Departementet følger opp forslaget i hørings-notatet om at det som i lovforslaget er ny første, annen og femte del, skal være ufravikelig med mindre annet fremgår av loven. I lys av høringsinnspillet fra Finans Norge og etter en for-nyet vurdering foreslår d e p a r t e m e n t e t imidlertid en noe videre adgang til å fravike loven.
I enkelte bestemmelser i lovforslaget frem-kommer det direkte at de kun gjelder overfor for-brukere. Dette gjelder for de fleste av bestemmel-sene som foreslås flyttet fra angrerettloven, se punkt 11 og punkt 12.
Videre foreslås det at lovforslagets bestemmel-ser om bevisbyrde og erstatning i §§ 21-1 til 21-3, samt deler av § 1-6 om kommunikasjon og § 22-1 om klagebehandling skal være ufravikelige kun i forbrukerforhold, se også omtale i de enkelte punktene. Med unntak for § 1-6 om kommunika-sjon, der enkelte av kravene gjøres ufravikelige også utenfor forbrukerforhold av hensyn til for-pliktelsene etter forsikringsdistribusjonsdirekti-vet, samsvarer dette med adgangen til fravikelig-het etter finansavtaleloven, som de aktuelle bestemmelsene er harmonisert med. Bestemmel-sene gir en kundebeskyttelse som etter departe-mentets oppfatning er mest naturlig å forbeholde kunder som er forbrukere.
Også lovforslagets bestemmelse om standardi-sert informasjonsdokument skal etter forslaget være ufravikelig kun i forbrukerforhold, se § 1C-3.
Dette er nærmere behandlet i punkt 11.5.3.
Forslagene innebærer at forbrukerbegrepet inntas i forsikringsavtaleloven. Begrepet er ikke benyttet i loven i dag. Det er et spørsmål om bestemmelsene dette gjelder, burde vært harmo-nisert med de gjeldende reglene i forsikrings-avtaleloven som gjelder «forsikring som ikke har tilknytning til næringsvirksomhet». Siden dette ikke var omtalt i høringsnotatet, foreslås det ikke i denne proposisjonen, men harmonisering kan vurderes ved en senere lovrevisjon.
Departementet foreslår videre at lovforslaget
§ 1-5 om forsikringsforetakets og forsikringsfor-midlerens alminnelige plikter skal være ufravikelig.
Lovforslaget § 1-5 gjennomfører i første ledd forsikringsdistribusjonsdirektivets krav til ærlig, redelig og profesjonell opptreden i kundens beste interesse og i annet ledd direktivets krav til
balan-serte, klare og ikke villedende opplysninger. Begge disse kravene er ufravikelige etter direktivet. I finansavtaleloven er det til sammenlikning kun det førstnevnte kravet som er ufravikelig også utenfor forbrukerforhold, se § 3-1 jf. § 1-9 tredje ledd. Den snevrere adgangen til fravikelse i forsikrings-avtaleloven skyldes altså forsikringsdistribusjons-direktivets regler.
Også lovforslaget § 1-7 om opplysninger i alminnelige vilkår og markedsføring foreslås å være ufravikelig. Bestemmelsen gjennomfører kravet i forsikringsdistribusjonsdirektivet om at markedsføring av forsikringsavtaler skal utformes og presenteres slik at den tydelig fremstår som markedsføring, som etter direktivet er ufravikelig.
Øvrige deler av bestemmelsen er enten etter sin ordlyd begrenset til å gjelde overfor forbrukere, eller av en art som neppe er problematisk å gjøre ufravikelig.
Forsikringsforetakets og forsikringsformidle-rens alminnelige prekontraktuelle plikter kan etter lovforslaget fravikes ved avtaler om såkalt store risikoer, se lovforslaget §§ 1B-1 jf. 1A-2.
Departementet har vurdert om enkelte av de alminnelige pliktene som er harmonisert med finansavtaleloven burde være ufravikelige kun ved avtale med forbrukere, sml. § 1-9 i den nye finans-avtaleloven. For eksempel kan det stilles spørsmål om plikten etter lovforslaget § 1B-1 tredje ledd fjerde punktum om «på rimelig vis [å] forsikre seg om at kunden forstår de viktigste opplysningene og eventuell advarsel om risiko forbundet med avtalen», bør kunne fravikes utenfor forbruker-forhold også for andre avtaler enn avtaler om store risikoer. Departementet har likevel kommet til at adgangen til å fravike bestemmelsene bør begrenses til avtaler om store risikoer også her.
