Vilkår og tiltak i ungdomsplanen skal være tilpasset den enkelte ungdom og de problemer som hver enkelt måtte stri med. Vilkårene skal også tilpasses den typen lovbrudd som er begått. Tiltaksregisteret i flere av konfliktrådsregionene er imidlertid begrenset, dette gjelder særlig tiltak som er egnet i forbindelse med rusproblemer og med voldsproblematikk (Eide m.fl. 2016). I spørreskjema-undersøkelsen som gikk ut til ungdomskoordinatorene, har vi undersøkt hvilket register de har å spille på i valg av tiltak innenfor aktuelle områder. Spørsmålene ble formulert som påstander som ungdoms-koordinatorene ble bedt om å si seg enig eller uenig i, og svarfordelingen er gjengitt i tabell 40. Vi ser av tabellen at påstander om at godt egnete tiltak er tilgjengelig i forbindelse med ungdomsoppfølging og ungdomsstraff, ikke får spesielt stor tilslutning. Ungdomskoordinatorene har i hovedsak krysset av for at de er usikker på dette eller er uenig. Bildet er likevel ikke entydig. Rundt en fjerdedel ga uttrykk for at godt egnete tiltak er tilgjengelig i deres region, det vil si litt i overkant av en fjerdedel (ni personer) for ungdomsoppfølging og litt i underkant av dette (syv personer) for ungdomsstraff. På spørsmål om spesifikke tiltak for å hjelpe ungdommer med henholdsvis rusproblemer og voldsproblematikk, lener svarfordelingen litt sterkere i retning av at dette jevnt over er mangelvare.
Andelen som svarer at de har tilgang til egnete hjelpetiltak, er høyere for rusproblematikk enn for voldsproblematikk som svært få har krysset av. Så godt som alle ungdomskoordinatorene er enig/helt enig i at godt egnete tiltak er avhengig av ungdommenes geografiske bosted. Spredning i svarfordelingen er imidlertid størst for spørsmålet om geografisk avstand mellom konfliktrådet og ungdommens bosted har betydning for oppfølging fra ungdomskoordinator. Her er det like mange som ga uttrykk for at dette har betydning, som dem som ga uttrykk for det motsatte.
111
Tabell 40: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? (Om tiltak og oppfølging). Antall. N=31-32
Helt Godt egnete tiltak er tilgjengelig i forbindelse
med ungdomsoppfølging
0 9 11 10 2 0
Godt egnete tiltak er tilgjengelig i forbindelse med ungdomsstraff
0 7 11 10 1 3
Godt egnete tiltak er tilgjengelig for å hjelpe ungdommer til å bli rusfri
0 8 6 14 3 1
Godt egnete tiltak er tilgjengelig for å hjelpe ungdommer med voldsproblematikk
0 3 5 17 7 0
Tilgangen til godt egnede tiltak er avhengig av ungdommens geografiske bosted
16 11 3 1 1 0
Ungdommer som bor geografisk nært til konfliktrådet der du er ungdomskoordinator, får mer hensiktsmessig oppfølging fra
ungdomskoordinator i forbindelse med US og UO
4 8 8 6 5 1
I casestudien var mangel på tilgjengelige tiltak et sentralt tema i intervjuene, og da særlig tiltak i forbindelse med de største utfordringene, som rus, vold og psykiske helseproblemer. Det ble blant annet bemerket at en rekke ungdommer har problemer med sinne, og at mange av disse har behov for noe annet enn tiltak som retter seg mot grupper, eller som retter oppmerksomheten mot vold i nære relasjoner, som kan være det eneste som finnes av tiltak, om det i det hele tatt finnes noe. I et intervju fra 2019 sier en ungdomskoordinator:
Det er vel den største utfordringen vi har, en av de største, å finne egnede tiltak inn mot hver enkelt ungdom. Da er det ofte psykisk helse, tiltak på vold og rusproblematikk som er det mest utfordrende, vi kan stå lenge i stampe og lete etter gode tiltak. Det savner vi.
