foreslår andre informanter, blant andre representanter for politiet, at det bør lovfestes eksakt frist for levering av PUM. Det bemerkes at tingretten må beramme etter 45 dager, og at det derfor ikke ville ha vært urimelig med for eksempel en fireukers frist for PUM.18 De antar at en lovpålagt frist også kan begrunne ekstra ressurser til friomsorgen. Representanter for friomsorgen, igjen, poengterer at når det gjelder tidsbruk, er det viktig å se på helheten. Etter deres erfaringer kan det i enkelte caseområder ta fra to måneder til over ett år fra lovbruddet begås til friomsorgen får bestilling på PUM. Det hender også at de får saken i retur etter ett år med anmodning om ny PUM fordi ungdommen ennå ikke har vært i retten.
Ungdomskoordinatorene gir også uttrykk for at saksbehandlingen varer i lengste laget (tabell 15). De er imidlertid først og fremst enig om at tiden fra lovbruddet til saken mottas i konfliktrådet, er for lang.
Omtrent halvparten av dem er uenig i at det tar for lang tid fra saken kommer til konfliktrådet og frem til straffegjennomføringen starter. Rundt en håndfull har erfart at ungdommen selv har trenert start på oppfølgingen.
Tabell 15: I hvilken grad erfarer du følgende i forbindelse med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff? Antall. N=32 I At det tar for lang tid fra lovbruddet begås og
frem til saken mottas i konfliktrådet
15 14 2 1 0 0
At det tar for lang tid fra saken mottas i konfliktrådet og frem til oppfølgingen starter formelt
1 4 13 11 3 0
At ungdommen trenerer start på oppfølgingen etter at saken er mottatt i konfliktrådet
0 3 5 13 10 1
18 Justis- og beredskapsdepartementet har sendt forslag på høring om frist for innhenting av PUM.
57
I svarfordelingen i tabell 15 er det vel og merke snakk om ungdomskoordinatorenes subjektive vurderinger av om tiden er «for lang». Det kommer ikke frem hva hver enkelt definerer som lang tid. I et intervju med en ungdomskoordinator hvor temaet med saksbehandlingstid kom opp, kommenterte vedkommende at det er vanskelig å vurdere hva som er for lang tid i denne sammenhengen.
Vedkommende har erfart at det i enkelte saker har vært en fordel for den aktuelle ungdommen at det har tatt relativt lang tid før straffegjennomføringen har startet, fordi ungdommen i ventetiden har blitt eldre og mer moden, og med det mer egnet til å gjennomføre denne typen straffereaksjon, og ha utbytte av den.