Det vises til at bestemmelsen er fleksibel, og at terskelen både for hva som er «rimelig», og for hva kunden må forventes å kunne forstå, vil være høyere når kunden ikke er forbruker.
Også lovforslagets regler om opplysningsplikt vil etter forslaget være fravikelige ved avtaler om såkalt store risikoer. Dette omfatter opplysnings-pliktene etter forsikringsdistribusjonsdirektivet artikkel 18 og 19, men også opplysningspliktene som flyttes fra gjeldende §§ 2-1 og 11-1 i for-sikringsavtaleloven. For pliktene som flyttes fra gjeldende § 11-1, innebærer ikke dette noen utvi-delse av adgangen til fravikelighet. For pliktene som flyttes fra gjeldende § 2-1, innebærer adgan-gen til fravikelighet for avtaler om store risikoer en viss endring sammenliknet med gjeldende
§ 1-3, sml. punkt 7.1. Etter departementets
oppfat-ning må det imidlertid legges til grunn at disse pliktene også omfattes av forsikringsdistributø-rens plikt etter forsikringsdistribusjons-direktivets artikkel 20 nr. 4 til å gi kunden «de relevante oplysninger om forsikringsproduktet i en form, som er forståelig, under hensyntagen til forsikringsproduktets kompleksitet og typen af kunde, således at kunden kan træffe en informe-ret beslutning». Adgangen til å fravike bestemmel-sene bør da være tilsvarende som for de andre opplysningspliktene etter direktivet.
I tillegg foreslås det at § 1-6 om kommunika-sjon og deler av § 22-1 om klagebehandling kan fravikes ved avtaler om store risikoer, se lovforsla-get §§ 1-3 og 20-1.
I høringsnotatet ble det som nevnt foreslått at unntaket for forsikring av store risikoer lovtek-nisk reguleres ved en henvisning til lov om lov-valg i forsikring § 9 a. I enpersonsutredningen
«Utredning om formuerettslige lovvalgsregler» 2.
juni 2018 foreslår professor Giuditta Cordero Moss at forsikringslovvalgsloven oppheves og at regler om lovvalg i forsikring inntas i en ny lov.
Forslaget til § 7 i lovforslaget i utredningen omhandler forsikringsavtaler og tilsvarer artikkel 7 i Europaparlamentets og rådets forordning (EF) nr. 593/2008 om lovvalg for forpliktelser i kontrakt («Roma I»). Solvens II-direktivets definisjon av
«store risikoer» er foreslått inkorporert i § 7 annet ledd i lovforslaget. Om lovforslaget uttaler utrede-ren blant annet:
«Roma I artikkel 7 er meget komplisert og sammensatt. Det er fristende å omorganisere stoffet for å oppnå en mer oversiktlig ring. Imidlertid vil dette medføre at regule-ringen er strukturert på en annen måte enn Roma I artikkel 7. Dette ville i sin tur vanskelig-gjøre vurderingen av hvilke bestemmelser som er forankret i pålegget nedfelt i Solvens II-direktivet artikkel 178, og hvilke som er nasjo-nale tilpasninger. Lovforslagets § 7 er derfor strukturert på samme måte som Roma I artik-kel 7. Imidlertid er bestemmelsens struktur så komplisert, at det til og med er vanskelig å skille de ulike leddene fra hverandre. Derfor angis leddnumrene i lovforslagets § 7.»
Enpersonsutredningen ble sendt på høring med frist 18. januar 2019. I høringen har Advokatfore-ningen, Finans Norge, Juristforbundet og Protector Forsikring ASA gitt uttrykk for at bestemmelsen er komplisert og vanskelig tilgjengelig. Finans Norge utdyper synspunktet slik:
«Selv om bestemmelsene i Roma I-forord-ningens art. 7, som lovforslaget § 7 er ment å gjennomføre, også er meget komplisert og sammensatt, bør det være mulig å gjennomføre disse bestemmelsene på en enklere og mer oversiktlig måte. Det bør ikke være et regulato-risk mål i seg selv at det skal være enkelt å se om ulike bestemmelser i EU-direktiv/-forord-ninger er gjennomført i norsk rett hvis dette gjør regelverket unødvendig komplisert. Den valgte strukturen i lovforslaget § 7 med nummerering av de ulike temaene er uvanlig i norsk lovgivning og følger heller ikke lovfor-slagets struktur for øvrig.»