(Ungdomskoordinator)
Svarfordelingen i tabell 38 (kapittel 8) viser at rundt halvparten av ungdomskoordinatorene oppga at de ofte lykkes med å få ungdom ut av kriminelle miljø, mens den andre halvparten oppga at de lykkes med dette av og til. Ingen av dem valgte svarkategoriene «sjelden» eller «aldri». Blant utfordringer som kom opp i intervjuene, ble imidlertid problemer med å få ungdom ut av kriminelle gjenger nevnt gjentatte ganger (se kapittel 8). Det samme ble utfordringer knyttet til å finne meningsfylt dagtilbud, og å sørge for god og hensiktsmessig oppfølging til ungdom som mangler støtte fra venner og fra familie som kan passe på innetider og annet. Følgende utsagn fra en politijurist oppsummerer hovedutfordringer på denne måten:
Ungdom kan deles inn i klasser. De typiske. De som ikke har så gode kort. De møter en sosionom en gang per måned – det er ikke stort og ikke nok. De som kommer fra greit hjem, klarer seg. De får jo tiltaksplan – alkoholforbud, innetid, og andre forbud. Når de er i en gjeng er det vanskelig. (Påtalejurist)
Representanter for politiet, særlig i de største caseregionene, peker på de samme utfordringene, og bemerker at det er svært krevende å holde tak i enkelte av disse ungdommene:
112
Konfliktrådet har ingen midler. De er avhengig av hvilke tiltak som er i [område]. Om de ikke har støttespillere hjemme, har de ingen mulighet. (Representant for politiet)
Ungdom fra enkelte etniske grupper, særlig [navn på gruppe] kommer ikke når de skal. Mange av dem – også gjengangerne våre - har et langt liv med ikke å innordne seg. (Representant for politiet)
Det er ikke lett å komme i posisjon til ungdom som aldri har hatt krav på seg – til å stå opp, gå på skolen, ta av bordet, og gjøre lekser som er selvfølgelig for norske barn. Innvandrere – enkelte - er ukjent med slikt. Da kan det bli for mye på en gang. (Representant for politiet) Å møte en middelaldrende fra oppfølgingsteamet en gang i uken på bowling og spise pizza - ikke noe særlig. De møter opp for å please oss, men de foretrekker å være løpegutt for gjenger.
(Representant for politiet)
Ungdommer som har rusproblemer, og som mangler støtte i nære omgivelser, og mangler venner som ikke ruser seg, byr på særlige utfordringer, og er vanskelig å lykkes med ifølge våre informanter. Ikke minst gjelder dette de som er over 18 år og/eller bor for seg selv. Eksempler på refleksjoner rundt disse problemstillingene kommer frem i intervjuutdragene nedenfor. Alle er hentet fra politikontakt i saker fra casestudien som endte med brudd. Her kommenteres både forhold knyttet til den aktuelle saken og generelle forhold som dreier seg om denne tematikken:
Tidligere hadde vi mange 15 åringer – nå er det som oftest 18-, 19-åringer. Det er mye narkosaker nå – og de er ofte litt eldre. Ved gode tiltak og tiltak som treffer, kan dette [straffereaksjonen] fungere. … Vi har reaksjonen, men ikke tiltak. Noen kan klare seg bra med ruskontroll. [Navn på ungdom] burde ha hatt tettere oppfølging mellom ruskontroller. Han ble sittende mye alene om kveldene. Da er det lett å falle tilbake i rus – og så blir strategien:
hvordan unngå å bli tatt. (Politikontakt)
[Navn på ungdom] kunne ha funket, men det gjorde ikke det. I vår ende ble det for mye
«stigespill» - det endte med tabbe og «tilbake til start». Hva var utgangspunktet? Tung rusproblematikk. Vi må ikke vente for mye på kort tid. Vi må tenke – hva var utgangspunktet – og gi støtte ut ifra det. [Navn på ungdom] var utilgjengelig. Om han ikke tok telefonen var det ingen som visste hvor han var. Det kunne ha fungert med ungdomsstraff. Han var en reflektert type som ikke var slitt ut av offentlig system. Egentlig en smart type som har gått litt under radaren. Han var et kjent navn for politiet, men i periferien. Han var tatt for noe med [navn på lovbrudd]. Litt rusbekymring. Unge blir tatt tak i av foreldre som ber om hjelp – da går det. Der de [foreldre] ikke tar tak – ikke følger opp – der glipper det. (Politikontakt)
[Navn på ungdom] hadde ikke noe nettverk rundt seg. De går i hi – vi får ikke tak i dem. Han kunne ha nyttiggjort seg ungdomsstraff. Han kan takke ja til tiltak, men stiller ikke. Han er god i møter, men mener ikke å takke ja. Han burde ha hatt ressurspersoner som kunne ha vært rundt han. Han ender i ensomhet. Han må bygge nytt vennskap i en slik situasjon. Det krever ressurspersoner. Greit at han gikk på jobb, men hva gjør han hjemme? Han er over 18 år, men han kan han gjøre dårlige vurderinger. (Politikontakt)
113
Tiltak i forbindelse med rusproblemer, utenom rustester, beskrives som mangelvare over hele linjen, som en representant for politiet formulerer det:
Hvorfor skal vi tillate at ungdom ruser seg? Vi skal ikke det, men vi kan ikke kreve rusbehandling når vi ikke har tiltak. (Representant for politiet)
Heller ikke rustesting beskrives som uproblematisk. I intervjuene fortelles det om utfordringer med hvilken instans blant de offentlige tjenestene som skal utføre testene. I enkelte caseområder er det først og fremst prøver av ungdom over 18 år som skaper «trøbbel» om instanser som barnevern og friomsorg ikke kan stille opp på grunn av manglende kapasitet. Prøver tatt hos fastlege og helsesøstre har ikke fungert like godt i alle sammenhenger.
En annen mangelvare som også poengteres i intervjuene, er tiltak i forbindelse med vold. Eksempler på refleksjoner rundt denne problematikken er hentet fra intervju med konfliktrådsleder, politijurist og representant fra friomsorgen:
Ved voldsproblematikk har vi ingenting å sette inn. Vi har ikke tiltak. [Navn på kommune]
jobber med voldskurs. Røde kors har meklingskurs – det er bra for mange, men det hjelper ikke for vold. Ungdommene får ikke behandling for vold eller for sinnemestring. Vi har ikke noe å sette inn som hjelper. De kommer ikke til behandling. De kunne hatt kurs om vold eller seksualisert vold. De kunne ha gått på noe lavterskeltilbud og fått innsikt. [Type institusjon] – som tar vold og sedelighetsproblematikk – [navn på institusjon] gir dette. Vi må svare med noe som er egnet. Det er utrolig rart at så stort problem som vold er, så er det ikke noe for ungdom.
Det skulle ha vært et vilkår at de måtte gå på voldskurs – ikke et raskt kurs på noen timer – nei, de må jobbe med sin egen voldsproblematikk. (Konfliktrådsleder)
Det er egentlig lite som fungerer. Vi klarer ikke å ramme inn verstingene. Konfliktrådet klarer ikke det. Eksempel [navn på ungdom i casestudien]. De mangler tiltak til de verste voldsforbryterne. Det mangler sinnemestring. Det får de i fengsel. [Navn på ungdom i casestudien] fikk det der, men ikke på forhånd. (Påtalejurist)
Representanter for friomsorgen forteller om tilbud knyttet til sinnemestringsproblematikk i Oslo, hvor det finnes fire, fem sinnemestringsterapeuter. Her legges det imidlertid til at det kan være svært krevende å få ungdom motivert til dette:
…. Det kreves langt motivasjonsarbeid før de [ungdommene] er klare for et slikt tilbud. Og med vold – det er ikke alltid at det hjelper med sinnemestring. Noen ungdommer har hele identiteten sin knyttet til vold med belønning som ligger i det – det blir et mål. Sinnemestring må være for dem som ønsker å arbeide med – å få hjelp til sitt sinneproblem. De må motiveres kanskje ett år. (Representant for friomsorgen)
114
Dagtilbud med skole lyktes i varierende grad. Blant dem som gikk på videregående skole, var det i hovedsak bare en som klarte seg godt.29 Dagtilbud for ungdommer som ikke går på skole, var derimot vanskelig å oppfylle. Kun to av ungdommene fra casestudien, som hadde droppet ut av skolen, var i et
«fast» arbeidsforhold, mens én deltok i et lavterskel-arbeidstreningstiltak fra NAV. For de andre handlet dagaktivitet stort sett om å søke arbeid, med støtte fra jobbkonsulent og oppfølgingstjenesten.
Flere av våre informanter uttrykker bekymring for disse ungdommene. Om de ikke klarer å skaffe seg arbeid, kan de miste motet og veien til å begynne å ruse seg igjen, for de som har gjort det, kan bli kort. De trenger penger, og tilskudd fra NAV rekker ikke langt, selv om husleien er betalt. Noen har også narkogjeld, som en av politikontaktene formulerte det:
Hvor interessert var han [ungdommen] egentlig i å endre situasjonen. Han har vært [omtale av situasjon] fra han var 15 år. Han har utviklet strategier for å mestre. Jeg tror han fortsatte å selge. Han hadde hatt suksess med det – lett å skaffe penger. Jobb? Det er mulig at NAV kan betale noen måneders lønn før arbeidsgiver overtar. Ved problemer med å skaffe jobb selv, må de få hjelp. Narkogjelden forsvinner ikke – da kan han [ungdommen] gjøre dårlige dealer.
(Politikontakt)
I intervjuene forteller representanter for friomsorgen om kontakter med arbeidsgivere som de bruker i forbindelse med samfunnsstraff, som ikke har vært brukt i forbindelse med ungdomsstraff, men som med fordel kunne ha vært brukt.