Advokatforeningen uttaler:
«Det er gjort et forsøk på å forenkle teksten, men Advokatforeningen mener at både struk-turen og selve teksten i lovforslaget fortsatt er svært vanskelig å forstå. Avgrensningene for unntakene for fritt lovvalg er lite moderne for den kommersielle virksomhet som drives i dag. Som ett eksempel av flere kan nevnes avgrensningskriteriet «havgående fartøyer», som ikke bare reiser betydelig tolkningstvil i seg selv, men som virker som et snevert unntak i forhold til den komplekse kommersielle inter-nasjonale maritime virksomhet som Advokat-foreningen antar har vært meningen å tillate fritt lovvalg for.»
Juristforbundet tar til orde for at enkelte av bestem-melsene i forsikringslovvalgsloven bør endres slik at loven tilpasses Solvens II-direktivet artikkel 178.Istedenfor en henvisning til forsikringslov-valgsloven § 9 a foreslår d e p a r t e m e n t e t at begrepet «store risikoer» defineres i forskrift til forsikringsavtaleloven. Direktivet gjør som nevnt unntak fra kravene i artiklene 18, 19 og 20 for avtaler om forsikring av store risikoer slik disse er definert i artikkel 2 nr. 1 16) ved en henvisning til Solvens II artikkel 13 nr. 27. En definisjon av begrepet store risikoer med et videre omfang enn i Solvens II-direktivet vil innebære at forpliktel-sene etter forsikringsdistribusjonsdirektivet ikke er korrekt gjennomført. Definisjonen bør derfor ligge tett opp til ordlyden i Solvens-II-direktivet selv om denne er relativt omfattende og noe kom-plisert. Omfanget av definisjonen gjør da at det fremstår mest hensiktsmessig å plassere den i en
egen bestemmelse og i forskrift. Advokatfore-ningens høringsinnspill til utformingen av den gjeldende § 1-3 vil kunne vurderes i forbindelse med forskriftsarbeidet. Forskriftsregulering har ellers den fordelen at det legger til rette for større fleksibilitet til å endre definisjonen ved eventuelle EØS-rettslige endringer eller behov for presise-ringer. En egen definisjon kan det lett henvises til både i forsikringsavtaleloven og i andre lover og forskrifter som knytter rettsvirkninger til det aktu-elle begrepet. Eventuaktu-elle behov for særlige tilpas-ninger kan vurderes konkret.
Det foreslås ikke nå endringer i forsikringslov-valgsloven, siden dette bør vurderes i sammen-heng med forslaget om formuerettslige lovvalgs-regler i sin helhet.
Departementet går i utgangspunktet videre med forslaget om at gjeldende § 1-3 (lovforslaget
§ 2-3) og § 10-3 fortsatt skal regulere spørsmålet om fravikelighet for lovens andre og tredje del.
Samtidig foreslås det imidlertid enkelte endringer i gjeldende § 1-3 (ny § 2-3). Som Cefor legger d e p a r t e m e n t e t til grunn at adgangen til fra-vikelighet i lovens nye, første del og gjeldende
§ 1-3 (ny § 2-3) bør harmoniseres. Departementet antar at gjeldende § 1-3 annet ledd bokstav a, c, d og e bør erstattes med en henvisning til defini-sjonen av store risikoer, selv om dette vil inne-bære noen mindre endringer av virkeområdet.
Det er også et spørsmål om adgangen til fravike-lighet «ved forsikring i tilknytning til næringsvirk-somhet […] når virknæringsvirk-somheten hovedsakelig fore-går i utlandet», jf. § 1-3 annet ledd bokstav b, bør oppheves eller harmoniseres med adgangen til fravikelighet i lovens første del. Dette spørsmålet bør imidlertid etter departementets oppfatning eventuelt sendes på en egen høring. I denne pro-posisjonen foreslås det derfor å videreføre gjeld-ende § 1-3 annet ledd bokstav b, se lovforslaget
§ 2-3 annet ledd.
I lovforslaget foreslås gjeldende §§ 3-10 og 12-12 om avslag på forsikring flyttet til lov-forslagets første, generelle del, se lovforslaget
§ 1B-3. Begrensningen om at bestemmelsen ikke gjelder for avtaler om skadeforsikring som er omfattet av gjeldende § 1-3 annet ledd, foreslås som i høringsnotatet endret til at bestemmelsen ikke gjelder for avtaler om såkalte «store risi-koer», se lovforslaget § 1A-1 annet ledd. Det er ikke kommet innvendinger mot denne endringen i høringen.